Gazastripen
[a]
eller
Gazastripa
er en smal landstripe pa østkysten av Middelhavet. Gazastripen kalles ofte bare
Gaza
(som ogsa er navnet pa
den største byen i omradet
). Arealet er pa 360 km², og innbyggertallet 2 millioner (i 2020).
[2]
Gazastripen bebos av
palestinere
, og fra 2007 har
Hamas
styrt Gazastripen. Flertallet av innbyggerne er flyktninger fra
den arabisk-israelske krig i 1948
og deres etterkommere.
Pa grunn av Israels
kontroll
over grenser, luftrom og territorialfarvann regnet FN, USA og de fleste andre land Gazastripen for a være under israelsk okkupasjon.
[3]
[4]
[5]
Israel bestrider dette.
[6]
Egypt styrte Gazastripen fra 1948 og frem til
seksdagerskrigen
i 1967.
[6]
Israel
okkuperte
og styrte Gazastripen fra 1967 til 2005, da trakk Israel seg ut og overlot styret til
Den palestinske selvstyremyndigheten
.
[6]
Etter at
Fatah
og Hamas røk uklare i 2007, har Hamas styrt omradet.
Israel innførte sammen med
Egypt
en
blokade i 2007
og kontrollerer stripens luftrom, territorielle vannforsyninger og adgang til havner.
Rafah-overgangen
kontrolleres av Egypt. I begynnelsen var blokaden omfattende, men ble gradvis lettet og har siden 2011 kun begrenset innførsel av materialer som kan benyttes til produksjon av vapen. Blokaden har ikke hindret Hamas i gradvis a bygge opp en viss militær kapasitet.
[7]
[8]
Det har vært krigshandlinger mellom Hamas og Israel i
2008
,
2014
og
2021
. I 2023 er det igjen
krig i omradet
.
Osmansk og britisk kontroll (1517?1948)
[
rediger
|
rediger kilde
]
I 1517 ble Gaza en del av
Det osmanske rike
og forble det frem til
første verdenskrig
.
Pa begynnelsen av 1800-tallet var Gaza kulturelt dominert av nabolandet
Egypt
. Selv om det var en del av Det osmanske rike, var en stor del av innbyggerne egyptere som hadde flyktet fra politisk uro.
[9]
Regionen var asted for
kamper under første verdenskrig
mellom Storbritannia og Det osmanske rike. Gaza, som kontrollerte kystruter, ble tatt av britene i det tredje slaget om Gaza 7. november 1917. Den britiske regjering har støttet finansielt vedlikeholdet av graver for britiske soldater som falt der.
[10]
Etter første verdenskrig ble Gaza en del av
Storbritannias mandatomrade
under ledelse av
Nasjonenes Forbund
.
[11]
Det var jøder bosatt i Gaza inntil de palestinske opprørene i 1929, da de ble tvunget til a forlate Gaza. Etter dette forbød britene jøder a leve i omradet, men allikevel vendte noen av dem tilbake, og disse etablerte kibbutzen Kfar Darom nær den egyptiske grensen.
[12]
Britisk styre av Palestina endte med
den arabisk-israelske krig i 1948
.
I henhold til termene nedlagt i
FNs delingsplan
(FN-resolusjon 181) i
1947
skulle Gaza-omradet bli en del av en ny palestinsk stat. Etter at det britiske mandatomradet var oppløst og etter
borgerkrigen i Palestina
1947?48, erklærte
Israel
sin uavhengighet i mai
1948
. Den egyptiske hæren invaderte omradet fra syd og startet slik
den arabisk-israelske krig i 1948
.
[11]
Gazastripen slik den er kjent i dag, er et produkt av den pafølgende vapenhvilen mellom
Egypt
og Israel og er ofte referert til som
den Grønne linjen
. Egypt okkuperte stripen fra
1949
(kun avbrutt av fire maneders okkupasjon av Israel under
Suez-krisen
i
1956
) til
1967
. Stripens befolkning fikk tilsig av palestinske arabere som flyktet fra Israel under kampene.
Pa slutten av krigen ble en All-Palestinsk regjering (Arabisk: ????? ???? ??????
hukumat 'umum Filastin
) proklamert i Gaza by
22. september
1948
av Den arabiske liga. Dette ble oppfattet som et forsøk fra Ligaen pa a begrense
den transjordanske innflytelse
pa det palestinske problemet. Regjeringen ble ikke akseptert av transjordanske myndigheter og heller ikke av noe ikke-arabisk land. Regjeringen var lite annet enn en egyptisk-kontrollert marionettregjering og flyttet snart til Kairo. Palestinere som bodde i Gazastripen eller i Egypt fikk All-Palestinske pass inntil 1959, da
Gamal Abdel Nasser
avsatte regjeringen.
Egypt annekterte aldri Gazastripen, men administrerte det gjennom en militærguvernør.
[13]
Flyktningene fikk aldri egyptisk statsborgerskap.
Under Suezkrisen i november 1956 ble Gazastripen og Sinaihalvøya tatt av israelske tropper. Internasjonalt press tvang snart Israel til a trekke seg tilbake.
FN-styrken
UNEF I
(United Nations Emergency Force) ble etablert etter Suezkrisen av
FNs generalforsamling
ved resolusjon 1001 (ES-I) av 7. november 1956. Styrken skulle pase at fiendtlighetene holdt opp og at
Frankrike
,
Storbritannia
og Israel trakk seg tilbake fra Egypts territorium. Videre skulle FN-styrken overvake
vapenhvilen
og sta som en buffer mellom israelske og egyptiske styrker.
[14]
Styrken var utstasjonert til 1967.
Israel
okkuperte Gazastripen igjen fra juni
1967
under
seksdagerskrigen
. Den militære okkupasjonen varte i
27 ar,
frem til
1994
. Etter 1994, i henhold til
Oslo-avtalen
, skulle Israel fortsatt beholde luftkontroll, kontroll over territoriale vannforsyninger, kontroll over adgang til havner, kontroll over folketellinger, kontroll over utlendingers adgang til stedet, import/eksport samt skattessytemet.
[15]
Under den israelske okkupasjonen skapte Israel en
bosettersone
,
Gush Katif
, i det sydvestlige hjørnet av stripen nær
Rafah
og den egyptiske grensen. Tilsammen ble 21 omrader med settlere opprettet i Gazastripen. Disse utgjorde rundt 20 % av det totale territoriet. Foruten a ha ideologiske arsaker til a være der, hjalp bosettersonene ogsa Israel med sikkerheten i omradet. Gazastripen var under israelsk militær administrasjon inntil 1994. I løpet av den perioden hadde den militære administrasjonen ogsa ansvaret for vedlikehold av sivile fasiliteter og tjenester.
I mars
1979
undertegnet Israel og
Egypt
den egyptisk-israelske fredsavtalen
. Avtalen medførte blant annet at Israels hær og israelske sivile trakk seg ut av
Sinaihalvøya
, som Israel hadde erobret i
seksdagerskrigen
. Gazas endelige status ble ikke tatt hand om av avtalen. Avtalen medførte ingen løsning nar det gjaldt uenighet om de internasjonale grensene mellom Gazastripen og Egypt. Egypt gav avkall pa alle territorielle krav pa regionen utenom de internasjonale grensene.
I mai
1994
, etter den palestinsk-israelske overenskomsten kjent som Oslo-avtalen, fant det sted en gradvis overføring av makt fra Israel til de palestinske myndigheter. Mye av stripen (unntakene var nybyggeromradene og de militære omradene) kom under palestinsk kontroll. De israelske styrkene forlot Gaza by og andre byomrader. De palestinske myndigheter, ledet av
Yasir Arafat
, valgte Gaza by som sitt første hovedkvarter. I september
1995
undertegnet Israel og
PLO
avtalene om
Vestbredden
og Gazastripen, noe som utvidet
de palestinske myndigheters
kontroll til de fleste byene pa vestbredden. Avtalen etablerte ogsa et valgt palestinske nasjonalt rad med 88 medlemmer som holdt sin første samling i Gaza i mars
1996
.
Det palestinske styret av Gazastripen og Vestbredden under ledelse av Arafat led under alvorlig vanstyre og korrupsjon. Bestikkelser ble brukt for a bringe varer ut og inn av Gazastripen, mens ledere i sikkerhetsstyrkene tjente godt pa investeringer i byggebransjen. Eksempler er Great Arab Company for Investment and Development, al-Motawaset Company og al-Sheik Zayid byggeprosjektet.
[16]
Den palestinske selvstyremyndighetens kontroll (1994?2007)
[
rediger
|
rediger kilde
]
I henhold til Oslo-avtalen tok
de palestinske myndigheter
administrativ kontroll over Gazastripen (utenom
nybyggeromrader
og militære omrader) i
1994
. Etter den totale israelske uttrekningen
12. september
2005
av militære styrker og nybyggere hadde de palestinske myndigheter total administrativ kontroll pa Gazastripen fra denne dato.
Den andre intifada
brøt ut i september
2000
. I februar
2005
stemte den israelske regjering for a implementere Israels
unilaterale
uttrekking fra Gazastripen. Planen ble implementert
15. august
2005
(dagen etter
Tisha B'av
) og var fullført
12. september
2005
. I henhold til planen skulle alle
israelske nybyggeromrader
pa Gazastripen, fire omrader pa Vestbredden og
Erez
-omradet fjernes. Dette medførte flytting av 9 000 israelske settlere. Dessuten skulle alle israelske baser fjernes.
12. september
annonserte den israelske regjering at israelsk militært styre i Gazastripen var over.
Israels statsminister
Ariel Sharon
ønsket a fa grensen mellom Gazastripen og Israel til a bli internasjonalt anerkjent som Israels grense, og at okkupasjonen dermed opphørte. I et besøk i Det hvite hus fikk han ikke president
George W. Bush
med pa dette.
[17]
For a unnga beskyldninger om at landet fortsatt okkuperte deler av Gazastripen, trakk Israel seg ogsa vekk fra
Philadelphiruten
, som er en smal stripe som ligger ved Gazastripens grense mot Egypt. I henhold til
Osloavtalen
skulle Philadelphiruten fortsatt ha ligget under Israel for a forhindre smugling av varer (som ammunisjon) og mennesker over grensen. Egypt hadde gatt med pa a patruljere sin side av grensen, og det var saledes hap om at malet skulle nas. Imidlertid beholdt Israel kontrollen over grenseoverganger inn og ut av Gaza. Ogsa Rafah-overgangen mellom Egypt og Gaza ble overvaket av israelske styrker ved hjelp av overvakingskameraer. Offisielle dokumenter som pass, ID-kort, eksport/importpapirer og mye annet ma først godkjennes av den israelske hær.
Etter den israelske tilbaketrekkingen har grenseovergangen i
Rafah
blitt kontrollert av EU Border Assistance Mission Rafah med mandat i en avtale som ble endelig ratifisert i november
2005
.
Israel
hadde fortsatt kontroll over aktiviteter som involverte transport gjennom Israel; dette gjaldt ogsa luftrom og adgang til havner i Gaza. Israelske myndigheter tar seg ogsa av sa vel immigrasjon og emigrasjon fra Gaza via Israel som utlendingers innreise via Israel og import og eksport via Israel.
Hamas-styre (etter valget i 2006)
[
rediger
|
rediger kilde
]
I valget av representanter til de palestinske selvstyremyndighetene
25. januar
2006
fikk
Hamas
et flertall pa 42,9 % av stemmene og 74 av 132 seter i forsamlingen (56 %).
[18]
[19]
Da Hamas tok over makten den etterfølgende maneden, nektet organisasjonen a anerkjenne internasjonale krav om at vold skulle opphøre og at Israel skulle anerkjennes. I april reagerte flere nasjoner, deriblant USA, ved a kutte av direkte støtte til den palestinske regjeringen, selv om noe av pengene ble omdirigert til humanitære organisasjoner som ikke hadde noen kontakt med Hamas-regjeringen.
[20]
Den pafølgende politiske uorden og økonomiske stagnasjonen ledet til at mange palestinere emigrerte fra Gazastripen.
[21]
I januar
2007
brøt det ut kamper mellom Hamas og
Fatah
. De voldsomste kampene utspilte seg i den nordlige Gazastripen, der general
Muhammed Gharib
, en mangearig offiser i den Fatah-dominerte Sikkerhetsstyrken, døde da en rakett fra Hamas traff hans hus. Gharibs to døtre og to av hans sikkerhetsvakter døde ogsa i angrepet.
[22]
I slutten av januar
2007
ble det forhandlet frem en vapenhvile mellom Fatah og Hamas.
[23]
Imidlertid, etter noen fa dager, brøt det ut nye kamper.
[24]
Fatah-krigere stormet et Hamas-tilknyttet universitet pa Gazastripen. Offiserer fra Abbas presidentgarde sloss mot Hamas-soldater som voktet Innenriksministeriet.
[25]
I mai 2007 var det ogsa nye kamper mellom Hamas og Fatah.
[26]
Innenriksminister
Hani Qawasmi
, som hadde blitt betraktet som en moderat byrakrat som begge organisasjoner kunne akseptere, trakk seg fra stillingen pa grunn av det han betegnet som skadelig oppførsel fra begge sider.
[27]
En militær konflikt mellom
Hamas
og
Fatah
, tilspisset seg mellom 7. og 15. juni 2007. Hamas seiret. Minst 118 mennesker ble drept og 550 skadet, ifølge organisasjonen
ICRC
.
I slutten av
2008
ble det sendt et større antall raketter fra Gaza og inn mot Israel. Reaksjonen fra Israel var en omfattende bombing av Gazastripen og etter hvert en bakkeinvasjon. Krigshandlingene tok slutt den 18. januar 2009. Rundt 1400 palestiner ble drept i kampene, om lag halvparten av dem sivile og barn.
[28]
Infrastrukturen pa Gaza fikk store skader.
Sommeren
2014
ble det pa nytt sendt raketter fra Gaza mot sivile mal i Israel. Angrepene ble besvart med
bombing av Gazastripen
. Infrastrukturen fikk store skader og over 2100 mennesker ble drept.
[29]
Ifølge palestinske myndigheter var 80 % av ofrene sivile, mens Israel hevdet at mange av disse var terrorister kledd i sivil og at de kunne føre bevis for at 47 % av de drepte var stridende.
[30]
Over 100 000 ble hjemløse.
[31]
I mai
2021
var det elleve dager med rakettskyting mellom Gaza og Israel i
Israel?Palestinakonflikten
. Minst 243 ble drept i Gaza, av dem over 100 kvinner og barn, ifølge Hamas. I Israel var tolv mennesker drept, av dem to barn, ifølge israelske myndigheter.
[32]
Ifølge IDF ble det totalt skutt over 4000 raketter fra Gaza, men 90 % av disse ble stanset av rakettforsvaret
Iron Dome
.
[33]
Noen av Hamas' raketter falt ogsa ned pa Gaza, men det er uvisst hvor mange som ble drept av disse.
[34]
Terror og krig med Israel 2023?2024
[
rediger
|
rediger kilde
]
Den 7. oktober 2023 gikk
Hamas til angrep pa mal i Israel
. De angrep via de to grenseovergangene
Kerem Shalom
og
Erez
og minst 19 andre steder.
[35]
2500?3000 raketter ble avfyrt mot Israel fra Gazastripen, sa mange raketter samtidig at antimissilsystemet
Iron Dome
ikke klarte a stoppe alle. Israels kommunikasjon ble slatt ut av droner og
elektronisk krigføring
fra Hamas. Hamas-soldater angrep ogsa med
bulldosere
, motorsykler, pickupbiler og paraglidere. De kom pa det meste 25 km inn i Israel fra grensen mot Gazastripen. De gikk til angrep pa sivile og drepte 260 unge mennesker som deltok pa en
rave
-festival.
[36]
[37]
Antall drepte israelere i angrepet ble av Israel oppgitt til 600, derav minst 44 israelske soldater.
[38]
Personer fra grupperingen
Islamsk jihad
deltok ogsa i angrepet.
[38]
Angriperne tok gisler med tilbake til Gazastripen, ifølge Israel 120 sivile gisler.
[39]
Angrepet kom uforberedt pa
IDF
, og Israels sikkerhetstjeneste
Shin Bet
ble kritisert for mangelfull beredskap.
[38]
Angrepet skjedde pa dagen for den jødiske høytiden
simchat tora
. Bemanningen hos IDF var redusert fordi soldater hadde fatt fri for a delta i feiringen.
[37]
Angrepet skjedde femti ar og en dag etter araberstatenes angrep pa Israel under høytiden
jom kippur
, krigen ble senere kjent som
jom kippur-krigen
.
[38]
Israels statsminister
Benjamin Netanyahu
uttalte etter angrepet at Israel er i krig.
[38]
Israel svarte med flyangrep mot Gazastripen. En uke etter angrepet var ifølge palestinske helsemyndigheter 2200 mennesker drept av israelsk bombing pa Gazastripen. Antall døde pa israelsk side ble samtidig oppgitt til minst 1300.
[40]
Natt til fredag 13. oktober ba Israel 1,1 millioner mennesker nord for
Wadi Gaza
om a evakuere sørover, med en frist pa 24 timer.
[41]
Fristen ble senere utvidet til lørdag ettermiddag 14. oktober.
Egypt, Jordan og Libanon tar ikke i mot flyktninger fra Gaza. Egyptiske myndigheter vil ikke slippe inn flyktninger fordi de mener det vil undergrave muligheten til a etablere en palestinsk stat pa palestinsk territorium. Egyptiske myndigheter tror at mange flyktninger fra Gaza vil føre til at Hamas etablerer seg i Egypt.
[42]
Egypt og Hamas kontrollerer grenseovergangen ved
Rafah
. Egypt ønsker ikke a slippe flyktninger fra Gazastripen inn i Egypt fordi egyptiske myndigheter mener at imigrasjon fra Gazastripen vil gjøre det vanskelig a skape en palestinsk stat. Egypt ønsker a holde palestinerne i Gazastripen for at de skal kunne danne en stat pa eget territorium.
[8]
Egyptiske myndigheter avgjør hvem som far forlate Gazastripen. Palestinere kan for store beløp kjøpe seg mulighet til a krysse grensen inn i Egypt.
[43]
I forbindelse med krigen i 2023-24 har sakalte meglere eller mellommann ordnet utreisetillatelse til Egypt mot betaling pa opp mot 10.000 amerikanske dollar per person. Meglerne skal ha forbindelse med egyptisk etterretningstjeneste. Før
Hamas' angrep pa Israel 7. oktober 2023
og Israels motangrep var prisen rundt 500 dollar.
[44]
[45]
Ismail Haniyeh
var statsminister pa vegne av den palestinske selvstyremyndigheten til 14. juni 2007, og fortsatte deretter som statsminister pa vegne av Hamas.
[46]
Det finnes pa Gazastripen 34 sykehus, hvorav 13 administreres av helsedepartementet. Sykehusene har (pr. oktober 2023) 2011 senger. Det eldste sykehuset er det mer enn 140 ar gamle
Baptisthospitalet
(na Al-Ahli Arabi-sykehuset) (pr. 2023).
[47]
Type nummerering
- ^
arabisk: ???? ???? transkripsjon:
Qi??? ?azza
/
Qita' Ghazzah
, hebraisk: ????? ????
Retzu‘at Aza
- ^
≪Gaza Strip≫
(engelsk)
. Besøkt 10. oktober 2023
.
- ^
≪CIA World Factbook≫
. Arkivert fra
originalen
8. juni 2014
. Besøkt 23. desember 2012
.
- ^
≪Palestina≫
.
fn.no
. Besøkt 26. februar 2024
.
- ^
≪Israel and The Occupied Territories≫
.
Utenriksdepartementet (USA)
. 2016
. Besøkt 26. april 2024
. ≪The Occupied Territories, which include the West Bank, East Jerusalem, and the Gaza Strip≫
- ^
Magid, Jacob (1. april 2024).
≪State Dept. confirms US views Israel’s control over West Bank as ‘occupation’≫
.
The Times of Israel
. Besøkt 26. april 2024
.
- ^
a
b
c
Cuyckens, Hanne (1. oktober 2016).
≪Is Israel Still an Occupying Power in Gaza?≫
.
Netherlands International Law Review
. 3
(engelsk)
. 63: 275?295.
ISSN
1741-6191
.
doi
:
10.1007/s40802-016-0070-1
. Besøkt 26. februar 2024
.
- ^
≪Bygger raketter av gamle vannrør inne i Gaza≫
.
NRK
. 20. mai 2021.
- ^
a
b
Paszkiewicz, Zofia (1. desember 2023).
≪Derfor vil ikke nabolandene hjelpe palestinske flyktninger≫
.
NRK
. Besøkt 2. desember 2023
. ≪? Vi er bekymret for at det a ta imot palestinske flyktninger vil ødelegge muligheten for en palestinsk stat, sier Amr Ramadan, Egypts ambassadør i Norge, til NRK.≫
- ^
LA Times
- ^
http://www.cwgc.org/search/cemetery_details.aspx?cemetery=71701&mode=1
- ^
a
b
≪Encarta≫
. Arkivert fra
originalen
9. desember 2008
. Besøkt 4. januar 2009
.
- ^
Jewish Virtual Library
- ^
The History Channel
Arkivert
11. desember 2008 hos
Wayback Machine
.
- ^
≪Mandate≫
, United Nations Peacekeeping.
- ^
The scope of Israeli control in the Gaza Strip
, B'Tselem.
- ^
The Atlantic
- ^
Cecilie Hellestveit
i podcastintervju med
Fredrik Græsvik
, 8. februar 2024.
- ^
Counting underway in Palestinian elections
, International Herald Tribune, 1/25/2006.
- ^
Election officials reduce Hamas seats by two
, ABC News Online, 1/30/2006.
- ^
U.S. and Europe Halt Aid to Palestinian Government, 4/8/2006
- ^
More Palestinians flee homelands
, Sarah El Deeb, Associated Press, December 9, 2006.
- ^
Hamas, Fatah continue clashes; 8 killed
Arkivert
11. mai 2011 hos
Wayback Machine
., jpost.com, 1/3/07.
- ^
Palestinian Cease-Fire Holds on 1st Day
, Ibrahim Barzak, 1/31/07, Associated Press;
Cease-Fire Starts Taking Hold in Gaza
Ibrahim Barzak, 1/30/07, Associated Press.
- ^
Hamas attacks convoy
Associated Press, 2/1/07.
- ^
Gaza erupts in fatal clashes after truce
, Associated Press, 2/2/07.
- ^
Hamas kills 8 in Gaza border clash
, By Ibrahim Barzak, Associated Press Writer, 5/15/07.
- ^
Top Palestinian security official quits
By Sarah El Deeb, Associated Press, 5/14/07;
Resignation deepens Gaza crisis
, BBC, 5/14/07.
- ^
Fatalities during Operation Cast Lead
B'Tselem
- ^
The Telegraph - The children killed in Gaza during 50 days of conflict (26.8.2014)
- ^
≪About 47% of Palestinians killed in Gaza are terrorists, says Israeli official≫
.
The Jerusalem Post
. 2. august 2014.
- ^
VG - Dette er Gaza seks maneder etter krigen (28.1.2015)
- ^
Israel-Gaza ceasefire holds despite Jerusalem clash
. BBC. Besøkt 28. mai 2021.
- ^
≪Vapenhvile mellom Israel og Hamas≫
.
Aftenposten
. 20. mai 2021.
- ^
≪Vapenhvile etter 4.000 rakettangrep: Skjør optimisme blant israelere≫
.
Norge IDAG
. 21. mai 2021.
- ^
Wolasmal, Yama (8. oktober 2023).
≪Slik utførte Hamas sjokk-angrepet pa Israel≫
.
NRK
. Besøkt 5. juni 2024
.
- ^
≪Sammen i sorgen≫
.
www.vg.no
. 11. oktober 2023
. Besøkt 14. oktober 2023
.
- ^
a
b
≪Slik ble en av de sterkeste hærene i verden overrumplet. ? De tok oss, innrømmer den israelske hæren.≫
.
www.aftenposten.no
. 9. oktober 2023
. Besøkt 14. oktober 2023
.
- ^
a
b
c
d
e
NTB (8. oktober 2023).
≪Israel erklærer krig ? antall drepte har steget til 600≫
.
www.dn.no
. Besøkt 14. oktober 2023
.
- ^
≪Israels hær: Mer enn 120 gisler pa Gaza≫
.
Dagsavisen
(norsk)
. 14. oktober 2023
. Besøkt 14. oktober 2023
.
- ^
≪Israel raser mot FNs svar pa advarsel til Gazas innbyggere≫
.
www.aftenposten.no
. 13. oktober 2023
. Besøkt 14. oktober 2023
.
- ^
Nordseth, Pal (13. oktober 2023).
≪1,1 millioner Gaza-innbyggere gitt 24 timer pa a evakuere≫
.
Filter Nyheter
. Besøkt 14. oktober 2023
.
- ^
Paszkiewicz, Zofia (1. desember 2023).
≪Derfor vil ikke nabolandene hjelpe palestinske flyktninger≫
.
NRK
. Besøkt 2. desember 2023
.
- ^
Sandven, Synne Malen (3. mars 2024).
≪Han selde alt han eigde for a komme seg ut av Gaza≫
.
NRK
(norsk nynorsk)
. Besøkt 4. mars 2024
.
- ^
Ahmed, Kaamil; Michaelson, Ruth (8. januar 2024).
≪Palestinians desperate to flee Gaza pay thousands in bribes to ‘brokers’≫
.
The Guardian
(engelsk)
.
ISSN
0261-3077
. Besøkt 9. mars 2024
.
- ^
≪$7,000 to escape Gaza: How Palestinians fleeing to Egypt are extorted≫
.
Le Monde.fr
(engelsk)
. 25. januar 2024
. Besøkt 9. mars 2024
.
- ^
≪Abbas sacks Hamas-led government≫
.
BBC News
. 14. juni 2007
. Besøkt 31. mai 2021
.
- ^
news, world today (20. oktober 2023).
≪The Reality of Hospitals in the Gaza Strip: Struggling with Collapse Amidst Ongoing Aggression≫
.
World Today News
(engelsk)
. Besøkt 12. november 2023
.
|
---|
Land og territorier
| | |
---|
Relaterte artikler
| |
---|
|