Krig
er
væpnet
konflikt
mellom to eller flere parter, for eksempel mellom
stater
, befolkningsgrupper,
stammer
eller lignende. Den nøyaktige definisjonen av nar en spent konfliktsituasjon eller væpnet kamp kan kalles krig, kan likevel variere, blant annet av hensyn til
internasjonal rett
og politisk
retorikk
. Det motsatte av krig blir vanligvis kalt
fred
.
Krig som en væpnet kamp mellom grupper, ser ut til a være noe som oppstar med jevne mellomrom der det finnes mennesker, og ifølge
Platon
er det i det hele tatt en nødvendighet for at vi kan utvikle en
sivilisasjon
; vi ma ta
ressurser
fra andre. Fordi krig praktisk talt alltid fører til enorme materielle ødeleggelser og menneskelige lidelser, er imidlertid synet pa krig som nødvendig for et samfunn, sterkt omstridt.
Fysisk styrke og
vapen
har i uminnelige tider vært brukt som et
maktmiddel
i konflikter mellom mennesker. Et organisert
militærvesen
av et eller annet slag har derfor vært et viktig del av maktapparatet til herskerne i et samfunn. De første staende
hærstyrker
ble opprettet av bystatene og keiserriket i
Mesopotamia
. Organisasjon og struktur har siden spilt en stor rolle i krigføring, for eksempel de høyt disiplinerte styrkene til
Romerriket
.
Utvikling av effektive teknikker og redskap for
vold
,
terror
,
massedrap
og
hærverk
savel metoder og innretninger for a beskytte og forsvare seg mot slikt, har vært høyt prioritert i mange
kulturer
og store
sivilisasjoner
. Militær forskning og
teknologi
for krigføring har derfor ofte ledet an i den generelle teknologiutviklingen. Oppfinnelser som i utgangspunktet skal ødelegge og skade mest mulig, har saledes indirekte kunnet pavirke samfunnet positivt. Et av utallige eksempler er
datamaskiner
som opprinnelig ble utviklet for a beregne kulebaner for
artilleri
og knekke
kryptering
under
andre verdenskrig
, den hittil mest omfattende krigen i verdenshistorien.
PRIO
og Uppsala Conflict Data Program (UCDP) ved
Universitetet i Uppsala
definerer krig som væpnet konflikt mellom
statlige
aktører (eller minst en statlig aktør) med minst 1000 drepte pa ett ar (tilfeller av 25 drepte pa ett ar regnes som væpnet konflikt).
Øyvind Østerud
mener at denne definisjonen ikke fanger mange voldelige konflikter for eksempel der stater bryter sammen eller omfattende voldshandlinger mellom kriminelle bander.
[1]
Østerud definerte i boka
Hva er krig?
krig som ≪organisert, kollektiv vold i større skala≫.
Stein Tønnesson
skriver at krig skiller seg fundamentalt fra annen voldsbruk ved at den organisert og institusjonalisert: I krig blir vold og drap, som ellers er uønsket atferd, tillatt, oppmuntret og premiert innenfor et organisert fellesskap. For at noe skal være krig ma det ifølge Tønnesson være minst to parter som utøver volden slik at statlig vold mot en gruppe for eksempel massakrer og
folkemord
ikke kan regnes som krig. Ensidig vold som folkemordene i
Rwanda
og
Holocaust
skjer ofte i ly av krig. Vanlig kriminalitet kan skje i ly av krigshandlinger og vinningskriminalitet kan brukes til a finansiere krig. Definisjonen brukt i Uppsala-databasen er grunnlaget for mye av den kvantitative forskningen internasjonalt.
[2]
For a gjøre kvantitative analyser av krig er empiriske definisjoner utfordrende, feks om man skal telle opp antall maneder to land har vært i krig.
[3]
Small og Singer definerte
borgerkrig
som med væpnet konflikt mellom parter internt i statens territorium og der den ene parten er den nasjonale regjeringen. De la ogsa til grunn at voldsutøvelsen vedvarte (med minst 1000 døde) og partne skulle yte voldelig motstand.
[4]
En viss grad av organisering kreves for a skille borgerkrig fra ensidig, statlig voldsutøvelse.
[5]
Moralske betraktninger rundt krig
[
rediger
|
rediger kilde
]
Gjennom
idehistorien
har det ofte blitt stilt spørsmal ved krigens
moral
. Selv om mange gamle og noen moderne sivilisasjoner har sett pa krigen som noe høyverdig, sa har tendensen vært at moralske spørsmal om krig far mer og mer oppmerksomhet.
I dag blir krig oftest sett pa som uønsket og moralsk problematisk - at krig er siste utvei.
St. Augustin av Hippo
var en av de tidligste filosofer som argumenterte for at en krig kunne forsvares som a være
rettferdig
, sa sant en rekke strenge kriterier var oppfylt.
[6]
Pasifister
mener at krig
i seg selv
er umoralsk, og at det ikke finnes noen unnskyldning for a ga til krig. Det siste synspunktets mest kjente forfekter er inderen
Mahatma Gandhi
.
Krig har hatt sine forsvarere, bade historisk og i dag. Mange tenkere, slik som
Heinrich von Treitschke
, sa krigen som menneskehetens høyeste syssel, hvor mot, ære og ferdigheter var mer nødvendig enn i noen andre aktiviteter. Ved utbruddet av
første verdenskrig
sa forfatteren
Thomas Mann
: ≪Er ikke fred et element av forfall og krigen en renselse, en frigjøring, et enormt hap?≫ Denne innstillingen var ogsa kjennetegnet til mange sivilisasjoner, fra
Sparta
og
romerriket
i
antikken
til de
fascistiske
statene pa
1930-tallet
. Siden har militær heltedyrkelse og volds
propaganda
fortsatt inn i moderne tid, bade blant
politiske
opprørsbevegelser, i krigerske
diktaturer
og
demokratiske
supermakter
.
Blant krigens motstandere er de mange organisasjonene som jobber for a minske krigens lidelser eller driver fredsarbeid. Mest kjent av den førstnevnte kategorien er
Røde Kors
, stiftet i
1863
av den sveitsiske forretningsmannen
Henri Dunant
, etter at han personlig hadde sett lidelsene pa slagmarken ved
slaget ved Solferino
i
1859
. Den folkelige fredsbevegelsen pa 1900-tallet skapte et bredt engasjement blant folket, og etableringen av først
Folkeforbundet
i
1919
og senere
De forente nasjoner
i
1945
var hovedsakelig motivert av a unnga krig.
Juridiske betraktninger rundt krig
[
rediger
|
rediger kilde
]
Krigføring er regulert av et sett med internasjonale regler. De mest allment anerkjente av disse er
FN-paktens
regler,
Geneve-konvensjonene
fra midten av
1800-tallet
og framover og
Haag-konvensjonene
fra rundt 1900 og framover. Disse regulerer blant annet hva som er krig, hvordan de stridende partene skal forholde seg til hverandre, hvordan man skal behandle sivile og krigsfanger samt hvilke typer vapen som er tillatt.
Noen av de sentrale prinsippene for krigføringens regler er:
- At krigen skal begrenses til a oppna de politiske motiv som satte krigen i gang (for eksempel kontroll over et landomrade) og at den ikke skal føre til unødig ødeleggelse.
- At krigen skal opphøre sa snart som mulig.
- At mennesker og eiendom som ikke bidrar til krigføringen skal beskyttes mot unødig ødeleggelse og lidelse.
Krigssituasjoner oppstar nar en eller begge parter foretrekker a løse en konflikt gjennom krig framfor med andre midler. Noen arsaker til konflikter er vanligere enn andre. Eksempler er:
- Regionale maktkamper
, altsa rivalisering om a dominere et omrade
- Etniske konflikter
, altsa mellom forskjellige folkegrupper
- Økonomiske konflikter
, altsa konflikter om fordeling av ressurser som
vann
,
olje
, beitemark og lignende
- Religiøse konflikter
- Ideologiske konflikter
Den norske forskeren Evelin Gerda Lindner ved
Universitetet i Oslo
mener i tillegg at følelse av ydmykelse er en drivkraft i flere konflikter. Hun begrunner dette ved undersøkelser rundt folkemordet i
Rwanda
, hvor to etnisk og religiøst svært like grupper ble satt opp mot hverandre av makthaveren. Nar de undertrykkende og de undertrykte byttet plass, ble resultatet folkemord.
[7]
Før det utvikler seg en krig har ofte andre forsøk pa a finne en løsning mislyktes. Den norske fredsforskeren
Johan Galtung
tar utgangspunkt i at en ikke bør se pa flernasjonale konflikter som en tap-vinn-situasjon: Det er ikke nødvendigvis slik at den ene parten vinner og den andre parten taper. Han mener at man heller bør lete etter mater a skape en vinn-vinn-situasjon, hvor begge parter har fordeler av en løsning.
- Utfyllende artikler:
Prehistorisk krigføring
,
krigføring i antikken
,
krigføring i middelalderen
,
tidlig moderne krigføring
,
krigføring pa 1800-tallet
,
krigføring pa 1900-tallet
og
moderne krigføring
Nar krigføringen tok til er fremdeles et emne under debatt. Man har funnet
neandertalere
med spydspisser fast i skjelettet, men ingen indikasjoner pa at det var annet enn
drap
. Ikke før
buen
var oppfunnet finner man
hulemalerier
som viser grupper av mennesker i kamp med hverandre.
I
antikken
ble krigføringen organisert, blant annet av
Romerriket
.
I
middelalderen
i
Europa
forandret teknologiske, kulturelle og sosiale endringer krigføring fra
antikkens
dager, spesielt taktikk og rollen til
kavaleriet
og
artilleriet
. Lignende endringer kunne sees i andre deler av verden. I
Kina
rundt
400-tallet
ble armeene gjort om fra infanteri til kavaleri, etter mønster av
nomadene
pa
steppene
. I
Midtøsten
og
Nord-Afrika
ble det brukt lignende, om ikke mer avansert, teknologi som Europa. I
Japan
ble krig etter middelaldermodell ført helt til
1800-tallet
.
Det kanskje viktigste teknologiske framskrittet i middelalderen var innføringen av
stigbøylen
, som kom til Europa pa
900-tallet
, pa en tid hvor den allerede var i bruk i Kina og Midtøsten. Stigbøylen, sammen med hesteavl og bedre
metallurgi
, gjorde det mulig med kraftigere kavaleri. Tidligere, som for eksempel i
romerriket
, ble kavaleri primært brukt til
oppklaring
og som støttetropper. Ridende soldater kom na til sin rett, med mulighet til a effektivt bruke vapen fra hesteryggen. I Europa ble tungt pansrede
riddere
sentrale, mens lettpansrede bueskyttere ble viktige i
Mongolia
. I Kina og Midtøsten la man midt i mellom.
Kruttet
og vapen basert pa krutt var egentlig en
kinesisk
oppfinnelse fra
800-tallet
. I løpet av senmiddelalderen kom kruttet ogsa i bruk i Europa, noe som gjorde at
kanonen
ble den viktigste
artilleritypen
utover pa
1400-tallet
. Kanoner ble imidlertid pa denne tiden hovedsakelig brukt til
beleiringer
, da størrelsen og vekten hindret deres bruk i feltslag. Denne begrensningen gjaldt generelt for kruttvapen, noe som hindret kruttet i a dominere europeiske slagmarker.
Senere kom kruttvapen til a dominere, bade for handvapen og artilleri. Fra tiden rundt
Napoleonskrigene
vokste det fram store folkehærer som møtte hverandre pa slagmarken. Pa slutten av
1800-tallet
ble
piggtraden
og
maskingeværet
oppfunnet, og krigføringen stagnerte i
skyttergravskrig
fram til ny taktikk og
stridsvognen
gjorde sitt inntog. Krigenes omfang nadde i samme periode nye, uante dimensjoner med to verdenskriger, hvor nasjoner pa alle kontinenter var involvert. Pa samme tid ble ogsa sivilbefolkningen sterkt skadelidende under sakalt
total krig
.
Etter
andre verdenskrig
levde menneskeheten i en balanse kalt
den kalde krigen
, hvor bade øst og vest hadde store mengder atomvapen, men uten a bruke dem. Krigføringen ble igjen begrenset til lokale konflikter, hvor de krigførende ofte hadde skjult eller apen støtte fra stormaktene. Pa begynnelsen av
1990-tallet
falt
Sovjetunionen
og
Warszawapakten
fra hverandre, og verden ble staende med
USA
som eneste supermakt.
- ^
≪Mer krig og konflikt i 2014≫
.
forskning.no
. 18. januar 2015
. Besøkt 18. februar 2018
.
- ^
https://www.apollon.uio.no/bokanmeldelser/2010/fredsforsker-bokdiskusjon.html
- ^
Bremer, S. A. (1992). Dangerous dyads: Conditions affecting the likelihood of interstate war, 1816-1965.
Journal of Conflict Resolution,
36(2), 309-341.
- ^
Small, M., & Singer, J. D. (1982).
Resort to arms: International and civil wars, 1816-1980.
Sage Publications, Inc.
- ^
Sambanis, N. (2004). What is civil war? Conceptual and empirical complexities of an operational definition.
Journal of conflict resolution
, 48(6), 814-858.
- ^
The Just War Theory
Arkivert
25. april 2006 hos
Wayback Machine
. (lest 4. mai 2006 9:00)
- ^
Ydmykelse: Følelsenes atombombe
Arkivert
2. september 2010 hos
Wayback Machine
.
Wikiquote
:
Krig
? sitater