Videregaende skole

Videregaende skole (forkortet vgs. ) er den delen av videregaende opplæring som foregar i skole. Den har tre videregaende trinn (i noen spesialtilfeller fire). For yrkesfaglig utdanning foregar deler av utdanningen i bedrift, som oftest to ar i lære i en bedrift etter to ar i videregaende skole. Opplæringen i videregaende skole tilsvarer i stor grad den som gis pa high school .

Videregaende skole i Norge [ rediger | rediger kilde ]

All ungdom mellom 16 og 19 ar har rett til ett av tre alternative videregaende trinn (studieretninger) som de har søkt pa, og til to ars videregaende opplæring som bygger pa videregaende trinn 1. Alle har rett til tre ars videregaende opplæring tatt ut over en femarsperiode. Denne utdanningen fører fram til studiekompetanse eller yrkeskompetanse. Elever som tar yrkesfaglig utdanning, kan skaffe seg generell studiekompetanse ved a ta pabygging til generell studiekompetanse.

Elever med rett til tilpasset opplæring , skal kunne fa videregaende opplæring i inntil to ar ekstra nar eleven trenger det for a na opplæringsmalene som er satt for vedkommende. Voksne som ikke har fullført videregaende opplæring har rett til gratis opplæring fra det aret de fyller 25 ar.

Historikk [ rediger | rediger kilde ]

Se ogsa: Norsk utdanningshistorie

Videregaende skole oppsto i slutten av 1970-arene, og de gamle begrepene yrkesskole , gymnas og examen artium ble etter hvert avskaffet. Som et resultat av Reform 94 fikk alle rett til tre ars videregaende opplæring .

Ny struktur [ rediger | rediger kilde ]

I høsten 2020 kom det nye utdanningsprogrammer og endringer i læreplanene for videregaende opplæring. Det ble da 5 studieforberedende og 10 yrkefaglige utdanningsprogrammer: ^[1]

Studieforberedende utdanningsprogram:

Idrettsfag (ID)
Musikk, dans og drama (MDD) med tre programomrader: Musikk , Dans og Drama
Studiespesialisering (ST) med tre programomrader: International Baccalaureate (IB), Sprak, samfunnsfag og økonomi og Realfag
Kunst, design og arkitektur (KDA)
Medier og kommunikasjon (MK)

Yrkesfaglige utdanningsprogram:

Bygg- og anleggsteknikk (BA)
Elektrofag (EL)
Frisør, blomster, interiør og eksponeringsdesign (FBIE)
Helse- og oppvekstfag (HO)
Handverk, design og produktutvikling (HDP)
Informasjonsteknologi og medieproduksjon (IM)
Naturbruk (NA)
Restaurant- og matfag (RM)
Salg, service og reiseliv (SSR)
Teknologi- og industrifag (TI)

Alle elever har rett til a velge seg et av disse utdanningsprogrammene.

Pa studieforberedende utdanningsprogrammer gar elevene tre ar pa skole, som gir elevene generell studiekompetanse som kvalifiserer til opptak ved Universitet eller Høyskole . Noen utdanninger krever spesiell studiekompetanse, at man har visse realfag fra videregaende som kreves for inntak til studiet.

Pa yrkesfaglige utdanningsprogrammer gar elevene vanligvis to ar pa skole etterfulgt av to ar som lærling i bedrift. Det første aret (Vg1) har alle elevene i samme utdanningsprogram like fag. Andre aret (Vg2) spesialiserer elevene seg i et programomrade i utdanningsprogrammet deres. Og de to siste arene jobber elevene som lærling i arbeidslivet, som oftest i en bedrift (2+2-modell). I noen lærefag gar man ett ar pa skole og tre ar som lærling i bedrift (1+3-modell). Bestar elevene disse fire arene far de et fagbrev eller svennebrev som gir yrkeskompetanse i lærefaget. Etter dette kan man enten ga ut i arbeidslivet, eller eventuelt ta høyere yrkesfaglig utdanning pa en Fagskole . Det er ogsa mulig a velge Pabygging til generell studiekompetanse , et ettarig utdanningsprogram som kvalifiserer elever med yrkesfalgig kompetanse til studier ved høyskoler og universiteter, enten direkte etter Vg2 eller etter oppnadd fagbrev eller svennebrev.

Gammel struktur [ rediger | rediger kilde ]

2006 - 2019:

Med Kunnskapsløftet ble det i 2006 innført endringer i videregaende opplæring. Det ble da tre studieforberedende og ni yrkesfaglige utdanningsprogram . Høsten 2016 ble medier og kommunikasjon et studieforberedende utdanningsprogram.

Studieforberedende utdanningsprogram:

Idrettsfag
Musikk, dans og drama med tre programomrader: musikk , dans og drama ( teater )
Studiespesialisering med fire programomrader: sprak, samfunnsfag og økonomi, realfag, International Baccalaureate .
Kunst, design og arkitektur
Medier og kommunikasjon

Yrkesfaglige utdanningsprogram:

Bygg- og anleggsteknikk
Design og handverk
Design og handverk/ Medieproduksjon
Elektrofag
Helse- og oppvekstfag
Naturbruk
Restaurant- og matfag
Service og samferdsel
Teknikk og industriell produksjon ( TIP )

Hvert enkelt VG1 fører videre til flere mulige VG2, og disse fører igjen videre til ulike VG3. VG3 pa yrkesfaglige program gar over to ar i lære i en bedrift. Dette vil føre frem til fag- eller svennebrev .For de elever som ønsker a ha generell studiekompetanse kan de ta kurset VG3 Pabygging til generell studiekompetanse , sa kan de søke pa studier ved universitet og høyskoler.

Inntil 2006:

Den videregaende skolen var inntil 2006 delt opp i 15 studieretninger pa grunnkursniva (første aret pa videregaende). Tre av disse studieretningene var studieforberedende og var rettet inn mot a kunne være forberedende for høyere utdannelse . De tolv siste var yrkesrettede studieretninger.

Grunnkurs var det første aret pa videregaende skole. Det fantes 15 forskjellige grunnkurs, eller studieretninger, som det ogsa kaltes: