Fuhrerbunker
|
Inngangen fra hagen, pa et bilde fra juli 1947, rett før anlegget ble sprengt. Inngangen til venstre, det runde huset i midten er et bombesikkert hus for vakten
|
Land
| Tyskland
|
---|
Omrade
| Berlin
|
---|
Historiske fakta
|
Formal
| Bunker for
Adolf Hitler
og hans allierte under
andre verdenskrig
.
|
---|
Eier(e)
| Nazi-Tyskland
|
---|
Arkitekt
| Albert Speer
, Karl Piepenburg
Hochtief AG
|
---|
Etablert
| 1944
|
---|
Pabegynt
| 1943
|
---|
Ferdigstilt
| 23. oktober 1944
|
---|
Revet
| 5. desember 1947
|
---|
Kart
|
Førerbunkeren
52°30′45″N
13°22′53″Ø
|
|
Førerbunkeren
(
tysk
Fuhrerbunker
) var under
andre verdenskrig
et stort
tilfluktsanlegg
i tilknytning til
Rikskanselliet
i
Berlin
. Den var den siste av
Hitlers
førerhovedkvarter
som var i bruk. Den ble bygget i to faser, i
1936
og
1943
, den nedre delen med blant annet Hitlers kvarter, ble bygget spesielt for a beskytte
Adolf Hitler
og hans nærmeste medarbeidere. Den ble ferdigstilt
23. oktober
1944
og var savidt ferdig da Hitler med følge flyttet inn
16. januar
1945
. Her tilbrakte han sine siste dager og begikk selvmord
30. april
1945
.
Til tross for at Hitler tilbrakte lite tid i Berlin under andre verdenskrig, ble tilfluktsrommet i Rikskanselliets hage anlagt som et midlertidig
tilfluktsrom
for ham og hans stab ved bombeangrep mot byen. Den
allierte
bombingen av byen ble opptrappet i 1943, etter en periode med bombing høsten 1940.
Tilfluktsrommet var et av flere tilfluktsrom i regjeringskvartalet rundt
Wilhelmstrasse
,
[1]
og anlegget hadde ikke den størrelse og kapasitet som forventes av et offentlig tilfluktsrom.
[1]
I ettertid synes anlegget ofte a ha blitt overvurdert.
[1]
Da mottakelsesrommet for utenlandske diplomater I den gamle rikskansellibygningen ble ombygget i 1936/37, ble det første tilfluktsrommet bygget av firmaet Hochtief AG. Dette tilfluktsrommet hadde 1,60 meter tykt tak og 1,20 meter tykke vegger, til en kostnad av 250 000
reichsmark
.
[1]
Dette tilfluktsrommet ble brukt av Hitler under det allierte bombingen høsten 1940.
Da Tyskland utover i 1942 tapte kontrollen i luften, fikk
Albert Speer
ansvaret for a bygge et kraftigere anlegg, med 3,50 meter tykke vegger og tak, men med den samme innvendige størrelsen som tidligere. Arkitekt Karl Piepenburg fikk ansvaret for utbedringen, som ble gjennomført av Hochtief AG
[2]
ved a bygge en 10 meter dyp fundamenteringsgrøft i Rikskansellihagen foran mottakelsessalen.
[1]
Bunkerkomplekset gikk over to nivaer,
die Vorbunker
(≪for-bunkeren≫) var den opprinnelige fra 1936, og den nye bunkeren
die Fuhrerbunker
(≪førerbunkeren≫) ligger et niva nedenfor,
[3]
rundt 2,50 meter dypere og med en beliggenhet mer vest-sørvestlig.
[4]
Disse var forbundet med en trapp, og de to delene kunne stenges av fra hverandre ved et
skott
og staldør.
[5]
Den nedre delen la 8,50 meter under bakkeniva i hagen til den gamle Rikskansellibygningen i Wilhelmstraße 77, rundt 120 meter nord for den nye Rikskansellibygningen i Voßstraße 6, men disse bygningene var forbundet med hverandre.
Anlegget skulle være i stand til a motsta de kraftigste allierte bombene, og byggekostnadene var 1,35 millioner
Reichsmark
.
[1]
Begge bunkerne var rundt 15 meter brede og 20 meter lange, og rundt tre meter takhøyde.
[1]
Anlegget hadde en egen
dieselgenerator
som forsynte anlegget med elektrisk strøm og frisk luft. Generatoren medførte imidlertid en del støy for anleggets beboere.
[6]
Friskluftsinntaket var forsynt med filter mot
giftgass
.
Anlegget var stort, med soverom, oppholds- og spiserom og kontorer for store deler av partieliten og andre nøkkelpersoner. Inngangen var gjennom
die Vorbunker
og bevoktet av vakter fra
SS
. Alle besøkende matte avlevere alle vapen til SS-vaktene i resepsjonen.
Hitlers kvarter var i den nye, nedre bunkeren. Dette besto av 17 sma rom, og i tillegg til Hitler oppholdt ogsa blant andre
Eva Braun
,
Joseph Goebbels
med familie og
Ludwig Stumpfegger
seg der. I februar 1945 ble Hitlers kvarter innredet med eksklusive møbler fra Rikskanselliet, sammen med en rekke oljemalerier. I Hitler arbeidsrom hang et stort portrettmaleri av en av hans store helter,
[7]
Fredrik den store
.
[8]
Det var adgang til bunkeren bade fra det nye kansellibygget og fra kansellihagen.
|
Hitler flyttet fast inn i bunkeren 16. januar 1945, og ble umiddelbart fulgt av sin personlige sekretær og partisekretær i
NSDAP
,
Martin Bormann
. Noe senere flyttet ogsa
Eva Braun
inn, samt
Joseph Goebbels
med ektefellen
Magda Goebbels
og
deres seks barn
, som ble installert i
die Vorbunker
.
[9]
Ogsa en rekke støttepersonell, som medisinsk og administrativ stab ble ogsa innlosjert, blant dem Hitlers sekretærer (herunder
Traudl Junge
), sykepleieren
Erna Flegel
og sentralbordoperatøren
Rochus Misch
.
Hitler spaserte ofte i Rikskanselliets hage sammen med hunden
Blondi
[10]
fram til dette ble vanskelig i april 1945 pa grunn av beskytningen av sovjetisk artilleri.
Den daglige situasjonen i bunkeren var ofte overfylt og trykkende, og utsatt for daglige bombeangrep.
[11]
Hitler opphold seg hovedsakelig i den nedre
Fuhrerbunker
, hvor det var mer stille, og lettere kunne sove.
[12]
Mye av natten gikk med til møtevirksomhet,
[11]
ofte helt fram til 05:00 om morgenen.
[13]
Den røde arme
innledet
slaget om Berlin
16. april
ved a angripe de tyske stillingene
langs elvene
Oder
og
Neisse
. 19. april lyktes det de sovjetiske styrkene a sla seg gjennom de tyske linjene, og de tyske styrkene trakk seg tilbake. Den røde arme innledet omringningen av Berlin.
[14]
Pa Hitlers 56-arsdag 20. april, var han pa sitt siste besøk i friluft da han delte ut
jernkorset
til barnesoldater fra
Hitlerjugend
i den ødelagte hagen til Rikskanselliet.
[15]
Samme ettermiddag kom Berlin for første gang innenfor rekkevidde av sovjetisk artilleri.
[16]
Dagen etter, om kvelden 21. april, nadde sovjetiske stridsvogner utkanten av Berlin.
[17]
Det var ogsa her Hitler fikk sitt berømte raserianfall om ettermiddagen 22. april da han matte erkjenne at hans plan om a angripe de russiske stillingene nord og sør for byen for a forhindre en sovjetisk
knipetangsmanøver
rundt byen, ikke ble gjennomført.
[18]
[19]
Felix Steiners
styrke skulle rykke inn nord for byen, men hadde blitt staende i sine posisjoner. Steiner hadde informert
Gotthard Heinrici
om at Hitler ordrer var meningsløse og lot seg ikke gjennomføre pa grunn av mannskapsmangel og mangel pa offensive vapen.
[18]
[19]
Heinrici informert videre til
Hans Krebs
. Under Hitlers raseriutbrudd erklærte han at krigen var tapt, at dette var generalenes skyld, og erklærte at han ville bli i Berlin fram til slutten, og sa bega selvmord.
[20]
Til tross for alle ordrene som ble utstedt fra Førerbunkeren, hadde de sovjetiske styrkene 25. april befestet seg slik i byen at styrkene under tysk kommando ikke hadde noen muligheter til a forsvare byen, bare forsinke den sovjetiske erobringen.
[21]
De siste forsvarerne av Førerbunkeren var franske frivillige i
Waffen-SS
, tilhørende
33. Waffen-grenaderdivisjon av SS ≪Charlemagne≫
, som ble staende rundt bunkeren fram til tidlig om morgenen 2. mai for a forhindre at de sovjetiske styrkene skulle erobre den 1. mai,
Arbeidernes internasjonale kampdag
.
[22]
Da de sovjetiske styrkene kom til bunkeren umiddelbart etter vapenhvilen og den tyske overgivelsen kl 06.00, var bunkeren fortsatt bemannet med mekanikeren og teknikeren
Johannes Hentschel
som kjørte aggregatet (som ogsa forsynte sykestuen i Rikskansellibygningen med strøm), sykepleieren
Erna Flegel
, samt veterinæren og hundepasseren
Fritz Tornow
og legen
Werner Haase
, mens alt militært personale hadde flyktet, med
Rochus Misch
som sistemann. De sovjetiske etterretningsstyrkene som umiddelbart gjennomsøkte bunkeren fant likene av Goebbelsbarna, og en handfull tyske offiserer som hadde begatt selvmord, blant dem
Wilhelm Burgdorf
og
Hans Krebs
.
Navn
|
Rang/tittel
|
Oppgave
|
Forlot
|
Endelikt
|
Alwin-Broder Albrecht
|
NSKK
-
Oberfuhrer
|
En av Hitlers
adjutanter
|
1. mai
|
Selvmord i eller rett utenfor bunkeren
|
Artur Axmann
|
Reichsjugendleiter
|
Leder for
Hitlerjugend
|
1. mai
|
Arrestert i britisk sone sent
1945
, dømt til tre ars fengsel
|
Hans Baur
|
SS-Gruppenfuhrer
|
Hitlers personlige pilot
|
1. mai
|
Tatt av russerne i Berlin kort etter flukt fra bunkeren
30. april
. Løslatt og returnert til
Vest-Tyskland
i 1955, død i 1993
|
Georg Betz
|
SS-Standartenfuhrer
|
Hitlers personlige annenpilot, Baurs stedfortreder
|
1. mai
|
Drept pa
Weidendammer Brucke
av sovjetiske styrker natten mellom 1 og 2. mai 1945.
|
Nicolaus von Below
|
Oberst
|
Adjutant for
Luftwaffe
|
30. april
|
Arrestert i
Bonn
i britisk sone
7. januar
1946
, senere løslatt. Bosatt i Nord-Tyskland og døde i
1983
|
Gerhard Boldt
|
Rittmester
|
Assistent for major
Freytag von Loringhoven
|
29. april
|
Flyktet med
Freytag von Loringshoven
og
Rudolf Weiss
til britisk sektor.
|
Martin Bormann
|
Partisekretær
i
NSDAP
|
Hitlers personlige assistent og leder av partiorganisasjonen som sjef for
gauleiterne
|
1. mai
|
Funnet død i byen, glassrester i munnen tyder pa selvmord. Endelig identifikasjon ved
DNA
-testing ikke klar før i
1999
.
|
Eva Braun
|
|
Hitlers elskerinne; de giftet seg
29. april
|
30. april
|
Selvmord i bunkeren
|
Wilhelm Burgdorf
|
General
|
Wehrmacht
-adjutant ved førerhovedkvarteret
|
1. mai
|
Selvmord sammen med
Hans Krebs
i bunkeren ca. kl 21.30
|
Eckard Christian
|
General
(
Luftwaffe
)
|
Representant for
Luftwaffe
|
22. april
|
Gift med
Gerda Christian
. Britisk krigsfangenskap til 1947. Død 1985
|
Gerda Christian
|
|
Hitlers sekretær
|
2. mai
|
Gift med
Eckhart Christian
. Flyktet til
Munchen
, avhørt av amerikanerne, men ikke fengslet. Døde i Dusseldorf i 1997
|
Hermann Fegelein
|
SS-Gruppenfuhrer
|
Kontaktoffiser for
Himmler
og
SS
. I tillegg Eva Brauns svoger
|
27. april
|
Henrettet for forræderi
28. april
|
Erna Flegel
|
|
Sykepleier pa akuttavdelingen i Rikskanselliet
|
2. mai
|
Arrestert pa post av russerne, senere avhørt av amerikanerne. Levde siden anonymt fram til sin død i 2006
|
Bernd Freytag von Loringhoven
|
Major
|
Adjutant
for general Krebs
|
29. april
|
Flyktet til
britisk sektor
, to ar i krigsfangenskap, senere
general
i
Bundeswehr
. Død 2007
|
Joseph Goebbels
|
Propagandaminister
|
Fører mellom Hitlers og sin egen død
|
1. mai
|
Begikk selvmord i bunkeren
|
Magda Goebbels
|
|
Joseph Goebbels' kone
|
1. mai
|
Begikk selvmord i bunkeren
|
Goebbelsbarna
|
|
Joseph og Magda Goebbels seks barn
|
1. mai
|
Myrdet av foreldrene i bunkeren
|
Ernst-Robert Grawitz
|
SS-Obergruppenfuhrer
|
Reichsarzt-SS
, leder av
Tysk Røde Kors
|
24. april
|
Sprengte seg selv og familien i hjemmet da han og familien ble nektet av Hitler a evakuere
|
Otto Gunsche
|
SS-Sturmbannfuhrer
|
Hitlers
SS
-adjutant
|
1. mai
|
Tatt av russerne i Berlin kort etter flukt fra bunkeren. Krigsfangenskap til
1956
, død
2003
i
Bonn
|
Werner Haase
|
SS-Obersturmbannfuhrer
|
Lege
|
2. mai
|
Arrestert av russerne pa post, døde av
tuberkulose
i sovjetisk fangenskap i
1950
|
Johannes Hentschel
|
Elektriker
|
Kjørte aggregat for luft, strøm og vann; ogsa for sykestuen v/Rikskanselliet
|
2. mai
|
Arrestert av russerne pa post, løslatt april
1949
|
Walther Hewel
|
ambassadør
|
Ribbentrops
kontaktperson
|
1. mai
|
Begikk selvmord i Wedding-bryggeriet
|
Adolf Hitler
|
Fører
|
|
30. april
|
Begikk selvmord i bunkeren
|
Peter Hogl
|
SS-Standartenfuhrer
|
Assistent for SS-Brigadefuhrer Rattenhuber
|
1. mai
|
Drept pa
Weidendammer Brucke
av sovjetiske styrker natten mellom 1 og 2. mai 1945
|
Willy Johannmeyer
|
Oberstløytnant
|
Wehrmacht
-attache, assistent for general Burgdorf
|
29. april
|
Arrestert av amerikanerne. Senere vellykket forretningsmann. Død 1970
|
Traudl Junge
|
Sekretær
|
Hitlers privatsekretær
|
1. mai
|
Kom seg igjennom til
britisk sektor
, arrestert av britene. Død
2002
|
Erich Kempka
|
SS-Obersturmbannfuhrer
|
Hitlers personlige sjafør
|
1. mai
|
Arrestert av amerikanerne. Død 1975
|
Hans Krebs
|
General
|
Sjef for
hærens overkommando
|
1. mai
|
Begikk selvmord sammen med
Wilhelm Burgdorf
i bunkeren ca. kl 21.30
|
Else Kruger
|
Sekretær
|
Martin Bormanns sekretær
|
1. mai
|
Arrestert i
britisk sektor
, giftet seg i 1947 med sin forhørsleder. Universitetslærer i
England
. Død
1995
|
Armin D. Lehmann
|
Medlem
Hitlerjugend
|
Kurer, 16 ar
|
1. mai
|
Flyktet til
den amerikanske okkupasjonssonen
, emigrerte til USA i 1953. Forfatter og fredsaktivist. Død i 2008 i Coos Bay,
Oregon
|
Heinz Linge
|
SS-Sturmbannfuhrer
|
Hitlers kammertjener
|
1. mai
|
Arrestert og fengslet av
russerne
, løslatt i
1955
, døde i
1980
i
Bremen
|
Heinz Lorenz
|
|
Propagandaministeriets presserepresentant
|
29. april
|
Britiske krigsfangenskap til 1947. Sekretær og stenograf i bl.a.
Forbundsdagen
og
Forbundsradet
. Død 1985
|
Erich Mansfeld
|
SS-Hauptscharfuhrer
|
Sikkerhetsvakt
|
|
|
Constanze Manziarly
|
|
Hitlers vegetarkokk
|
2. mai
|
Tatt av russiske soldater etter kort tid. Siden forsvunnet.
|
Heinz Matthiesing
|
|
Assistent for Below
|
|
|
Theo Morell
|
Lege
|
Hitlers lege
|
23. april
|
Internert av amerikanerne, døde av slag i
1948
.
|
Rochus Misch
|
SS-Oberscharfuhrer
|
Telefonoperatør, vakt, kurer
|
2. mai
|
Siste som forlot bunkeren, arrestert av russerne rett etter, løslatt
1954
. Bosatt i
Berlin
fram til sin død i 2013.
|
Wilhelm Mohnke
|
SS-Brigadefuhrer
|
Leder av forsvaret av Rikskanselliet
|
30. april
|
Tatt av russerne, løslatt
1955
. Død i
Schleswig-Holstein
i
2001
|
Willi Otto Muller
|
|
Rikskanselliets skredder
|
|
|
Heinrich Muller
|
SS-Gruppenfuhrer
|
Sjef for
Gestapo
|
1. mai
|
Forsvant i Berlin. Antatt drept 1. mai
|
Werner Naumann
|
Statssekretær
|
Assistent for Joseph Goebbels
|
1. mai
|
I dekning, arrestert i 1953, løslatt etter syv maneder. Senere direktør i et metallurgisk firma. Død
1982
|
Hilco Poppen
|
SS-offiser
|
Sikkerhetsvakt
|
1. mai
|
Arrestert av britene.
|
Johann Rattenhuber
|
SS-Brigadefuhrer
|
Sjef for Hitlers livvakt
|
1. mai
|
Tatt av russerne i Berlin kort etter flukt fra bunkeren. Russisk fangenskap til 1955. Død 1957
|
Franz Schadle
|
SS-Obersturmbannfuhrer
|
Leder av Hitlers livvakt
|
1. mai
|
Begikk selvmord i bunkeren
|
Julius Schaub
|
SS-Obergruppenfuhrer
|
Hitlers sjefsadjutant
|
22. april
|
Arrestert av amerikanerne i
Berchtesgaden
, internert til
1949
. Død i
Munchen
i 1967
|
Gunther Schwagermann
|
SS-Hauptsturmfuhrer
|
Goebbels' adjutant
|
1. mai
|
Kom seg igjennom til vestlig sektor, amerikansk krigsfangenskap til 1947. Dødsar ukjent
|
Ludwig Stumpfegger
|
Lege
|
Hitlers personlige lege
|
1. mai
|
Drept i Berlin dagen etter. Levningene funnet og identifisert i 1972
|
Fritz Tornow
|
Feldwebel
|
Veterinær
og hundepasser
|
2. mai
|
Arrestert av russerne pa post, videre skjebne ukjent
|
Hans-Erich Voss
|
Vizeadmiral
|
Kontaktoffiser for storadmiral
Karl Donitz
|
1. mai
|
Tatt av russerne i Berlin kort etter flukt fra bunkeren, sovjetisk fangenskap til 1954. Død i 1969
|
Helmuth Weidling
|
General
|
Berlins kommandant
|
2. mai
|
Døde i russisk krigsfangenskap i
1955
|
Rudolf Weiss
|
Oberstløytnant
|
Assistent for general
Burgdorf
|
29. april
|
Flyktet med
Freytag von Loringshoven
og
Gerhard Boldt
til britisk sektor. Død i 1958
|
Wilhelm Zander
|
SS-Standartenfuhrer
|
Martin Bormanns nestkommanderende
|
29. april
|
Flyktet vestover og arrestert av amerikanerne sommeren 1945 under falsk navn. Død 1974
|
Kjæledyr
|
Blondie
|
schaferhund
|
Hitlers yndlingshund
|
29. april
|
Avlivet i bunkeren
|
Ruinene av bade det gamle og nye Rikskanselliet ble ryddet av de sovjetiske okkupasjonsmyndighetene i arene mellom 1949, bunkeren var hovedsakelig intakt, selv om noen omrader ble fylt av vann. I desember 1947 forsøkte de sovjetiske myndighetene a sprenge bunkeren, men bare noen innvendige vegger ble ødelagt.
Omradet ble liggende i sikkerhetssonen rett bak
Berlinmuren
pa
østtysk side
og i 1959 begynte de østtyske myndighetene en rekke sprengninger av restene etter Rikskanselliet og ogsa av bunkeren.
[23]
Nærheten til Berlinmuren gjorde at omradet ble liggende brakk fram til
1970-arene
da bunkeren ble avfotografert innvendig av
Stasi
før ytterligere deler av anlegget ble sprengt i forbindelse med oppføringen av dagens bebyggelse.
Fortsatt er deler av anlegget intakt under bakken og er forsøkt glemt i alle arene etter krigen for a hindre at det skulle bli et valfartssted for
nynazister
. Strategien har hovedsakelig vært a holde omradet mest mulig anonymt og lite oppsiktsvekkende. Først i juni
2006
, i forbindelse med
fotball-VM i Tyskland
satte tyske myndigheter, etter en arelang debatt, opp et skilt pa stedet som viser hvor bunkeren la og hvordan den sa ut.
Anlegget er ikke tilgjengelig for publikum.
-
Ruiner av bunkeren etter bombingen i 1947
-
Fuhrerbunker
og en informajonstavle om Gertrud-Kolmar-Straße i april 2007
-
Omradet for førerbunkeren fotografert i 2005. Bunkeren la under dagens parkeringsplass
-
Omradet fotografert i 2007
- ^
a
b
c
d
e
f
g
The Legend of Hitler’s Bunker
Arkivert
18. mai 2011 hos
Wayback Machine
., Berliner Unterwelten e.V., besøkt 1. april 2013
- ^
Hochtief AG
- ^
Lehrer, Steven:
The Reich Chancellery and Fuhrerbunker Complex. An Illustrated History of the Seat of the Nazi Regime
, sidene 117, 119. Jefferson, NC: McFarland, 2006,
ISBN 978-0-7864-2393-4
.
- ^
Lehrer, side 123
- ^
Mollo, Andrew: ≪The Berlin Fuhrerbunker: The Thirteenth Hole≫, side 28, i Ramsey, Winston:
After the Battle
(London:
Battle of Britain International
) (61), 1988
- ^
Wolfdieter Bihl:
Der Tod Adolf Hitlers. Fakten und Uberlebenslegenden
, side 64, Wien 2000
- ^
Kershaw, Ian
:
Hitler: A Biography
, side 97, New York: W.W. Norton & Co, 2008,
ISBN 978-0-393-06757-6
.
- ^
Kershaw, side 901-902
- ^
Beevor, Antony
:
Berlin ? nederlaget 1945
, side 278,
Cappelen Damm
2003
ISBN 82-04-09992-4
- ^
Kershaw, side 902
- ^
a
b
Bullock, Alan
:
Hitler: A Study in Tyranny
, side 785, New York: Konecky & Konecky, (1999) [1952].
ISBN 978-1-56852-036-0
.
- ^
Speer, Albert
:
Erindringer
, side 597, ty. originaltittel
Erinnerungen
1969
, no. utg.
Oslo
,
Gyldendal
2005
,
ISBN 82-05-34701-8
- ^
Kershaw, side 903
- ^
Beevor, side 217-233
- ^
Beevor, side 251
- ^
Beevor, side 255
- ^
Beevor, side 255-256
- ^
a
b
Beevor, side 267-268
- ^
a
b
Ziemke, Earl F.:
Battle For Berlin: End Of The Third Reich
, side 87-88,MacDonald, London 1969
OCLO
253711605
- ^
Beevor, side 275
- ^
Ziemke, side 111
- ^
Mabire, Jean:
Mourir a Berlin
, Fayard, Paris 1975,
ISBN 978-2-213-00178-4
- ^
Mollo, side 48-49
- Pietro Guido
Fuhrerbunker-Discovered its Mysteries
ISEM-Milano, femte utgave 2012,
ISBN 88-87077-03-7
- Antony Beevor
,
Berlin: Nederlaget 1945
ISBN 82-04-09992-4
- Joachim C. Fest
,
Der Untergang
, (2002)
ISBN 3-8286-0172-3
- James P. O'Donnell,
The Bunker
,
ISBN 0-553-13248-2
- Hugh Trevor-Roper:
The Last Days of Hitler
, (norsk tittel:
Hitlers siste dager
), University of Chicago Press, attende utgave 1987,
ISBN 0-226-81224-3
(paperback)
Autoritetsdata