Baathpartiet i Irak
|
|
|
Land
| Bahrain
|
---|
Grunnleggjarar
| Saladdin Bitar
|
---|
Grunnlagt
| 7. april 1947
|
---|
Nedlagt
| 23. februar 1966
|
---|
Hovudkvarter
| Damaskus
|
---|
Ideologi
| antiamerikanisme, antisionisme,
baathisme
, arabisk nasjonalisme, nasserisme, Panarabisme, sekularisme, ettpartistat, arabisk sosialisme,
autoritær
|
Baathpartiet
(
arabisk
??? ????? ?????? ?????????
) var eit politisk parti i
Irak
fra 1949 til 2003, da det vart oppløyst av
okkupasjonsmakta
. Det kan finnast restar av Baath-organisasjonen illegalt i Irak ogsa etter den tid. Baathpartiet var opphavleg
syrisk
, og er framleis (i slutten av 2006) regjeringsparti der. Dei to Baathpartia var elles uvenner i mesteparten av tida det irakiske Baathpartiet eksisterte.
Baath
tyder atterføding, og hovudinnhaldet i ideologien var pan-arabisk sekulær
nasjonalisme
. Skiparane av Baathrørsla var syriske, men ogsa i Irak vart det raskt skipa eit Baath-parti, i 1949. Dei fleste medlemene var relativt godt utdanna og budde i byar.
Baath-ideologien rekna alle arabiske land som regionar i ein arabisk nasjon, som burde sameinast eller i det minst sta saman. Baathprogrammet tala og om ≪
sosialisme
≫, men det var svært uklart kva dei la i det.
Baathpartiet i Irak var illegalt i 1950-ara, og arbeidde saman med andre i opposisjonen mot det
britisk
-støtta
monarkiet
, som vart styrta i 1958. Denne oppreisten gjorde slutt pa britisk dominans i Irak. Men baathistane var ikkje nøgde med leiaren i den nye republikken,
Abd al-Karim Qasim
.
USA
var og misnøgd med dei nære banda han syntest ha med
Sovjetunionen
.
CIA
blir pastatt a sta bak mordforsøket pa Qasim i 1959. Ein av attentatmennene var
Saddam Hussein
, og han matte rømme fra landet da fleire baathistar vart arresterte klaga for landssvik. Baathpartiet vart atter illegalt, men den andre freistnaden pa kupp mot Qasim lykkast, og Baathpartiet kom til makta i 1963, berre for a miste ho att nokre manader seinare pa grunn av indre motsetningar.
Først i 1965 hadde baathistane kome over den indre striden, og partiet vart reorganisert med general
Ahmad Hasan al-Bakr
som leiar og Saddam som nestleiar. I 1968 gjorde dei kupp, og al-Bakr vart første Baath-presidenten i Irak.
Regimet har sidan 1968 i praksis fokusert meir pa innanrikspolitiske saker enn pan-arabiske. Dei har offisielt freista skape eit sterkt og einskapleg Irak ved irakisk
patriotisme
og
modernisering
av landet. Den statlege sektoren har vore dominerande i viktige delar av
økonomien
, saleis mellom anna
olje
-industrien.
Sidan 1979 har Saddam vore partileiar i Baathpartiet og president i landet. Alle viktige avgjerder har sidan vore tekne av han, og han har vore omsynslaus mot opponentar innanfor partiet liksom annan opposisjon. Høgtstaande baathistar har vorte skulda for kupplanar og avretta. Andre har vorte tvinga til a trekkje seg.
Etter den amerikansk-britiske okkupasjonen av Irak i 2003, vart Baathpartiet oppløyst.