Humaniora (eller Studia Humanitatis ) er den vanlege samlenemninga pa dei humanistiske vitskapane , som skilde fra naturvitskapane . Fagkrinsen er og kalla humanvitskap , moralvitskap eller andsvitskap . Humaniora omfattar sprakvitskap , litteraturvitskap , musikkvitskap og kunstfaglege tilnærmingar, i tillegg til historie og filosofi . I Noreg har fagkrinsen difor lenge vore kalla "Historisk-filosofisk".

Omgrepet Studia Humanitatis vart skipa pa 1300-talet av humanisten Coluccio Salutati , for a skilja fagkrinsen fra teologi og metafysikk . Nemninga hadde han funne i breva etter Cicero , som hadde skrive om Humanitas , eit omgrep som omfattar danning og forbetring av mennesket som andsvesen.

Skipinga av den humanistiske fagkrinsen var eit tydeleg brot med den mellomalderlege skolastikken , og inndelinga i Artes Liberales , som hadde vore ein del av utdanninga ved mellomalderuniversitetet. Dette bana og vegen for ei meir tydeleg spesialisering av fagkunnskap i ulike fagkrinsar, med tida følgd opp av naturvitskap og samfunnsvitskap , alle med sin særskilde metodikk og vitskapsforstaing.