Bahai
[1]
(
/b??h??/
) er en
monoteistisk
religion
etablert av
Baha'u'llah
i
Persia
i det
19. arhundre
, som fremhever den andelige enheten av hele menneskeheten.
[2]
Det er mellom fem og syv millioner bahaier i verden i mer enn 200 land og territorier.
[3]
Bahai-troen ser pa religiøs historie som en utvikling gjennom en rekke guddommelige budbringere, som hver har etablert en religion som passet behovene til tiden og folks fatteevne. Disse sendebudene inkluderer
Abraham
,
Buddha
,
Jesus
,
Muhammed
og andre, og senest
Bab
og Baha'u'llah. Ifølge bahai-troen, har hver av disse budbringerne forutsagt de pafølgende budbringerne, og Baha'u'llahs liv og lære innfrir derfor
endetidslovnadene
i tidligere skrifter. Menneskeheten ses pa som i en tilstand av kollektiv evolusjon, og behovet i denne tidsalderen er en gradvis etablering av fred, rettferdighet og enhet pa global malestokk.
[4]
Ordet ≪bahai≫ brukes bade for troen og for en troende av Baha'u'llah. Noen ganger brukes begrepet
bahai-troen
. Navnet kommer fra det
arabiske
ordet ≪baha≫, som betyr ≪herlighet≫ eller ≪glans≫. Begrepet bahaisme har tidligere blitt brukt, men anses ikke lenger som korrekt.
[5]
[6]
Tre sentrale prinsipper etablerer basisen for lære og doktrine i bahai:
Guds
enhet, religionenes enhet, og menneskehetens enhet.
[3]
Fra disse postulatene stammer troen pa at Gud periodevis apenbarer sin vilje gjennom guddommelige budbringere, hvis hensikt er a transformere karakteren til menneskeheten og utvikle, blant de som lystrer, moral og andelige kvaliteter. Religion sees derfor pa som ordnet, i enhet og progressive fra alder til alder.
[7]
Bahai-skriftene beskriver en enkel, personlig, utilnærmelig, allvitende, allestedsnærværende, uforgjengelig og allmektig Gud som har skapt all ting i
universet
.
[8]
Gud og universets eksistens sees pa som evigvarende, uten start eller ende.
[9]
Til tross for hans direkte utilnærmelighet, er Gud bevist av skapelsen, med en vilje og mening som er uttrykt gjennom budbringere som kalles Manifestasjoner av Gud.
[8]
[10]
Læren stadfester at Gud er for stor for mennesker fullt ut a fatte, eller skape en full og nøyaktig bilde av, av seg selv. Menneskelig forstaelse av Gud er derfor oppnadd gjennom apenbaringer gjennom Hans Manifestasjoner.
[11]
[12]
I bahai-troen refereres ofte Gud til gjennom titler og egenskaper, for eksempel den All-Mektige eller den All-Elskende, og det er en vesentlig fokus pa monoteisme; doktriner som
treenigheten
samsvarer ikke med bahai-synet pa Gud som unik og uten sidestykke.
[13]
Bahai-læren stadfester at egenskapene som anvendes om Gud brukes til a oversette Guddommelighet til menneskelige begrep og hjelper individer a konsentrere sine egne egenskaper i a tilbe Gud for a utvikle deres potensial pa deres andelige sti.
[11]
[12]
Ifølge bahai-læren er hensikten til menneskene a lære a kjenne og elske Gud gjennom metoder som bønn,
refleksjon
og tjeneste til menneskeheten.
[11]
Pa grunn av prinsippet om progressiv religiøs apenbaring, aksepterer bahai-troen validiteten av de fleste av verdens religioner hvis grunnleggere og sentrale skikkelser sees pa som Manifestasjoner av Gud. Religiøs historie oppfattes som en serie med dispensasjoner, hvor hver manifestasjon bringer en noe bredere og mer avansert
apenbaring
, som passer til den tid og sted hvor den uttrykkes.
[9]
Enkelte religiøse forordninger, som for eksempel retning av bønn eller kostholdsrestriksjoner, kan oppheves av pafølgende manifestasjoner slik at det kan etableres forordninger som er mer passende til de forhold som rader i den gitte tidsalder og sted. De generelle prinsipper, slik som nestekjærlighet, sees derimot pa som universelle og konstante. I bahai vil denne prosessen med progressive apenbaringer aldri slutte; derimot sees den som syklisk. Bahaier forventer ikke en ny manifestasjon a komme før etter minst tusen ar etter Baha'u'llahs apenbaring.
[14]
Læren omtales noen ganger som
synkratiske
kombinasjoner av tidligere religioners tro.
[15]
Bahaier mener derimot at deres religion er en distinkt tradisjon med sine egne skrifter, lære, lover og historie.
[9]
[16]
Mens religionen originalt ble sett pa som en
muslimsk
sekt
, betrakter i dag de fleste religiøse spesialister det som en uavhengig religion, med dens religiøse bakgrunn i
sjiaislam
som en analogi til den jødiske konteksten hvori kristendommen ble etablert.
[17]
Muslimske institusjoner og presteskap, bade
sunni
og sjia, betrakter bahaier a være
frafallne
fra islam, som har resultert i forfølgelse av bahaier.
[18]
[19]
Bahaier beskriver selv sin tro som en uavhengig verdensreligion, forskjellig fra andre tradisjoner ved dens relative alder og egnetheten i Baha'u'llahs lære for den moderne kontekst.
[20]
Baha'u'llah anses a ha oppfylt de
messianske forventningene
i tidligere trosretninger.
[21]
Troens skrifter stadfester at mennesker har en ≪rasjonell
sjel
≫ og at dette gir rasen en unik kapasitet til a gjenkjenne Guds stilling og menneskehetens forhold til dens skaper. Hvert menneske er sett pa som a ha en ansvar a gjenkjenne Gud gjennom hans budbringere, og a rette seg etter deres lære.
[22]
Skriftene stadfester at gjennom anerkjennelse og lydighet, tjeneste til menneskeheten og regelmessig bønn og andelig utøvelse, kommer sjelen nærmere Gud, det andelige idealet i troen. Nar et menneske dør, vandrer sjelen videre til den neste verden, hvor dens andelige utvikling i den fysiske verden blir basis for dom og andelig fremgang i den andelige verden.
Himmelen
og
helvete
sees pa som andelige stader av nærhet og
avstand fra Gud som beskriver forhold i denne verden og den neste, og ikke fysiske steder av belønning og straff oppnadd etter døden.
[23]
Bahai-skriftene understreker den essensielle likestilling av mennesker og avskaffelse av
fordommer
. Menneskeheten sees pa som en, men ytterst variert; dens mangfold i rase og kultur aksepteres og verdsettes. Doktriner om rasisme, nasjonalisme, kaster, sosial klasse og kjønns-basert hierarki sees pa som kunstige hindringer til enhet.
[9]
De følgende sosiale prinsipper er ofte fortegnet som en rask oppsummering av bahai-læren. De er avledet fra gjengivelser av taler holdt av
`Abdu'l-Baha
under hans reise i Europa og Nord-Amerika i 1912.
[24]
[25]
Denne listen er ikke autoritativ og en mangfold av ulike slike lister eksisterer.
[16]
[25]
[26]
- Guds enhet
- Religionenes enhet
- Menneskehetens enhet
- Likestilling mellom menn og kvinner
- Eliminering av alle former for fordommer
- Verdensfred
- Harmoni mellom religion og vitenskap
- Uavhengig søken etter sannhet
- Universell obligatorisk utdanning
- Universelt støttesprak
- Lydighet til myndigheter og ikke-deltakelse i parts-politikk med mindre henstilling til loven innebærer benektelse av tro.
[27]
- Utrydding av ekstrem rikdom og fattigdom
Med spesielt henblikk pa etterstrebelsen av verdensfred, foreskrev Baha'u'llah en verdensomfattende kollektiv sikkerhetsordning som nødvendig for a etablere varig fred.
[28]
Selv om bahai-læren sterkt fokuserer pa sosiale og etiske spørsmal, eksisterer det et antall grunnleggende skrifter som har blitt beskrevet som mystiske.
[9]
De syv daler
betraktes som Baha'u'llahs ≪største mytiske komposisjon≫. Den ble skreven til en
sufi
, i stilen til
`Attar
, en muslimsk poet,
[29]
og beskriver stadene pa sjelens reise mot Gud. Den ble først oversatt til engelsk i 1906, og ble en av de tidligst tilgjengelige bøker av Baha'u'llah i
Vesten
. I den samme perioden skrev han ogsa
De skjulte ord
, som bestar av 153 korte passasjer hvori Baha'u'llah sier han har tatt den grunnleggende essensen av enkelte andelige sannheter og skrevet den i kort form.
[30]
Bahai-læren snakker bade om den ≪Større Pakt≫,
[31]
som er bade universell og endeløs, og den ≪Mindre Pakt≫, som er unik for hver religiøs dispensasjon. Den Mindre Pakt sees pa som en avtale mellom Guds budbringer og hans følgere og inkluderer sosiale praksis og forlengelsen av autoritet i religionen. I denne tid ser bahaier pa Baha'u'llahs apenbaring som en bindende, mindre pakt for hans etterfølgere; i baha'i-skriftene sees det a være fast i pakten som en dyd som skal etterstrebes.
[32]
Den Større Pakten sees pa som en mer varig avtale mellom Gud og menneskeheten, hvor Manifestasjoner av Gud forventes a komme til menneskeheten omtrent hvert tusende ar, i tider av uro og usikkerhet.
Siden enhet er en essensiell lære, følger bahaier en administrasjon de anser som gudgitt, og ser derfor pa forsøk pa a skape splittelse som tiltak som er i motsetning til Baha'u'llahs lære. Splittelser har oppstatt over autoritetsetterfølgelse, men bahai oppdelinger har lite lykke i a tiltrekke seg en anselig tilhengerskare.
[33]
Tilhengere av slike oppdelinger regnes som
paktbryter
og skyddes, i praksis
ekskommunikasjon
.
[32]
[34]
Den kanoniske teksten er skriftene av Bab, Baha'u'llah, `Abdu'l-Baha, Shoghi Effendi og
Det universelle rettferdighetens hus
, og de verifiserte foredragene av `Abdu'l-Baha. Skriftene av Bab og Baha'u'llah regnes som guddommelige apenbaringer, mens skriftene og foredragene av `Abdu'l-Baha og skriftene av Shoghi Effendi som autoritative tolkninger, og skriftene av Det universelle rettferdighetens hus som autoritativ lovgivning og klargjøring. En grad og guddommelige veiledning er antatt for alle disse tekstene.
[35]
Noen av Baha'u'llahs viktigste skrifter inkluderer
Kitab-i-Aqdas
, bokstavelig
Den aller helligste bok
, som er en lovbok,
[36]
og
Kitab-i-Iqan
, bokstavelig
Visshetens Bok
, som har blitt grunnlaget for mye av bahai-troen,
[37]
De syv daler
og
De fire daler
, som er mystiske avhandlinger.
[38]
Tidslinje
|
1844
|
Bab erklærer sitt oppdrag i
Shiraz
, Iran
|
1850
|
Bab henrettes offentlig i
Tabriz
, Iran
|
1852
|
Tusenvis av babier henrettes
|
|
Baha'u'llah fengsles og tvinges i eksil
|
1863
|
Baha'u'llah annonserer sitt krav pa guddommelig apenbaring
|
|
Han tvinges til a forlate Bagdad for Konstantinopel, deretter
Adrianopel
|
1868
|
Baha'u'llah tvinges til grovere fangenskap i
`Akka
, Palestina
|
1892
|
Baha'u'llah dør nær `Akka
|
|
Hans testamente utpeker `Abdu'l-Baha som hans etterfølger
|
1908
|
`Abdu'l-Baha løslates fra fengsel
|
1921
|
`Abdu'l-Baha dør i
Haifa
, Palestina
|
|
Hans testamente utpeker Shoghi Effendi som Beskytter
|
1957
|
Shoghi Effendi dør i England
|
1963
|
Det første Universelle Rettferdighetens Hus velges
|
Historien om troen følger en sekvens av ledere, som begynner med
Babs
erklæring den 23. mai 1844 i
Shiraz
i dagens Iran, og til sist hviler pa en administrativ orden etablert av religionens sentrale skikkelser. Tradisjonen var for det meste isolert innenfor
Perserriket
og
Det ottomanske riket
til etter Baha'u'llahs død i 1892, da det var troende i tretten land i Asia og Afrika.
[39]
Under lederskap av hans sønn, `Abdu'l-Baha, fikk religionen fotfeste i Europa og Amerika, og ble konsolidert i Iran, der den fortsatt er utsatt for intens forfølgelse.
[40]
Etter `Abdu'l-Bahas død i 1921, gikk bahai-samfunnet inn i en ny fase, der lederskapet utviklet seg fra ett enkelt menneske til bade valgte organer og utpekte individer.
[41]
Siyyid `Ali-Muhammad fra Shiraz i Iran, erklærte 23. mai 1844 at han var ≪Bab≫ (
?????
≪porten≫) og
Mahdi
, sjia-islams tolvte imam.
[40]
Hans tilhengere ble deretter kjent som
babier
. Etterhvert som Babs lære spredte seg, følte det muslimske presteskapet seg truet, og tilhengerne hans ble utsatt for økt forfølgelse og tortur.
[9]
Konfliktene utviklet seg flere steder til militære beleiringer av
sjahens
hær. Bab ble selv fengslet og til slutt henrettet i
Tabriz
i 1850.
[42]
Bahai anser Bab som forløperen til bahai-troen fordi Babs skrifter introduserte konseptet om ≪
Han som Gud vil apenbare
≫, en messiansk skikkelse som ifølge bahaier, har vært annonsert i skriftene til flere av verdens store religioner, og hvem Baha'u'llah gjorde krav pa a være i 1863.
[9]
Babs gravmæle
, i
Haifa
, Israel, er et viktig sted for
pilegrimsreiser
for bahaier. Babs levninger ble i all hemmelighet bragt fra Iran til Israel, og til slutt begravet i et gravkammer bygd pa et sted spesifisert av Baha'u'llah.
[43]
Mirza Husayn `Ali Nuri var en av Babs tidligste etterfølgere, som senere tok tittelen Baha'u'llah (≪Guds Herlighet≫). Han ble arrestert og fengslet for sin tro i 1852. Han har berettet at mens han ble holdt i fangehullet
Siyah-Chal
i
Teheran
, mottok han de første tegn pa at han var den som Bab hadde forutsett.
[3]
Kort tid senere ble han utvist fra Teheran til
Bagdad
, da i Det ottomanske rike;
[3]
senere videre til Konstantinopel (dagens Istanbul); og sa videre til Adrianopel (dagens Edirne). I 1863, nar han ble landsforvist fra Bagdad til Konstantinopel, erklærte Baha'u'llah sitt krav om en guddommelige oppdrag til sin familie og følgesvenner. Det utviklet seg spenning mellom ham og
Subh-i-Azal
, den utpekte lederen av babiene, som ikke anerkjente Baha'u'llahs krav. Gjennom resten av livet fikk Baha'u'llah troskapen fra de fleste babiene, som ble kjent som bahaier. Fra 1866 erklærte han sitt oppdrag som Guds budbringer i brev som han skrev til verdens religiøse og verdslige ledere, inkludert pave
Pius IX
,
Napoleon III
og
Dronning Victoria
.
I 1868 ble Baha'u'llah landsforvist av Sultan
Abdulaziz
til det Ottomanske fangekolonien
`Akka
, i dagens Israel.
[44]
Mot slutten av sitt liv ble de strenge og grove forholdene avspent, og han fikk lov til a leve i et hjem nær `Akka, dog fortsatt offisielt som en fange av byen.
[44]
Han døde der i 1892. Bahaier regner hans gravmæle i
Bahji
som
Qiblih
, hvor de vender seg i bønn hver dag.
[38]
`Abbas Effendi var Baha'u'llahs eldste sønn, kjent under tittelen `Abdu'l-Baha (Bahas Tjener). Hans far skrev et testamente som utpekte `Abdu'l-Baha som bahai-samfunnets leder, og utpekte ham ogsa som ≪paktens midtpunkt≫, ≪troens hode≫ og den eneste autoritative tolker of Baha'u'llahs skrifter.
[43]
[45]
`Abdu'l-Baha hadde delt sin fars lange eksil og fangenskap, som fortsatte til `Abdu'l-Bahas løslatelse etter den
unge tyrkiske revolusjonen
i 1908. Etter løslatelsen levde han et liv av reise, taler, undervisning og opprettholdelse av korrespondanse med samfunn av troende og individer, for derigjennom a utdype troens prinsipper.
[3]
Baha'u'llahs
Kitab-i-Aqdas
og
`Abdu'l-Bahas testamente
er grunnleggende dokumenter for bahais administrative orden. Baha'u'llah etablerte et valgt
Universelle Rettferdighetens Hus
, og `Abdu'l-Baha establerte den utpekte, arvelige beskytteren og klarla forholdet mellom de to institusjonene.
[43]
[46]
`Abdu'l-Baha utpekte i sitt testamente sitt eldste barnebarn,
Shoghi Effendi
, som troens første beskytter.
[46]
Gjennom hele sitt liv oversatte Shoghi Effende texter, utviklet globale planer for bahai-samfunnets utbredelse, utviklet
Bahais verdenssenter
, gjennomførte bindvis med korrespondanse med samfunn og individer omkring i verden, og bygde den administrative strukturen for religion, som forberedte samfunnet for valget av Universelle Rettferdighetens Hus.
[3]
Han døde i 1957 under forhold som ikke tillot en etterfølge a bli utpekt.
[47]
[48]
Pa lokale, regionale og nasjonale niva velger bahai medlemmer til
andelige rad
, bestaende av ni personer som er ansvarlig for religions anliggender. Det er ogsa utpekte individer som jobber pa ulike nivaer, inkludert lokalt og internasjonalt, som jobber med a utbre læren og beskytte samfunnet. Sistnevnte fungerer ikke som et
presteskap
, som troen ikke har.
[9]
[49]
Universelle Rettferdighetens Hus, som først ble valgt i 1963, forblir etterfølgeren og det suverene ledelsen over troen, og dens ni medlemmer velges hvert femte ar av medlemmene av alle nasjonale andelige rad.
[50]
Alle mannlige bahaier som er minst 21 ar, kan velges til Universelle Rettferdighetens Hus; alle andre posisjoner er apne for bade mannlige og kvinnelige bahaier.
[51]
In 1937 lanserte Shoghi Effendi en syvarsplan for bahaiene i Nord-Amerika, fulgt av en til i 1946.
[52]
I 1953 lanserte han den første internasjonale planen,
tiarskorstoget
. Den inkluderte ekstremt ambisiøse mal for ekspansjon av bahai-samfunnet og institusjonene, oversettelse av tekster til mange nye sprak, og a sende pionerer til land uten troende.
[53]
Han uttalte i brevs form under tiarskorstoget at den ville bli fulgt at andre planer under ledelse av Det universelle rettferdighetens hus, som ble valgt i 1963 i kulminasjonen av korstoget. De lanserte sa i 1964 en ni-arsplan, fulgt av ulike planer med varierende lengder og mal, som veiledet det internasjonale bahai-samfunnet.
[54]
Hvert ar pa den 21. april sender Det universelle rettferdighetens hus et Ridvan-budskap til verdens baha'i-samfunn,
[55]
som generelt gir en oppdatering pa prosessen i forhold til den gjeldende planen, og gir ytterligere veiledning for aret som skal komme.
[56]
Bahaiene rund om i verden er i dag bedt om a fokusere pa bygge kapasitet gjennom barneklasser, ungdomsgrupper, andaktsmøter og systematiske studier av religionen i studiesirkler.
[57]
[58]
Ytterligere fokus ligger pa deltakelse i de ledende samfunnsdrøftelsene og sosial handling.
[59]
[60]
Perioden fra 2001 til 2021 vil se fire femarsplaner, som vil kulminere i hundrearsmarkeringen av `Abdu'l-Bahas bortgang.
[61]
Norges første baha’i,
Johanna Schubarth
(1877?1952), flyttet tilbake til Norge i 1927 etter at hun emigrerte til USA i 1917. Hun arbeidet som sykepleier og ble kjent med baha’´l-troen i 1919, gjennom en pasient da hun arbeidet pa et sykehus i Urbana, Illinois. I Norge oversatte hun flere baha’i-bøker til norsk og hun var Norges eneste baha’i i lang tid. Først i 1947 fikk hun selskap av flere baha’ier i Oslo, der hun bodde. I 1948 ble det Lokale Andelige Radet for Baha’ier i Oslo etablert, der hun ble valgt til formann.
Ifølge bahai-publiserte dokumenter var det 4.74 millioner bahaier i 1986, med en arlig vekst pa 4.4 % .
[62]
Bahai kilder siden 1991 estimerer normalt antall bahaier i verden til mer enn 5 millioner.
[63]
World Christian Encyclopedia
estimerte 7.1 million bahaier i 218 land i 2000.
[64]
Fra dens opprinnelse i Perserriket og Det ottomanske riket, hadde troen ved det tidlige 20. arhundre en rekke konvertitter i Sør- og Sørøst-Asia, Europa og Nord-Amerika. Pa 1950- og 60-tallet ble det gjennomført en rekke reisende undervisiningsprogrammer som bragte religionen til nærmest all verdens land og terriorier. Innen 1990-tallet ble det igangsatt programmer for stor-skala systematisk konsolidasjon, og i det tidlige 21. arhundre økte antall nye troende. Bahai er den største religiøste minoriteten i Iran.
[65]
Ifølge
The World Almanac and Book of Facts 2004
var det 3,6 millioner bahaier i Asia, 1.8 millioner i Afrika og 0.9 million i Latin-Amerika. Det største landet er India, med en estimert 2.2 millioner troende, fulgt av Iran med 350 000 og USA med 150 000. Ingen land har et flertall av Bahaier, og andelen troende varierer sterkt mellom land.
[66]
Religionen er ifølge
The Britannica Book of the Year
den nest-mest utbredte av verdens uavhengige religioner i forhold til antall land; den er representert i 247 land og territorier, representert i 2100 etniske-, rase- og stammegrupperinger, har tekster oversatt til over 800 sprak og hadde i 2002 syv millioner troende.
[67]
I tillegg har bahaiene en egen organisasjon i de fleste av verdens land. Iføgte FP Magazine var det verdens nest-raskest voksende religion i prosent (1.7 % ) i 2007.
[68]
Lovene i bahai-troen stammer hovedsakelig fra
Kitab-i-Aqdas
, skrevet av Baha'u'llah.
[69]
Følgende er eksempler pa grunnleggende lover og religiøse skikker:
- Bønn bestar bade av obligatorisk bønn og generell bønn. Alle bahaier som er minst 15 ar ma individuelt si en obligatorisk bønn hver dag, med faste ord og former. I tillegg oppfordres de troende til a be generelle bønner, meditere og studere hellige tekster. Det er ingen fast form for tilbedelse og meditasjon, selv om generelle bønner skrevet at de sentrale skikkelsene og samlet i bønnebøker holdes høyt. Høytlesning av bønner fra bønnebøker er typisk ved samlinger av bahaier.
- Baktalelse
og
sladder
er forbudt.
- Voksne bahaier med god helse bør følge en nittendagers soloppgang-til-solnedgang-
faste
hvert ar fra 2. til 20. mars.
- Bahaier har ikke lov a drikke alkohol eller bruke narkotiske stoffer, med mindre de er foreskrevet av en lege.
- Samleie
er kun tillatt mellom ektemann og kone, og dermed er førekteskapelig og
homofilt
samliv forbudt.
[70]
- Pengespill
er forbudt.
- Fanatisme
er forbudt.
- Fastholdelse av
ritualer
er fordømt, med unntak av obligatorisk bønn.
- Avholdenhet fra
partipolitikk
Mens noen av lovene i
Kitab-i-Aqdas
er anvendelig for denne tiden og kan til en grad være handhevet av de administrative institusjonene,
[71]
har Baha'u'llah foreskrevet en progressiv anvendelsen av andre lover basert pa eksistensen av et samfunn som er hovedsakelig bahai. Lovene er, nar de ikke er i direkte konflikt med de sivile lovene i hjemlandet, bindene for alle bahaier,
[71]
og overholdelse av personlige lover, som bønn og faste, er utelukkende ansvaret til den enkelte.
[69]
[72]
Formalet med
ekteskap
innen bahai-troen er primært a fremme andelig harmoni, samhørighet og enhet mellom en mann og en kvinne, og danne et stabilt og kjærlig miljø for oppforstring av barn.
[73]
Bahai-skriftene om ekteskap kaller den et ≪festning for velvære og salighet≫ og gjør ekteskap og familien til menneskesamfunnets fundament.
[73]
Baha'u'llah priser ekteskapet høyt, advarer imot
skilsmisse
og homoseksualitet, og krever
kyskhet
untenfor ekteskapet; han lærer at ektefeller burde streve mot a forbedre hverandres andelige liv.
[74]
Ekteskap mellom personer av forskjellig rase prises høyt i skriftene.
[73]
Bahaier som ønsker a gifte seg bes om a tilegne seg inngaende forstaelse av den andres karakter før de bestemmer seg for ekteskapsinngaelse.
[73]
Foreldre bør ikke velge partnere for sine barn, men etter at to individer har bestemt seg for ekteskapsinngaelse, ma de motta tillatelse fra alle levende biologiske foreldre, selv om en ikke skulle være bahai. Ekteskapsseremonien er enkel: det eneste obligatoriske delen av bryllupet er a lese et løfte forordnet av Baha'u'llah som bade bruden og brudgommen leser i nærvær av to vitner.
[73]
Ekteskapsløften er ≪Sannelig, vi vil alle holde fast ved Guds vilje.≫
[73]
Klostervesen
er forbudt, og bahai forsøker a basere sitt andelig liv i ordinær dagligliv. Utførelse av nyttig arbeid, for eksempel, er ikke bare krevd, men regnes som en form for tilbedelse.
[9]
Baha'u'llah forbød
tigging
og
askese
.
[75]
Viktigheten av selv-utøvelse og tjeneste til menneskeheten i ens eget andelige liv er videre fremhevet i Baha'u'llahs skrifter, hvor han stadfester at arbeid gjort i en and av tjeneste til menneskeheten nyter en rang lik bønn og tilbedelse i Guds øyne.
[9]
De fleste bahai-møter skjer i private hjem, lokale bahai-sentre og leide lokaler. Det er pa verdensbasis syv tilbedelseshus med en attende under bygging i Chile.
[76]
Skriftene viser til en institusjon som kalles Ma
sh
riqu'l-A
dh
kar (≪demringsplassen for Guds pris≫), som vil være sentre for et kompleks med institusjoner som vil inkludere sykehus, utdanningsinstitusjoner og sa videre.
[77]
Den første Ma
sh
riqu'l-A
dh
kar, i
A?gabat
i Turkmenistan, har vært den mest komplette tilbedelsens hus.
[78]
Bahai-kalenderen er basert pa kalenderen etablert av Bab. Aret er delt inn i 19 maneder, hver pa 19 dager. I tillegg er fire (ved skuddar fem) dager lagt inn slik at bahai-aret varer like lenge som solaret. Ukene har en varighet pa syv dager.
[3]
Manedene i bahai-kalenderen har fatt navn etter Guds egenskaper, eksempelvis Baha (Herlighet), ‘Ilm (Kunnskap) og Jamal (Skjønnhet).
[79]
Ukene har en varighet pa syv dager, og har, slik som manedene, fatt navn etter Guds egenskaper.
Bahai-samfunn samles pa begynnelsen av hver maned pa en
19-dagsfest
for tilbedelse, radslagning og sosialisering.
[9]
Bahai nyttar, som markerer avslutningen av fastemaneden, sammenfaller med persisk nyttar (
Naw Ruz
) pa
varjevndøgn
, 21. mars. Bahai-troen har 11 helligdager, hvorav ni er dager da bahaier skal ta fri fra arbeid eller skole. Disse dagene er viktige arsdager i religionens historie.
[79]
Symboler i religionen avledes av det arabiske ordet Baha’ (
????
≪herlighet≫), med den numberiske verdien ni, som er arsaken til det vanlige symbolet med den
nitaggete stjernen
.
[80]
Ringsteinsymbolet og en kalligrafi av Det Største Navn brukes ogsa ofte. Det førstnevte er to femtaggete stjerner nøstet med en stilisert Baha’ hvis form er ment a minne om de tre enheter,
[81]
mens den andre er en kalligrafisk gjengivelse av frasen Ya Baha'u'l-Abha (
?? ???? ??????
≪O Herlige av Det Herligste!≫) Den femtaggete stjernen symboliserer bahai-troen.
[82]
[83]
Innen troen er stjernen kjent som Haykal (≪Tempel≫) og den ble initiert og etablert av Bab. Bade han og Baha'u'llah skreve flere verk i form av et
pentagram
.
[84]
Siden unnfangelsen har troen deltatt i sosioøkonomisk utvikling, først gjennom økt frihet for kvinner,
[85]
ubredelsen av kvinnelig utdanning som en prioritet,
[86]
som ble gjennomført gjennom etableringen av skoler, kooperativer og klinikker.
[85]
Religionen tradte inn i en ny fase av aktiviteter nar et brev fra Det universelle rettferdighetens hus datert 20. oktober 1983 anmodet bahaier om a finne mater, i trad med troens læresetninger, hvorigjennom de kunne delta i den sosiale og økonomisk utvikling av samfunnet der de bodde. I 1979 var det 129 offisielt anerkjente sosioøkonomiske prosjekter; i 1987 hadde tallet økt til 1482.
[87]
Baha'u'llah skrev om behoved for en
verdensregjering
i denne tidsalderen av mennesketens kollektive liv. Pa grunn av dette ettertrykk, har det internasjonale bahai-samfunnet valgt a støtte tiltak som forbedrer internasjonale relasjoner gjennom orgaisasjoner som
Folkeforbundet
og
De forente nasjoner
, med noen reservasjoner om den naværende struktur og FNs konstitusjon.
[88]
Bahai International Community
er et byra under kontroll av Det universelle rettferdighetens hus i Haifa, og har radgivende status i flere FN-organisasjoner.
[89]
[90]
Bahaier fortsetter a bli forfulgt i muslimske land, ettersom muslimske ledere ikke anerkjenner bahai som en uavhengig religion, men i stedet som frafall fra islam. Det mest omfattende forfølgelsen har skjedd i Iran, hvor over 200 bahaier har blitt henrettet mellom 1978 og 1998,
[65]
og i Egypt. Rettighetene til bahaier har blitt begrenset i større eller mindre grad i flere andre land, inkludert Afghanistan,
[91]
Indonesia,
[92]
[93]
Irak,
[94]
Marokko
[95]
og flere afrikanske land sør for Sahara.
[96]
Marginaliseringen av de iranske bahaiene har røtter i historiske forsøk av sjia-presteskapet a forfølge en religiøs minoritet. Da bahaiene begynte a fa en stor tilhengerskare, hapet presteskapet a stoppe bevegelsen ved a si at dens etterfølgere var fiender av Gud. Disse direktivene førte til mobbangrep og offentlige henrettelser.
[40]
Ved ett tilfelle i
Yazd
i 1903 ble mer enn hundre bahaier drept.
[97]
Bahai-skoler ble stengt pa 1930- og 40-tallet, bahai-ekteskap ble ikke anerkjent og skrifter ble sensurert.
[98]
Under
Mohammad Reza Pahlavis
styre, pa grunn av økende nasjonalisme og økonomiske vanskeligheter i Iran, ga sjahen kontrollen over visse religiøse anliggender til landets presteskap. Dette resulterte i en forfølgelseskampanje mot bahaiene.
[99]
En godkjent og koordinert anti-bahai-kampansje, men henbikk a skape offentlig lidenskap mot Bahaiene startet i 1955 med spredning av anti-bahai-propaganda pa nasjonal radio og i offentlige aviser. Pa slutten av 1970-tallet mistet sjahens regime legimited basert pa kritikk om at han var pro-vestlig, og revolusjonær propaganda pasto at noen av hans radgivere var Bahaier.
[100]
Bahaier ble fremstilt som en økonomisk trussel, støttespillere for Israel og vesten, og sosial motvilje mot Bahaiene økte.
[101]
Siden den
iranske revolusjon
i 1979 har iranske bahaier regelmessig hatt sine hjem ransaket og blitt bannlyst fra a studere pa universiteter eller inneha offentlige jobber, og hundrevis har blitt fenglet for sin religiøse tro.
[65]
Bahai-gravsteder har blitt skjendet, eiendommer inndratt og enkelte ganger ødelagt, inkludert huset til
Mirza Buzurg
, Baha'u'llahs far.
[40]
Babs Hus i Shiraz, en av tre steder hvortil bahaier har pilegrimsreier, har blitt ødelagt to ganger.
[40]
[102]
[103]
Iranske myndigheter pastar at bahai-troen ikke er en religion, men en politisk organisasjon, og dermed nekter a anerkjenne dem som et religiøst minoritet.
[104]
Imidlertid har regjeringen aldri fremlagt overbevisende bevis for dette.
[105]
Ogsa regjeringens uttalelse om at bahaier som avsverger sin tro vil fa tilbake sine rettigheter, attesterer til at bahaier forfølges utelukkende for sin tro.
[106]
Den iranske regjeringen anklager ogsa bahai-troen for a være assosiert med
zionisme
, da verdenssenterert ligger i Israel.
[107]
Dette er ikke basert pa noe historisk faktagrunnlag,
[108]
[109]
[110]
og brukes til a gjøre bahaier til syndebukker.
[111]
Det var den iranske sjahen som landsforviste Baha'u'llah til `Akka, da i Syria og som først nesten hundre ar senere ble en del av Israel.
[112]
Bahai-institusjoner og samfunnsaktiviteter har vært ulovlig under egyptisk lov siden 1960.
[113]
[114]
Alle bahai-eiendommer, inkludert sentre, bibliotek og gravlunder, har blitt konfiskert av regjeringer og
fatwaer
har blitt utstedt som anklager bahaiene for
apostasi
.
[113]
Fra 1990-tallet har regjeringen krevd at all offentlig legitimasjon stadfester at personen er enten muslim, kristen eller jøde, de eneste anerkjente religionen i landet. Bahaier har slik ikke hatt tilgang til offentlige dokumenter som fødselsattester, ekteskapsatester og pass, med videre, med mindre de lyver om sin religion, som bryter med troens lære. Dette medfører videre at de blant annet ikke har rett til utdanning, helsetjenester eller kan forlate landet.
[115]
Bernhard Lewis
har uttrykt at muslimske lekfolk og islamske myndigheter har hatt problemer med a akkomandere post-islamske moneteistiske religioner, siden troende av slike religioner ikke kan avskrives som enten
hedninger
, slik som
polyteister
og
animalister
, eller som utdaterte forløpere som kristne eller jøder. Eksistensen av slike religioner utfordrer ogsa den islamske doktrinen om finaliteten av Muhammeds apenbaring.
[116]
- ^
Søk etter
Bahai
i
Bokmalsordboka og Nynorskordboka
eller i
Det Norske Akademis ordbok
- ^
Houghton 2004
- ^
a
b
c
d
e
f
g
Hutter 2005
, s. 737?40
- ^
Smith 2008
, s. 107?9
- ^
Hatcher & Martin 1998
, s. xiii
- ^
Centre for Faith and the Media.
A Journalist's Guide to the Baha'i Faith
(PDF)
. Calgary, Alberta: Centre for Faith and the Media. s. 3. Arkivert fra
originalen
(PDF)
9. mai 2008.
≪Arkivert kopi≫
(PDF)
. Archived from the original on 9. mai 2008
. Besøkt 14. august 2011
.
- ^
Smith 2008
, s. 108?109
- ^
a
b
Smith 2008
, s. 106?107
- ^
a
b
c
d
e
f
g
h
i
j
k
Britannica 1992
- ^
Smith 2008
, s. 111?112
- ^
a
b
c
Hatcher 2005
, s. 1?38
- ^
a
b
Cole 1982
, s. 1?38
- ^
Stockman, Robert.
≪Jesus Christ in the Baha'i Writings≫
.
Baha'i Studies Review
. 2 (11).
- ^
McMullen 2000
, s. 7
harvnb error: multiple targets (3×): CITEREFMcMullen2000 (
help
)
- ^
Stockman, Robert (1997). ≪The Baha'i Faith and Syncretism≫.
A Resource Guide for the Scholarly Study of the Bahai Faith
.
- ^
a
b
≪Bahais≫
.
Encyclopaedia of Islam Online
.
≪Arkivert kopi≫
. Arkivert fra
originalen
7. mai 2007
. Besøkt 14. august 2011
.
- ^
Van der Vyer, J.D. (1996).
Religious human rights in global perspective: religious perspectives
. s. 449.
ISBN
9041101764
.
- ^
Boyle, Kevin; Sheen, Juliet (1997).
Freedom of religion and belief: a world report
. Routledge. s.
29
.
ISBN
0415159784
.
- ^
Afshari, Reza (2001).
Human rights in Iran: the abuse of cultural relativism
. University of Pennsylvania Press. s.
119
-120.
ISBN
081223605X
.
- ^
Lundberg, Zaid (1996?2005). ≪The Concept of Progressive Revelation≫.
Baha'i Apocalypticism: The Concept of Progressive Revelation
. Department of History of Religion at the Faculty of Theology, Lund University
. Besøkt 1. mai 2007
.
- ^
Buck, Christopher (2004). ≪The eschatology of Globalization: The multiple-messiahship of Bah?'u'll?h revisited≫. I Sharon, Moshe.
Studies in Modern Religions, Religious Movements and the B?b?-Bah?'? Faiths
(PDF)
. Boston: Brill. s. 143?178.
ISBN
90-04-13904-4
. Arkivert fra
originalen
(PDF)
27. april 2011.
≪Arkivert kopi≫
(PDF)
. Arkivert fra
originalen
(PDF)
27. april 2011
. Besøkt 14. august 2011
.
- ^
McMullen, Michael D. (2000).
The Baha'i: The Religious Construction of a Global Identity
. Atlanta, Georgia: Rutgers University Press. s. 57?58.
ISBN
0-8135-2836-4
.
- ^
Masumian, Farnaz (1995).
Life After Death: A study of the afterlife in world religions
. Oxford: Oneworld Publications.
ISBN
1-85168-074-8
.
- ^
Smith 2008
, s. 52?53
- ^
a
b
≪Principles of the Bahai Faith≫
. bahai.com. 26. mars 2006. Arkivert fra
originalen
23. januar 2010
. Besøkt 14. juni 2006
.
≪Arkivert kopi≫
. Arkivert fra
originalen
23. januar 2010
. Besøkt 14. august 2011
.
- ^
Cole, Juan
(1989).
≪Arkivert kopi≫
.
Encyclopædia Iranica
. Arkivert fra
originalen
17. mars 2008.
- ^
Se for eksempel:
Political Non-involvement and Obedience to Government ? A compilation of some of the Messages of the Guardian and the Universal House of Justice
(compiled by Dr. Peter J. Khan)
- ^
Smith, Peter (2000). ≪peace≫.
A concise encyclopedia of the Bahai Faith
. Oxford: Oneworld Publications. s. 266?267.
ISBN
1-85168-184-1
.
- ^
Smith, Peter (2000). ≪Seven Valleys≫.
A concise encyclopedia of the Bahai Faith
. Oxford: Oneworld Publications. s. 311.
ISBN
1-85168-184-1
.
- ^
Smith, Peter (2000). ≪Hidden Words≫.
A concise encyclopedia of the Bahai Faith
. Oxford: Oneworld Publications. s. 181.
ISBN
1-85168-184-1
.
- ^
Taherzadeh, Adib (1972).
The Covenant of Baha'u'llah
. Oxford, UK: George Ronald.
ISBN
0-85398-344-5
.
- ^
a
b
Momen, Moojan.
≪Covenant, The, and Covenant-breaker≫
. Besøkt 14. juni 2006
.
- ^
MacEoin, Denis
(1989).
≪Bahai Faith≫
.
Encyclopædia Iranica
. s. 448. Arkivert fra
originalen
17. mars 2008.
- ^
Smith 2008
, s. 173
- ^
Smith, Peter (2000). ≪canonical texts≫.
A concise encyclopedia of the Bahai Faith
. Oxford: Oneworld Publications. s. 100?101.
ISBN
1-85168-184-1
.
- ^
Hatcher & Martin 1998
, s. 46
- ^
Hatcher & Martin 1998
, s. 137
- ^
a
b
Smith 2008
, s. 20?21, 28
- ^
Taherzadeh, Adib (1987).
The Revelation of Baha'u'llah, Volume 4: Mazra'ih & Bahji 1877?92
. Oxford, UK: George Ronald. s. 125.
ISBN
0-85398-270-8
.
- ^
a
b
c
d
e
Affolter, Friedrich W.; Momen, Moojan (2005).
≪The Specter of Ideological Genocide: The Bahais of Iran≫
(PDF)
.
War Crimes, Genocide, & Crimes against Humanity
. 1 (1): 75?114.
doi
:
10.1016/0048-721X(89)90077-8
. Arkivert fra
originalen
(PDF)
24. juni 2008
. Besøkt 31. mai 2006
.
≪Arkivert kopi≫
(PDF)
. Arkivert fra
originalen
(PDF)
22. juli 2012
. Besøkt 14. august 2011
.
- ^
Smith 2008
, s. 56
- ^
Winter, Jonah (17. september 1997).
≪Dying for God: Martyrdom in the Shii and Babi Religions≫
.
Master of Arts Thesis, University of Toronto
.
- ^
a
b
c
Balyuzi, Hasan (2001).
`Abdu'l-Baha: The Centre of the Covenant of Baha'u'llah
(Paperback utg.). Oxford, UK: George Ronald.
ISBN
0-85398-043-8
.
- ^
a
b
Cole, Juan
(1989).
≪Baha'-allah≫
.
Encyclopædia Iranica
. Arkivert fra
originalen
16. november 2007.
- ^
Smith 2008
, s. 47
- ^
a
b
Smith 2008
, s. 55?57
- ^
Taherzadeh, A. (2000).
The Child of the Covenant
. Oxford, UK: George Ronald. s. 347?363.
ISBN
0-85398-439-5
.
- ^
Smith 2008
, s. 58?69
- ^
Smith 2008
, s. 160
- ^
Stockman, Robert (1995). ≪Bahai Faith: A portrait≫. I Joel Beversluis (ed).
A Source Book for Earth's Community of Religions
. Grand Rapids, MI: CoNexus Press.
ISBN
9781577311218
. Arkivert fra
originalen
30. november 2011.
≪Arkivert kopi≫
. Archived from the original on 30. november 2011
. Besøkt 14. august 2011
.
- ^
Smith 2008
, s. 205
- ^
Danesh, Helen (1991). ≪The Life of Shoghi Effendi≫. I M. Bergsmo (Ed.).
Studying the Writings of Shoghi Effendi
. George Ronald.
ISBN
0-85398-336-4
.
- ^
Hassal, Graham (1996).
≪Baha'i History in the Formative Age≫
(PDF)
.
Journal of Bahai Studies
. 6 (4): 1?21. Arkivert fra
originalen
(PDF)
11. mai 2011.
≪Arkivert kopi≫
(PDF)
. Arkivert fra
originalen
(PDF)
11. mai 2011
. Besøkt 14. august 2011
.
- ^
Momen, Moojan; Momen, Moojan (1989).
≪The Baha'i Faith 1957?1988: A Survey of Contemporary Developments≫
.
Religion
. 19 (1): 63?91.
doi
:
10.1016/0048-721X(89)90077-8
.
- ^
Smith, Peter (2000). ≪ridvan≫.
A concise encyclopedia of the Bahai Faith
. Oxford: Oneworld Publications. s. 297.
ISBN
1-85168-184-1
.
- ^
Alle Ridvan-budskap finnes pa
Bahairesearch.com
- ^
Gervais, Marie (8. februar 2008).
≪Baha’i Faith and Peace Education≫
(PDF)
. University of Alberta Canada. Arkivert fra
originalen
(pdf)
27. september 2011
. Besøkt 9. august 2011
.
≪Arkivert kopi≫
(PDF)
. Arkivert fra
originalen
(PDF)
27. september 2011
. Besøkt 14. august 2011
.
- ^
Universal House of Justice (17. januar 2003).
≪2003-01-17 letter≫
. bahai-library.org. Arkivert fra
originalen
17. mai 2006
. Besøkt 15. juni 2006
.
- ^
Bodakowski, Michael (2. mars 2011).
≪A Discussion with Farida Vahedi, Executive Director of the Department of External Affairs, National Spiritual Assembly of the Bahais of India≫
.
Interviews
. Berkley Center for Religion, Peace & World Affairs at Georgetown University. Arkivert fra
originalen
12. november 2011.
≪Arkivert kopi≫
. Arkivert fra
originalen
12. november 2011
. Besøkt 14. august 2011
.
- ^
Universal House of Justice (21. april 2010).
≪Ridvan message 2010≫
. bahairesearch.com
. Besøkt 21. april 2010
.
- ^
Universal House Of Justice (2006).
Five Year Plan 2006?2011
. West Palm Beach, Florida: Palabra Publications. Arkivert fra
originalen
(PDF)
4. september 2011.
≪Arkivert kopi≫
. Arkivert fra
originalen
4. september 2011
. Besøkt 14. august 2011
.
- ^
Dr. Rabbani, Ahang (juli 1987).
≪Achievements of the Seven Year Plan≫
(PDF)
.
Bahai News
. Bahai World Center, Haifa: Bahai International Community. s. 2?7. Arkivert fra
originalen
(PDF)
28. mars 2007
. Besøkt 4. oktober 2009
.
- ^
Bahai International Community (2010).
≪Statistics≫
. Bahai International Community
. Besøkt 5. mars 2010
.
- ^
Barrett, David A. (2001).
World Christian Encyclopedia
. s. 4.
- ^
a
b
c
International Federation for Human Rights (1. august 2003).
≪Discrimination against religious minorities in Iran≫
(PDF)
. fdih.org
. Besøkt 20. oktober 2006
.
- ^
edited by Ken Park (2004).
World Almanac and Book of Facts
. New York: World Almanac Books.
ISBN
0-88687-910-8
.
- ^
Encyclopædia Britannica (2002).
≪Worldwide Adherents of All Religions by Six Continental Areas, Mid-2002≫
. Encyclopædia Britannica. Arkivert fra
originalen
12. desember 2007
. Besøkt 31. mai 2006
.
- ^
FP Magazine (1. mai 2007).
≪The List: The World’s Fastest-Growing Religions≫
. FP. Arkivert fra
originalen
21. mai 2007
. Besøkt 5. mai 2008
.
≪Arkivert kopi≫
. Arkivert fra
originalen
25. januar 2010
. Besøkt 14. august 2011
.
- ^
a
b
Smith, Peter (2000). ≪Law≫.
A concise encyclopedia of the Bahai Faith
. Oxford: Oneworld Publications. s. 223?225.
ISBN
1-85168-184-1
.
- ^
bahai.no
Arkivert
28. november 2010 hos
Wayback Machine
. Pkt 28-29
Umoralsk fremferd fordømmes
- ^
a
b
Smith 2008
, s. 158?161
- ^
Walbridge, John (23. mars 2006).
≪Prayer and Worship≫
. bahai-library.org
. Besøkt 11. juli 2006
.
- ^
a
b
c
d
e
f
Smith 2008
, s. 164?165
- ^
Local Spiritual Assembly of the Baha'is of Warwick (12. oktober 2003).
≪Baha'i Marriage≫
. Bahais of Warwick
. Besøkt 14. juni 2006
.
- ^
Smith 2008
, s. 154?155
- ^
adherents.com (mai 2001).
≪Baha'i Houses of Worship≫
. adherents.com. Arkivert fra
originalen
17. juni 2006
. Besøkt 14. juni 2006
.
≪Arkivert kopi≫
. Arkivert fra
originalen
17. juni 2006
. Besøkt 14. august 2011
.
- ^
Smith 2008
, s. 194
- ^
Smith, Peter (2000). ≪Mashriqu'l-Adkhar≫.
A concise encyclopedia of the Bahai Faith
. Oxford: Oneworld Publications. s. 236.
ISBN
1-85168-184-1
.
- ^
a
b
Smith 2008
, s. 188?190
- ^
Smith, Peter (2000). ≪greatest name≫.
A concise encyclopedia of the Bahai Faith
. Oxford: Oneworld Publications. s. 167?168.
ISBN
1-85168-184-1
.
- ^
Faizi, Abu'l-Qasim (1968).
Explanation of the Symbol of the Greatest Name
. Bahai Publishing Trust, PO Box No. 19, New Delhi, India.
- ^
Bahai Reference Library - Directives from the Guardian, Pages 51-52
- ^
Nine-Pointed Star, The:History and Symbolism by Universal House of Justice 1999-01-24
Arkivert
4. januar 2012 hos
Wayback Machine
.
- ^
≪Haykal - Baha'i Five Pointed Star Symbol≫
. Arkivert fra
originalen
7. juli 2011
. Besøkt 14. august 2011
.
- ^
a
b
Momen, Moojan.
≪History of the Baha'i Faith in Iran≫
.
draft "A Short Encyclopedia of the Baha'i Faith"
. Bahai-library.com
. Besøkt 16. oktober 2009
.
- ^
Kingdon, Geeta Gandhi (1997).
≪Education of women and socio-economic development≫
.
Baha'i Studies Review
. 7 (1).
- ^
Momen, Moojan (1989).
≪The Baha'i Faith 1957?1988: A Survey of Contemporary Developments≫
.
Religion
. 19 (1): 63?91.
doi
:
10.1016/0048-721X(89)90077-8
.
- ^
Momen 2007
- ^
McMullen, Michael (2000).
The Baha'i: The religious Construction of a Global Identity
. New Brunswick, N.J.: Rutgers University Press. s. 39.
ISBN
0-8135-2836-4
. Arkivert fra
originalen
11. august 2013.
- ^
Bahai International Community (2006).
≪History of Active Cooperation with the United Nations≫
. bahai.org
. Besøkt 15. juni 2006
.
- ^
United States Bureau of Democracy, Human Rights, and Labor (26. oktober 2009).
≪Afghanistan: International Religious Freedom Report≫
. U.S. State Department
. Besøkt 20. april 2010
.
- ^
United States Bureau of Democracy, Human Rights, and Labor (26. oktober 2001).
≪Indonesia: International Religious Freedom Report≫
. U.S. State Department
. Besøkt 3. mars 2007
.
- ^
United States Bureau of Democracy, Human Rights, and Labor (26. oktober 2009).
≪Indonesia: International Religious Freedom Report≫
. U.S. State Department
. Besøkt 19. april 2010
.
- ^
United States Bureau of Democracy, Human Rights, and Labor (26. oktober 2009).
≪Iraq: International Religious Freedom Report≫
. U.S. State Department
. Besøkt 20. april 2010
.
- ^
Committee on the Elimination of Racial Discrimination (3. april 1994).
≪Concluding observations of the Committee on the Elimination of Racial Discrimination : Morocco≫
. Office of the High Commissioner for Human Rights
. Besøkt 3. mars 2007
.
see paragraphs 215 and 220.
- ^
Smith, Peter; Momen, Moojan (1989).
≪The Bahai Faith 1957-1988: A Survey of Contemporary Developments≫
.
Religion
. 19 (1): 63?91.
doi
:
10.1016/0048-721X(89)90077-8
.
- ^
Nash, Geoffrey (1982).
Iran's secret pogrom : The conspiracy to wipe out the Baha?is
. Sudbury, Suffolk: Neville Spearman Limited.
ISBN
0-85435-005-5
.
- ^
Sanasarian, Eliz (2000).
Religious Minorities in Iran
. Cambridge: Cambridge University Press. s. 52?53.
ISBN
0-521-77073-4
.
[
død lenke
]
- ^
Akhavi, Shahrough (1980).
Religion and Politics in Contemporary Iran: clergy-state relations in the Pahlavi period
. Albany, New York: SUNY Press.
ISBN
0-87395-408-4
. Arkivert fra
originalen
30. november 2011.
≪Arkivert kopi≫
. Arkivert fra
originalen
30. november 2011
. Besøkt 14. august 2011
.
- ^
Abrahamian, Ervand (1982).
Iran Between Two Revolutions
. Princeton Book Company Publishers. s. 432.
ISBN
0-691-10134-5
.
- ^
Simpson, John (1995).
Lifting the Veil
. London: Hodder & Stoughton General Division. s.
223
.
ISBN
0-340-62814-6
.
- ^
Netherlands Institute of Human Rights (8. mars 2006).
≪Iran, Islamic Republic of≫
. Netherlands Institute of Human Rights. Arkivert fra
originalen
2. mai 2006
. Besøkt 31. mai 2006
.
≪Arkivert kopi≫
. Arkivert fra
originalen
2. mai 2006
. Besøkt 14. august 2011
.
- ^
Bahai International Community (14. april 2005).
≪Bahai International Community dismayed at lack of Human Rights Resolution on Iran≫
. NewsWire
. Besøkt 12. november 2010
.
[
død lenke
]
- ^
Kravetz, Marc (1982).
Irano nox
(fransk)
. Paris: Grasset. s.
237
.
ISBN
2-246-24851-5
.
- ^
Iran Human Rights Documentation Center.
Crimes Against Humanity : The Islamic Republic's Attacks on the Bahais
(PDF)
. New Haven, CT: Iran Human Rights Documentation Center. s. 5. Arkivert fra
originalen
(PDF)
2. september 2010
. Besøkt 14. august 2011
.
≪Arkivert kopi≫
(PDF)
. Arkivert fra
originalen
(PDF)
2. september 2010
. Besøkt 14. august 2011
.
- ^
Iran Human Rights Documentation Center.
Community Under Siege: The Ordeal of the Bahais of Shiraz
(PDF)
. New Haven, CT: Iran Human Rights Documentation Center. s. 9. Arkivert fra
originalen
(PDF)
2. september 2010
. Besøkt 14. august 2011
.
- ^
Statement of the Embassy of the Islamic Republic of Iran, Buenos Aires, September 26, 1979, cited in
Iran Human Rights Documentation Center (2007).
≪A Faith Denied: The Persecution of the Baha'is of Iran≫
(PDF)
. Iran Human Rights Documentation Center. Arkivert fra
originalen
(pdf)
30. september 2011
. Besøkt 3. mars 2007
.
- ^
Cooper, Roger (1993). ≪Death Plus 10 years≫. HarperCollins: 20.
ISBN 0-00-255045-8
.
- ^
Simpson, John; Shubart, Tira (1995).
≪Lifting the Veil≫
. Hodder & Stoughton Ltd:
223
.
ISBN 0-340-62814-6
.
- ^
Tavakoli-Targhi, Mohamad (2008). ≪Anti-Baha'ism and Islamism in Iran≫. I Fazel, Seena B.
The Baha'is of Iran: Socio-historical studies
. New York, NY: Routledge. s. 200.
ISBN
0-203-00280-6
.
- ^
Freedman, Samuel G. (26. juni 2009).
≪For Bahais, a Crackdown Is Old News≫
.
The New York Times
.
- ^
Momen, Moojan (2004).
≪Conspiracies and Forgeries: the attack upon the Baha'i community in Iran≫
.
Persian Heritage
. 9 (35): 27?29.
- ^
a
b
U.S. Department of State (15. september 2004).
≪Egypt: International Religious Freedom Report≫
. Bureau of Democracy, Human Rights, and Labor
. Besøkt 20. oktober 2006
.
- ^
U.S. Department of State (26. oktober 2001).
≪Egypt: International Religious Freedom Report≫
. Bureau of Democracy, Human Rights, and Labor
. Besøkt 28. desember 2006
.
- ^
≪Congressional Human Rights Caucus, House of Representatives≫
. 16. november 2005. Arkivert fra
originalen
27. desember 2006
. Besøkt 29. desember 2006
.
≪Arkivert kopi≫
. Arkivert fra
originalen
27. desember 2006
. Besøkt 14. august 2011
.
- ^
Lewis 1984
, s. 21
- `Abdu'l-Bahacompiled by the Research Department of the Universal House of Justice ; translated by a committee at the Baha?i World Centre and by Marzieh Gail. (1978).
Selections From the Writings of `Abdu'l-Baha
. Wilmette, Illinois, US: Bahai Publishing Trust.
ISBN
0-85398-084-5
.
- `Abdu'l-Baha (1891).
A Traveller's Narrative: Written to illustrate the episode of the Bab
. Cambridge University Press.
- `Abdu'l-Baha (1992).
The Will And Testament of ‘Abdu’l-Baha
. Mona Vale, NSW, Australia: Bahai Publications Australia.
ISBN
0-909991-47-2
.
- Britannicaeditors, Daphne Daume, Louise Watson. (1992).
Britannica Book of the Year
. ChicagoChicago: Encyclopaedia Britannica.
ISBN
0-85229-486-7
.
- Cole, Juan (1982).
The Concept of Manifestation in the Bahai Writings
.
Bahai Studies
. monograph 9. s. 1?38.
- Effendi, Shoghi (1979).
God Passes By
. Wilmette, Illinois, US: Bahai Publishing Trust.
ISBN
0-87743-020-9
.
- Esslemont, John (1980).
Baha'u'llah and the New Era
(5th utg.). Wilmette, Illinois, US: Bahai Publishing Trust.
ISBN
0-87743-160-4
.
- Foltz, Richard (2004).
Spirituality in the Land of the Noble: How Iran Shaped the World's Religions
. Oxford: Oneworld publications.
ISBN
1-85168-336-4
.
- Hatcher, John S. (2005).
Unveiling the Huri of Love
.
Journal of Bahai Studies
. 15. s. 1?38.
- Hatcher, W.S.; Martin, J.D. (1998).
The Bahai Faith: The Emerging Global Religion
. New York, NY: Harper & Row.
ISBN
0-06-065441-4
.
- Heggie, James (1986).
Bahai References to Judaism, Christianity and Islam
. Oxford, UK: George Ronald.
ISBN
0-85398-242-2
.
- Houghton (2004).
The American Heritage Dictionary of the English Language
(4th utg.). Houghton Mifflin Company.
ISBN
0395711460
.
- Lewis, Bernard (1984).
The Jews of Islam
. Princeton: Princeton University Press.
ISBN
0-691-00807-8
.
- Hutter, Manfred (2005).
Encyclopedia of Religion
. 2 (2nd utg.). Detroit: Macmillan Reference US. s. 737?740.
ISBN
0-02-865733-0
.
- McMullen, Michael D. (2000).
The Baha'i: The Religious Construction of a Global Identity
. Atlanta, Georgia: Rutgers University Press.
ISBN
0-8135-2836-4
.
- Momen, Moojan (2007).
New Lion Handbook: The World's Religions
(3rd utg.). Oxford, UK: Lion Hudson Plc.
ISBN
0-7459-5266-6
.
- Momen, Moojan (1994).
Buddhism and the Bahai Faith
. Oxford, UK: George Ronald.
ISBN
0-85398-384-4
.
- Momen, Moojan (1990).
Hinduism and the Bahai Faith
. Oxford, UK: George Ronald.
ISBN
0-85398-299-6
.
- Momen, Moojan (2000).
Islam and the Bahai Faith, An Introduction to the Bahai Faith for Muslims
. Oxford, UK: George Ronald.
ISBN
0-85398-446-8
.
- Motlagh, Hudishar (1992).
I Shall Come Again
. Global Perspective.
ISBN
0-937661-01-5
.
- Schaefer, Udo (2000).
Making the Crooked Straight: A Contribution to Bahai Apologetics
. Oxford, UK: George Ronald.
ISBN
0-85398-443-3
.
OL
15505567W
.
- Smith, Peter (2008).
An Introduction to the Baha'i Faith
. Cambridge: Cambridge University Press.
ISBN
0-521-86251-5
.
- Smith, P. (2000).
A Concise Encyclopedia of the Bahai Faith
. Oxford, UK: Oneworld Publications.
ISBN
1-85168-184-1
.
- Stockman, Robert H. (2006). ≪The Baha'is of the United States≫. I Ashcraft, W. Michael.
Introduction to New and Alternative Religions in America: Asian Traditions
. 4. Westport, Conn.: Greenwood Press.
ISBN
0-275-98712-4
.
- Townshend, George (1966).
Christ and Baha’u’llah
. Oxford, UK: George Ronald.
ISBN
0-85398-005-5
.
- Universal House of Justice (2001).
Century of Light
. Wilmette, Illinois, US: Bahai Publishing Trust.
ISBN
0-87743-294-5
.
- Baha’i-troens skrifter
. Utvalg og innledende essay av
Arne Ruste
; oversatt av Arne Ruste og
Nasjonalt andelig rad for Bahaier i Norge
. Bokklubben, 2007. XLVII, 324 s. (
Verdens hellige skrifter
; 43).
ISBN 978-82-525-6347-4
- Baha'u'llah.
De skjulte ord
. Oversatt fra engelsk av Gunnar Lange Nilsen. Gyldendal, 1988. 61 s.
ISBN 82-90159-05-6
og
ISBN 82-05-10694-0
(1977-utgaven)
- Bahai bønner : et utvalg av bønner apenbart av Bab, Baha'u'llah og Abdul-Baha
. Utgitt av Nasjonalt andelig rad for Baha'ier i Norge. Oslo, 1984.
ISBN 82-90224-06-0
- `Abdu'l-Baha.
Abdull-Baha's visdom, taler holdt av Abdull Baha i Paris og London 1911-13
. Utgitt av Nasjonalt andelig rad. Oslo, 1974
- Glimt fra Baha'u'llahs skrifter
. Til norsk efter Shoghi Effendis sammenstilling og engelske oversettelse. Baha'i forlag, 1987.
ISBN 82-90-159-02-1
- Løftet om fred i verden : en erklæring fra
Det Universelle Rettferdighetens Hus
. Haifa, 1985.
ISBN 82-90224-08-7