Røde Arme Fraksjon
(tysk: Rote Armee Fraktion) (RAF) var en
venstreekstremistisk
terrororganisasjon som var aktiv i
Vest-Tyskland
fra 1970-arene frem til begynnelsen av 1990-tallet. Den forarsaket stor uro, utførte bombeattentater, mordbranner, bankran, bortføringer og gisselaksjoner og drepte tallrike høyprofilerte tyske politikere, embedsmenn og næringslivsledere (i tillegg til et stort antall politimenn, sikkerhetsvakter og privatsjafører), noe som førte til nasjonal krise høsten
1977
(
den tyske høsten
).
RAF hadde sine røtter i studentopprøret pa slutten av 1960-tallet og ville etter forbilde av sydamerikanske revolusjonære grupper, f.eks.
Tupamaros
i
Uruguay
, føre væpnet kamp som ≪bygerilja≫ mot ≪systemet≫, som betød den herskende
kapitalistiske
staten og den amerikanske
imperialismen
≫. De hevdet ogsa at
NATO
-landene, særlig Vest-Tyskland, var styrt av
fascister
. Navnet var inspirert av
Den japanske røde arme
, en lignende japansk terrororganisasjon, mens ≪Fraktion≫ skulle illustrere tilknytningen til en større marxistisk bevegelse. RAF var i konservativ tysk presse ogsa kjent som
Baader-Meinhof-banden
, etter to av medlemmene,
Andreas Baader
og
Ulrike Meinhof
. Selv om gruppen i offentligheten ble best kjent under navnet ≪Baader-Meinhof-banden≫, brukte gruppen aldri selv dette navnet, og Meinhof var antagelig en mindre sentral lederskikkelse enn Baaders kjæreste
Gudrun Ensslin
.
I RAFs historie er det mulig a skille mellom tre ulike ≪generasjoner≫, med liten eller ingen personlig sammenheng seg imellom.
RAFs røtter kan spores tilbake til studentopprøret i siste halvdel av
1960-tallet
og i særlig grad til den radikaliserte og militante studentbevegelsens aktivistmiljøer i Vest-Berlin. Studentopprøret var et internasjonalt fenomen hvor kampen mot USAs krigføring i Vietnam var en viktig fellesnevner, men det fikk i Vest-Tyskland et særlig preg av oppgjør mot den nazistiske foreldregenerasjonens ugjerninger under
andre verdenskrig
og dennes mangel pa selvoppgjør i de første ti-arene etter krigsslutt. Hatet mot ≪Auschwitz-generasjonen≫ sto ogsa sentralt i den politiske ideologien til RAFs grunnleggere.
Den første RAF-generasjonen kom i hovedsak fra den militante fløyen av ulike venstregrupperinger, kommunistiske utbryterpartier (≪
K-grupper
≫) og av den oppløste (≪utenomparlamentariske≫) opposisjonelle studentbevegelsen (APO,
Außerparlamentarische Opposition
). I perioden fra 1965 til 1966 og fram til RAFs dannelse i 1970 var ogsa flere av dem direkte eller indirekte tilknyttet
SDS
(
Sozialistischer Studentenbund
), som etter bruddet med moderpartiet
SPD
pa begynnelsen av 1960-tallet hadde utviklet seg til a bli det ledende organisatoriske uttrykk for den stadig voksende opprørsbevegelsen blant Vest-Tysklands studenter. En annen drivkraft bak de mange demonstrasjoner og happenings som preget Vest-Berlin i siste del av 1960-tallet, og som utgjorde en viktig del av omlandet til de kommende grunnleggerne av RAF, var det aksjonistiske og anarkistiske bokollektivet ≪
Kommune 1
≫.
I Tyskland ledet studentopprøret til store uroligheter da sjahen av Iran, Mohammad Reza Pahlavi, besøkte Vest-Berlin i begynnelsen av juni
1967
. Etter en dag med voldelige protester hvor eksiliranere og tyske studenter deltok, besøkte sjahen
Deutsche Oper
. Etter forestillingen ble studenten Benno Ohnesorg ? som deltok pa sin første demonstrasjon ? skutt i hodet og drept av vesttysk politi. Datoen for drapet ? 2. juni ? ble et viktig symbol for flere generasjoner av terrorister og ga senere ogsa opphav til RAFs søsterorganisasjon ≪
Bewegung 2. Juni
≫.
Det vesttyske politiets reaksjon mot studentdemonstrasjonene kan i dagens øyne sees pa som ganske brutale. Dette, sammen med forestillingen om statlig brutalitet i forbindelse med andre protester, og sterk opposisjon mot
Vietnamkrigen
og
USA
fikk Andreas Baader og
Gudrun Ensslin
sammen med
Thorwald Proll
og
Horst Sohnlein
2. april
1968
til a sette fyr pa to varehus i
Frankfurt
, etter strategidiskusjoner i studentbevegelsen om legitimiteten til ≪vold mot ting≫.
En annen hendelse som bidro sterkt til videre radikalisering av den utenomparlamentariske bevegelsen, var attentatet mot den karismatiske studentlederen
Rudi Dutschke
i Vest-Berlin 11. april 1968. Dutschke var en sentral skikkelse i miljøet rundt
SDS
og en viktig inspirator for og kampfelle med mange av de personer som senere skulle bli sentrale i RAF. Skuddene mot Dutschke ble avfyrt av den unge nynazisten og malersvennen Josef Bachmann. Det regnes som dokumentert at Bachmann ble pavirket til a utføre sin handling gjennom vedvarende hets og
propaganda
fra den berlinske boulevardpressen, herunder særlig avisen
Bild Zeitung
. Attentatet resulterte i blokade, steinkasting og brannstifting mot Springerkonsernets (utgiver av Bild Zeitung) hovedkvarter i Berlin. En av aktivistene var den senere lederskikkelsen i RAF, Ulrike Meinhof. Dutschke overlevde etter intensiv legebehandling, men døde 11 ar senere av senskader fra attentatet. Etter attentatet fortsatte han sin kamp for den radikale studentbevegelsens mal, men han tok etterhvert klart avstand fra RAFs terroristiske metoder og ble utover
1970-tallet
et viktig forbilde for de delene av den nye revolusjonære bevegelsen som avviste RAFs metoder som politisk og moralsk feilslatte.
Brannstifterne fra varehusbrannen i Frankfurt ble arrestert etter kort tid, og den
31. oktober
1968
ble Baader, Ensslin, Proll og Sohnlein dømt til mangearige fengselsstraffer. Under rettssaken traff Ensslin journalisten Ulrike Meinhof for første gang. Saken ble anket til føderal høyesterett, og de fire slapp ut av fengselet med plikt til a melde seg for politiet regelmessig.
Da høyesterett stadfestet den tidligere dommen gikk brannstifterne under jorden. Sammen med forsvareren deres,
Horst Mahler
, bestemte de seg for a grunnlegge en bygerilja-tropp etter latinamerikansk forbilde (jf.
Minihandbuch des Stadtguerilleros
av
Carlos Marighella
og ≪
fokusteorien
≫ til
Che Guevara
og
Regis Debray
). Denne planen ble ikke gjennomført pa grunn av arrestasjonen av Andreas Baader. Den første aksjonen til RAF regnes derfor som den følgende frigjøringen av Baader fra fengsel.
Frigjøringen ble gjennomført 14. mai
1970
. Andreas Baader var ført til Berlins Institutt for sosiale spørsmal da Ulrike Meinhof hevdet hun ville skrive en bok om barnehjemsbarn sammen med ham. Anledningen ble benyttet til a frigjøre Baader ved hjelp av skytevapen, og en ansatt ved instituttet, Georg Linke, ble alvorlig skadet av et skudd.
Noen uker etter frigjøringen av Baader reiste en gruppe pa ca. 20 personer, herunder Baader, Ensslin, Meinhof og RAF-advokaten Horst Mahler, til en leir for vapentrening i Jordans ørken. Ansvarlig for vapentreningen var gruppens forbundsfeller i den radikale palestinske frigjøringsorganisasjonen
PFLP
. Forbindelsen til de militante og til dels terroristiske delene av den palestinske frigjøringsbevegelsen ble etterhvert et viktig grunnlag for RAFs aksjoner i Vest-Tyskland. Støtten tok form av vapenleveranser, vapenopplæring, tilbud om skjulesteder ved ulike steder i
Midtøsten
og annen logistisk bistand.
Selv om det diskuteres om brannstiftelsene i Frankfurt var den egentlige grunnleggelsen av RAF, regnes oftest frigjøringen av Baader som grunnleggelsen. Dette svarte ogsa til gruppens selvforstaelse.
Den ≪første generasjonen≫ (Andreas Baader, Gudrun Ensslin,
Holger Meins
, Ulrike Meinhof,
Jan-Carl Raspe
og andre) var aktive fra 1970 til
1972
. I oppbyggingsfasen gjennomførte gruppen en rekke bankran og kjøretøy- og dokumenttyverier. Mye av dette var nødvendig for a bygge opp en logistikk for det nye livet i undergrunnen. RAF steg ut i offentligheten i april 1971 med strategiskriftet ≪Bygeriljakonseptet≫ (≪Das Konzept Stadtguerilla≫). Skriftet la grunnlaget for en riksomfattende jakt pa de omkring femti gruppemedlemmene. I juli 1971 matte for første gang en av gruppens medlemmer bøte med livet, da Petra Schelm ble skutt under forsøk pa pagripelse i en større politiaksjon i Nord-Tyskland. Gruppens første drap skjedde i Hamburg 22. oktober 1971, da politbetjenten Norbert Schmid ble skutt ned pa apen gate under forsøk pa arrestasjon av Ulrike Meinhof og to andre RAF-medlemmer. To maneder senere ble politibetjenten Herbert Schoner skutt ned og drept av et RAF-medlem under et bankran i Kaiserslautern.
Rett før fengslingen av de ledende medlemmene i juni 1972 gjennomførte RAF en rekke bombeangrep mot representanter for maktinstitusjonene gruppen hadde erklært krig, herunder USAs militære hovedkvarter i Frankfurt og Heidelberg, Springerforlagets hovedsentral i Hamburg, politidireksjonen i Augsburg og bilen til dommeren
Wolfgang Buddenberg
. Resultatet av aksjonene, den sakalte ≪Mai-offensiven≫, var 4 døde og 41 skadede.
I løpet av to uker i juni 1972 ble medlemmene Baader, Meins, Raspe, Ennslin og Muller arrestert under politiaksjoner i Hamburg, Frankfurt og Hannover. Det ble reist tiltale mot de ledende medlemmene i mai 1975. Etter en spektakulær og nesten to ar lang rettsprosess i det spesialbygde
Stammheim-fengselet
, ble medlemmene dømt til livsvarig fengsel for bl.a. mord.
I fengselet klaget terroristene over de skjerpede fengslingsvilkarene som ble stilt dem. De omtalte vilkarene som ≪isolasjonstortur≫ (jf. menneskerettskonvensjonen), og krevet bl.a. a fa status som
krigsfanger
. For a knytte vekt til kravene sine ble det gjennomført flere sultestreiker. En av de mest symboltunge av disse var Holger Meins' flere maneder lange sultestreik i
Wittlich
-fengselet høsten 1974. Tross
tvangsforing
resulterte sultestreiken i at Meins døde
9. november
1974
. Det er sannsynlig at dødsarsaken delvis kan knyttes til at de ansvarlige justismyndighetene, tross innstendige oppfordringer fra hans advokat, nektet a sørge for nødvendig legetilsyn i de siste dagene før hans død. Det spredte seg pa dette grunnlag en oppfatning i store deler av offentligheten om at myndighetene var skyld i Meins død, noe som resulterte i massive demonstrasjoner. Meins død førte ogsa til økt sympati for terroristenes sak pa den ekstreme venstrefløyen og til nyrekruttering av bade RAF-medlemmer og til scenen av halvlegale understøttere.
I hele RAFs historie spilte bevegelsens advokater en viktig rolle, og noen av dem ble ogsa rettsforfulgt for deltagelse i terroristenes virksomhet (blant annet
Horst Mahler
og
Klaus Croissant
). RAF-advokatene fungerte bl.a. som kurerer mellom de innsatte i Stammheim-fengselet og det illegale RAF utenfor fengselet. Blant den første RAF-generasjonens kjente forsvarere finnes senere politikere for
De grønne
, som
Hans-Christian Strobele
og
Otto Schily
. Schily ble senere ogsa innenriksminister for
SPD
. Den franske filosofen
Jean-Paul Sartre
fikk møte Baader i Stammheim-fengselet 4. desember 1974 og skrev deretter en artikkel i den franske avisen
Liberation
hvor han kritiserte de fengslede RAF-medlemmenes soningsforhold.
Under
ambassadeokkupasjonen i Stockholm 1975
okkuperte seks tyske medlemmer av ≪Kommando Holger Meins≫ deler av den tyske
ambassaden
i
Stockholm
og krevde at 26 fengslede RAF-medlemmer skulle løslates. To gisler og to gisseltakere ble drept.
Ledende medlemmer av den ≪første generasjonen≫ døde mellom
1976
og
1977
i fengselet. Ulrike Meinhof ble funnet hengt i sin fengselscelle 9. mai 1976. RAF og et ikke ubetydelig miljø av sympatisører utenfor fengselet, hevdet at det var statsmakten som sto bak ≪selvmordet≫ og at Meinhof var blitt henrettet. Etter krav fra RAF-advokat Schily ble det gjennomført ekstra obduksjoner for a fa brakt klarhet rundt dødsarsaken. De medisinsk sakkyndige konkluderte med at det ikke var indikasjoner pa noen annen dødsarsak enn selvmord gjennom hengning. Ca 1,5 ar senere, og som en kulminasjon av
Den tyske høsten
1977, fulgte selvmordene til Baader, Ensslin og Raspe. Selvmordene kom fa timer etter at den palestinske kommandogruppen ≪Martyr Halimeh≫ hadde mislykkes med kapringen av
Lufthansa
-flyet ≪Landshut≫ og dermed ogsa i forsøket pa a tvinge myndighetene til a løslate RAF-fangene. Dagen etter, den 19. oktober 1977, ble den bortførte arbeidsgiverpresidenten
Hanns-Martin Schleyer
, etter seks uker som RAF-gissel, funnet død i koffertrommet pa en bil i
Frankrike
.
Irmgard Moller
var den eneste av de fengslede som overlevde. Hun avfeier den dag i dag den offisielle forklaringen om et planlagt, kollektivt selvmord. Omstendighetene rundt dødsfallene har gitt grobunn for en rekke konspirasjonsteorier, og noen pastar at myndighetene drepte RAF-medlemmene. Kort tid etter dødsfallene rapporterte ukemagasinet
Stern
at en pa grunn av byggearbeid hadde slatt av alarmsensorene knyttet til nødutgangstrappen i fengselet. Slik kunne uautoriserte personer fatt tilgang til fangene. Enkelte har mistanke om innblanding fra sikkerhetstjenestene; imidlertid finnes det ingen beviser for dette. Konspirasjonsteoretikere hevder at omstendighetene rundt dødsfallene, maten mordvapnene ble brukt pa, er grunnlag for a stille spørsmal ved om det var selvmord.
Den ≪andre generasjonen≫ vokste frem etter arrestasjonene av størstedelen av den første generasjonen og prøvde høsten 1977 (≪
den tyske høsten
≫) a tvinge staten til a løslate den fengslede ≪første generasjonen≫ gjennom kidnappingen av arbeidsgiverpresidenten
Hanns-Martin Schleyer
. Sentrale skikkelser i den andre generasjonen var
Brigitte Mohnhaupt
,
Peter-Jurgen Boock
og
Christian Klar
.
For a øke presset mot den føderale regjeringen kapret en gruppe arabiske terrorister fra
Folkefronten for Palestinas frigjøring
Lufthansa-passasjerflyet ≪
Landshut
≫, førte det til
Mogadishu
i
Somalia
og tok passasjerene som gisler. Gisselaksjonen tok slutt da tyske kommandosoldater fra
GSG9
-gruppen befridde det kaprede flyet i Somalia uten at en eneste passasjer ble skadet. Derimot ble tre av de fire terroristene skutt. Den eneste overlevende terroristen var
Souhaila Andrawes
, som i dag lever i
Norge
.
Fa timer etter frigjøringsaksjonen begikk Baader, Ensslin og Raspe selvmord i cellene sine (den sakalte ≪Stammheim-dødsnatten≫). Deretter gjorde den nye RAF-generasjonen alvor av truslene sine og drepte Hanns-Martin Schleyer.
Medlemmer av den ≪andre generasjonen≫ fikk organisatorisk og finansiell hjelp fra
DDR
. Videre lyktes det enkelte RAF-medlemmer med hjelp fra
Stasi
a ga under jorden i DDR. Etter at DDR brøt sammen i
1989
ble medlemmenes nye identiteter avdekket.
Susanne Albrecht
,
Inge Viett
,
Werner Lotze
,
Ekkehard Freiherr von Seckendorff-Gudent
,
Christine Dumlein
,
Monika Helbing
,
Silke Maier-Witt
,
Henning Beer
,
Sigrid Sternebeck
og
Ralf-Baptist Friedrich
ble dømt for forbrytelsene sine.
Den ≪tredje generasjonen≫, etter informasjon fra den tyske overvakningstjenesten (BfV), en sammenslutning av opptil 250 personer, var ansvarlig for gjennomføringen av sabotasjeaksjoner og flere mordanslag. De myrdet kjente personer fra tysk politikk og næringsliv. Den ≪harde kjernen≫ utgjorde trolig 15-20 personer.
Av den tredje generasjonens aksjoner er attentatet pa Siemens-direktøren
Karl Heinz Beckurts
, sjefen for
Deutsche Bank
Alfred Herrhausen
og sjefen for
Treuhandanstalt
(som hadde ansvaret for privatisering av DDRs
folkeeiendom
)
Detlev Karsten Rohwedder
mest kjent. Etterforskningen av disse drapene er imidlertid enna ikke avsluttet, og særlig i forhold til attentatet mot Herrhausen er det reist tvil, pa tross av at tyske myndigheter utelukker at noen andre kan sta bak.
Den
4. juli
1993
kom det til skuddveksling i
Bad Kleinen
ved
Schwerin
under arrestasjonen av RAF-medlemmene
Wolfgang Grams
og
Birgit Hogefeld
. Den 26-arige
GSG-9
-tjenestemannen
Michael Newrzella
og Grams døde. Etter opplysninger fra den senere granskningen skjøt Grams, etter at han hadde drept Newrzella med en medbragt pistol, seg selv for a unnslippe arrestasjonen. Spesielt i RAF-sympatiserende kretser spredte mistanken om at Grams ble skutt av en GSG-9 mann seg. Særlig ettersom flere angivelig uavhengige vitner hevdet dette.
Da forholdene rundt operasjonen ble gjennomgatt fremkom det vesentlige mangler ved rapporten fra de ulike etterforskningsorganene. Pa grunn av den offentlige debatten gikk innenriksminister
Rudolf Seiters
og riksadvokat
Alexander von Stahl
av.
Wolfgang Grams ble anklaget for a myrdet sjefen for Treuhandanstalt, Detlev Karsten Rohwedder, den
1. april
1991
i
Dusseldorf
. Riksadvokaten offentliggjorde at man gjennom en DNA-analyse av spor fra astedet hadde bevis for at Grams var medskyldig.
Den
15. september
1999
ble
Andrea Klump
og
Horst Ludwig Meyer
arrestert av østerriksk politi. Ved en skuddveksling døde Meyer. Pa grunn av Meyers dødsfall er saken enna ikke behandlet i rettsvesenet. Anklagen om at Klump var RAF-medlem er ikke klarlagt, og i en rettsprosess ble den tilbakekalt.
Den
20. april
1998
ble en erklæring pa atte sider offentliggjort, der RAF erklærte at de oppløste seg selv. I erklæringen stod det: ≪For snart 28 ar siden, den
14. mai
1970, oppstod i en frigjøringsaksjon RAF. I dag avslutter vi dette prosjektet. Bygeriljaen i form av RAF er na historie.≫
Teksten i erklæringen er offentliggjort pa Internett.
[1]
[2]
Oversikt over viktige RAF-aksjoner
[
rediger
|
rediger kilde
]
Dato
|
Sted
|
Aksjon
|
Bemerkninger
|
11. mai
1972
|
Frankfurt am Main
|
Bombeangrep pa en amerikansk kaserne i Frankfurt forlagt der i rammen av
NATO
-samarbeidet
|
1 person døde og 13 ble skadet
|
12. mai
1972
|
Augsburg
og
Munchen
|
Bombeangrep pa en politiavdeling i Augsburg og
Landeskriminalamt
(statskriminalpolitiet) i Munchen
|
5 polititjenestemenn ble skadet
|
16. mai
1972
|
Karlsruhe
|
Bombeangrep pa bilen til høyesterettsdommer Buddenberg
|
Hans hustru kjørte bilen, og ble skadet
|
19. mai
1972
|
Hamburg
|
Bombeangrep mot forlagshuset
Springer
|
17 personer ble skadet
|
24. mai
1972
|
Heidelberg
|
Bombeangrep pa den amerikanske hærens hovedkvarter i Europa
|
3 soldater døde, 5 ble skadet
|
10. november
1974
|
Berlin
|
Berlins justiskammerpresident (øverste dommer),
Gunther von Drenkmann
, ble myrdet i sitt hjem.
|
|
27. februar
-
4. mars
1975
|
Berlin
|
Bortføring av lederen for
CDU
i Berlin,
Peter Lorenz
.
|
Lorenz ble sluppet fri etter at terroristenes krav om frisetting av fem fengslede terrorister var imøtekommet. Aksjonen ble utført av "2. juni bevegelsen".
|
25. april
1975
|
Stockholm
|
Ambassadeokkupasjonen i Stockholm 1975
. Militærattache
Andreas von Mirbach
og handelsattache
Heinz Hillegart
ble drept.
|
4 døde, derav 2 terrorister
|
27. juni
-
4. juli
1976
|
Entebbe
|
Sammen med
Folkefronten for Palestinas frigjøring
kapring av
Air France
-fly 139 med 246 passasjerer. (Se
operasjon Entebbe
)
|
9 personer døde, derav 6 terrorister
|
7. april
1977
|
Karlsruhe
|
Drap pa riksadvokat
Siegfried Buback
|
I tillegg ble riksadvokatens sjafør og en justistjenestemann skutt og drept.
|
30. juli
1977
|
Oberursel (Taunus)
|
Styreformannen for den kommersielle storbanken
Dresdner Bank
,
Jurgen Ponto
, ble myrdet i sitt hjem under et forsøk pa a bortføre ham.
|
Terroristene sikret seg tilgang til boligen gjennom RAF-medlemmet
Susanne Albrecht
sitt nære forhold til familien Ponto.
Brigitte Mohnhaupt
ble senere dømt for a ha avfyrt skuddet som førte til Pontos død.
|
5. september
18. oktober
1977
|
Koln
og senere
Mulhouse (Alsace)
|
Bortføring av arbeidsgiverpresidenten
Hanns-Martin Schleyer
. Schleyer ble senere henrettet med tre skudd i hodet.
|
Ved bortføringen ble to polititjenestemenn, en sikkerhetsvakt og Schleyers privatsjafør drept.
|
8. august
1985
|
Wiesbaden
/
Frankfurt
|
Den 20-arige amerikanske soldaten
Edward Pimental
ble henrettet med nakkeskudd.
|
RAF benyttet hans identitetskort for a plassere en bilbombe pa Rhein-Main-flyplassen. RAF og franske ≪
Action directe
≫ vedkjente seg ansvaret for aksjonen. 2 personer døde og 11 ble skadet.
|
9. juli
1986
|
Straßlach
(ved
Munchen
)
|
Bombeattentat og drap pa Siemens-direktøren
Karl Heinz Beckurts
og hans privatsjafør
Eckhard Groppler
|
|
10. oktober
1986
|
Bonn
|
RAF myrdet byrasjefen i utenriksdepartementet, dr.
Gerold von Braunmuhl
|
|
30. november
1989
|
Bad Homburg vor der Hohe
|
Bombeattentat og drap pa bankmannen
Alfred Herrhausen
|
Skyldsspørsmalet er enna ikke avgjort
|
1. april
1991
|
Dusseldorf
|
Drap pa lederen for
Treuhandanstalt
,
Detlev Karsten Rohwedder
, i hans hjem i
Dusseldorf
|
Skyldsspørsmalet er enna ikke avgjort, men Wolfgang Grams deltagelse er bevist
|
27. mars
1993
|
Weiterstadt
|
Bombeangrep pa den nye fengselsbygningen ved
Weiterstadt
(nær Frankfurt-flyplassen).
[3]
|
Skyldsspørsmalet er enna ikke avgjort; ingen skadet, materielle skader pa 123 millioner tyske mark.
|
Mellom
1970
og
1997
ble 34 personer drept av RAF. Dette er:
Norbert Schmidt
,
Herbert Schoner
,
Hans Eckhard
,
Paul Bloomquist
,
Clyde Bronner
,
Ronald Woodward
,
Charles Peck
,
Andreas von Mirbach
, Dr.
Heinz Hillegaart
,
Fritz Sippel
,
Siegfried Buback
,
Wolfgang Gobel
,
Georg Wurster
,
Jurgen Ponto
,
Heinz Marcisz
,
Reinhold Brandle
,
Helmut Ulmer
,
Roland Pieler
,
Arie Kranenburg
, Dr.
Hanns-Martin Schleyer
,
Hans-Wilhelm Hansen
,
Dionysius de Jong
,
Johannes Goemans
,
Edith Kletzhandler
, Dr.
Ernst Zimmermann
,
Edward Pimental
,
Becky Bristol
,
Frank Scarton
, Prof. Dr.
Karl Heinz Beckurts
,
Eckhard Groppler
, Dr.
Gerold von Braunmuhl
, Dr.
Alfred Herrhausen
(omstridt), Dr.
Detlev Karsten Rohwedder
og
Michael Newrzella
(omstridt).
[4]
I det samme tidsrommet døde 20 personer knyttet til RAF. Ved attentater, arrestasjoner, pa grunn av selvmord, sykdom eller ulykker døde:
Petra Schelm
,
Thomas Weisbecker
,
Holger Meins
,
Ulrich Wessel
,
Siegfried Hausner
,
Katharina Hammerschmidt
,
Ulrike Meinhof
,
Andreas Baader
,
Gudrun Ensslin
,
Jan-Carl Raspe
,
Ingrid Schubert
,
Willy-Peter Stoll
,
Michael Knoll
,
Elisabeth van Dyck
,
Juliane Plambeck
,
Wolfgang Beer
,
Sigurd Debus
,
Johannes Thimme
,
Wolfgang Grams
og
Horst Ludwig Meyer
.
[5]
I en periode fram til hun ble løslatt i 2011 var
Birgit Hogefeld
det eneste RAF-medlemmet som fortsatt var i fengsel.
[6]
Det sitter pr. februar 2010 kun en person tidligere tilknyttet RAF i tyske fengsler,
Birgit Hogefeld
(siden 1993). Man regner med at Hogefeld vil bli løslatt sommeren 2011.
Brigitte Mohnhaupt
og
Christian Klar
, som begge var viktige lederskikkelser i RAFs 2. generasjon, ble løslatt hhv. mars 2007 og januar 2009. Klar hadde en samlet soningstid pa nærmere 30 ar. Til forskjell fra de fleste andre tidligere RAF-medlemmene var Klar ved løslatelsen ikke villig til a ta et kritisk oppgjør med sitt virke som RAF-terrorist. Eva Haule ble løslatt i august 2007 etter 21 ar i fengsel. En rekke øvrige personer tilknyttet RAFs 2. og 3. generasjon ble løslatt i perioden 2000-2007. Den tidligere terroristen
Andrea Klump
sitter (siden 2001) fortsatt i fengsel. Tiltalen om RAF-medlemskap ble frafalt av patalemyndigheten, men hun ble dømt for delaktighet i andre terroraksjoner.
Frem til 2024 var tre tidligere RAF-medlemmer,
Ernst Volker Staub
,
Daniela Klette
og
Burkhard Garweg
, fortsatt etterlyst av politiet.
Daniela Klette ble i februar 2024 arrestert og siktet for ran og drapsforsøk.
Det ble da avdekket at hun hadde bodd i
Berlin
under det falske navnet Claudia Ivone.
Etter de skriftlige etterlatenskapene etter RAF (i hovedsak fra ≪den første generasjonen≫) kan man i utgangspunktet kategorisere RAF som en radikalisert revolusjonær-sosialistisk gruppering. De satte seg inn i neomarxismen til den sakalte
Frankfurtskolen
og knyttet seg dessuten til denne etter radikaliseringen, selv om representantene for denne skolen bestemte seg for a distansere seg fra terrorisme. I skriftene deres knytter de seg dels ogsa til marxist-leninistiske teorier; man kan konstatere maoistiske tendenser. Det er saledes vanskelig a karakterisere dem som ≪neomarxistiske terrorister≫.
RAF var tydelig fylt av et erklært hat mot ≪systemet≫ og statsapparatet til forbundsrepublikken Tyskland. De trakk, som den ≪utenomparlamentariske opposisjonen≫ (APO) før dem, frem det de hevdet var fascistiske tendenser i det vestlig-europeiske samfunnet, spesielt den ≪ufullendte≫, ≪tilgitte≫ og enna fungerende nasjonalsosialistiske fortiden til Tyskland. Den første generasjonen (≪Baader-Meinhof-gruppen≫) og der spesielt den tidligere journalisten Meinhof utviklet en venstreradikal intellektuell teori som til tider fremstar som overraskende klar. Den er preget av en entydig ideologi. Av venstreorienterte ≪utenomparlamentariske intellektuelle≫ i samtiden, som f.eks.
Rudi Dutschke
, ble innholdet i den radikaliserte teorien og terroristpraksisen ikke støttet. I dagbøkene til Dutschke sa han ≪RAF-dumskap≫ (30.11.1974) og mente: ≪De negative utslagene av RAF-skitten ser en flere steder, CDU/CSU spesielt, regjeringen generelt og enkelte i RAF-skitten virker a sta sammen: om a hemme den politiske klassekampen!!≫ (1.12.1974). RAF-skriftene/-posisjonene ble, ikke minst som følge av RAFs forbrytelser, ikke diskutert i størstedelen av samfunnet. I store deler gjaldt dette ogsa like meget for ulike kritiske meningsytringer. RAFs synspunkter og synspunkter fremsatt av RAF-sympatisører ble ikke sett pa som seriøse bidrag til den politiske diskursen.
- Deutschland im Herbst
, Tyskland 1978, regi:
Rainer Werner Fassbinder
,
Volker Schlondorff
o.a.
- Die bleierne Zeit
, spillefilm, Tyskland 1981, regi:
Margarethe von Trotta
- Stammheim
, doku-drama, Tyskland 1986, regi:
Reinhard Hauff
, manus:
Stefan Aust
- Todesspiel
, doku-drama, Tyskland 1997, regi:
Heinrich Breloer
- Das Phantom
, politisk-thriller, Tyskland 1997, regi:
Dennis Gansel
- Die innere Sicherheit
, spillefilm, Tyskland 2000, regi:
Christian Petzold
- Die Stille nach dem Schuss
, spillefilm, Tyskland 2000, regi:
Volker Schlondorff
- Black Box BRD
, dokumentarfilm, Tyskland 2001, regi: Andres Veiel
- Baader-Meinhof: In Love with Terror
, dokumentarfilm, Storbritannia 2002
- Baader
, spillefilm, Tyskland 2002, regi: Christopher Roth
- Starbuck Holger Meins
, dokumentarfilm, Tyskland 2003, regi: Gerd Conradt
- Stockholm 75
, dokumentarfilm, Sverige 2003, Regi: David Arnowitsch
- Andreas Baader - Der Staatsfeind
, dokumentarfilm, Tyskland 2003, Regi: Klaus Stern
- Im Fadenkreuz-Deutschland & die RAF
, dokumentarfilm, Tyskland
- Baader-Meinhof
, Tyskland 2008, regi:
Uli Edel
, manus/produsent:
Bernd Eichinger
, bygger pa
Stefan Austs
bestselger
Der Baader-Meinhof Komplex
- Gerhard Wisnewski
,
Wolfgang Landgraeber
,
Ekkehard Sieker
:
Das RAF-Phantom
?
Wozu Politik und Wirtschaft Terroristen brauchen
.
ISBN 3-426-80010-1
- Wolfgang Landgraeber
,
Ekkehard Sieker
,
Gerhard Wisnewski
:
Operation RAF ? Was geschah wirklich in Bad Kleinen?
.
ISBN 3-426-80048-9
- Stefan Aust
:
Der Baader Meinhof Komplex
.
ISBN 3442129532
- Oliver Tolmein
og
Irmgard Moller
:
RAF ? Das war fur uns Befreiung
.
ISBN 3894582170
- Margrit Schiller
og
Jens Mecklenburg
:
Es war ein harter Kampf um meine Erinnerung ? Ein Lebensbericht aus der RAF
.
ISBN 349223304X
- Pieter Bakker Schut
:
20 Jahre Stammheim ? Die notwendige Korrektur der herrschenden Meinung
.
ISBN 3890290108
- Andreas Veiel
:
Black Box BRD ? Alfred Herrhausen, Die deutsche Bank, Die RAF und Wolfgang Grams
.
ISBN 3421054681
- Alexander Straßner
:
Die dritte Generation der RAF ? Entstehung, Struktur, Funktionslogik und Zerfall einer terroristischen Organisation
, Wiesbaden 2003.
ISBN 3531141147
- Thorwald Proll
:
Wir kamen vom anderen Stern
ISBN 3894014202
- Carsten Polzin
:
Deutscher Herbst im Bundesverfassungsgericht ? Zur verfassungsrechtlichen und verfassungspolitischen Dimension terroristischer Entfuhrungsfalle
.
[2]
- Alexander Konig
:
"Mythos RAF" (1970?1972): Terroristisches oder totalitares Denken?, in:
Diethelm Schneider
und
Matthias Wallich
: Terror und Theologie. St. Ingbert 2003, S. 213-229.
ISBN 3861103540
- Wolfgang Kraushaar
,
Jan Philipp Reemtsma
und
Karin Wieland
:
Rudi Dutschke, Andreas Baader und die RAF
, Hamburger Edition, Februar 2005.
ISBN 3936096546
- Willi Winkler
:
Die Geschichte der RAF. Berlin 2005
- Bakker Schut, P. H. (Hrsg.):
Todesschusse ? Isolationshaft ? Eingriffe ins Verteidigungsrecht
(Berlin, 1995)
- Klusmeyer, Gerd (V.i.S.d.P.):
Dokumentation zu den Haftbedingungen der Gefangenen aus der RAF und aus dem Widerstand
(Hannover, 1985)
- Tolmein, O.:
RAF ? Das war fur uns Befreiung. Ein Gesprach mit Irmgard Moller uber bewaffneten Kampf, Knast und Linke
(Hamburg, 2002)
- Veiel, A.:
Black Box BRD
(Stuttgart / Munchen, 2002)
- Maurer, S.:
Isolationshaft in Justizvollzugsanstalten der Bundesrepublik Deutschland ... erlautert am Beispiel der ehemaligen Rote Armee Fraktion (RAF)
Bezugsquelle
Arkivert
10. oktober 2007 hos
Wayback Machine
.
- Astrid Proll
:
Hans und Grete - Bilder der RAF 1967-1977
, Aufbau-Verlag, Berlin 2004.
ISBN 3351025971
- Tom Vague:
Televisionaries: The Red Army Faction Story, 1963-1993
,
AK Press
1994,
ISBN 1873176473