≪Den internasjonale romstasjonen≫
|
Den internasjonale romstasjonen 30. mai 2011,
fotografert fra
romferja ≪Endeavour≫
.
|
|
Engelsk namn
International Space Station
(ISS),
russisk
Междунаро?дная косми?ческая ста?нция
(
МКС
)
|
Mannskap
| 6
|
---|
Masse
| ca. 450 000 kg
|
---|
Volum
| 837 m³
|
---|
Oppskyting
| 20. november 1998
|
---|
I bane
| 9 324 dager
(31. mai 2024)
|
---|
Bemanna
| 8 611 dager
(31. mai 2024)
|
---|
Omløp
| 146 355
(31. mai 2024)
|
---|
Periode
| 91 minutter
|
---|
Inklinasjon
| 51,6
grader
|
---|
Perihel
| 376 km over havet
|
---|
Aphel
| 398 km over havet
|
---|
Fart
| 7 706 m/s
(27 743,8 km/h)
|
---|
Konfigurasjon
| |
|
Den internasjonale romstasjonen
er ein
romstasjon
som gar i omlaup rundt
jorda
i ei høgd pa omtrent 386
km
. Den reelle høgda vil heile tida vere litt over/under, ettersom stasjonen heile tida vert paverka av tyngdekrafta fra jorda, og av rakettane som jamleg vert avfyrt for a motverka denne.
Den første modulen til romstasjonen, kalla ≪Zarja≫, vart skoten opp i 1998. Romstasjonen har vore bemanna sidan 2. november 2000. 16 land har teke del i byggeprosjektet som er verdas største vitskaplege samarbeidsprosjekt nokosinne.
Da romferjeprogrammet vart fullført ved byrjinga av 80-talet, annonserte den amerikanske presidenten
Ronald Reagan
ein plan om a byggje ein permanent bemanna romstasjon. Denne planlagde romstasjonen fekk namnet
≪Freedom≫
. Den amerikanske organisasjonen
NASA
sette straks i gang undersøkingar om kva ein kunne nytte ein slik stasjon til. Ein sag for seg stasjonen blant anna som ein
verkstad
for øydelagde
satellittar
, som observasjonspost for astronomar og som eit laboratorium bade for forskarar og betalande bedrifter, samt mykje anna. NASA feilberekna kor mykje romstasjonen ville koste, og etter mange budsjettkutt med tilsvarande nedskjeringar i kva oppgaver ein kunne nytte Freedom til, vart kongressen i 1993 trøytt av a løyve pengar til prosjektet. Da Sovjetunion vart oppløyst i 1991, var det politiske landskapet og annleis enn før. Romkappløpet mellom dei to supermaktene var slutt, og daverande president
Bill Clinton
kunne kunngjera at romstasjonen Freedom vart endra til Den internasjonale romstasjonen, eit samarbeidsprosjekt pa tvers av landegrenser.
Den første modulen som vart skoten opp, var modulen Zarja. Modulen vart skote opp den 20. november 1998. Zarja leverer
oksygen
,
straum
,
vatn
og star for kommunikasjon med jorda. Sjølv om Zarja berre var konstruert for a fly opp til 6-8 manader aleine, tok det nesten to ar før service modulen Zvevda kunne skytast opp og kopla seg til den 26. juli 2000. I mellomtida hadde amerikanarane skote opp modulen Unity, den første av tre tilkoplingspunkt mellom dei ulike modulane av romstasjonen. Med dei tre modulane Zvevda, Unity og Zarja tilkopla, kunne den første ekspedisjonen ga inn i romstasjonen den 2. november 2000.
Den internasjonale romstatsjonen er det romfartøyet som er blitt vitja av flest folk i romfartshistorien (159 vitjingar av 124 ulike personar fram til 11. september 2006).
Bygginga av den internasjonale romstasjonen har til no vorte dyrare enn kva ein tidlegare hadde rekna med. Prosjektet er og forseinka etter at
Columbia-ulykka
førte til at
NASA
matte innstille alle planlagde turar med romferjene. Medan alle dei amerikanske romferjene vart sett pa bakken, matte mannskapbytte skje med det russiske romfartøyet
Soyuz
. Ein utsette den vidare konstruksjonen av romstasjonen, og reduserte forsøka som vart gjort om bord stasjonen, ettersom ein matte kutte ned pa mannskapet om bord fra tre til berre to personar sa lenge ein ikkje kunne nytte ferjene. Da ein starta opp att romferjeprogrammet, vart mannskapet pa den Internasjonale romstasjonen oppjustert til 3 igjen. Det skjedde da den
tyske
ESA
-astronauten
Thomas Reiter
kunne slutte seg til ekspedisjon 13 fra
romferja Discovery
. Pr, Oktober 2006 har det vore 14 ekspedisjonar til den internasjonale romstasjonen for a utføre diverse eksperiment, medan ein framleis held pa med arbeidet for a ferdiggjera romstasjonen. Ein reknar med at romstasjonen ikkje er ferdig før tidlegast 2010. Det er da planlagd at NASA skal pensjonere sine fem resterande romferjer for eit nytt transportsystem.
Ekspedisjon
|
Mannskap
(kaptein i
kursiv
)
|
Logo
|
Dato for oppskyting
|
Fartøy
|
Dato for tilbakekomst
|
Fartøy
|
Lengd
(dagar)
|
ISS-ekspedisjon 1
|
William Shepherd
- USA
Yuri Gidzenko
- Russland
Sergei Krikalev
- Russland
|
|
31. oktober
2000
07:52:47 UTC
|
Soyuz TM-31
|
21. mars
2001
07:33:06 UTC
|
Discovery
|
140,98
|
ISS-ekspedisjon 2
|
Yuri Usachev
- Russland
Susan Helms
- USA
James Voss
- USA
|
|
8. mars
2001
11:42:09 UTC
|
Discovery
|
22. august
2001
19:24:06 UTC
|
Discovery
|
167,28
|
Expedition 3
|
Frank L. Culbertson - USA
Vladimir N. Dezhurov - Russland
Mikhail Tyurin - Russland
|
|
10. august
2001
21:10:15 UTC
|
Discovery
|
17. desember
2001
17:56:13 UTC
|
Endeavour
|
128,86
|
Expedition 4
|
Yury Onufrienko - Russland
Dan Bursch - USA
Carl Walz - USA
|
|
5. desember
2001
22:19:28 UTC
|
Endeavour
|
19. juni
2002
09:57:41 UTC
|
Endeavour
|
195,82
|
Expedition 5
|
Valery Korzun - Russland
Sergei Treschev - Russland
Peggy Whitson - USA
|
|
5. juni
2002
21:22:49 UTC
|
Endeavour
|
17. desember
2002
19:37:12 UTC
|
Endeavour
|
184,93
|
Expedition 6
|
Kenneth Bowersox - USA
Nikolai Budarin - Russland
Donald Pettit - USA
|
|
24. november
2002
00:49:47 UTC
|
Endeavour
|
4. mai
2003
02:04:25 UTC
|
Soyuz TMA-1
|
161,05
|
Expedition 7
|
Yuri Malenchenko - Russland
Edward Lu - USA
|
|
26. april
2003
03:53:52 UTC
|
Soyuz TMA-2
|
28. oktober
2003
02:40:20 UTC
|
Soyuz TMA-2
|
184,93
|
Expedition 8
|
Michael Foale - USA
Alexander Kaleri - Russland
|
|
18. oktober
2003
05:38:03 UTC
|
Soyuz TMA-3
|
30. april
2004
00:11:15 UTC
|
Soyuz TMA-3
|
194,77
|
Expedition 9
|
Gennady Padalka - Russland
Michael Fincke - USA
|
|
19. april
2004
03:19:00 UTC
|
Soyuz TMA-4
|
24. oktober
2004
00:32:00 UTC
|
Soyuz TMA-4
|
185,66
|
Expedition 10
|
Leroy Chiao - USA
Salizhan Sharipov - Russland
|
|
14. oktober
2004
03:06 UTC
|
Soyuz TMA-5
|
24. april
2005
22:08:00 UTC
|
Soyuz TMA-5
|
192,79
|
Expedition 11
|
Sergei Krikalev - Russland
John L. Phillips - USA
|
|
15. april
2005
00:46:00 UTC
|
Soyuz TMA-6
|
11. oktober
2005
01:09:00 UTC
|
Soyuz TMA-6
|
179,02
|
Expedition 12
|
William McArthur - USA
Valery Tokarev - Russland
|
|
1. oktober
2005
03:54:00 UTC
|
Soyuz TMA-7
|
8. april
2006
23:48:00 UTC
|
Soyuz TMA-7
|
189,01
|
Expedition 13
|
Pavel Vinogradov - Russland
Jeffrey Williams - USA
Thomas Reiter - Germany
|
|
30. mars
2006
02:30 UTC (Soyuz)
4. juli
2006
18:38 UTC (STS)
|
Soyuz TMA-8
Discovery
(Reiter)
|
28. september
2006
01:13 UTC (Soyuz)
18. desember
2006
(STS)
|
Soyuz TMA-8
Discovery
(Reiter)
|
182,65
|
Expedition 14
|
Michael Lopez-Alegria - USA
Mikhail Tyurin - Russland
Sunita Williams - USA
|
|
18. september
2006
04:09 UTC (Soyuz)
Planlangd:
8. desember
,
2006
(STS)
|
Soyuz TMA-9
Discovery
(Williams)
|
Planned:
20. april
,
2007
(Soyuz)
9. juli
,
2007
(STS)
|
Soyuz TMA-9
Endeavour
(Williams)
|
~214
|
Expedition 15
|
Fyodor Yurchikhin - Russland
Clayton Anderson - USA
Oleg Kotov - Russland
Daniel Tani - USA
[1]
|
|
Planlangd for
9. april
,
2007
?
17. oktober
,
2007
|
Expedition 16
|
Peggy Whitson - USA
Yuri Malenchenko - Russland
Leopold Eyharts - France
Robert Thirsk - Canada
Koichi Wakata - Japan
|
|
Planlangd for
6. oktober
,
2007
?
4. mars
,
2008
|
Amerikanararen
Dennis Tito
vart den første betalande
romturisten
da han betalte 20 millionar dollar for a komme om bord eit russisk romfartøy til Den internasjonale romstasjonen.
Den
10. august
2003
var romstasjonen og astad for det første giftarmalet ute i rommet da den russiske
kosmonauten
Yuri Malenchenko
gifta seg med Ekaterina Dmitrieva som under viinga var til stades i
Texas
.
Alle permanente stasjonsmannskapa far namnet ≪Expidition N≫, der N er eit nummer som vert auka med ein for kvar ekspedisjon. Ekspedisjonane har ei gjennomsnittslengd pa opphaldet pa eit halvt ar. Korttidsvitjarar og
romturistar
vert ikkje talde med som ekspedisjonsmedlemar.
- Norske prosjekt
Forsking pa ≪bemannet romfart og plantedyrking≫ i verdsrommet blei drive (og fjernstyrt) av
Ciris
(eller
Senter for tverrfaglig forskning i rommet
) i tolv ar fram til februar 2018.
[2]