Fra Wikipedia ? det frie oppslagsverket
Shogun
(japansk ?軍 sh?gun) er ein japansk embetstittel som mesteparten av tida fra
1192
til
1867
viste til den
utøvande makta
i
Japan
. I shoguntida var
keisaren av Japan
berre nominelt
statsoverhovud
.
[1]
Dette enda med
Meijirestaurasjonen
.
Ordet ≪shogun≫ tyder 'feltherre' eller '
general
'. Den komplette tittelen
seii taish?gun
(征夷大?軍) tyder 'den store generalen som kuar barbarar', det vil seia innfødde
ainuar
som heldt til pa
Honshu
og
Hokkaido
.
Under
Tokugawashogunatet
var Japan eit
militærdiktatur
med shogunen i
Edo
som den verkelege herskaren i landet. Keisarbyen
Kyoto
var framleis offisiell
hovudstad
i landet, men keisarfamilien og adelen rundt han hadde inga reell makt. Under denne perioden isolerte Japan seg fra omverda. Det tillet berre svært avgrensa kontakt med utlendingar i form av nederlandske protestantiske handelsmenn pa øya
Dejima
i hamna til
Nagasaki
.
Shogunatet byrja sla sprekker pa i midten av 1800-talet, og ende til slutt med
Meijirestaurasjonen
. Etter 250 ar fekk keisaren makta attende og shogunatet og
samuraiordninga
blei avvikla.
Artala viser til tida da kvar shogun sat ved makta eller hadde tittelen
- ↑
≪shogun≫
i
Store norske leksikon
, snl.no.