Frederik Willem de Klerk
(født
18. mars
1936
, død
11. november
2021
[9]
) var den sjuende og siste presidenten i Sør-Afrika i
apartheid
-tiden. Han var president fra september 1989 til mai 1994, da
Nelson Mandela
overtok som president. Han var leder for
Nasjonalistpartiet
fra februar 1989 til september 1997.
[10]
I løpet av de Klerks periode som president ble
apartheid
avskaffet i Sør-Afrika og han gikk inn i forhandlingene som førte til at alle landets borgere, inkludert den svarte majoriteten, fikk stemmerett og andre rettigheter pa lik linje med de hvite. For dette ble de Klerk ble tildelt
Nobels fredspris
sammen med Nelson Mandela i 1993.
[10]
Han ble ogsa tildelt
Felix Houphouet-Boigny-fredsprisen
i 1991,
Fyrsten av Asturias-prisen
i 1992 og
Mapungubwe-ordenen
i gull i 2002.
Han var en av Mandelas
visepresidenter
fram til 1996. I 1997 trakk han seg helt ut av politikken.
De Klerk kom fra en
afrikaanstalende
familie. Faren,
Johannes de Klerk
, var i mer enn tjue ar toppolitiker for
Nasjonalistpartiet
og satt i regjeringen i arene 1954-1969 pa forskjellige ministerposter. I 1958 ble de Klerk uteksaminert fra
universitetet i Potchefstroom
som
advokat
.
Han ble i 1969 valgt inn i parlamentet for Nasjonalistpartiet samtidig som faren, Jan de Klerk, ble valgt til senatsleder. I statsminister
P.W. Bothas
regjering fikk de Klerk en rekke ministerposter: pensjons- og helseminister (1978), post-, telekommunikasjons-, idretts- og fritidsminister (1978-1979), mineralminister (1979-1982), miljøminister (1979?1980) og energiminister (1980-1982].
Han ble sa i 1982 innenriksminister og i 1984 utdanningsminister (poster som hans far hadde hatt pa 1960-tallet), der han i hovedsak gjorde seg kjent som en konservativ forsvarer av segregasjon innen utdanning.
[
trenger referanse
]
Etter at president Peter Willem Botha fikk slag i 1989 klarte de Klerk etter en tids uklarhet i den pafølgende maktkampen a sla ut utenriksminister
Pik Botha
, den stedfortredende presidenten
Chris Heunis
og finansminister
Barend du Plessis
. Han ble valgt til nasjonalistenes partileder det aret, med 69 stemmer mot 61 for du Plessis.
[
trenger referanse
]
I august tiltradte han presidentposten etter at den 73-arige P. W. Botha offisielt fratradte. Ett av den nye regjeringens første vedtak var a utlyse nyvalg (september 1989), noe som utløste ytterligere uro i landet. Sør-Afrika var blant annet boikottet av det meste av verden pa denne tiden pa grunn av diskrimineringen av de ikke-hvite. Landet slet derfor sterkt økonomisk, noe som førte til arbeidsledighet og sosial uro.
[
trenger referanse
]
Det radikale
konservative partiet (KP)
gikk sterkt fram i 1989-valget og nasjonalistene klarte for første gang etter at Sør-Afrika ble selvstendig i 1948 (og i apartheid-perioden) ikke a vinne en majoritet av stemmene.
Etter a ha erklært sin troskap til partiets
Verligte
(≪opplyste≫), der utenriksminister Botha var en forgrunnsskikkelse, opphevet Klerk
unntakstilstanden
som var blitt innført av hans forgjenger. Han avskaffet provisorisk
dødsstraff
og opphevet i februar 1990 forbudene mot
kommunistpartiet
,
PAC
og
ANC
. Han løslot en rekke politiske fanger, fremst av dem ANCs forgrunnsskikkelse
Nelson Mandela
fra 28 ars fangenskap. Prosessen utløste en urolig og voldelig periode i landets historie og ble møtt med ramaskrik fra hvite segregeringsfanatikere bade i og utenfor parlamentet, særlig fra KP og
AWB
.
[
trenger referanse
]
I 1991 fant det sted en demonstrasjon utenfor det konservative landstedet Ventersdorp i
Transvaal
, der hvite opprørspoliti, som støttet de Klerk og reformprosessene, drepte demonstranter fra AWB og en forbipasserende.
I 1992 kunne de Klerk, tross økende motstand fra bade radikale hvite og svarte grupperinger, holde valg om avskaffelse av apartheid-systemet, et valg der to tredjedelers flertall av den hvite befolkningen stemte for a avskaffe apartheid-styret som deres forfedre selv hadde opprettet. Et attentat i 1993 av militante boernasjonalister under ledelse av AWB-lederen
Eugene Terre'Blanche
rettet mot forhandlingene i Kempton Park nær
Johannesburg
kunne heller ikke forhindre en avtale om
majoritetsstyre
i Sør-Afrika. De første allmenne valgene, der altsa den svarte og indiske befolkninga kunne delta pa lik linje med de hvite, skulle ifølge avtalen avholdes i april det pafølgende aret. I 1993 mottok de Klerk
Nobels fredspris
i
Oslo
sammen med Nelson Mandela.
Den 27. april 1994 kunne Sør-Afrika for første gang ga til allmenne valg, et valg som i realiteten stod mellom de Klerk og Nelson Mandela
[
trenger referanse
]
. En ambisiøs valgkamp, der Nasjonalistpartiet frasa seg sin tidligere støtte til apartheid, ledet til en viss framgang som for det meste ble tilskrevet de Klerks profil.
[
trenger referanse
]
Partiet fikk drøyt 20% av stemmene og kunne danne ettpartiregjering i
Vestre Kapprovins
. Pa forhand hadde partene blitt enige om at de Klerk kunne fa en post som visepresident samt et antall ministerposter i Mandelas kommende regjering. Dette fordi det aldri var tvil om at Mandelas ANC kom til a vinne et brakvalg, siden den svarte befolkningen i overveldende grad støttet opp om dette partiet. Noen steder skal køene til a stemme for første gang ha vært sa lange at det tok tre dager for alle a stemme.
[
trenger referanse
]
I 1996 valgte de Klerk a ga ut av regjeringen etter interne samarbeidsproblemer.
[
trenger referanse
]
I 1997 ble sa Nasjonalistpartiet omdøpt til Det nye nasjonalistpartiet (NNP) og de Klerk valgte a forlate lederposisjonen for partiet, og samtidig ogsa politikken.
I 2001 ble hans fraskilte hustru Marike brutalt myrdet av en svart gjerningsmann i sin leilighet i
Kappstaden
. Mordet ble fordømt av blant andre president
Thabo Mbeki
og
Winnie Mandela
, som holdt en lovtale til Marike de Klerks minne. Gjerningsmannen, en 22-ar gammel sikkerhetsvakt, ble arrestert to dager etter mordet og dømt til to livstider og tre ars fengsel for mord.
Den 11. november 2021 døde de Klerk i leiligheten sin i bydelen Feesnaye i Kappstaden. Han hadde da i lengre tid kjempet mot kreft.
- Frederik Willem de Klerk:
The Last Trek ? A New Beginning.
Autobiographie. St. Martin’s Press New York, New York 1998,
ISBN 0-312-22310-2
- ^
Encyclopædia Britannica Online
, oppført som
F.W. de Klerk
, Encyclopædia Britannica Online-ID
biography/F-W-de-Klerk
, besøkt 9. oktober 2017
[Hentet fra Wikidata]
- ^
Social Networks and Archival Context
, oppført som
F. W. de Klerk
, SNAC Ark-ID
w6gm900s
, besøkt 9. oktober 2017
[Hentet fra Wikidata]
- ^
≪
South Africa's former President FW de Klerk dies at 85
≫
[Hentet fra Wikidata]
- ^
Genealogics
[Hentet fra Wikidata]
- ^
Notable Names Database
[Hentet fra Wikidata]
- ^
www.nobelprize.org
[Hentet fra Wikidata]
- ^
www.nobelprize.org
[Hentet fra Wikidata]
- ^
www.cavavub.be
[Hentet fra Wikidata]
- ^
Bischof, Jackie (11. november 2021).
≪F.W. de Klerk, South African President Who Helped End Apartheid, Dies at 85≫
.
Wall Street Journal
(engelsk)
.
ISSN
0099-9660
. Besøkt 11. november 2021
.
- ^
a
b
CNN Library (3. april 2013):
Frederik Willem de Klerk Fast Facts
CNN, hentet 5. juni 2013
- Bernhard Kupfer:
Lexikon der Nobelpreistrager.
Patmos, Dusseldorf 2001
|
---|
Før Apartheid (1910-1948)
| |
---|
Under Apartheid (1948-1994)
| |
---|
Etter Apartheid (1994-na)
| |
---|
Arets person i
Time
1976?2000
|
---|
|
|