Journalist

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
En journalist intervjuer pa tysk tv

En journalist er en person som utøver journalistikk , det vil si a samle opplysninger og formidle disse i form av tekst, lyd, bilder mv. gjennom ulike massemedier som aviser pa papir og nett , ukeblader og tidsskrifter , nyhetsbyraer , fjernsyn og radio . Selve ordet journalist er avledet fra det franske ordet for avis, journal .

Journalistrollen [ rediger | rediger kilde ]

Pressekorps foran Russlands president Vladimir Putin.

Yrkesbetegnelsen journalist er ikke en beskyttet tittel, noe som gjør at hvem som helst kan kalle seg det. For utøvende journalister har det derfor vært viktig a definere journalistrollen, noe som blant annet er nedfelt i Vær Varsom-plakaten . Til daglig arbeider pressens organisasjoner og bedrifter med presseetiske spørsmal i hovedsak gjennom fellesorganisasjonen Norsk Presseforbund , der blant annet Norsk Journalistlag , Norsk Redaktørforening , Mediebedriftenes Landsforening , NRK og TV 2 , samt atte andre organisasjoner og bedrifter er medlemmer. Norsk Presseforbund utsteder medlemskort (ogsa kalt for pressekort ) gjennom Norsk Journalistlag og Norsk Redaktørforening.

Journalistutdanning i Norge [ rediger | rediger kilde ]

Yrkesutdanning i journalistikk sa sin spede start i USA i 1860-arene. Den første journalistutdanning i Norge ble starta av malmannen Hans Aarnes i Bergen i 1919. Under navnet Norsk Bladmannaskule gav den utdannelse til journalister i nynorskpressa og var inspirert av Aarnes impulser fra studieopphold USA. Bladmannaskulen holdt det gaende i to ar før den ble omdannet til brevkurs. Aarnes skrev ogsa flere bøker om journalistikk og bladdrift. Den neste journalistutdanning i Norge , Journalistakademiet, ble etablert i 1951, som ettarig utdanning, senere utvidet til to ar. Journalistakademiet skiftet senere navn til Norsk journalisthøgskole , som i 1994 ble en del av Høgskolen i Oslo .

Journalistutdanningen ved Høgskolen i Oslo innførte høsten 2009 nettjournalistikk som en egen spesialisering pa linje med papir, TV og radio. Alt i 1971 ble det opprettet ei medialinje ved Møre og Romsdal Distriktshøgskule i Volda , hvor det ogsa ble utdannet journalister, spesielt retta mot radio og fjernsyn. Siden 1994 har utdanningen vært en del av Høgskulen i Volda , da ble ogsa journalistutdanningen omdannet til et bachelor-studium. Siden 1989 har skolen ogsa tilbudt et pabygningsstudium i dokumentarfilm. Høsten 2012 ble de første studentene tatt opp pa masterstudiet i Dokumentar og Journalistikk , som Høgskulen i Volda er alene om a tilby. I dag tilbys grunnutdanning i journalistikk ogsa ved Universitetet i Stavanger , Høgskolen i Bodø , Universitetet i Bergen , Samisk høgskole , samt Mediehøgskolen Gimlekollen . Institusjonene tilbyr na ogsa et tredje pabygningsar som til sammen gir en bachelorgrad i journalistikk. Masterutdanning i journalistikk tilbys dessuten av Universitetet i Oslo .

Medielinjer med varierende grad av journalistutdanning finnes ved en rekke folkehøgskoler .

Videreutdanning for arbeidende journalister foregar blant annet ved Institutt for Journalistikk (IJ) i Fredrikstad .

Objektivitet [ rediger | rediger kilde ]

Objektivitet (som ogsa kan innga i begrepene saklig og upartisk ) er et mal for en journalists arbeid i ulike sammenhenger. Formalet er a formidle nøytralt og upartisk i sin yrkesutøvelse slik at lesere far den informasjonen de trenger for a trekke sine egne konklusjoner.

I Norge ligger de presseetiske normene slik de er nedfelt i Vær Varsom-plakaten og Tekstreklameplakaten til grunn for arbeidet med a kunne oppna objektivitet i yrkesutøvelsen.

Utmerkelser [ rediger | rediger kilde ]

Litteratur [ rediger | rediger kilde ]

norsk
engelsk
  • Mindich, David T. Z. (1998): Just the Facts: How ≪Objectivity≫ Came to Define American Journalism . New York: New York University Press.
  • Schudson, Michael (1978): Discovering the News: A Social History of American Newspapers . New York: Basic Books.

Eksterne lenker [ rediger | rediger kilde ]