Paris
er
hovudstaden
i og den største byen i
Frankrike
, og i tillegg hovudstad i
regionen
Ile-de-France
.
Det bur mest 2,2 millionar i bykjernen. I storbyomradet, som er det fjerde største i Europa, bur det om lag 12,1 millionar menneske.
Paris har vore som ein fri og opprørsk by. Sidan
den franske revolusjonen
har han vore astaden for ei rekke store folkeprotestar mot den franske regjeringa.
Byen var i mange ar kjend som ein
kunstnarby
utan like, og
kunstnarar
fra heile verda samla seg her.
Pablo Picasso
og
Ernest Hemingway
var nokre av desse, medan
Edvard Munch
og
Cora Sandel
var norske kunstnarar som vitja byen. I tillegg til kunstlivet var Paris og lenge kjend som byen med det beste
utelivet
i
Europa
, og pa grunn av dette er fleire byar med eit pastatt liknande folkeliv blitt stempla som ≪Paris≫ for den delen av verda dei høyrer til.
Det sentrale landskapeselementet er elva
Seinen
, som renn inn fra søraust, gar i ein vid boge gjennom byen og renn ut i sørvest. Dagens administrative grense skildrar stort sett ein sirkel pa 32 km med sentrum i øyane
Ile de la Cite
og
Ile Saint-Louis
. Størstedelen av byen ligg nord for elva (
rive droite
); ein mindre del pa sørsida (
rive gauche
).
Byen fekk sin noverande grense ved ei byutviding i 1860, da det og vart bygd festningar ved yttergrensene. Omradet vert ofte omtalt som
Paris intra muros
, og fell saman med den store ringvegen
Boulevard peripherique
. Tidleg pa 1900-talet vart byen utvida med dei store parkane
Boulogneskogen
pa 9 km² i vest og
Bois de Vincennes
pa 10 km² i aust. I seinare ar er omradet
La Defense
i vest administrativt underlagt byen.
Pa kvar side av elva dannar landskapet ei rekkje lage asar, som
Montmartre
(130 moh.),
Belleville
(128 moh.),
Menilmontant
(108 moh.),
Buttes-Chaumont
(80 moh.) pa høgre breidd og
Montparnasse
(66 moh.),
Butte aux Cailles
(62 moh.) og
Montagne Sainte-Genevieve
(61 moh.) pa venstre.
Det høgaste punktet i Paris der det bur folk er 195 moh, men sjølve bykjernen ligg for tida berre om lag 60-80 meter over havet.
Nokre mindre elvar og kanalar renn gjennom byen, som:
Det er fleire parker inni Paris. Nokre vart planlagt av
Hausmann
i 1860:
Jardin des Tuileries
,
Jardin du Luxembourg
,
Parc des Buttes Chaumont
,
Parc Monceau
og
Parc Montsouris
. Pa 1900-talet vart fleire parkar til:
Parc de Belleville
i nord,
Parc de la Villette
i nordaust,
Parc George Brassens
og
Parc Andre Citroen
i sør og
Parc de Bercy
i aust.
Distansar til alle stader i Frankrike vert mal fra eit punkt pa ein stein føre
Notre Dame
.
Paris vert omtalt allereie i
romartida
da
Lutetia Parisiorum
var hovudsete for ei keltisk stamme kalla parisarane. Vare var allereie den gongen basert pa handel. Han lag pa Ile de la Cite og bruene førte til
Seinen
. Da romarane seinare tok byen gjorde dei
Lutetia
til provinshovudstad. Romarane drog fra byen pa slutten av
200-talet
e.Kr. da dei vart jaga av
germanarane
pa plyndringstokt.
I 845 omringa
vikingane
Paris, og fekk løysepengar. Da vikingane hadde rast fra seg starta ei ny oppgangstid for byen. Munkar, handverkarar og kjøpmenn slo seg ned i byen, som voks fram til a verte
Seinen
-omradet si viktigaste hamn. Fra 1100-talet hadde kongen sin faste residens pa vestsida av
Ile de la Cite
, og sørsida av elva utvikla seg til lærdomssentrum med kloster, kyrkjer og universitet.
I
1789
braut
den franske revolusjonen
ut. Under mottoet
Liberte, egalite, fraternite
(
Fridom, Likskap og Brorskap
) vart
Bastillen
storma. Det vart da etablert eit konstitusjonelt
monarki
som raskt vart avløyst av den første
republikk
. Pa 1800-talet kom
Napoleon
og vart
keisar
. Pa 1800-talet opplevde Paris ein sterk vekst i folketal, industrialiseringa skaut fart, og kommunikasjon vart bygd ut. Pa same tid voks Paris fram som eit kulturelt sentrum for kunstnarar, diktarar og filosofar.
I store delar av andre verdskrig, var Paris og delar av Nord-Frankrike okkupert av
Tyskland
. I ara 1940-1944 sag framtida mørk ut for Paris og fleire og fleire støtta
nazistane
. I 1944 kom hjelpa som fleire hadde venta pa i fire ar. USA og England ilandsette store mengder soldatar i
Normandie
og pressa tyskarane ut av Paris og Frankrike. Dette vert sett op som den største alliere militære operasjonen gjennom tidene (
Operasjon Overlord
)
Sidan 1968 har Paris vore bade eit departement og ein kommune. Tidlegare (fra 1790) var Paris hovudstad i departementet Seine. Paris kommune dekkjer berre sentrumsomrada av byen, og det finst ingen administrativ overbygging for hovudstadsregionen; han bestar av ei rekkje sjølvstendige kommunar.
Departementet
Ville de Paris
bestar berre av kommunen Paris. Kommunen er delt i 20 arondissement. Inndelinga i arondissement stammar fra den siste byutvidinga i 1860, og erstatta den gamle inndelinga i 12 arondissement fra 1795.
Mellom 26. mars og 22. mai 1871 hadde byen eit ekstraordinært styre -
Pariskommunen
- som bestod av ei samling vald ved alminneleg stemmerett. Pariskommunen vart styrta med vald av sentralmakta, og for a hindre gjentakingar vart Paris sett under direkte styre av staten.
Ved ei ny lov av 1975 vart det i 1977 halde val til eit nytt byrad (≪Conseil de Paris≫) med 109 medlemmar, som sa valde ein borgermeister (≪maire≫). Politimeisteren heldt fram a vere sentralt utnemnd, og byradet hadde ei radgjevande funksjon.
Etter ei ny lovendring vart det i 1983 halde val til eit utvida byrad pa 163 medlemmar med utvida styringsomrade. M.a. vart budsjettsakar overlatt byradet. Kommuneval skjer i arondissementa, og det vert vald til saman 517 ≪conseillers d'arrondissement≫. Kvart arondissement har sitt bydelsrad som vel sin borgarmeister.
Byradet fungerer samtidig som kommunestyre og som fylkesstyre for departementet.
Anne Hidalgo
vart i 2014 vald som borgarmeister til 2020.
Eiffeltarnet
er det mest kjende landemerket i Paris, og er internasjonalt kjend som eit symbol for Frankrike
Paris har to hovudflyplassar -
Roissy-Charles De Gaulle
og
Orly
.
Paris Le Bourget
var Paris sin første flyplass, men vert no berre nytta av forretningsfly sidan han ligg for nærme Paris.
Beauvais-Tille
, 65 km nord for byen, vert brukt av enkelte lagprisselskap.
Jernbanestasjonar er
Gare du Nord
,
Gare de l'Est
,
Gare St-Lazare
,
Gare de Lyon
,
Gare Montparnasse
,
Gare d'Austerlitz
og
Gare de Paris-Bercy
. Eit stort nett av undergrunnslinjer (
Metro
) og forstadsbanar (
RER
) tar seg av den interne transporten.
![](//upload.wikimedia.org/wikipedia/commons/thumb/4/4a/Commons-logo.svg/15px-Commons-logo.svg.png)
Wikimedia Commons har multimedia som gjeld:
Paris
![](//upload.wikimedia.org/wikipedia/commons/thumb/d/dd/Wikivoyage-Logo-v3-icon.svg/16px-Wikivoyage-Logo-v3-icon.svg.png)
Reiseguide for
Paris
fra Wikivoyage
|
---|
- Aten
(1985)
- Firenze
(1986)
- Amsterdam
(1987)
- Vest-Berlin
(1988)
- Paris
(1989)
- Glasgow
(1990)
- Dublin
(1991)
- Madrid
(1992)
- Antwerpen
(1993)
- Lisboa
(1994)
- Luxembourg
(1995)
- København
(1996)
- Thessaloniki
(1997)
- Stockholm
(1998)
- Weimar
(1999)
- Avignon
,
Bergen
,
Bologna
,
Brussel
,
Helsingfors
,
Krakow
,
Reykjavik
,
Praha
og
Santiago de Compostela
(2000)
- Porto
og
Rotterdam
(2001)
- Brugge
og
Salamanca
(2002)
- Graz
(2003)
- Genova
og
Lille
(2004)
- Cork
(2005)
- Patra
(2006)
- Luxembourg
og
Sibiu
(2007)
- Liverpool
og
Stavanger/Sandnes
(2008)
- Vilnius
(2009)
- Essen
,
Pecs
og
Istanbul
(2010)
- Abo
og
Tallinn
(2011)
- Maribor
og
Guimaraes
(2012)
- Ko?ice
og
Marseille
(2013)
- Umea
og
Riga
(2014)
- Mons
og
Plze?
(2015)
- San Sebastian
og
Breslau
(2016)
- Aarhus
og
Pafos
(2017)
- Leeuwarden
og
Valletta
(2018)
- Matera
og
Plovdiv
(2019)
- Galway
og
Rijeka
(2020 og 2021)
- Kaunas
,
Novi Sad
og
Esch-sur-Alzette
(2022)
- Veszprem
(2023)
- Tartu
,
Bad Ischl
og
Bodø
(2024)
|