XU var den største og viktigste allierte etterretningsorganisasjonen i det okkuperte Norge under andre verdenskrig . Det meste av XUs virksomhet ble holdt hemmelig til 1988 .

Opprinnelse [ rediger | rediger kilde ]

Opprinnelsen til navnet vites ikke sikkert. Ifølge Sæter & Sæter ^[1] (2007) var det imidlertid Lauritz Sand , en av dem som var med pa a starte XU, som var navngiveren. Under første verdenskrig hadde Sand arbeidet for britisk etterretning i Indonesia , dengang kalt nederlandsk India . Her bygde han opp en gruppe som ble kalt XU. Svein Sæter mener i kapitlet ≪Viljen til kamp≫ fra boken XU: I hemmeleg teneste 1940-1945 ^[2] at X star for ≪unknown≫ og U for ≪undercover agent≫. Lars Borke mener derimot at X star for ≪secret≫ og U for ≪intelligence≫. ^[3] I 1940 var Lauritz Sand ansatt ved Universitetet i Oslo , og de unge studentene i kretsen rundt veteranen formet kjernen i denne gruppen. Da flere av den norske motstandsbevegelsens etterretningsgrupper slo seg sammen tidlig i 1941, fikk Sand gehør for sitt forslag om a bruke det gamle navnet fra forrige krig.

En annen av XUs medstiftere var Arvid Storsveen , senere organisasjonens leder, som sammen med Ivan Th. Rosenqvist alt før dannelsen av XU hadde bygget opp et lite etterretningsnett pa Østlandet , med forgreninger til Vestlandet .

Mange av folkene i organisasjonen ble rekruttert fra et elitepreget miljø ved Blindern, Universitetet i Oslo . ^[4] Gruppen knyttet til seg kontakter over hele Norge, og folk innen politiet , jernbanen og lignende, og samlet informasjon, kart og fotografier over nært samtlige tyske festningsanlegg og styrker.

Organisasjon [ rediger | rediger kilde ]

XU bestod av 17 distrikter, som alle hadde sin sjef. De rapporterte via MI2 i Stockholm og direkte til FO2 (Forsvarets Overkommando) i London.

Under krigen [ rediger | rediger kilde ]

XU var opprinnelig en del av Milorg , men ble i løpet av 1941?42 skilt ut som en selvstendig organisasjon direkte underlagt FO II og MI II. ^[4]

Etter at det var etablert et nett over hele det sørlige Norge kom Gestapo varen 1942 pa sporet av organisasjonen. Flere i ledelsen matte flykte til Sverige , blant dem Storsveen som fortsatte a lede organisasjonen fra utlandet. Arvid Storsveen besøkte imidlertid Oslo i april 1943 , og ble drept i en Gestapo -felle. Han avslørte imidlertid ikke hvem han var og XU fortsatte under ledelse av Øistein Strømnæs og Anne-Sofie Østvedt . Arvids bror Erik Storsveen ble oppnevnt som ny XU-sjef i Stockholm. ^[5]

Strømnæs fortsatte a lede XU fra Oslo inntil de tyske styrkene kapitulerte i mai 1945 . I tillegg til a forsyne de allierte med svært detaljert informasjon om de tyske styrkene i Norge, hadde XU ogsa agenter i Tyskland ; en av de viktigste var den unge studenten Sverre Bergh . Flere av medlemmene var kurerer for Paul Rosbaud , som var en svært viktig agent for britiske Secret Intelligence Service (MI6) i Tyskland.

Pa slutten av krigen hadde XU rundt 1 500 agenter over hele Norge, og hadde utviklet et sofistikert kurersystem til Storbritannia via Sverige. Det kunne bli sendt rundt 500 A4-sider hver dag. Mengden med etterretning gjorde at de allierte styrkene hadde god oversikt over tyske styrker i Norge. Denne informasjonen var helt nødvendig ved bombetokt og ville vært uvurderlig ved en mulig alliert invasjon i Norge.

Østfold var et av fylkene der XU utviste størst aktivitet. I Fredrikstad hadde kaptein Rolf Graff og hans menn i XU-hovedkvarterrt i Tøihusgaten 45 i Gamlebyen. Av gruppene i Østfold var den sakalte ≪PAN-gruppen≫, ledet av lensmann Harry Bjerkebæk i Berg, den mest aktive. Bjerkebæk ble arrestert av GESTAPO og tok sitt eget liv i cellen i Halden 28.02.1945.

Ryeng, Føre og Ravn ga i boken Hemmelig Krig i Nord, Historien om XU i Nord-Norge informasjon om XUs virksomheter i landsdelen som til tidligere hadde vært lite omtalt.

Sentrale medlemmer i XU [ rediger | rediger kilde ]

• Øistein Strømnæs
• Anne-Sofie Østvedt , senere Strømnæs
• Johan Borse Svensen , senere Borse
• Sønnøv Sem , senere Borse
• Otto Øgrim
• Kare Hemsen
• Astrid Løken
• Johannes Østvold
• Harry Bjerkebæk
• Knut Løfsnes
• Gunnar Fredrik Kværk
• Harald Haraldssøn
• Gunnar Haarstad
• Lauritz Sand
• Brynjulf Ottar
• Sverre Østhagen
• Ivan Th. Rosenqvist
• Bjørn Reinertsen
• Ola Hanche-Olsen
• Ragnar Lømsland
• Karl Kleive
• Sven Sømme
• Birger Dannevig
• William Dall ^[6]
• Arvid Storsveen
• Erik Storsveen
• Gunnar Storsveen
• Lars Lund
• Bernt Tollefsen
• Erling Storrusten
• Carl Marius Hillesund ^{[ trenger referanse ]}
• Kasper Skjeggenes
• Sverre Birger Kroken
• Bjørn Hagen

Etter krigen [ rediger | rediger kilde ]

XU var som en enhet underlagt et strengt taushetsløfte om at deres virksomhet aldri skulle bli kjent, og ble dermed lite omtalt etter krigen. Dette førte ogsa til at flere XU-medlemmer ble anklaget og dømt for landssvik etter krigen. I 1989 reiste Tore Austad (h) krav om oppreising og renvaskelse av XUs medlemmer. Forsvarsminister Johan Jørgen Holst ga dem full honnør og opphevet pa dagen deres taushetsplikt.

Litteratur [ rediger | rediger kilde ]

• Melberg, H. & T. Brynildsen (1988): Dobbeltspill. Nazilensmannen som lurte tyskerne. Spiongruppen XU-PAN, Valdisholm Forlag
• Sæter, E. & Sæter, S. (2007): XU: I hemmeleg teneste 1940-45 , 3. utg. Oslo : Det Norske Samlaget .
• Ryeng, N., Føre, O.C. og Ravn, O. ( 2009 ): Hemmelig krig i nord. Historien om XU i Nord-Norge , 1. utg. Oslo : Orion Forlag.
• Kværk, Gunnar Fredrik (2006): Kværk om XU , 2. utg., Ekeskogens Forlag. ISBN 82-994797-3-8
• Fodstad, Bjørg: Brystkaramellene- Fra XU til Grini Ekeskogen forlag. ISBN 82-994797-1-1
• Bergh, Sverre og Sæter, Svein (2006): Spion i Hitlers rike Damm forlag. ISBN 10: 820412361-2, ISBN 978-82-04-12361-9 .
• Borse, Sønnøv Sem (2000): Det blir ikke selskap for Emily, en spenningsroman fra Oslo under annen verdenskrig om hvordan det var a leve med XU . ISBN 82-7599-018-1

Kilder [ rediger | rediger kilde ]

• Berit Lesniak: ≪Den ukjente spion fra Sulitjelma≫, Avisa Nordland , 23. mai 2020

Referanser [ rediger | rediger kilde ]

Eksterne lenker [ rediger | rediger kilde ]

• ≪Quislings fly brukt i spionkupp≫ , artikkel i Aftenposten , 12. desember 2005
• Per Gjendem: ≪Den hemmelige e-tjenesten XU≫ , Historieportal, Pergjendem.com
• Per Gjendem: ≪XU løst fra tausheten≫ , Historieportal, Pergjendem.com