Hans Krebs

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hans Krebs
Hans Krebs
Født 4. mars 1898 [1] Rediger på Wikidata
Helmstedt
Død 1. mai 1945 Rediger på Wikidata (47 ar)
Berlin
Hodeskudd
Beskjeftigelse Militært personell, soldat   Rediger på Wikidata
Nasjonalitet Tyskland
Utmerkelser Jernkorsets ridderkors med ekeløv
Troskap Keiserriket Tysklands flagg Tyske keiserriket til 1918
Tysklands flagg Weimarrepublikken til 1933
Tysklands flagg Tyskland til 1945
Vapenart Den tyske keiserlige hær
Tjenestetid 1914 ? 1945
Militær grad Infanterigeneral
Enhet Kaiserliche Armee Kaiserliche Armee
Reichswehr Reichswehr
Wehrmacht Heer Wehrmacht Heer
Kommandoer Stabssjef:
-9. arme
- Armegruppe Senter
- Armegruppe B
NK :
- Oberkommando des Heeres
Deltok i Første verdenskrig
- Slaget ved Verdun
Andre verdenskrig

Ma ikke forveksles med Hans Adolf Krebs , Nobelprisen i fysiologi eller medisin i 1953

Hans Krebs (født 4. mars 1898 i Helmstedt , død 1. mai 1945 i Berlin ) var en tysk infanteri - general . Han var Det tredje rikes siste generalstabssjef ( Oberkommando des Heeres ), en stilling han fikk etter at Heinz Guderian ble avsatt 28. mars 1945 . Han kjempet ogsa i første verdenskrig .

Bakgrunn [ rediger | rediger kilde ]

Krebs var sønn av en overlærer i Helmstedt og bodde her til han var 15 ar. Han flyttet deretter til Goslar for videre skolegang og studier, men meldte seg som frivillig da første verdenskrig brøt ut. Han tjenestegjorde pa vestfronten hvor han blant annet deltok i slaget om Verdun . Han ble i 1915 utnevnt til løytnant .

Mellomkrigstiden [ rediger | rediger kilde ]

Krebs gikk inn i Reichswehr i 1919 og ble i 1925 utnevnt til oberleutnant . Han tjenestegjorde ved et infanteriregiment i Braunschweig . Han stiftet familie pa denne tiden og satset pa en militær karriere, blant annet ved a ta utdannelse til generalstabsarbeid .

I 1930 ble han utnevnt til hauptmann og overført til tjeneste Reichswehrministerium , Weimar-republikkens forsvarsdepartement. I 1934/35 var han en stund assistent for den tyske militærattacheen i Moskva , og en del andre mindre beordringer, før han og familien flyttet tilbake til Berlin i 1937.

Andre verdenskrig [ rediger | rediger kilde ]

I 1939 ble han utnevnt til oberstløytnant og midlertidig plassert i den sakalte Fuhrerreserve , som var en pool av høyere offiserer i 1939 som sto til disposisjon for fremtidige oppdrag, i pavente av den kommende krigen. Krebs ble etter kort tid beordret til tjeneste som sjef for generalstaben i 7. armekorps.

I 1941 ble han utnevnt til oberst og før operasjon Barbarossa var han militærattache i Moskva . Dette oppholdet medførte at han var en av fa tyske offiserer som hadde hatt nær kontakt med og blitt vennskapelig slatt pa skulderen av Josef Stalin [2] , noe som blant annet skyldtes at Krebs snakket russisk .

Han ble i 1943 utnevnt til generalløytnant og sjef for generalstaben i armegruppe sentrum under kampene pa Østfronten . Det var i tjeneste her han ble tildelt Jernkorsets ridderkors med ekeløv .

Ved krigens avslutning ble han saret i et voldsomt bombeangrep pa Zossen hvor Oberkommando des Heeres hadde sitt hovedkvarter, og hvor han var Heinz Guderians nestkommanderende i generalstaben. Og da Guderian fikk sparken av Hitler 28. mars 1945 , ble Krebs sjef for generalstaben.

29. april 1945 undertegnet han som vitne Hitlers politiske testament sammen med Joseph Goebbels , Wilhelm Burgdorf og Martin Bormann . Klokken 04.00 1. mai , bare noen timer etter Hitlers selvmord, sendte Goebbels, som da hadde overtatt som Reichskanzler etter Hitler, den russiskkyndige Krebs og oberst Theodor von Dufving til den sovjetiske generalen Vasilij Tsjujkov som hadde kommandoen over de sovjetiske styrkene i det sentrale Berlin. De overleverte et brev fra Goebbels med hans vilkar for en tysk overgivelse. Goebbels' vilkar ble imidlertid blankt avvist, da intet annet enn betingelsesløs kapitulasjon ville bli akseptert. Krebs var derfor svært nedbrutt da de vendte tilbake til Førerbunkeren.

Krebs begikk selvmord i Førerbunkeren sammen med general Wilhelm Burgdorf ca. kl 21.30 samme kveld. Russiske patologer som undersøkte likene 8. mai , mente at de hadde begatt selvmord med kaliumcyanid , og ikke ved skyting som har vært en vanlig oppfatning i ettertiden.

Personen Krebs [ rediger | rediger kilde ]

Krebs ble av en annen stabsoffiser omtalt som ≪Denne kortvokste, bebrillede og lett hjulbente mannen gikk rundt med et evinnelig smil og et litt faunaktig preg≫. [3] Han skal ha hatt en skarp tunge og hadde alltid den riktige kommentaren, vitsen eller anekdoten. [4] Som en typisk stabsoffiser , ble han mislikt av offiserer i felten som opplevde ham som opportunistisk [5]

Referanser [ rediger | rediger kilde ]

  1. ^ Munzinger Personen , Munzinger IBA 00000004681 , besøkt 9. oktober 2017 [Hentet fra Wikidata]
  2. ^ Antony Beevor : Berlin ? nederlaget 1945 ISBN 82-04-09992-4 side 160-161
  3. ^ Gjengitt og oversatt i Ibid. , side 160
  4. ^ Ibid.
  5. ^ Ibid. , side 161
Forgjenger:
  Heinz Guderian  
Sjef for OKH (generalstabssjef)
( 1945 1945 )
Etterfølger:
 Embetet lagt ned