Denne artikkelen omhandler dagens avis- og mediehus. For den illegale avisen utgitt under andre verdenskrig, se
Aftenposten (illegal avis)
.
Aftenposten
er en norsk riksdekkende
dagsavis
basert i Oslo.
[4]
Med rundt 755 000 lesere av papir- og nettavisen (2019) er den
Norges
største papiravis malt i opplag.
[5]
[6]
[7]
Aftenposten
er hovedproduktet til
Mediehuset Aftenposten
, en del av
Schibsted Norge
, der
Schibsted
er hovedeier. Fra januar 2020 er
Trine Eilertsen
sjefredaktør.
Aftenposten ble grunnlagt 14. mai 1860 av
Christian Schibsted
som
Christiania Adresseblad. N
avnet ble endret til
Aftenposten
fra og med 1. januar aret etter. Opprinnelig var avisen en ren ettermiddagsavis, men den hadde bade bade morgen- og ettermiddagsutgaver fra 1865.
[8]
Tradisjonelt har avisen vært regnet som
konservativ
, og har i dag en redaksjonell plattform som er "ideologisk forankret i et liberalkonservativt samfunnssyn".
[9]
22. november 2013 gikk
Aftenposten
over til en begrenset
betalingsmur
, i likhet med Schibsted-avisene
Fædrelandsvennen
og
Stavanger Aftenblad
.
[10]
Antall redaksjonelle medarbeidere i avisen per september 2016 var 200.
[11]
Mediehuset Aftenposten hadde omkring 800 ansatte og omsatte i 2008 for 2 421 millioner kroner.
[12]
Avisen har redaksjonslokaler i
Akersgata
i Oslo sentrum. Foruten dette har avisen korrespondentkontorer i Moskva, Kyiv, New York, Brussel og Istanbul.
[13]
[14]
[15]
[16]
Avisens første navngitte redaktør var student
Elling Kristoffersen
. Den var opprinnelig upolitisk, og det var først i 1880-arene at avisen i større grad fikk en politisk profil i konservativ retning.
[
trenger referanse
]
Aftenposten
fikk et oppsving da Schibsteds sønn,
Amandus
, i 1879 arvet avisen. Han forble eier og redaktør frem til sin død i 1913. Han tilførte bade nyhets- og reportasjestoff som bidro til a øke avisens popularitet og legge grunnlaget for det som i mange ar kom til a bli landets største avis.
Dels grunnet lokal aviskonkurranse øket avisen utgivelsesfrekvensen med en morgenutgave i 1885 som kom ut alle ukens dager. Søndagsutgaven ble innstilt 13. april 1919, men
Aftenposten
s morgenutgave har vært syvdagersavis siden denne søndagsutgaven ble gjenopptatt igjen 2. desember 1990. Fra 1. januar 2023 legges
[
trenger oppdatering
]
søndagsutgaven ned igjen.
[17]
Andre verdenskrig og avisoppgjøret
[
rediger
|
rediger kilde
]
Etter den tyske
okkupasjonen av Norge i 1940
var
Aftenposten
en av svært fa norske aviser som fikk fortsette a komme ut. Ved nyordningen av 12. september 1941 ble avisens redaktørstillinger tvangsbesatt av folk fra det nazivennlige partiet
Nasjonal Samling
. Mange av medarbeiderne i den nye NS-lojale ledelsen kunne hentes fra redaksjonens allerede eksisterende stab, noe som er blitt betegnet
[
av hvem?
]
som et ømt punkt i avisens historie.
Henry E. Endsjø
var da sjefredaktør og hadde
Arne Pauss Pausett
og
Simon Flood
som redaksjonssekretærer.
Avisen ble et viktig organ for sa vel Nasjonal Samling som den tyske okkupasjonsmakten. Den ble underlagt streng sensur, som dels hadde form av forhandssensur. Mellom 13. september 1941 og 7. mai 1945 sto pa trykk i avisen 1 200 politiske ledere, som ble spredt til avisens 100 000 abonnenter og mange flere lesere. Reichskommissar
Josef Terboven
fikk hver dag levert avisens ledere i oversatt versjon hjem til seg pa Skaugum.
Samtidig ble avisens fasiliteter brukt til a gi ut flere illegale aviser. Blant annet hadde den illegale avisen
London kl. 8
en av sine to redaktører i
Aftenposten
, som ogsa fungerte som hoveddistribusjonssted for avisen. Fra 1944 ble avisen ogsa redigert i
Aftenposten
. Ogsa flere andre aviser hadde medarbeidere i
Aftenpostens
stab eller ble distribuert med
Aftenpostens
biler.
Under
avisoppgjøret
etter krigen inngikk
Aftenposten
, som hadde hatt en samlet omsetning pa 60,9 millioner kroner under krigen, og et anslatt overskudd pa 3,5 millioner, høsten 1949 en konfidensiell avtale om a betale kr. 100 000 til
statskassen
.
[18]
Til sammenligning betalte
Bergens Tidende
og
Adresseavisen
, som begge hadde hatt betydelig mindre inntekter enn
Aftenposten
, henholdsvis kr. 194 000 og kr. 600 000. Dette hadde sin arsak i at avtalene var konfidensielle, og at avisene derfor ikke kjente til hvor mye de andre hadde mattet betale. Innholdet i disse avtalene ble først kjent i 1990.
Aftenposten tok pa lederplass i 2019 et oppgjør med avisens rolle i forkant av og under andre verdenskrig.
[19]
Avisen
Verdens Gang
(
VG
), som ble etablert i 1945, har siden 1962 blitt trykt hos
Aftenposten
s trykkeri. Dette var en del av en trykkeri- og kredittavtale som ble inngatt samme ar.
Aftenposten
hadde behov for et lokale hvor de kunne plassere trykkeripressen for
A-magasinet
, mens
VG
var i en likviditetskrise og fikk som ledd i avtalen en kreditt pa en million kroner. Heller ikke overgangen til tabloid i 1963 bedret VGs økonomi. I 1966 overtok Aftenpostens eiere hele avisen som betaling for utestaende trykkeriregninger. Aftenpostens eiere forsøkte etter kort tid a fa innsatt den senere Aftenposten-redaktøren
Trygve Ramberg
som ny ansvarlig redaktør i
VG
, men den sterke motstanden fra VGs redaksjon førte til at planene ble skrinlagt. Oppkjøpet av avisen ble likevel en forretningsmessig suksess for
Aftenposten
, ettersom investeringene som ble gjort i
VG
raskt ga avkastning i form av opplagsøkning og store overskudd.
[
trenger referanse
]
I 1972 passerte
VG
konkurrenten
Dagbladet
i opplag og i 1981 mistet
Aftenposten
sin posisjon som Norges største avis til
VG
.
[20]
Det trykktekniske samarbeidet holdt frem etter overtakelsen. I 1976 begynte begge med
offsettrykk
. I 1999 ble trykkingen av
Aftenposten
flyttet fra
Linderud
til
Nydalen
.
Avisen lanserte sin
nettavis
18. juli
1995
.
[21]
I september 2003 ble formatet pa deler av morgenutgaven endret fra
fullformat
til
tabloid
. Den nye tabloiddelen het
idag
, og var ment a skulle være et hendig supplement til avisens hoveddel, som kunne leses for eksempel pa
trikken
. Den inneholdt et ensides nyhetssammendrag, kulturstoff og TV-program.
Fra 2. januar 2005 kom morgennummeret i sin helhet i tabloid (med unntak av fredagens A-magasin). Avisen kom i tre faste seksjoner: en hoveddel med nyheter og sport, en kulturdel som ogsa omfatter lederartikler,
kronikker
og debattstoff, og en økonomidel pa hverdager. En gang i uken var det en egen boligseksjon, og pa lørdager en
featuredel
,
Fri
. Med denne omleggingen fulgte en omorganisering og modernisering av hele avisen, noe som var en medvirkende arsak til at avisens opplagstall økte med nesten 3000 eksemplarer i 2005.
Fra april 2019 kommer
Aftenposten
i en del bortsett fra fredag og lørdag ? nar en ser bort fra reklamebilag. Fredag utkommer
A-magasinet
i tillegg til hoveddelen, lørdag utkommer hoveddelen, et lørdagsbilag og en boligseksjon.
[22]
Aftenposten
var i nyere tid eneste norske avis med to daglige utgaver.
[23]
Morgenutgaven er gitt en riksdekkende profil, mens aftenutgaven,
Aftenposten Aften
, fra 1. februar 2006 kun kalt
Aften
, hovedsakelig inneholdt lokale Oslo-nyheter. Frem til mai 2009 ble aftenutgaven gitt ut hverdager unntatt lørdager, men fra mai 2009 utkom Aften tre ganger i uken, pa tirsdag, onsdag og torsdag.
Siste utgave av
Aften
som egen avis kom ut torsdag 20. desember 2012.
[23]
Fra januar 2013 har Aftenposten en egen del med lokale nyheter pa tirsdager, onsdager og torsdager. I januar 2013 startet Aftenposten ogsa en ny gratisavis for osloomradet, kalt
Osloby
, som vil distribueres til de fleste husstander i Oslo, Asker og Bærum (ca. 75 % dekning) pa torsdager.
[24]
Aften
ble sommeren 2007
[25]
og i juli 2012 utgitt som vedlegg til morgenavisen.
Til november 1990 utkom Aftenposten Aften ogsa pa lørdager, i tabloidformat. Tabloidutgaven ble fra 1990 flyttet til fredager i forbindelse med relanseringen av morgenavisen pa søndager. Fra 2. januar 1997 ble alle ukens utgivelser trykt i tabloidformat.
I januar 2006 begynte Aftenposten a distribuere aftenutgaven gratis til alle husstander i
Oslo
,
Asker
,
Bærum
og
Follo
pa onsdager, med et opplag pa cirka 400 000 aviser. Fra mars ble denne utgaven trykt i forskjellige utgaver med tilpassede annonser.
I april 2006 ble Aften enda mer lokalt orientert da torsdagsutgaven ble delt i fire lokale utgaver,
[26]
en for sentrumsbydelene, en for Oslo vest, en for de fire bydelene i Groruddalen og en for Oslo sør, med lokale nyheter og annet stoff.
Aften satset videre pa lokalsatsingen i 2007, med atte lokale utgaver pa onsdager: En for Asker og Bærum, en for sentrumsbydelene Grunerløkka, Gamle Oslo, Frogner og St. Hanshaugen (kalt ≪Midt i byen≫), to for Oslo vest (Ullern og Vestre Aker samt Nordre Aker og Sagene), en for de fire bydelene i
Groruddalen
og en for Oslo sør,
[27]
med lokale nyheter og annet stoff. Sentrumsutgaven ble distribuert i Follo og
Romerike
.
[28]
I januar 2012 ble disse utgavene erstattet av bilaget ≪Bedre by≫ pa onsdager.
Aften var i første kvartal i 2008 Norges tredje største papiravis, malt i opplag.
[29]
Aften som papiravis ble lagt ned i 2012. 12. februar 2024 klokken 15.00 gjenoppstar Aften som e-avis med 12-16 ferske avissider. Aftenposten blir dermed den eneste avis i Norden som tilbyr leserne to redigerte e-aviser i døgnet, ifølge Aftenposten 2. februar 2024.
Aftenposten avslørte i 2005 det som skulle bli den største korrupsjonssaken i Norge til da, den sakalte
Vannverkssaken
pa Romerrike. Tidligere vannverkssjef Ivar Thorer Henriksen ble senere dømt til 7,5 ars fengsel for korrupsjon og økonomisk utroskap. Det ble anslatt at vannverkssjefen og hans nettverk hadde beriket seg med over 100 millioner kroner fra fellesskapet.
[30]
Saken fikk i 2010 prisen ≪Tidenes Skup≫ og ble omtalt som den største norske journalistiske avsløringen de siste 20 arene.
[31]
Aftenposten har i flere omganger vært med i internasjonale graveprosjekter som fokuserer pa skattesvindel og økonomisk kriminalitet, blant annet
Swiss Leaks
og
Panama Papers.
[32]
Avisen fikk i 2010 tilgang til de omstridte
Wikileaks
-dokumentene.
[33]
I 2014 brukte Aftenposten maleutstyr for a avsløre hvordan Stortinget og regjeringskontorer i Oslo blir overvaket med falske basestasjoner.
[34]
PST
avviste dette og henla senere saken etter en tids etterforskning.
[35]
I 2018 og 2019 avslørte Aftenposten at stortingsrepresentantene
Hege Haukeland Liadal
og
Mazyar Keshvari
hadde levert falske reiseregninger til Stortinget. Begge ble straffeforfulgt for grovt bedrageri.
Avisen har siden 1927 gitt ut
A-magasinet
, som fra 2005 følger med morgenutgaven hver fredag. Som følge av papirmangel under
krigen
stanset utgivelsen i 1944. Magasinet kom igjen ut i 1963, men utgivelsen ble nedlagt i 1993, denne gangen som en del av kostnadskutt i avisen. A-magasinet ble relansert fredag 21. oktober 2005, som innstikk til fredagavisen.
I 1890 ble
Ukens Nytt
etablert med tre ukentlige utgaver spesielt beregnet for lesere i utlandet og utenfor Oslo. Senere etablerte avisen ogsa de faste bilagene
Lørdagsbilaget
og
Radiobladet
.
Avisen har siden 1936, med unntak av krigsarene 1940?1945, utgitt arsleksikonet
Hvem Hva Hvor
, der foregaende ars viktigste hendelser omtales.
I 2008 ble manedsmagasinet
Aftenposten innsikt
utgitt for første gang. Det selges som eget abonnement og i løssalg. Inneholdet er en samling av artikler, kommentarer og analyser fra foregaende maneds Aftenposten. andre relevante internasjonale aviser, samt nye artikler fra gjesteskribenter og forskere. Innsikt har et sterkt fokus pa internasjonale saker.
[36]
Aftenposten utgir ogsa en avis for barn og ungdom,
Aftenposten Junior
.
Aftenposten utgir en rekke magasiner med spesielle temaer. Ett av disse er
Aftenposten Historie
, et annet
Aftenposten mat fra Norge
.
Avisen driver i tillegg sin egen nettavis, Aftenposten.no. Deler av innholdet er forbeholdt abonnenter. Avisen passerte 130 000 rene digitalabonnenter i 2020.
[37]
Aftenpodden
er en norsk
podcast
med fokus pa aktuelle saker innen politikk og samfunnsliv. Podcasten utgis ukentlig av
Aftenposten
og presenteres gjennom et fast panel bestaende av nyhetssjef
Lars Molteberg Glomnes
, redaktør
Trine Eilertsen
(tidligere politisk redaktør) og tidligere kulturredaktør
Sarah Sørheim
.
Første episode ble lastet opp 16. april 2015. Per juni 2018 var det rundt 40 000 som ukentlig lastet ned en episode av podcasten.
[38]
Aftenposten har flere andre podcaster
[39]
, blant annet nyhetspodkasten
Forklart
, som i 2019 ble lastet ned over ti millioner ganger.
[40]
Serieprat
var en ukentlig
podkast
fra Aftenposten om aktuelle tv-serier. Podkasten startet opp høsten 2018.
[41]
Den siste episoden ble sendt 23. juni 2021.
[42]
Faste paneldeltagere i podkasten var
Cecilie Asker
,
Jonas Brenna
og
Einar Aarvig
.
[41]
Podkasten ble produsert av Ola Solheim. Nye episoder ble publisert hver onsdag til og med onsdag 23. juni 2021.
-
Nyhetssjef Lars Glomnes.
Foto: Tore Sætre
-
Redaktør
Trine Eilertsen
.
Foto: Tore Sætre
-
Tidligere kulturredaktør
Sarah Sørheim
.
Foto: Tore Sætre
Aftenposten
var lenge i privat eie, og man hadde over lengre tid lett etter en annen løsning pa organisasjonsspørsmalet da Aftenposten A/S ble etablert som et heleid datterselskap av
Schibsted
i 1988. Samtidig ble Schibsted omgjort til
almenaksjeselskapet
Schibsted ASA, som ble børsnotert i 1992. 25. juni 2009 ble
Media Norge ASA
etablert med
Schibsted
som hovedaksjonær (80,1 %) og Aftenposten ble en del av virksomheten sammen med en rekke andre store aviser:
Bergens Tidende
,
Fædrelandsvennen
,
Stavanger Aftenblad
samt rubrikknettstedet
Finn.no
(62 %).
I etterkant av at Schibsted tok over som heleier for alle mediehusene i Media Norge, ble Aftenposten en del av
Schibsted Norge
. Det selskapet har hovedkontor i Bergen, med
Didrik Munch
som konsernsjef. Schibsted Norge eier 99 prosent av aksjene i Aftenposten, mens Stiftelsen Tinius eier en prosent. Stiftelsen Tinius har gjennom sitt eierskap i Blommenholm Industrier, Schibsted ASAs største aksjonær, negativ kontroll over mediekonsernet.
[43]
[44]
Etter a ha holdt til i
Akersgata
i 127 ar flyttet redaksjonen i 2003 til nye lokaler i atte etasjer i det nyrenoverte Postgirobygget, som na er kjent som
Posthuset
.
Aftenposten
var tidligere kjent som ≪tanta i Akersgata≫, hvor ogsa de konkurrerende avisene
Dagbladet
og
VG
hadde tilhold.
I 2014 flyttet
Aftenposten
tilbake til Akersgata, denne gang til Akersgata 55, samme bygning som
VG
.
[45]
I den første tiden etter etableringen i 1860 forholdt avisen seg passiv i indrepolitiske spørsmal, men nar det gjaldt utenrikspolitikk holdt avisen en klar profil: Den uttrykte en fiendtlig innstilling mot alle nye sosiale bevegelser i utlandet.
[46]
Mellomkrigstiden og andre verdenskrig
[
rediger
|
rediger kilde
]
Aftenposten
, som fra begynnelsen var antikommunistisk, var tidlig ute med støtte til de
fascistiske
regimene i
Italia
,
Tyskland
og
Spania
, i likhet med andre borgerlige aviser og organisasjoner. Allerede i
1933
hilste
Aftenposten
den
nasjonalsosialistiske
maktovertagelsen i Tyskland velkommen, og skrev rosende om regimet ved mange anledninger i løpet av
1930-tallet
. Avisen fortsatte a komme ut under hele
andre verdenskrig
, mye fordi den lojalt støttet opp om
Nasjonal Samlings
regjering i Norge. Ettersom mange andre aviser matte stanse driften, etablerte Aftenposten i løpet av krigen et tilnærmet annonsemonopol som la grunnlaget for avisens dominerende stilling ogsa i etterkrigstiden. I forbindelse med
avisoppgjøret
etter andre verdenskrig inngikk avisen et hemmelig forlik om a betale en erstatning pa 100 000 for avisens rolle under okkupasjonen.
[47]
7. mai 1945 trykte
Aftenposten
pa førstesiden
Knut Hamsuns
nekrolog
over
Adolf Hitler
, som hadde begatt selvmord i
Berlin
30. april.
Aftenposten under den kalde krigen
[
rediger
|
rediger kilde
]
Under
den kalde krigen
var
Aftenposten
sterkt antikommunistisk og pro-amerikansk. Avisen hørte til de sterkeste kritikerne i Norge av
Josef Stalin
og det norske kommunistpartiet,
NKP
. Fra begynnelsen støttet avisen helhjertet opp om
NATO
. Avisen markerte seg ogsa tidlig som en tilhenger av
europeisk integrasjon
, og har alltid støttet norsk medlemskap i
EU
.
Som en borgerlig avis har
Aftenposten
alltid støttet monarkiet, og har en fyldig dekning av kongefamilien.
[
trenger referanse
]
I trad med avpolitiseringen av landets aviser forsvant ogsa
Høyre
-stempelet pa
Aftenposten
gradvis utover
80-tallet
. I de senere ar har flere personer med en fortid i
Arbeidernes kommunistparti
hatt sentrale stillinger i ledelsen,
[48]
som for eksempel tidligere sjefredaktør
Hilde Haugsgjerd
[49]
og
Olav Mugaas
, som var administrerende direktør inntil 2007.
Selv om Aftenposten ikke lenger har noen tilknytning til et politisk parti, har avisen fremdeles (2019) en formalsparagraf ≪ideologisk forankret i et liberalkonservativt samfunnssyn≫.
[50]
I henhold til redaksjonell sedvane er dette knyttet til ytringene pa avisens lederplass, mens nyhetsdekningen skal være ≪allsidig og objektiv≫.
Aftenposten utkom fra grunnleggelsen i 1860 til 1923 pa
riksmal
.
I 1923 tok Aftenposten i bruk
rettskrivningen av 1907
, som blant annet innebar en overgang fra bløte til harde konsonanter og visse grammatiske endringer. Den 9. juni 1918 viet avisen hele sin førsteside og en leder til
Knut Hamsuns
angrep pa hva han mente var malfolkets urimelige innflytelse pa riksmalet gjennom ≪spraknemnda≫. Hamsuns artikkel
Sproget i Fare
[51]
vakte stor debatt, og ble senere utgitt i bokform. I
1928
tok Aftenposten i bruk deler av
rettskrivningen av 1917
. 1917-rettskrivningen har vist seg svært stabil og er med fa unntak sammenfallende med dagens riksmal.
Aftenposten gikk under
andre verdenskrig
over til a bruke
rettskrivningen av 1941
, innført av
Nasjonal Samling
, som omfattet en del ≪nasjonale≫ former som
heim
,
no
,
veg
,
fram
,
bjørk
og
snø
. I de første etterkrigsarene fortsatte avisen a bruke enkelte av disse formene, men tidlig pa 1950-tallet hardnet frontene i den norske sprakstriden, som konsekvens av Arbeiderpartimyndighetenes
samnorskpolitikk
som søkte a sla sammen bokmal og nynorsk. Dette førte til at motstanderne av denne politikken utvidet sine egne normeringsorganer og videreførte riksmalsnormeringen. I 1952 begynte Aftenposten a følge rettskrivningen i
Riksmalsordlisten
, som utkom det aret under redaksjon av
Arnulf Øverland
. Aftenposten ble den ledende avisen pa riksmalssiden, gjennom a bruke riksmalet som normert av
Det Norske Akademi
som redaksjonelt sprak, og gjennom sterk retorisk støtte til riksmalsbevegelsen.
I 1990 gikk Aftenposten, med ny ledelse, over til riksmalsrettskrivningen av 1986. En del journalister fortsatte a bruke faneord som ≪sprog≫ og ≪efter≫ i noen ar, men disse ble stadig sjeldnere pa 1990-tallet. Avisen brukte riksmalsrettskrivningen fra 1986 frem til 2006. Pa 1990-tallet ble imidlertid korrekturavdelingen sterkt redusert, og fra artusenskiftet skjedde det utglidninger i sprakbruken. I 2006 fikk avisen utarbeidet en egen rettskrivning, publisert som ≪Aftenpostens rettskrivningsordliste≫. Denne rettskrivningen bygget pa riksmalstradisjonen
[
omstridt
–
diskuter
]
og 1986-rettskrivningen, og pa den
moderate tradisjonen
innen bokmalet og den nye
bokmalsrettskrivningen av 2005
. Den ble utarbeidet for Aftenposten av
Tor Guttu
, den mest fremtredende leksikografen i den tidligere riksmalsbevegelsen, og journalist Ole Nygaard. Avisen valgte imidlertid fra 2006 a kalle det redaksjonelle spraket ≪moderat bokmal≫.
Finn-Erik Vinje
uttalte seg stort sett positivt om den nye rettskrivningen, men hadde noen kritiske synspunkter, og foreslo enkelte korrigeringer i en senere versjon av ordlisten.
[52]
Aftenposten apnet i 2018 for en viss bruk av nynorsk pa redaksjonell plass i avisen.
[53]
I 1939 var opplaget 98 500 (lørdager: 124 000),
[18]
i 1945 147 600 (pa slutten av aret)
[18]
og i 1946 132 900
[18]
.
Bekreftede netto opplagstall fra
Mediebedriftenes Landsforening
fra 1980 til i dag:
- 1980: 223 925
- 1981: 227 122
- 1982: 230 205
- 1983: 232 459
- 1984: 233 998
- 1985: 240 600
- 1986: 252 093
- 1987: 260 915
- 1988: 264 469
- 1989: 267 278
- 1990: 265 558
- 1991: 269 278
- 1992: 274 870
- 1993: 278 669
- 1994: 279 965
- 1995: 282 018
- 1996: 283 915
- 1997: 286 163
- 1998: 288 078
- 1999: 284 251
|
- 2000: 276 429
- 2001: 262 632
- 2002: 263 026
- 2003: 256 639
- 2004: 249 861
- 2005: 252 716
- 2006: 248 503
- 2007: 250 179
- 2008: 247 556
- 2009: 243 188
- 2010: 239 831
- 2011: 235 795
- 2012: 225 981
[54]
- 2013: 214 026
[55]
Inkl. digitalandel:
- 2014: 221 659
- 2015: 211 769
- 2016: 210 472
- 2017: 224 249
- 2018: 258 832
- 2019: 250 000
- 2020: 257 316
|
|
Utviklingen i nettoopplag for
Aftenposten
, morgenutgaven
(Papirandel i blatt, digitalandel i lys bla)
Beregningsmetodene ble endret fra 2018, og er ikke direkte sammenlignbare
med tidligere tall. Fra og med 2018 angis tall for siste halvar.
|
|
Bekreftede netto opplagstall fra
Mediebedriftenes Landsforening
fra 1989 til den ble lagt ned:
- 1939: 78 700
[18]
- ---
- ---
- ---
- ---
- ---
- ---
- ---
- ---
- 1988: 189 593
- 1989: 193 932
- 1990: 192 896
- 1991: 195 022
- 1992: 197 738
- 1993: 198 647
- 1994: 188 544
- 1995: 186 003
|
- 1996: 188 635
- 1997: 191 269
- 1998: 186 417
- 1999: 180 497
- 2000: 175 783
- 2001: 167 671
- 2002: 163 924
- 2003: 155 366
- 2004: 148 067
- 2005: 141 612
- 2006: 137 141
- 2007: 131 089
- 2008: 124 807
- 2009: 111 566
- 2010: 105 900
- 2011: 101 754
- 2012: 96 100
[54]
|
|
Utviklingen i nettoopplag for
Aften
(tidligere
Aftenposten Aften
)
fram til den ble lagt ned
|
|
- ^
(pa en, fr, es, zh-hans, ar)
The ISSN portal
, Paris: ISSN International Centre,
ISSN
1819-1819
, ISSN 0804-3116,
Wikidata
Q70460099
,
https://portal.issn.org/
- ^
https://www.aftenposten.no/kultur/i/1nzvoq/trine-eilertsen-blir-ny-sjefredaktoer-i-aftenposten
.
- ^
https://aftenposten.no/kultur/i/jd13bz/dette-skal-trine-eilertsen-ikke-gjoere-som-ansvarlig-redaktoer
.
- ^
≪Aftenposten ? lokalhistoriewiki.no≫
.
lokalhistoriewiki.no
. Besøkt 12. mai 2020
.
- ^
Jor, Eira Lie (28. mars 2019).
≪Tallene er klare: Her er landets største mediehus≫
.
Medier24.no
(norsk)
. Besøkt 12. mai 2020
.
- ^
≪Aftenposten er opplagsvinner≫
(norsk)
. Aftenposten.no
. Besøkt 18. februar 2011
.
- ^
≪Lesertallene synker pa papir ? øker digitalt≫
.
www.aftenposten.no
. Besøkt 30. mars 2021
.
- ^
Historien sett gjennom Aften-øyne
Arkivert
3. desember 2013 hos
Wayback Machine
. (
Aften
20. desember 2012 side 21)
- ^
Smith-Meyer, Trond (13. februar 2023).
≪Aftenposten≫
.
Store norske leksikon
(norsk)
. Besøkt 2. april 2023
.
- ^
Haugsgjerd, Hilde (22. november 2013).
≪God journalistikk har en
pris≫
.
Aftenposten
.
- ^
≪Aftenposten kutter 40
arsverk≫
.
Aftenposten
. 15. september 2016.
- ^
≪Aftenposten≫
. Arkivert fra
originalen
3. mai 2010
. Besøkt 21. januar 2010
.
- ^
Aarli-Grøndalen, Roger (20. juni 2019).
≪Øystein Kløvstad Langberg blir USA-korrespondent for Aftenposten≫
.
journalisten.no
(norsk)
. Besøkt 30. mars 2021
.
- ^
Andersen, Jacob.
≪Blir Aftenpostens nye Midtøsten-korrespondent≫
.
kampanje.com
. Besøkt 30. mars 2021
.
- ^
≪De blir Aftenpostens nye korrespondenter≫
.
www.aftenposten.no
. Besøkt 30. mars 2021
.
- ^
Njie, Ragnhild Aarø.
≪Øst-Europa-korrespondent fast ansatt i Aftenposten≫
.
kampanje.com
. Besøkt 6. januar 2023
.
- ^
[1]
- ^
a
b
c
d
e
NorgesLexis oppføring om
Aftenposten
- ^
≪Da Aftenposten sviktet≫
.
www.aftenposten.no
. Besøkt 30. mars 2021
.
- ^
Eide, Martin (1995).
Blod, sverte og gledestarer: VG, Verdens gang 1945-95
. Oslo: Schibsted. s. 14.
ISBN
8251615577
.
- ^
Slik sa Aftenposten.no ut i 1995 - Aftenposten
- ^
Aftenposten
, 2. april 2019, side 31
- ^
a
b
Historien sett gjennom Aften-øyne
Arkivert
3. desember 2013 hos
Wayback Machine
. (
Aften
20. desember 2012 side 20)
- ^
Vi kommer til frokost
Arkivert
26. desember 2012 hos
Wayback Machine
. (
Aften
20. desember 2012 side 2)
- ^
Aften blir morgenavis
Arkivert
4. mars 2016 hos
Wayback Machine
. (kampanje.com 22.03.2007),
Aften overlever
Arkivert
26. desember 2016 hos
Wayback Machine
. (kampanje.com 1. august 2007)
- ^
Aften pa leirføtter
[
død lenke
]
(mediebedriftene.no november 2008)
- ^
Lokal Aften tilbake 19. august
[
død lenke
]
- ^
Nettprat med Aften-redaktør Hilde Haugsgjerd 10. januar 2008
[
død lenke
]
- ^
Aften større enn Dagbladet
av Redaksjonen, Kampanje,
Kampanje.com
18. juni 2008 ? Arkivert versjon
- ^
≪Fant 34 millioner pa eks-vannverkssjefens hemmelige konti i Sveits≫
.
www.aftenposten.no
. Besøkt 30. mars 2021
.
- ^
≪Vannverksskandalen er tidenes journalistskup≫
.
www.vg.no
. Besøkt 30. mars 2021
.
- ^
≪Internasjonalt journalistnettverk nominert til Nobels fredspris≫
.
www.aftenposten.no
. Besøkt 30. mars 2021
.
- ^
≪Wikileaks lekker til Aftenposten≫
.
dagbladet.no
(norsk)
. 22. desember 2010
. Besøkt 30. mars 2021
.
- ^
Klausen, Jan Erling (2000).
≪Stortinget og kommunene≫
.
NIBR-notat
.
ISSN
0801-1702
.
doi
:
10.7577/nibr/notat/2000/105
. Besøkt 30. mars 2021
.
- ^
Aune, Oddvin (2. juli 2015).
≪PST henlegger etterforskning av falske basestasjoner≫
.
NRK
. Besøkt 30. mars 2021
.
- ^
aftenposteninnsikt.no:
Kom ajour med verden ? hver maned
Arkivert
14. april 2012 hos
Wayback Machine
., hentet 20. desember 2012
- ^
Simonsen, Endre (3. november 2020).
≪(+) Aftenposten passerer 130.000 digitale abonnenter≫
.
m24.no
(norsk)
. Besøkt 30. mars 2021
.
- ^
≪Aftenpodden solgte ut Rockefeller - hør livesendingen her≫
.
www.aftenposten.no
. 7. juni 2018
. Besøkt 2. desember 2021
. ≪Den politiske podkasten som lastes ned av mer enn 40 000 hver uke, hadde besøk av næringsminister Torbjørn Røe Isaksen (H) og SV-nestleder Snorre Valen i Oslo tirsdag kveld.≫
- ^
≪Hjem ? Aftenposten Podkast≫
.
www.aftenposten.no
(engelsk)
. Besøkt 30. mars 2021
.
- ^
Jor, Eira Lie (3. oktober 2019).
≪(+) Aftenpostens ≪Forklart≫ er lastet ned ti millioner ganger pa ett ar≫
.
m24.no
(norsk)
. Besøkt 30. mars 2021
.
- ^
a
b
Aarli-Grøndalen, Roger (14. juni 2019).
≪Aftenposten-podkasten ≪Serieprat≫ har rundet en million avspillinger≫
.
journalisten.no
. Besøkt 2. desember 2021
. ≪? Vi har de siste arene opplevd veldig gode lesertall pa vare tv-anmeldelser, men vi opplever at ønsket fra leserne strekker seg lenger enn bare a fa innsiktsfulle tips til nye serier. Det er ogsa et stort behov for samtaler om de seriene som treffer bredt, og her egner podkast seg ypperlig som format, sier Cecilie Asker, avdelingsleder for kultur i Aftenposten, i en pressemelding. Det var bakgrunnen for at ≪Serieprat≫ ble lansert i fjor høst. Podkasten har etter hvert etablert seg med mellom 30.000 og 40.000 ukentlige avspillinger, og lyttertallene vokser jevnt. Legger vi sammen all lytting siden starten, har man na passert en million avspillinger, opplyser Aftenposten. | Da Journalisten skrev om ≪Serieprat≫ tilbake i januar - to maneder etter lansering - var tallet 100.000. (---) Hver uke snakker hun seg igjennom de mest aktuelle seriene sammen med Aftenpostens TV-produsent Jonas Brenna og film- og serieanmelder Einar Aarvig.≫
- ^
≪Serieprat≫
.
www.aftenposten.no
(norsk)
. Besøkt 2. desember 2021
.
- ^
≪Aftenposten AS≫
. Proff.no. Arkivert fra
originalen
8. april 2016.
- ^
≪Tinius Trust≫
. Stiftelsen Tinius. Arkivert fra
originalen
11. mai 2015.
- ^
Aftenposten
, 17. august 2014, del 2, side 16?17
- ^
Arbeidernes Leksikons
oppføring om
Aftenposten
- ^
aftenposten.no, 16. november 1997:
Etter freden kom krigen ? i avisenes spalter.
Arkivert
28. juni 2011 hos
Wayback Machine
.
- ^
Ytringsfrihet som levebrød
, artikkel i
Dagbladet
- ^
Angriper redaktørs AKP-fortid
, artikkel i
Dagbladet
- ^
≪Dette skal Trine Eilertsen ikke gjøre som ansvarlig redaktør≫
.
www.aftenposten.no
. Besøkt 30. mars 2021
.
- ^
Knut Hamsun
:
Sproget i fare
, Aftenposten 1918 nr. 282 9. juni
- ^
Noe a lære av «tanta»s sprak - Aftenposten
- ^
Haugtrø, Beate (28. mai 2018).
≪Aftenposten opnar for nynorsk≫
.
Framtida
(engelsk)
. Besøkt 30. mars 2021
.
- ^
a
b
≪Medietall 2012≫
[
død lenke
]
, mediebedriftene.no 19. februar 2013, besøkt 19. februar 2013
- ^
≪Papiravisene fortsetter nedgangen≫
, nrk.no, 25. februar 2014, besøkt 25. februar 2014