The September When
er et norsk
rockeband
fra
Stavanger
startet i 1987.
Bandet ble karet til
Arets spellemann
under
Spellemannprisen 1993
før det ble oppløst i 1996. Bandet var gjenforent i perioden 2008 til 2011 og ble gjenforent igjen i 2019, og det har gitt ut totalt fem
studioalbum
, det siste i 2008.
The September When ble startet av
Morten Abel
(vokal),
Helge Hummervoll
(keyboard) og
Tor Øyvind Syvertsen
(gitar) i 1987. Disse tre hadde spilt sammen i bandet
Mods
gjennom første halvdel av 1980-tallet. Navnet The September When ble hentet fra en TV-sketsj der komikeren Lenny Henry parodierte Gladys Knight & the Pips'-versjon av lata ≪
Try To Remember
≫ (… that kind of September when …)
Bandet konsertdebuterte pa klubben Achaia i Stavanger 9. mars 1988. De første par arene ble stort sett tilbragt i Hummervolls hjemmestudio i
Tananger
med latskriving og demoinnspilling. I løpet av denne perioden reiste de tre medlemmene fram og tilbake til
London
for a levere demotaper og møte plateselskap. Best respons fikk de hos
Warner
, og trioen ble anbefalt a signere med den relativt nystartede norgesavdelingen,
Warner Music
.
Innspillingen av The September When's første plate ble gjort i
London
i starten av 1989 med Martyn Webster som produsent. Under innspillingene medvirket ogsa tidligere Mods-medlem
Torkild Viig
som
bassist
mens
Graham Broad
ble leid inn som trommeslager.
Debutplata,
The September When
, ble utgitt i september 1989, fikk midt-pa-treet kritikker og solgte ca. 10 000 eksemplarer. Plata ble nominert til
Spellemannprisen
i klassen for pop.
I forkant av utgivelsen var trommeslager
Stene Osmundsen
blitt rekruttert som nytt medlem sensommeren 1989. Etter utgivelsen av debutalbumet holdt bandet en rekke konserter, før gitarist Syvertsen forlot bandet til fordel for
Morten Mølster
pa varparten 1990.
Mother I've Been Kissed (1990?1991)
[
rediger
|
rediger kilde
]
Sommeren 1990 ble brukt til innspilling av plate i West Audio-studio i Stavanger. Plata
Mother I've Been Kissed
ble utgitt i mars 1991 og ble liggende i tilsammen 25 uker pa VG-lista og nadde førsteplassen 3. april 1991. Samlet salgstall i hele denne perioden var ca. 75 000 eksemplarer. Albumet ble ogsa nominert til
Spellemannprisen
.
Singelen ≪
Bullet Me
≫ hadde moderat suksess pa
VG-lista
, men seilte opp som live-favoritt og oppnadde a bli
russe
-hit bade dette og det pafølgende aret. Det ble ogsa laget video til denne lata, med
Yngve Sætre
og senere
DumDum Boys
-
bassist
Aslak Dørum
som regissører.
Tidlig i 1992 flyttet bandet til London i en tremaneders periode for a lage later, øve, jobbe med demoer og spille pa klubber. 22. august samme ar holdt bandet konsert sammen med
Stavanger Symfoniorkester
pa en flytende scene i
Breiavatnet
i
Stavanger
, foran et publikum pa rundt 10 000.
I løpet av 1992 ble plata
One Eye Open
spilt inn over en tremaneders periode i PUK Studio i
Danmark
, i utgangspunktet med den legendariske
Jimmy Miller
som produsent. Miller forsvant imidlertid midtveis i innspillingen, og bandet overtok selv produsentrollen sammen med tekniker Dave Burnham.
One Eye Open
ble utgitt i midten av februar 1993.
Bandet lagde video til lata ≪
Can I Trust You
≫ i samarbeid med
Frelsesarmeen
og
TVNorge
, og med
Erik Poppe
som
regissør
. Etter a ha gitt ut tre album, mottok The September When sin første Spellemannpris da de ble karet til
Arets spellemann
under
Spellemannprisen 1993
.
I tillegg til flere lengre turneer i Norge, opptradte bandet i 1993 pa Midem-festivalen i
Cannes
i
Frankrike
. I tillegg varmet de opp for den kanadiske artisten
Alannah Myles
.
HuggerMugger og oppløsning (1994?1996)
[
rediger
|
rediger kilde
]
Albumet
HuggerMugger
ble spilt inn i Studio 1 i
Oslo
i 1994, med Steve Lovell som produsent. Plata solgte 100 000 eksemplarer og avfødte hiten ≪
Cries Like a Baby
≫. Etter utgivelsen av
HuggerMugger
, forlot Gulleiv Wee bandet og ble erstattet av Torkild Viig.
I løpet av 1994 gjennomførte bandet to større turneer i Norge. I mai 1995 reiste bandet igjen pa turne i
Tyskland
, denne gang som oppvarming for Fury in the Slaughterhouse. Bandet ble oppløst i 1996.
Gjenforeninger og nytt album (2008?2011, 2019?)
[
rediger
|
rediger kilde
]
3. oktober 2007 ble det offentliggjort at The September When skulle gjenforenes for en konsert i 2008. Comeback-konserten ble avholdt 28. august og var en gratiskonsert sponset av
StatoilHydro
som avslutningskonsert for oljemessen
Offshore Northern Seas
. Med Gulleiv Wee tilbake som bassist, bestod bandet av besetningen som hadde deltatt pa bandets tre siste plateinnspillinger.
Etter konserten dro bandet pa et to ukers studioopphold til
Frankrike
med hap om a spille inn noen sanger som kunne være starten pa et nytt album med mulig utgivelse i løpet av varen 2009. Albumet fikk navnet
Judas Kiss
og ble sluppet 5. desember samme ar. Laten ≪
Don't Call The Cops
≫ ble gitt ut som singel fra albumet 21. november.
Vinteren 2009 gjennomførte bandet en turne i Norge, med konserter bl.a. i Stavanger, Bergen, Tromsø, Trondheim, Kirkenes, Haugesund, Larvik og Bodø. 7. mars 2009 ble turneen avsluttet med en konsert i
Oslo Spektrum
. Bandet hadde sin foreløpig siste spillejobb i 2011. To ar senere døde gitarist Morten Mølster.
Bandet ble gjenforenet igjen i 2019 med Nikolai Grasaasen som gitarist.
[1]
Bandets første spillejobb var under
Idrettsgallaen 2019
,
og med pafølgende sommerturne startet innspilling av nytt album i oktober.
[2]
- Morten Abel
? vokal, akustisk gitar, el.-gitar og munnspill (1987?1996, 2008?2011, 2019?)
- Helge Hummervoll
? keyboard (1987?1996, 2008?2011, 2019?)
- Stene Osmundsen
? slagverk (1989?1996, 2008?2011, 2019?)
- Gulleiv Wee
? bass (1989?94, 2008?2011, 2019?)
- Nikolai Grasaasen ? gitar (2019?)
- Absolute The September When - Prestige de la Norvege 1989-96
(EVA Records, 1996)
- The Best of TSW
(WEA, 2002)
- Roundabout... Now! EP
(1991)
- Mortal
(1989)
- This Is our Time
(1989)
- Mama Won't Tell You No Lie (Remix version)
(1991)
- Where You Go I Go Roundabout.. .Now
- Nightflight
(1993)
- Can i Trust You
(1993)
- Cries Like a Baby
(1994)
- Sometimes Serious
(1994)
- Comes Around
(1994)
- Bullet Me (volcano Disco 2000 Mix)
(1995)
- I Can Take It
(1995)
- Daydreaming
(1996)
- Don't Call the Cops
(2008)
- Might Just Be Me
(2020)