Richters skala
er en
logaritmisk
lokalmagnitudeskala som ble etablert for a sammenligne styrken av ulike
jordskjelv
i
California
. Den ble utviklet av
Charles Francis Richter
og
Beno Gutenberg
ved
California Institute of Technology
,
USA
, i
1935
.
Metoden anses som foreldet: Den ble faset ut i løpet av 1970-tallet. Det er vanligvis
ikke
Richters skala som brukes for a male styrken til jordskjelv, det er nesten alltid
momentmagnitude
som brukes.
[1]
[2]
At det i meldinger om jordskjelv i mange massemedier likevel tales om ≪... pa Richters skala≫, er dette som regel a oppfatte av en tilføyelse til den daglige melding fordi den journalistiske bearbeidelse foretas av ikke-fagfolk.
Richters skala baserer seg pa største malte amplitude malt pa en Wood-Anderson
seismograf
, plassert i California og nøyaktig 100 km fra jordskjelvets
episenter
.
[1]
[3]
Skalaen er logaritmisk, og definert slik at et jordskjelvopptak malt til
= 5.0 pa Richters skala har 10 ganger større maksimalutslag enn et opptak med
= 4.0. Denne maten a beregne styrken pa ble utviklet for a skille mellom de mange sma skjelvene fra de fa store i
California
pa denne tiden.
Lokalmagnituden
pa Richters skala er definert ved:
-
der
er største malte utslag malte i
μm
pa en Wood-Anderson-seismograf plassert 100 km fra episenteret.
[1]
Richters skala er en lokalmagnitudeskala. Det vil si at den
kun
er gyldig i et bestemt omrade, og for Richters skala er det California. Arsaken til denne svakheten er at man sjelden har seismografer plassert akkurat 100 km fra episenteret, og at man da ma bruke grunnfjellets materialegenskaper for a regne seg fram til hvordan utslagene ville vært dersom seismografen sto litt nærmere eller litt lengre fra episenteret.
Nullpunktet i skalaen ble definert som ≪en bevegelse i jorden som pa 100
kilometers
avstand kunne registreres av en Wood-Andersen-seismograf med et utslag pa 1?
mikrometer
≫. Nullpunktet er altsa en meget svak bevegelse i jordskorpen?? pa den tiden nesten ikke malbar?? men poenget var at man ikke skulle behøve a forholde seg til negative verdier, selv om skalaen ogsa støtter dette. Moderne maleinstrumenter kan registrere skjelv med negative verdier pa Richters skala.
Richters skala har mange svakheter nar det gjelder a sammenligne jordskjelvstyrker. Svakhetene kommer av at Richters skala bare tar utgangspunkt i en variabel.
Det finnes ingen direkte sammenheng mellom Richters skala og jordskjelvets energi. Richters skala bryr seg bare om det største utslaget, og dermed vil et kort jordskjelv med ett stort utslag gi større magnitude enn et langvarig jordskjelv med lavere maksimalutslag, selv om det kan frigjøres mer energi i det sistnevnte. Det er dermed heller ingen direkte sammenheng mellom Richters skala og
momentmagnitude
, som er et direkte mal pa jordskjelvets energi og er den størrelsen som vanligvis blir brukt.
Et jordskjelv kan ha flere forskjellige
. En seismograf plassert 100 km sør for episenteret kan gi en helt forskjellig graf enn en seismograf plassert nord for skjelvet. Det kan skyldes jordskjelvets bruddretning, spesielle fjellformasjoner eller andre uheldige forhold.
Richters skala tar i praksis ikke større verdier enn ~6,8. Dette fordi sa store skjelv vil ha større utslag enn en Wood-Anderson seismograf kan klare a male, og fortsatt være nær nok episenteret.
[2]
For eksempel vil en lokalmagnitude
= 7.0 tilsvare et utslag pa seismografen pa 10 m.
Det finnes mange andre mal for magnitude
. Den mest brukte er
momentmagnitude
. For a beregne momentmagnitude tar man inn den frigjorte energien og gir ut en logaritmisk skala, som ofte gir omtrent samme tall som Richters skala.
[4]
Momentmagnituden ble definert slik for a legge til rette for en glattere overgang da Richters skala ble faset ut pa
1970-tallet
. Dersom et jordskjelv har en momentmagnitude pa 5.0 har det ~32 ganger mer energi enn ett med momentmagnitude 4.0.
Tabellen under sammenligner Richters skala (
) og momentmagnitude (
) for jordskjelv i California.
[4]
Dato
|
Seismisk moment
(
)
|
Richters skala (
)
|
Momentmagnitude (
)
|
11. mars
1933
|
2
|
6,3
|
6,2
|
19. mai
1940
|
30
|
6,4
|
7,0
|
1. juli
1941
|
0,9
|
5,9
|
6,0
|
21. oktober
1942
|
9
|
6,5
|
6,6
|
15. mars
1946
|
1
|
6,3
|
6,0
|
10. april
1947
|
7
|
6,2
|
6,5
|
4. desember
1948
|
1
|
6,5
|
6,0
|
21. juli
1952
|
200
|
7,2
|
7,5
|
Magnitudeskalaene er ment a være mal pa energien som utløses i jordskjelvets sentrum. I mange tilfeller oppleves dette som misvisende, da den
energien
som utløses ved et jordskjelv ikke alltid tilsvarer graden av ødeleggelse. Det er flere faktorer som spiller inn, bl.a. hvordan jorden beveger seg i forhold til det aktuelle
terrenget
. For a male den opplevde styrken til et jordskjelv har det blitt utviklet
intensitetsskalaer
, som
Rossi-Forel-skalaen
og
Mercalliskalaen
. Disse er bedre egnet til a male de humanitære konsekvensene av et jordskjelv.