- Ma ikke forveksles med
Hans Adolf Krebs
,
Nobelprisen i fysiologi eller medisin
i
1953
Hans Krebs
(født
4. mars
1898
i
Helmstedt
, død
1. mai
1945
i
Berlin
) var en
tysk
infanteri
-
general
. Han var
Det tredje rikes
siste
generalstabssjef
(
Oberkommando des Heeres
), en stilling han fikk etter at
Heinz Guderian
ble avsatt
28. mars
1945
. Han kjempet ogsa i
første verdenskrig
.
Krebs var sønn av en overlærer i
Helmstedt
og bodde her til han var 15 ar. Han flyttet deretter til
Goslar
for videre skolegang og studier, men meldte seg som frivillig da
første verdenskrig
brøt ut. Han tjenestegjorde pa
vestfronten
hvor han blant annet deltok i
slaget om Verdun
. Han ble i
1915
utnevnt til
løytnant
.
Krebs gikk inn i
Reichswehr
i
1919
og ble i
1925
utnevnt til
oberleutnant
. Han tjenestegjorde ved et
infanteriregiment
i
Braunschweig
. Han stiftet familie pa denne tiden og satset pa en militær karriere, blant annet ved a ta utdannelse til
generalstabsarbeid
.
I
1930
ble han utnevnt til
hauptmann
og overført til tjeneste
Reichswehrministerium
,
Weimar-republikkens
forsvarsdepartement. I 1934/35 var han en stund assistent for den tyske militærattacheen i
Moskva
, og en del andre mindre beordringer, før han og familien flyttet tilbake til Berlin i 1937.
I
1939
ble han utnevnt til
oberstløytnant
og midlertidig plassert i den sakalte
Fuhrerreserve
, som var en pool av høyere offiserer i 1939 som sto til disposisjon for fremtidige oppdrag, i pavente av den kommende krigen. Krebs ble etter kort tid beordret til tjeneste som sjef for generalstaben i 7. armekorps.
I
1941
ble han utnevnt til
oberst
og før
operasjon Barbarossa
var han militærattache i
Moskva
. Dette oppholdet medførte at han var en av fa tyske offiserer som hadde hatt nær kontakt med og blitt vennskapelig slatt pa skulderen av
Josef Stalin
[2]
, noe som blant annet skyldtes at Krebs snakket
russisk
.
Han ble i
1943
utnevnt til
generalløytnant
og sjef for generalstaben i
armegruppe sentrum
under kampene pa
Østfronten
. Det var i tjeneste her han ble tildelt
Jernkorsets ridderkors med ekeløv
.
Ved krigens avslutning ble han saret i et voldsomt bombeangrep pa
Zossen
hvor
Oberkommando des Heeres
hadde sitt hovedkvarter, og hvor han var
Heinz Guderians
nestkommanderende i generalstaben. Og da Guderian fikk sparken av Hitler
28. mars
1945
, ble Krebs sjef for generalstaben.
29. april
1945
undertegnet han som vitne Hitlers politiske testament sammen med
Joseph Goebbels
,
Wilhelm Burgdorf
og
Martin Bormann
. Klokken 04.00
1. mai
, bare noen timer etter Hitlers selvmord, sendte Goebbels, som da hadde overtatt som
Reichskanzler
etter Hitler, den russiskkyndige Krebs og oberst Theodor von Dufving til den sovjetiske generalen
Vasilij Tsjujkov
som hadde kommandoen over de sovjetiske styrkene i det sentrale Berlin. De overleverte et brev fra Goebbels med hans vilkar for en tysk overgivelse. Goebbels' vilkar ble imidlertid blankt avvist, da intet annet enn betingelsesløs kapitulasjon ville bli akseptert. Krebs var derfor svært nedbrutt da de vendte tilbake til Førerbunkeren.
Krebs begikk selvmord i
Førerbunkeren
sammen med general
Wilhelm Burgdorf
ca. kl 21.30 samme kveld. Russiske patologer som undersøkte likene
8. mai
, mente at de hadde begatt selvmord med
kaliumcyanid
, og ikke ved skyting som har vært en vanlig oppfatning i ettertiden.
Krebs ble av en annen stabsoffiser omtalt som ≪Denne kortvokste, bebrillede og lett hjulbente mannen gikk rundt med et evinnelig smil og et litt faunaktig preg≫.
[3]
Han skal ha hatt en skarp tunge og hadde alltid den riktige kommentaren, vitsen eller anekdoten.
[4]
Som en typisk
stabsoffiser
, ble han mislikt av offiserer i felten som opplevde ham som opportunistisk
[5]