Fra Wikipedia ? det frie oppslagsverket
Jonsok
(ei samandraging av
jonsvoke
), og kalla
sankthans
eller
jonsmesse
, er den
24. juni
. Ved jonsok er det vanleg mange stader i
Nord-Europa
a feire
midtsommar
. Mange stadar vert det brent
bal
pa jonsokaftan den
23. juni
. Pa
primstaven
er jonsok gjerne merkt av med ei
krone
, ein
kross
, ein
lja
eller eit
tre
.
Namnet jonsok kjem av det norrøne jonsvaka, av
Jon
, som er ei forkorting av Johannes. St. Hans er ei forkorting av Sankt Johannes' dag. I
den katolske kyrkja
er den
24. juni
minnedag for
Johannes døyparen
.
Jonsokbalet blir ogsa kalla ≪brise≫, ≪brising≫ eller ≪briseld≫ - i følge Ivar Aasen ≪især Lystild som optændes pa et høit Sted for at sees i Frastand.≫
[1]
Pa same mate som
jul
, er midtsommarfesten ein gammal
heidensk
tradisjon. Han blei feira med
leik
,
dans
,
drikk
og ulike skikkar med heidensk opphav. Rundt
reformasjonen
pa 1500-talet gjorde kyrkjer og styresmakter mykje for a stoppa det dei sag pa som ei umoralsk feiring. Tradisjonen blei noko svekka i land som
Danmark-Noreg
og
Storbritannia
, men heldt seg betre i
Sverige
,
Finland
,
Estland
og
Latvia
.
I
Noreg
var jonsokdagen offentleg heilagdag etter
Kristian den femtes norske lov
, under namnet
St. Hans Babtistæ Dag
. I kyrkjene vart det preika over
Evangeliet etter Lukas
, 1. kapittel versa 57-79
Johannes vert fødd
og
Sakarjas lovsong
. Dette vart oppheva fra
1771
ved
Festdagsreduksjonen
, men nokre stader i Noreg, mellom anna i
Vestfold
, har jonsokdagen vore fridag opp til vare dagar.
Olaus Magnus
skildra feiringa slik i 1555:
[2]
- ≪Midtsommeraften samles folk, uansett kjønn og alder, pa byens torv eller ute i det fri, for der a danse i skinnet av tallrike bal. Under dansen synger man viser om fortidens helters bedrifter, ogsa om det kvinner har gjort for a bevare sin kyskhet. Man synger ogsa viser om mennesker uten ære og samvittighet, onde og feige. Alt dette synges i viser og pa melodier som er gatt i arv fra forfedrene. Unge piker synger om de mange feil ektemennene gjør seg skyldige i, slik som terningspill, slagsmal i kroen o.a. Unge menn synger til gjengjeld om late, falske, sladresyke og troløse kvinner, og at de ikke ma klage over mennene alene. Man tar ogsa for seg late sjølfolk, uærlige bønder, troløse borgere og grusomme og begjærlige fogder. Dette skjer for a vise ungdommen hvor høyt dyden star og at de skal ga i trofasthetens fotspor, og sky det darlige eksempel.≫
- Fotnotar