Shogun (japansk ?軍 sh?gun) er ein japansk embetstittel som mesteparten av tida fra 1192 til 1867 viste til den utøvande makta i Japan . I shoguntida var keisaren av Japan berre nominelt statsoverhovud . ^[1] Dette enda med Meijirestaurasjonen .

Ordet ≪shogun≫ tyder 'feltherre' eller ' general '. Den komplette tittelen seii taish?gun (征夷大?軍) tyder 'den store generalen som kuar barbarar', det vil seia innfødde ainuar som heldt til pa Honshu og Hokkaido .

Tokugawashogunatet [ endre | endre wikiteksten ]

Under Tokugawashogunatet var Japan eit militærdiktatur med shogunen i Edo som den verkelege herskaren i landet. Keisarbyen Kyoto var framleis offisiell hovudstad i landet, men keisarfamilien og adelen rundt han hadde inga reell makt. Under denne perioden isolerte Japan seg fra omverda. Det tillet berre svært avgrensa kontakt med utlendingar i form av nederlandske protestantiske handelsmenn pa øya Dejima i hamna til Nagasaki .

Shogunatet byrja sla sprekker pa i midten av 1800-talet, og ende til slutt med Meijirestaurasjonen . Etter 250 ar fekk keisaren makta attende og shogunatet og samuraiordninga blei avvikla.

Japanske shogunar [ endre | endre wikiteksten ]

Artala viser til tida da kvar shogun sat ved makta eller hadde tittelen

Kjelder [ endre | endre wikiteksten ]

1. ↑ ≪shogun≫ i Store norske leksikon , snl.no.

• Papinot, Edmond: Historical and geographical dictionary of Japan , Tuttle, Rutland 1976[1972] (eng) . ISBN 0-8048-0996-8 . Libris 5695730 .  
  Denne historieartikkelen som har med Japan a gjere, er ei spire . Du kan hjelpe Nynorsk Wikipedia gjennom a utvide han .