Radio

Rediger lenker
Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Denne artikkelen trenger flere eller bedre referanser for verifikasjon . Du kan forbedre denne artikkelen ved a legge inn referanser til gode kilder . Hvem som helst kan fjerne kildeløst materiale uten forvarsel , men den foretrukne tilnærmingen er i første omgang a markere de setningene/pastandene som trenger kildebelegg ved a tilføye {{ Trenger referanse |dato=2024-05}} etter pastanden. 2018-12
Eldre radiomottaker av Truetone-model

Radio er en teknologi som tillater sending av signaler ved a modulere elektromagnetiske bølger som ikke trenger et medium a forplante seg i, og brer seg derfor lett gjennom luft og vakuum . Radiobølgene kan ha en bølgelengde mellom 1 mm og over 10 000 meter, og ligger pa frekvenser mellom 3 kHz og 300 GHz . [ klargjør ]

Informasjon, som f.eks. et radiosignal som formidler tale, overføres ved systematisk endring ( modulasjon ) av noen egenskaper ved de utstralte bølgene, slik som deres amplitude , frekvens , fase eller pulsbredde. Nar radiobølger treffer en elektrisk leder induserer de oscillerende feltene en vekselstrøm i lederen. Informasjonen i bølgene kan trekkes ut og omformes tilbake til sin opprinnelige form.

Radioteknologien har mange bruksomrader, men i dagligtale brukes ordet radio mest om kringkastingen av massemedier .

Teori [ rediger | rediger kilde ]

En radiobølge skapes nar et elektron akselererer til en frekvens som ligger innenfor radiofrekvensdelen av det elektromagnetiske spekteret . Andre typer elektromagnetisk straling, utenfor dem som berører kommunikasjonsradio, er gammastraler , røntgenstraler , infrarødt og ultrafiolett lys , og synlig lys .

Nar en radiobølge gar gjennom en antenne , forarsaker denne en elektrisk spenning som kan forsterkes og omformes til hørbar eller synlig informasjon via en høyttaler eller en TV-skjerm . Selv om vi bruker ordet radio for a beskrive dette fenomenet, sa er alle sendingene som vi kjenner som fjernsyn , radio, radar og mobiltelefoner alle innenfor radiofrekvensene .

Nar ladde elektroner (≪strøm≫) beveger seg i en elektrisk ledende leder, danner det seg et magnetfelt som roterer rundt den strømførende lederen. Dette magnetfeltet forplanter seg utover i luften og kan mottas som radio-bølger. Frekvensen/svingetiden pa strømmen (Hz) i kabelen er avgjørende for de utsendte frekvensene. (Enten kan man modulere frekvens- eller amplitude - verdien pa strømmen.)

Transmisjon [ rediger | rediger kilde ]

Styrken pa et radiosignal følger invers-kvadratisk lov , noe som bestemmer hvor høy effekt en radiosender ma ha for a kunne kommunisere med en mottaker. Radiofrekvensen som benyttes har ogsa mye a si for utbredelsen til signalet og hvor mye meningsbærende informasjon som kan formidles. Videre har mediumet en del a si for transmisjonen. Jordens atmosfære kan bøye og reflektere radiosignaler, denne effekten er sterkt frekvensavhengig. Flytende og faste materialer vil ogsa i større grad absorbere radiosignal, slik som f.eks sjøer, granskoger, armert betong og fjell.

Moderne mobiltelefoni basestasjoner benytter seg i tillegg ogsa av "celler", dvs. at de dekker et større omrade med betydelig høyere kapasitet og mye lavere sendeeffekt ved at man plasserer ut flere basestasjoner som til sammen dekker over et større omrade, hvor samme bærefrekvens kan gjenbrukes innenfor hver celle. Ofte bruker disse basestasjonen ogsa sektor-antenner, ogsa kjent som direksjonelle antenner , noe som ved typiske 120° grader pa en rimelig mate tredobler tilgjengelig informasjonskapasitet, siden samme bærefrekvens kan gjenbrukes i flere sektorer.

Til sammenligning kunne den gamle mellombølgesenderen til NRK pa Kløfta dekke hele Østlandet, men sendte følgelig med svært høy effekt og lav frekvens. Denne benyttet en omnidireksjonal antenne .

Oppdagelse [ rediger | rediger kilde ]

Det teoretiske grunnlaget for spredning av elektromagnetiske bølger ble først beskrevet i 1873 av James Clerk Maxwell i hans rapport til the Royal Society : A dynamical theory of the electromagnetic field , som beskrev hans arbeid mellom 1861 og 1865 .

Heinrich Rudolf Hertz var den første som bekreftet Maxwells teorier gjennom eksperimenter. Dette skjedde mellom 1886 og 1888 . Han viste at all radiostraling har alle egenskapene til bølger (na kalt Hertziske bølger), og oppdaget at de elektromagnetiske ligningene na kunne bli omskrevet til en differensialligning kalt bølgeligningen .

Oppfinnelser og historie [ rediger | rediger kilde ]

Tyholttarnet i Trondheim. Øverst med en roterende restaurant. Pa plattformene under er oppstilt parabolantenner.

Hvem som var den originale oppfinner av selve radioen ? som pa den tiden ble kalt tradløs telegrafi ? er usikkert. Det pastas at Nathan Stubblefield oppfant radioen før bade Nikola Tesla og Guglielmo Marconi , men hans apparat ser ut til a ha brukt induksjonsoverføring i stedet for radiooverføring. Briten David Edward Hughes eksperimenterte ogsa tidlig med radio, men la arbeidet til side da man mente det kun dreide seg om induksjon. I ettertid virker det sannsynlig at Hughes faktisk laget en gnistsender .

Italienske Guglielmo Marconi blir ofte regnet som radioens oppfinner. Marconi delte nobelprisen i fysikk med tyske Karl Ferdinand Braun i 1909 .

I 1894 demonstrerte den britiske fysikeren Oliver Lodge muligheten for a signalisere over radiobølger ved hjelp av et registreringsinstrument kalt en koherer , et rør med jernspon som i 1884 var oppfunnet av Temistocle Calzecchi-Onesti i Fermo i Italia. Franskmannen Edouard Branly og russeren Alexander Popov produserte senere forbedrede versjoner av kohereren. Popov som utviklet et praktisk kommunikasjonssystem basert pa kohereren, er av sine landsmenn ofte ansett a være radioens oppfinner.

I 1896 tok Guglielmo Marconi ut det som av og til er ansett a være verdens første patent for radio med det britiske patent nr. 12039, Forbedringer i sending av elektriske impulser og signaler og i disses apparater . I 1897 ble noen sentrale fremskritt i radioens tidlige historie utført og patentert av Nikola Tesla i De forente stater . Det amerikanske patentkontoret omgjorde sin beslutning i 1904 og tildelte Guglielmo Marconi patentet for oppfinnelsen av radio, trolig pavirket av Marconis finansielle støttespillere i Statene, deriblant Thomas Edison og Andrew Carnegie . Noen mener dette skjedde for at den amerikanske forbundsstaten skulle slippe a betale Nikola Tesla for bruk av hans patenter. I 1909 vant Marconi nobelprisen i fysikk sammen med Karl Ferdinand Braun for ≪bidrag til utviklingen av den tradløse telegrafien≫. Likevel ble Teslas patent nr. 645576 gjeninntatt av den amerikanske høyesterett i 1943 , like etter hans død. Denne beslutningen ble tatt pa bakgrunn av at det eksisterte et tidligere patent før Marconis patent ble vedtatt. Noen mener det antakelig ble gjort av økonomiske arsaker for at den amerikanske forbundsstaten skulle slippe a betale de kompensasjoner de var krevd av Marconi Company for bruken av dets patenter gjennom første verdenskrig (ved a se bort fra det første patentet).

Marconi startet verdens første ≪tradløse≫ fabrikk i Hall Street i Chelmsford i England i 1898 , der han ansatte rundt 50 arbeidere. Omkring 1900 etablerer Tesla radiostasjonen Wardenclyffe Tower og annonserer firmaets tjenester. Tre ar senere var tarnstrukturen nesten ferdig. Det diskuteres enna hvilke planer Tesla hadde med dette tradløse systemet (visstnok et 200 kW-anlegg). Hadde Wardenclyffe kommet i drift kunne det ha styrt et sikret radiosendingsystem i flere kanaler og kunne ha tillatt verdensdekkende navigasjon, tidssynkronisering og et globalt posisjoneringssystem.

Neste store oppfinnelse var vakuumrør -detektoren som ble oppfunnet av en gruppe ingeniører fra Westinghouse .

Oppfinneren Reginald Fessenden syntes bruken av radio i form av tradløs telegrafi ble for tidkrevende og begrensende, og begynte a jobbe med a fa radioen til a overføre kontinuerlig lyd. Lille julaften 1900 lyktes han i a overføre sin egen stemme som radiobølger over en avstand pa 1.6 km med følgende ord; “One, two, three, four. Is It snowing where you are, Mr. Thiessen? If so, telegraph back and let me know.” [1] Pa Julaften 1906 gjennomførte han sa historiens første kringkastingsutsending ved hjelp av en sender bygget etter heterodynprinsippet fra Brant Rock, Massachusetts . Skip til sjøs kunne lytte til en utsending der Fessenden spilte O Holy Night pa fiolin og leste fra Bibelen . Verdens første nyhetsprogram pa radio ble sendt 31. august 1920 av stasjonen 8MK i Detroit , Michigan . Verdens første regelmessige underholdningsprogram kom pa lufta i 1922 fra Marconis forskningssenter i Writtle ved Chelmsford i England. Dette er ogsa stedet der verdens første radiofabrikk holdt til.

Pa de første radiosenderne gikk hele senderstyrken gjennom en karbonmikrofon . Mens noen tidlige sendere brukte en slags forsterkning gjennom strømnett eller batteri, var krystallmottakeren den vanligste mottakertypen pa midten av 1920-tallet . Pa 20-tallet revolusjonerte forsterkeren bade radiomottakerne og radiosenderne .

Utviklingen i det 20. arhundre [ rediger | rediger kilde ]

  • Fly peilet kommersielle mellombølgesendere, kalt NDB , til bruk under navigasjonen. I begynnelsen av 1960-tallet ble VOR -systemene vanlige og har i mange omrader overtatt for NDB , som likevel fortsatt finnes i et visst omfang i mange land.
  • Tidlig pa 1930-tallet oppfant radioamatører enkelt sideband (SSB) og frekvensmodulasjon (FM). Allerede pa slutten av tiaret var begge modulasjonene tatt i bruk kommersielt.
  • Radio ble brukt til a sende levende bilder som fjernsyn sa tidlig som pa 1920-tallet . Ordinære analoge sendinger begynte i Europa og Nord-Amerika pa 1940-tallet .
  • I 1960 lanserte Sony den første transistorradioen , som var sa liten at den fikk plass i en vestlomme, og som kunne drives av et lite batteri. Den var økonomisk, fordi det ikke var noen radiorør som kunne ga. De neste 20 arene tok transistorene radiorørenes plass pa nesten alle omrader, bortsett pa høyspenning eller meget høye frekvenser.
  • I 1963 tok kringkastingen i bruk fargefjernsyn, og den første kommunikasjonssatellitten Telstar ble sendt opp.
  • Pa slutten av 1960-tallet startet digitaliseringen av det USA-amerikanske rikstelefonnettet med mange digitale basestasjoner.
  • Pa 1970-tallet ble LORAN det viktigste radionavigasjonssystemet . Det amerikanske sjøforsvaret eksperimenterte snart med satellittnavigasjon , som resulterte i oppfinnelsen og lanseringen av GPS i 1987 .
  • Tidlig pa 1990-tallet tok radioamatører i bruk personlige datamaskiner med lydkort for a kunne bearbeide radiosignaler. I 1994 startet den amerikanske hæren og DARPA et pagaende og resultatrikt prosjekt for a utvikle en programvarebasert radiosender som kun ved a skifte ut programvaren pa et blunk skulle kunne omformes til en ny radiosender.
  • Digitale kringkastingssendinger begynte a bli vanlige pa slutten av 1990-tallet.

Nytte av radio [ rediger | rediger kilde ]

Bærbar radiomottaker ( transistorradio )

I de første arene var bruken svært sjøfartsrettet, og med morse mellom skip og land. I dag finner vi radio i mange former, blant annet i tradløst nettverk , mobilkommunikasjon i alle former, savel som kringkasting .

Før fjernsynet dukket opp, kunne man i tillegg til nyheter og musikk, ogsa lytte til hørespill, komedier, revyforestillinger, barneprogram og mange andre forskjellige former for underholdning. Radio var enestaende i sin fremførsel til tross for at den kun brukte lyd.

Under andre verdenskrig var radio et viktig middel til a skaffe seg informasjon. I Tyskland var det dødsstraff for a lytte til utenlandske sendinger, og i ulike land ble apparatene konfiskert: I Norge i 1941 , i Nederland skjedde det i 1943 . Belgia og Frankrike som ble styrt av mer saklige militærforvaltninger, slapp konfiskering. I Danmark fikk folk ogsa beholde radioene sine. Da tyskerne innsa at de ikke kunne handheve et forbud mot a lytte til BBC , var dette faktisk tillatt i Danmark under hele okkupasjonen, selv om bare et fatall var klar over det. [2]

Typer av radio [ rediger | rediger kilde ]

Lyd (Audio) [ rediger | rediger kilde ]

  • AM-kringkasting sender tale og musikk pa lang- mellom- og kortbølgen (300 kHz til 30 MHz). AM-radio bruker amplitudemodulasjon som modulerer amplituden i sendersignalet proporsjonalt med lydutsvinget ved mikrofonen. Senderfrekvensen forblir uforandret. Pa grunn av modulasjonen opptar senderne ogsa en bredde i frekvensspektret. Denne er dobbelt sa bred som det aktuelle lydsignalet. Standard tildelt bredder er 9 og 10 kHz, som tilsvarer at lydinnholdet ikke inneholder frekvenser over 4.5 og 5 kHz. Telefonen slutter ved 3.3 kHz. Det er ikke gitt at senderne alltid holdt seg til den tildelte bandbredden.

Ved lave nivaer pa antennesignalet vil det demodulerte signalet kunne fa et darlig signal/støy-forhold. AM pavirkes lett av forskjellige elektriske støykilder. Dette skyldes ikke at AM er en darlig metode, men at den gang da standardene ble fastlagt gikk en ikke sa langt opp i absolutt frekvens for kringkasting, og bandbredde ble tilsvarende dyrt ? det var mange om beinet. FM, som kom mye senere og fikk langt større tildelt bandbredde, ville ikke være noe bedre hvis senderen bare hadde fatt tildelt 10 kHz bandbredde.

  • FM-kringkasting sender tale og musikk med bedre signal/støy-forhold enn AM-radio. Ved frekvensmodulasjon endrer mikrofonsignalet senderens frekvens, mens amplituden, eller sendereffekten, forblir konstant. FM-kringkasting anvender svært høye frekvenser (VHF -- 30 MHz til 300 MHz). FM fikk tildelt mye større bandbredde enn AM hadde; 150 kHz mot 9 kHz. Dette kunne tillates fordi de høye bærefrekvensene ikke kan spres over kontinenter og forblir lokale. De høyere frekvensene, altsa de kortere radiobølgene, oppfører seg mer som lys. De straler rett frem, og bølgene reflekteres ikke tilbake til jorden av ionosfæren . Ved svake signaler kan FM-mottakerne oppvise fengslingseffekten, som vil si at radioen kun gir fra seg det sterkeste signalet selv om flere signaler sender pa samme frekvens. FM-mottakere pavirkes i mindre grad av atmosfærisk og annen støy enn AM-systemet pa grunn av sin langt større banbredde.
  • FM-bærebølgen kan inneholde sekundærsignaler for andre tjenester samtidig med hovedsendingen. For a kunne motta disse tjenestene trenges spesialmottakere, men tjenestene skal ikke kunne forstyrre hovedsignalet. Analoge kanaler kan innholde en annen type programmering, som opplesing for blinde, bakgrunnsmusikk eller stereosignaler. I svært tettbefolkede omrader kan bærebølgeprogrammet nyttes for sendinger pa fremmedsprak. Bærebølger kan ogsa sende digitale data, som stasjonsidentifikasjon, navnet pa sangen som spilles, vevadresser, eller børskurser. I enkelte land finner FM-radioer for bil automatisk frem til samme stasjon i et annet distrikt ved hjelp av bærebølger.
  • Verbal kommunikasjon pa flyradio benytter VHF AM. AM brukes slik at flere stasjoner kan mottas pa samme kanal. (Ved bruk av FM ville sterkere stasjoner stenge ute svakere stasjoner pa grunn av FMs fengslingseffekt). Luftfartøy er ofte sa høyt oppe at radioene kan rekke hundrevis av kilometer, selv om de bruker VHF.
  • Verbal kommunikasjon til sjøs kan benytte AM kortbølge pa høye frekvenser (HF -- 3 MHz til 30 MHz) for svært lange avstander eller smalband FM i VHF-bandet for langt kortere avstander.
  • Offentlige instanser som politi, brannvesen og kommersielle taletjenester nytter smalbands FM pa spesielle frekvenser. Det smalere frekvensbandet gar ut over kvalitetsgjengivelsen, vanligvis 5 kHz' bredde (5 tusen svingninger pr. sek.) for a oppna maksimalt pakking, mot 75 som brukes av FM-kringkasting og 25 i fjernsynstale.
  • Sivile og militære HF- (høyfrekvent) taletjenester kan nytte kortbølge -radio for a kommunisere med havgaende skip, fly og isolerte bosetninger. De fleste bruker enkelt sideband tale (SSB), som bruker mindre bandvidde enn AM. SSB lyder pa AM-radio som kvekkende ender. Hvis man ser dette pa et diagram med frekvens mot effekt, vil et AM-signal ga opp der talefrekvensene legger seg pa og trekker seg fra hovedradiofrekvensen. SSB halverer bandvidden pa bekostning av bærebølgen og (vanligvis) det lavere sidebandet. Dette gjør ogsa senderen om lag tre ganger sa kraftig, fordi den ikke trenger a sende bærebølgen og det ene sidebandet.
  • Tetra , (Terrestrial Trunked Radio) er et digitalt mobiltelefonsystem for Forsvaret, Politiet og ambulansetjenesten.
  • Kommersielle tjenester som XM og Sirius tilbyr digital satellittkringkasting .

Telefoni [ rediger | rediger kilde ]

Video [ rediger | rediger kilde ]

  • Fjernsyn sender bildet som AM og lyden som FM, men pa samme radiosignal.
  • Digitalt fjernsyn koder tre biter som atte effektenheter i et AM-signal. For a redusere radiostøy sendes bitene ikke i rekkefølge. Et Reed-Solomons feilrettingsprogram lar mottakeren søke og rette datafeil. Selv om ingen data er sendt, bruker standarden MPEG-2 for video, og fem CD-kvalitets (44,1 kHz) digitalkanaler (sentrum, venstre, høyre, bakre venstre og bakre høyre). Med alt dette tar det kun en halv bandvidde av et analogt fjernsynssignal siden videodataene er komprimerte.

Navigasjon [ rediger | rediger kilde ]

  • Alle satellittnavigasjonssystemer bruker satellitter med presisjonsur. Satellitten sender dens posisjon sammen med tiden for sendingen. Mottakeren mottar signaler fra fire satellitter, og regner ut sin posisjon a være pa en linje som tangerer et sfærisk skall rundt hver satellitt, bestemt ut fra den tiden det tar a sende radiosignalene fra satellitten. En datamaskin i mottakeren regner dette ut.
  • LORAN -systemene benytter ogsa radiosignalenes overføringstid, men fra radiosignaler pa bakken.
  • VOR -systemene (brukes av fly) har to sendere pa samme sted. En retningsstyrt sender skanner eller utstraler sitt signal som et fyr ved en bestemt hastighet. Nar den retningsstyrte senderen er rettet mot nord begynner en rundstralende sender a pulsere. En mottager nord for senderen mottar de to signalene i samme fase. Antennesystemet og senderen gjør at det ene signalet er faseforskjøvet like mange grader som kompasskursen fra senderen mot mottakeren. I flyet er et instrument med en viser som forteller om man er pa kompasskursen fra eller til VOR-senderen, eller pa hvilken side av linjen man er pa. Et fly kan motta informasjon fra to VOR-fyr og finne sin posisjon utfra krysningspunktet til de to stralene.
  • Radiopeiling er den eldste form for radionavigasjon. Før 1960 brukte navigatører flyttbare løkkeantenner (loop-antenner) for a lokalisere AM-kringkastere. Noen ganger brukte de maritime radiofyr som deler et frekvensband like over AM-kringkasting med radioamatørene.

Vanlige radiofyr for fly og skipstrafikken, sender pa frekvenser mellom mellombølgen og langbølgen og sender det samme signalet i alle retninger (NDB non directional beacon eller LOC localizer) Instrumentet i flyene er en klokke med en viser, som om den legges ned fremover, vil peke rett mot senderen. Nar flyet flyr over en slik sender peker viseren først rett oppover, og pila snurrer rundt og peker nedover etter overflyvningen. Disse senderne sender tre eller to bokstaver i morsealfabetet , som identifiserer senderen.

Radar [ rediger | rediger kilde ]

Utdypende artikkel: Radar

  • Radar registrerer objekters avstand fra senderen ved a utsende radiosignaler og deretter motta de reflekterte radioekkoene fra dem. Tidsforsinkelsen som oppstar pa grunn av ekkoet utgjør en avstand. Stralens retning bestemmer refleksjonsretningen. Polariseringen og frekvensen til det mottatte signalet kan si noe om hva slags overflate det har.
  • Navigasjonsradarer skanner et vidt omrade to til fire ganger i minuttet. De bruker meget korte bølger som reflekterer bakke og stein. De er vanlige pa handelsskip og langdistansefly.
  • Vanlige radarer benytter vanligvis navigasjonsradarfrekvenser, men modulerer og polariserer pulsen slik at mottakeren kan tolke hva slags type overflate det er reflektert fra. Den beste universal-radaren gjenkjenner regn i tunge stormer, savel som land og kjøretøyer. Noen kan legge ovenpa sonardata og kartdata fra GPS -posisjoner.
  • Søkeradarer skanner et vidt omrade med pulser fra korte radiobølger. De skanner vanligvis omradet fra to til fire ganger i minuttet. Noen søkeradarer benytter dopplereffekten for a skjelne kjøretøyer i bevegelse fra clutter .
  • Malradarer benytter samme prinsippet som søkeradarer, men skanner et mye smalere omrade langt oftere, vanligvis flere ganger i sekundet eller mer.
  • Værradarer minner om søkeradarer, men benytter radiobølger med sirkulær polarisering og bølgelengde for a reflektere vanndraper. Noen værradarer benytter doppler til vindmaling.

Nødsamband [ rediger | rediger kilde ]

Utdypende artikkel: Nødnett (radionett)

  • Posisjonsgivende nødpeilesender (engelsk: Emergency position-indicating rescue beacon (EPIRB)) og ordinær nødpeilesender (engelsk: Emergency Locating Transmitter) er sma radiosendere som man ved hjelp av satellitter kan bruke til a finne personer eller fartøyer i nød. Formalet med dem er at de skal gjøre det enklere for redningspersonell i begynnelsen av søket, mens overlevende har størst sjanse til a bli funnet i live. Det finnes flere typer i ulike kvaliteter.

Data (digitalradio) [ rediger | rediger kilde ]

  • Den eldste form for digital sending var gnist- telegrafi , som ble benyttet av pionerene som Marconi. Ved a presse nøkkelen kunne operatøren sende meldinger i morsekode ved a gi energi til et roterende og kommuterende gnistsender. Den roterende kommutatoren oscillerte en tone i mottakeren mens et enkelt gnisgap ville generere et hvesende og ugjenkjennelig signal fra vanlig radiostøy. Gnistsendere er na ulovlige siden sendingene spenner over flere hundre megahertz. I dag ville en slik bruk være ødsling med bade radiofrekvenser og energi.
  • Senere kom vanlig telegrafi (eller CW, av engelsk: ≪continuous wave≫ (pa norsk: ≪vedvarende bølge≫)) der en ren radiofrekvens produsert ved hjelp av en elektronisk oscillator med vakuumrør , blir slatt pa og av ved hjelp av en nøkkel. En mottaker med en lokal oscillator ville ≪heterodyn-omforme≫ seg med den rene radiofrekvensen og skape et pipende tonesignal. Telegrafi bruker mindre enn 100 Hz bandvidde. CW benyttes fremdeles, men mest av radioamatører .
  • Fjernskrivere (teleks) benyttes vanligvis pa kortbølgen (HF) og er svært godt likt av det militære siden de skaper skriftlig informasjon uten hjelp av en utdannet operatør. De sender en bit som en av to toner. Grupper pa fem eller sju biter blir til en fjernskriverkarakter. Mellom 1925 og 1965 var det ved hjelp av radioteleks at de fleste kommersielle meldinger ble sendt til mindre utviklede land. De benyttes fremdeles av militære styrker og værtjenester.
  • Fly bruker en radiotelekstjeneste pa 1200 Baud over VHF for a sende sin identifikasjon, høyde og posisjon, og for a fa utgang og korresponderende flydata. Radiosenderen kalles gjerne en transponder og signalene kalles militærfaglig for ≪ IFF, Identification Friend or Foe) ≫.
  • Mikrobølgediskene pa satellitter, telefonsentraler og fjernsynsstasjoner benytter vanligvis kvadraturamplitudemodulasjon (QAM). QAM sender data ved bade fase- og amplitudeskifte av radiosignalene. Ingeniører liker QAM siden det pakker de fleste bitene i ett radiosignal. Vanglivis sendes bitene i ≪rammer≫ som gjentas. Et spesialbitspor brukes for a finne begynnelsen pa rammen.
  • IEEE 802.11 , er en radionettverkstandard har stasjoner med digitale radiomottakere . De initieres ved a kontakte en sentral kontrollnode som forteller nodene om hverandre slik at de kan kommunisere direkte. Nodene flytter seg over mange frekvenser. De finner neste frekvens ved hjelp av en tallgenerator som velger et tilfeldig tall.
  • Tradløst LAN
  • Blatann

Oppvarming [ rediger | rediger kilde ]

Mekanisk kraft [ rediger | rediger kilde ]

Andre [ rediger | rediger kilde ]

  • Amatørradio er en tjeneste som omfatter redningssamband og en offentlig radiotjeneste der utøverne er entusiaster som enten har kjøpt eller bygget sitt eget utstyr. Det opereres pa et stort antall smalband over hele radiospekteret. Radioamatører benytter alle typer radio, savel de forgagne som de eksperimentelle. Mange radioformer som først var utforsket av radioamatører fikk senere en viktig kommersiell betydning, deriblant FM, enkelt sideband AM, digital pakkeradio og satellittrepeatere).
  • Kraftoverføring: Flere prosjekter som har vært pa tale for a overføre kraft bruker mikrobølger , og denne teknikken har vært demonstrert. Prosjektene omfatter, f.eks. solkraftstasjoner i omløp som straler energien ned til brukere pa jorden.
  • Fjernkontroll : Bruk av radiobølger til a sende kontrolldata til et fjerntliggende objekt som i tidlige utgaver av fjernstyrte raketter , noen tidlige typer av fjernsynskontroller og mange modellbater, biler og fly.

Se ogsa [ rediger | rediger kilde ]

Referanser [ rediger | rediger kilde ]

  1. ^ The Canadian Father of Radio Broadcasting - Toronto Star
  2. ^ Aage Trommel: Den store alliance (s. 32), forlaget Gyldendal, København 1990, ISBN 87-00-32474-4

Eksterne lenker [ rediger | rediger kilde ]

Hentet fra ≪ https://no.wikipedia.org/w/index.php?title=Radio&oldid=24331849 ≫