Fra Wikipedia ? det frie oppslagsverket
Den
kenyanske
maratonløparen
Catherine Ndereba
under
VM i friidrett 2005
.
Maraton
er eit løp som gar over 42 195 m. Løpet er rekna som svært krevjande, og ordet ≪maraton≫ blir ofte brukt for a beskrive noko som krev stort uthald.
Namnet
maraton
kjem fra ei gresk legende som fortel om korleis soldaten
Pheidippides
sprang fra byen
Marathon (i dag Marathonas)
i
Hellas
til
Athen
for a forkynne at
perserane
hadde blitt slatt i slaget om Marathon. Legenda fortel at Pheidippides døydde like etter han hadde fatt fortalt at grekarane hadde vunne slaget.
Standardlengda pa 42 195 m er ikkje den nøyaktige distansen mellom Marathon og Athen. I
OL
fra 1896 til 1920 varierte maratondistansen mellom 40 km og 42,75 km. I 1921 bestemte det internasjonale friidrettsforbundet (
IAAF
) at standardlengda skulle vere 42 195 m. Det var den distansen som blei sprunge i
OL i 1908
, mellom
Windsor
og
White City Stadium
i
London
.
Det gjekk likevel ei tid før standardlengda blei endeleg etablert. Under EM i friidrett i
Oslo
i 1946 var maratondistansen pa 40 200 m, og i
Sverige
blei standardlengda innført først i 1948.
[1]
