Denne artikkelen trenger flere eller bedre referanser for verifikasjon . Du kan forbedre denne artikkelen ved a legge inn referanser til gode kilder . Hvem som helst kan fjerne kildeløst materiale uten forvarsel , men den foretrukne tilnærmingen er i første omgang a markere de setningene/pastandene som trenger kildebelegg ved a tilføye {{ Trenger referanse |dato=2024-05}} etter pastanden. 2020-05

Hest
Fjordinger pa beite pa gressmark.
Vitenskapelig(e) navn :	Equus ferus caballus [ Equus caballus ]
Alt. navn:	hest, tamhest, ponni m.m.
Artstilhørighet :	villhest , hester , hovdyr
Habitat :	terrestrisk
Utbredelse:	hele verden , unntatt Antarktis
Raser :	Liste over hesteraser

Hest eller tamhest ( Equus ferus caballus ) er en underart av villhest ( Equus ferus ), som er en art i hestefamilien (Equidae). Hesten er et hovdyr som har spilt en betydelig rolle som arbeidskraft og transportmiddel gjennom artusener. Na brukes hesten mye som ridehest og i konkurranser som sprangridning og dressur riding.

Taksonomi [ rediger | rediger kilde ]

Det er fortsatt uklart om tamhesten skal regnes som en egen art eller en underart av villhest ( E. ferus ). Moderne forskning med DNA har imidlertid ført til at flertallet av verdens forskere i dag regner den som en underart, slik det gjenspeiles i det vitenskapelige navnet E. f. caballus . Tamhesten star derfor ikke oppført pa IUCNs rødliste over truede arter .

De første pattedyrene pa jorda som gikk pa en ta kalles pliohippus og levde for ca. 12 millioner ar siden. De levde pa steppene og kunne løpe fort for a unnslippe rovdyrene. De spiste da gress istedenfor løv og var ca. 110 cm ? 115 cm høy.

Hesten er et stort planteetende hovdyr som opprinnelig levde naturlig pa steppene i Eurasia , fra Polen til Mongolia . Etter at hesten ble domestisert ble den etter hvert spredt til nesten hele verden av mennesket . ^[1] Hesten er yngre som tamdyr enn eksempelvis kveg og sauer , som ble temmet for cirka 10 000 ar siden. Trolig levde stammoren til alle tamhester sa langt tilbake i tid som mellom 130 000 og 160 000 ar siden.

Lenge trodde man at hesten kan ha blitt domestisert i Ukraina , der det i Dereivka er gjort funn som antyder dette. ^[2] Disse er imidlertid svært kontroversielle. Lignende funn, datert til omkring 5 500-5 000 ar siden, er gjort i Botai i Kasakhstan , men ogsa disse er svært kontroversielle.

Ved a følge arvestoffet til mitokondriene i hopper og hvordan dette arvestoffet har endret seg ved sma mutasjoner , har forskningen sporet det tilbake til opprinnelsen et sted pa det eurasiske kontinent. Det viser genanalyser av moderne hester over store deler av verden. ^[3] Det tidligste bevis man har for domestisering av hester stammer fra funn gjort i Krasni Yar i Kasakhstan og dateres cirka 7 000 ar tilbake i tid. Funnet omfatter hester som kan ha blitt brukt som mat- og melkekilde, snarere enn pakk- og ridedyr. ^[4] Disse hestene er imidlertid ikke synonyme med dagens hester, viser na ny stor studie, publisert i det renommerte tidsskriftet Nature den 20. oktober 2021. Dagens tamhest viser seg nemlig utelukkende a nedstamme fra en gruppe hester som ble temmet og domestiserte pa steppene rundt Holubice i Bohemia , Gordinesti i Nordre Moldova (Gordinesti II) og Acemhoyuk i det sentrale Anatolia i Vest-Asia for omkring 4 200 ar siden. ^[5]

Man regner med at hesten nedstammer fra et lite dyr som levde for 60 millioner ar siden, som man har gitt navnet Eohippus . Denne skapningen var ikke større enn 40 cm og levde i store sump- og myromrader. Den hadde føtter som lignet pa bjørnelabber med fire tær pa forbena og tre tær pa bakbena. Den hadde noen fa stive har som man og en kort stiv hale. Eohippus var ikke særlig rask, den var en planteeter som stort sett bare spiste spedeblader fra busker og trær som den kunne na.

Beskrivelse [ rediger | rediger kilde ]

Hester kjennetegnes av en tønneformet, langstrakt kropp med lange, tynne ekstremiteter som ender opp i hover. Hodet er smalt og langstrakt og sitter pa en lang, smal og kraftfull hals som har en karakteristisk kraftig harkam, sakalt man , som vokser i forlengelsen av ryggkammen og ender opp som en lugg i pannen. Hester har godt syn , men man regner ikke med at de har fargesyn. Arten har store øyne som sitter pa hver side av hodet, noe som gir godt vidsyn og gjør at hester lett oppdager bevegelser (en overlevelsesstrategi viktig for villhesten). Øynenes plassering medfører imidlertid at det foran hestens mule er en blindsone, og hesten kan derfor ikke se hva den spiser pa nært hold, noe som er grunnen til at de iblant biter i fingrene til personer som mater dem dersom dette ikke gjøres pa riktig mate. Hester har ogsa utmerket hørsel . De bevegelige ørene star rett opp pa toppen av hodet, pa hver sin side av skallen. De beveger seg etter hvor lydene kommer fra, og de er aktive i dyrets kroppssprak . For eksempel varsler ører som er lagt flatt bakover om at hesten er aggressiv eller føler seg truet. Halen er kort, men har kraftig harvekst som vokser ned mot hasene pa bakbena. Harveksten kalles tagl og brukes blant annet i produksjonen av fiolinbuer .

Mens urhesten nok var en homogen art med liten variasjon i størrelsen, varierer den domestiserte hesten (tamhesten) sa mye at vi deler den inn i raser . De fysisk minste hestene kalles ponnier og har en mankehøyde pa under 148 cm, mens vanlige hester kan bli betydelig større. Store hesteraser kan veie mer enn 1 000 kilo, som for eksempel den engelske Shirehesten , mens enkeltindivider kan oppna en vekt pa nærmere 2 000 kg. Den norske fjordhesten regnes blant de eldste hesterasene i verden. Rasen har likhetstrekk med ekte villhest, blant annet den karakteristiske strittende manen som bestar av stive rett oppovervoksende har.

Hunnhesten kalles hoppe til hun er omkring fire ar gammel, deretter kalles hun merr . Hannhesten kalles hingst (eller hest) eller, dersom den er kastrert , vallak . En hannhest hvor den ene testikkelen befinner seg i bukhulen og den andre i pungen kalles en klapphingst , og en hannhest hvor begge testiklene er i buken kalles en urhingst . Klapphingster, urhingster og vallaker kan ikke kares pa utstillinger. Klapphingster og urhingster brukes derfor normalt ikke i avl . Hester som av aldersmessige arsaker ikke lenger er arbeidsdyktige kalles gjerne øk .

Avkommet kalles føll eller fole det første levearet.

Hester lever normalt til de blir omkring 20?30 ar gamle. Som med hunder blir ogsa fysisk sma hester i snitt betydelig eldre enn fysisk store hester, men man vet ikke hvorfor det er slik. ^[6] Engelskmannen Richard Miller hevder at islandshesten ≪Tulle≫ ble hele 57 ar gammel.

Det er oppdaget at hesten kan kommunisere med infralyd . ^[7] Infralyd gir større rekkevidde. Hest er en dyreart i familien hester, som holdes som husdyr. Alle dagens hesteraser nedstammer fra den utdødde villhesten tarpan. Den ble temmet for ca. 6500 ar siden pa de eurasiske steppeomradene. Hester har en enestaende tilpasningsevne og finnes na som husdyr i nesten alle land. Forvillede hester finnes i Nord- og Sør-Amerika samt Australia, hvor den som regel lever i mindre flokker. I verden er det over 60 millioner hester, fordelt pa mange raser.

Menneskene har avlet frem hester til ulike formal, og dette har gitt betydelig variasjon i størrelse og utseende. De argentinske falabellaene har en mankehøyde pa maksimalt 76 cm, mens engelske shirehester kan male opp mot 200 cm ved manken og veie over 1000 kg. Bade forbena og bakbena har sener som avlaster muskulaturen under hvile; hesten kan saledes sta uten a bli sliten og den sover gjerne i staende stilling.

Hannen hos hester kalles hingst eller hest og hunnen hoppe. Kastrert hingst kalles vallak. Drektighetstiden hos hester er omkring 11 maneder, og det fødes som regel bare en unge (føll), men de kan fa tvillinger.

Bade hingst og hoppe kommer i kjønnsmoden alder ved 1?2 ars alder. Hesten kan pares med esel; dette gir imidlertid sterilt avkom, som kalles muldyr eller mulesel ettersom hesten er henholdsvis mor eller far.

I Kina er hesten blitt brukt som trekk- og ridedyr fra ca. 2000 f.Kr. I Norden regner man med at den ble tatt i bruk som husdyr ca. 1500?1200 f.Kr. Arkeologiske funn fra bronse- og jernalder viser at oksen matte vike plassen for hesten bade ved lette og tunge trekk, og funn av munnbitt, stigbøyler og sporer har vist at hesten allerede fra gammelt ogsa var ridedyr.

I Osebergfunnet var det bade vogner og sleder. Vikingene brakte hester med hjem fra sine ferder. Snorre og de islandske ættesagaer forteller om hesteoppdrett og hestestell i middelhavslandene, og i Norden var hesten midtpunktet bade i offerfestene og idrettsstevnene som ble arrangert nar folk møttes. Skikken med hingstekamper gikk etter hvert over til kappritt og kappkjøring i trav.

Etter folkevandringene og vikingtiden ble rytteriet et viktig vapen i krigføringen. Denne utviklingen kom sent i Norden. Magnus den gode var til hest i slaget pa Lyrskog hede i 1043, men først 100 ar senere fikk rytteriet betydning i Norden. Med korsfarerne kom riddervesenet til Norge. Ringbrynjen matte vike plass for den tunge rustningen, og med dette utstyr kom den tunge hesten inn. I 1530-arene foretok Olaus Magnus, den senere biskop i Uppsala, en reise til Norge og priste den norske hesten og fortalte at bøndene sendte sine hester til fjells om sommeren. Hingstene var skarpskodde for a verne følgjene mot rovdyr. Nar hestene ble tatt hjem om høsten, ble unghingstene skilt fra og sendt med bat som eksportvare tilTyskland, Danmark og de britiske øyer.

Et planmessig avlsarbeid med trekkhest for jordbruket begynte i Norge først etter 1800. Tidligere tok avlen sikte pa hoff- og krigsbruk. Hesten som menneskets tjener har satt spor etter seg gjennom hele historien, dens betydning for jord- og skogbruk kan neppe overvurderes. Etter at traktoren har overtatt tungarbeidet pa jordet og i skogen, og laste- og personbilen har overtatt skysskjøringen, er hesten blitt stadig mer populær som sportsdyr og som fritidsbeskjeftigelse.

I moderne tid har selektiv avl lagt grunnlaget for mange ulike hesteraser . Noen er avlet fram spesielt for kjøring, andre er avlet fram med tanke pa ridning og som løpshester. I industrilandene blir hesten mest brukt til hestesport, men det finnes eksempler pa at hesten fortsatt brukes til gardsdrift. Den blir dessuten brukt som matkilde. I u-landene er det fortsatt vanlig a bruke hester som arbeidskraft, og ogsa i disse landene utnyttes hesten som matauk.

Hester lever stort sett i fangenskap, selv om den mongolske przewalskihesten ( Equus ferus ssp. przewalskii ) fortsatt finnes som villhest i varmere strøk. Ogsa den blir imidlertid brukt som arbeidsdyr og til matauk av mongolene. Ogsa i Australia finner man ville hester, dette som en konsekvens av at kolonistene tok med seg hester fra England. Fordi hester opprinnelig ikke fantes i Australia, men er en innført art, er ville hester mange steder et stort problem, blant annet fordi de forarsaker erosjon . ^[8]

Tamhesten brukes i dag mest innen turisme og hestesport , som travsport , galopp , sprangridning eller dressurridning , men ogsa innen avl , rideskoler og til hobbybruk. Flere rideskoler tilbyr ogsa sakalt terapiridning til mennesker med ulike fysiske eller psykiske funksjonshemminger.

Atferd [ rediger | rediger kilde ]

Hester er sosiale pattedyr som lever i flokk og regnes som fluktdyr . Flokken kontrolleres av en dominant hingst (stallion), som leder et harem bestaende av et antall hunner (hopper) og deres avkom (føll). Mens det er hingsten som forsvarer sitt harem er det alltid en hoppe som leder flokken. Ofte er det den eldste hoppen i flokken. Den eldste hoppen er alltid den som har mest erfaring, for eksempel for hva flokken ma flykte fra. Hoppene lever i samme flokken hele livet mens hingstene etter hvert ma gi tapt for en yngre hingst. Unghingster som begynner a yppe seg blir fordrevet av lederhingsten. Innad i flokken eksisterer det et internt hierarki , der individene beskytter og tar vare pa hverandre. Om en annen hingst skulle forsøke a pare seg med ei hoppe vil flokklederen forsvare sitt harem. Slike kamper mellom hingster kan føre til døden for den ene av dem. Flokklederen vil pare seg med hoppene i flokken, men ikke med hopper som er hans eget avkom.

Typer og raser [ rediger | rediger kilde ]

Dagens hesteraser kan i grove trekk deles inn i to grunnleggende typer: sakalte kaldblods - og varmblodshester . Varmblodshester deles videre inn i fullblods- og halvblodshester . Hestens grunnleggende atferdsmessige , anatomiske og morfologiske egenskaper ligger til grunn for inndelingen. Det skal finnes over 500 hesteraser rundt om i verden, hvorav cirka 100 regnes som vanlige. Tre hesteraser regnes som norske; fjording , nordlandshest/lyngshest og dølahest .

Kaldblodshester er store hesteraser med opprinnelse fra tempererte omrader. Dette er typisk hester som er tyngre bygget, og som mangler den edle og lette kroppsbygningen man finner hos varmblodshestene. Eksempler pa dette er nordlandshest , fjording , og dølahest . Den største hesterasen er Shirehesten , og den minste er Falabella .

Kaldblodshesten er bygget for kaldt klima, og er derfor godt beskyttet av pels og beskyttelseshar (hovskjegg, man, hale og pannelugg er typisk). Anatomiske detaljer, som blodarer, ligger godt beskyttet av huden. De er nøysomme i kosten og har gjerne et rolig gemytt, slik at energien ikke gar til spille. De har dermed bedre sjanse til a holde pa varmen.

Varmblodshester [ rediger | rediger kilde ]

Varmblodshesten stammer opprinnelig fra varme strøk og deles gjerne inn i sakalte fullblodshester og halvblodshester . Denne hestetypen er spinklere bygget og har kortere og tynnere pels enn kaldblodshester. Gode eksempler pa varmblodshest, er Araber og Engelsk Fullblods.

Fullblodshester [ rediger | rediger kilde ]

De edleste varmblodshestene kalles gjerne fullblodshester. De kjennetegnes med svært tynn pels, lite beskyttelshar, synlige blodarer, høyreist holdning, sterke slanke ben og vekten i hovedsak fordelt pa forparten. De mest kjente fullblodsrasene er engelsk fullblod og araberhest . Den engelske fullblodsen brukes hovedsakelig til veddeløp, men den er ogsa en populær sprang- og feltrittshest. I avl brukes den til foredling av andre raser, som for eksempel halvblodshester som hannoveraner og dansk varmblod , og det er flere fullblodshester stambokført i varmblodsstambøker. Ladykiller xx er en av de mest kjente hingstene i varmblodsavl.

Engelsk fullblod regnes som verdens raskeste hesterase, mens fullblods araber skal være den mest utholdende. Disse rasene er stamfedre til de fleste hesterasene rundt om i verden, i og med at menneskene gjennom tidene har vært pa jakt etter den raskeste og mest allsidige konkurransehesten. Alle engelsk fullblodshester stammer fra 3 arabiske hingster. Det avles ogsa engelsk fullblods i Norge. Galoppløp i Norge finner sted pa Øvrevoll Galoppbane .

Halvblodshester [ rediger | rediger kilde ]

De litt mindre edle varmblodshestene kalles halvblodshester. Eksemler pa slike er holsteiner og hannoveraner . Mange land har egne stambøker for varmblods ridehester, blant annet Norge ( norsk varmblod ), Danmark ( dansk varmblod ) og Nederland (KWPN). Varmblodshingster stambokføres i ulike land. Føllets rase bestemmes av landet det fødes i. Varmblods ridehester brukes hovedsakelig til dressur- og sprangridning. Den kan ogsa gjøre det bra i feltritt selv om fullblodshesten er sterkere representert i denne grenen. Varmblodstraver er den vanligste varmblodshesten i Norge.

Stell og velvære [ rediger | rediger kilde ]

Hester er beitedyr, og hovedkilden av næringsstoffer er grovfor fra høy eller beite . De kan konsumere ca 2 til 2,5 % av kroppsvekten sin i tørrfor hver dag. Noen ganger gis ekstra næringsinnholdig mat, kraftfor, i tillegg til det som kommer fra grovfor, særlig nar dyret er svært aktiv. Nar slik gis bør fagfolk konsulteres, siden det varierer hvor mye hesten trenger basert pa vekt alder og aktivitetsniva.

Hester krever en rikelig tilførsel av rent vann, derfor alltid være tilgjengelig i stall eller pa beitet.

Selv om hester er tilpasset a leve ute, krever de ly fra vinden og nedbør, og den vanligste formen er en stall . Hvis hester holdes inne, trenger de daglig mosjon for sin fysiske helse og mentale velvære.

Hester krever rutinemessing hovsjekk, med hovtrim av kyndig person hvis den er barfot, eller verking og hesteskotilpasning av en hovslager hvis den er skodd. Den bør ogsa følges opp med vaksiner for a beskytte mot ulike sykdommer og tannundersøkelser fra en veterinær eller en spesialisert hestetannlege. Regelmessig børsting er ogsa viktig for a hjelpe hesten a opprettholde god helse av pels og underliggende hud.

Gangart [ rediger | rediger kilde ]

• 
  Skritt 5-8 km/t
• 
  Trav 8-13 km/t
• 
  Passgang
• 
  Sakte galopp 16-27 km/t
• 
  Galopp 40-50 km/t pa en løpshest, rekord: 70,76 km/t (19,66 m/s) ^[9]

Det fins ogsa tølt. Islandshester og noen andre hesteraser har pass og tølt i tillegg til skritt, trav, sakte galopp og galopp.

Religion og symbolikk [ rediger | rediger kilde ]

Hester har ogsa blitt brukt som metafor for forskjellige psykologiske fenomener. Den greske filosofen Platon beskrev mennesket som et tospann , med en kusk , som symboliserer fornuften, og to hester, en svart og en hvit. Den svarte hesten star for lyster og begjær , den hvite for mot og vilje . Den hvite lystrer, mens den svarte gar sine egne veier. Kusken (fornuften) er overordnet hestene, og den hvite hesten er edlere enn den svarte. Denne lignelsen ble brukt til a beskrive menneskets sjel. ^[10]

Sykdommer [ rediger | rediger kilde ]

Vanlige sykdommer hos hester er kolikk , forfangenhet , krysslammelse , hesteinfluensa , kverke , hovbyll , mugg og ringorm . Symptomer for kolikk er oppblast mage, svette, hesten vil ofte legge seg ned, og den svetter. Kolikk kan forekomme hvis f.eks hesten har blitt feilforet.

Se ogsa [ rediger | rediger kilde ]

• Anatomi pa hest og storfe
• Hestesport
• Ridning
• Arbeidshest
• Hestevandring
• Hesteutstyr omtalt pa norsk wikipedia ? hestesal ? hestesele
• Stall
• Kavaleri
• Hestelort
• Travsport
• Ponni
• Liste over hesteraser
• Hesteassistert terapi

Referanser [ rediger | rediger kilde ]

Eksterne lenker [ rediger | rediger kilde ]

• (en) Kategori:Horses ? bilder, video eller lyd pa Wikimedia Commons
• (en) Horses ? galleri av bilder, video eller lyd pa Wikimedia Commons
• Equus caballus ? detaljert informasjon pa Wikispecies
• ≪Da hesten ikke hadde høver≫ (om artens utvikling)
• Hest.no (≪Der hestefolk møtes≫)
• Fyldige artikler, blant annet om ≪Hastdjuren≫ (≪Hestedyr≫), fra Nordisk famlijebok fra 1910 (pa svensk)
• Hestemarked.no (Norges største heste-side, kjøp og salg, diskusjonsforum, fakta, og mye mer!)