XU
var den største og viktigste allierte
etterretningsorganisasjonen
i det okkuperte
Norge
under
andre verdenskrig
. Det meste av XUs virksomhet ble holdt hemmelig til
1988
.
Opprinnelsen til navnet vites ikke sikkert. Ifølge Sæter & Sæter
[1]
(2007) var det imidlertid
Lauritz Sand
, en av dem som var med pa a starte XU, som var navngiveren. Under
første verdenskrig
hadde Sand arbeidet for britisk etterretning i
Indonesia
, dengang kalt
nederlandsk India
. Her bygde han opp en gruppe som ble kalt XU.
Svein Sæter
mener i kapitlet ≪Viljen til kamp≫ fra boken
XU: I hemmeleg teneste 1940-1945
[2]
at X star for ≪unknown≫ og U for ≪undercover agent≫.
Lars Borke
mener derimot at X star for ≪secret≫ og U for ≪intelligence≫.
[3]
I 1940 var
Lauritz Sand
ansatt ved
Universitetet i Oslo
, og de unge studentene i kretsen rundt veteranen formet kjernen i denne gruppen. Da flere av den norske motstandsbevegelsens etterretningsgrupper slo seg sammen tidlig i 1941, fikk Sand gehør for sitt forslag om a bruke det gamle navnet fra forrige krig.
En annen av XUs medstiftere var
Arvid Storsveen
, senere organisasjonens leder, som sammen med
Ivan Th. Rosenqvist
alt før dannelsen av XU hadde bygget opp et lite etterretningsnett pa
Østlandet
, med forgreninger til
Vestlandet
.
Mange av folkene i organisasjonen ble rekruttert fra et elitepreget miljø ved Blindern,
Universitetet i Oslo
.
[4]
Gruppen knyttet til seg kontakter over hele Norge, og folk innen
politiet
, jernbanen og lignende, og samlet informasjon, kart og fotografier over nært samtlige tyske festningsanlegg og styrker.
XU bestod av 17 distrikter, som alle hadde sin sjef. De rapporterte via MI2 i Stockholm og direkte til FO2 (Forsvarets Overkommando) i London.
XU var opprinnelig en del av
Milorg
, men ble i løpet av 1941?42 skilt ut som en selvstendig organisasjon direkte underlagt FO II og MI II.
[4]
Etter at det var etablert et nett over hele det sørlige Norge kom
Gestapo
varen
1942
pa sporet av organisasjonen. Flere i ledelsen matte flykte til
Sverige
, blant dem Storsveen som fortsatte a lede organisasjonen fra utlandet. Arvid Storsveen besøkte imidlertid
Oslo
i april
1943
, og ble drept i en
Gestapo
-felle. Han avslørte imidlertid ikke hvem han var og XU fortsatte under ledelse av
Øistein Strømnæs
og
Anne-Sofie Østvedt
. Arvids bror Erik Storsveen ble oppnevnt som ny XU-sjef i Stockholm.
[5]
Strømnæs fortsatte a lede XU fra Oslo inntil de tyske styrkene kapitulerte i mai
1945
. I tillegg til a forsyne
de allierte
med svært detaljert informasjon om de tyske styrkene i Norge, hadde XU ogsa agenter i
Tyskland
; en av de viktigste var den unge studenten
Sverre Bergh
. Flere av medlemmene var kurerer for
Paul Rosbaud
, som var en svært viktig agent for britiske
Secret Intelligence Service
(MI6) i Tyskland.
Pa slutten av krigen hadde XU rundt 1 500 agenter over hele Norge, og hadde utviklet et sofistikert kurersystem til
Storbritannia
via Sverige. Det kunne bli sendt rundt 500 A4-sider hver dag. Mengden med etterretning gjorde at de allierte styrkene hadde god oversikt over tyske styrker i Norge. Denne informasjonen var helt nødvendig ved bombetokt og ville vært uvurderlig ved en mulig alliert invasjon i Norge.
Østfold
var et av fylkene der XU utviste størst aktivitet. I
Fredrikstad
hadde kaptein
Rolf Graff
og hans menn i XU-hovedkvarterrt i
Tøihusgaten 45
i Gamlebyen. Av gruppene i Østfold var den sakalte ≪PAN-gruppen≫, ledet av lensmann Harry Bjerkebæk i Berg, den mest aktive. Bjerkebæk ble arrestert av GESTAPO og tok sitt eget liv i cellen i Halden 28.02.1945.
Ryeng, Føre og Ravn ga i boken
Hemmelig Krig i Nord, Historien om XU i Nord-Norge
informasjon om XUs virksomheter i landsdelen som til tidligere hadde vært lite omtalt.
XU var som en enhet underlagt et strengt taushetsløfte om at deres virksomhet aldri skulle bli kjent, og ble dermed lite omtalt etter krigen. Dette førte ogsa til at flere XU-medlemmer ble anklaget og dømt for landssvik etter krigen. I 1989 reiste
Tore Austad
(h) krav om oppreising og renvaskelse av XUs medlemmer. Forsvarsminister
Johan Jørgen Holst
ga dem full honnør og opphevet pa dagen deres taushetsplikt.
- Melberg, H. & T. Brynildsen (1988):
Dobbeltspill. Nazilensmannen som lurte tyskerne. Spiongruppen XU-PAN,
Valdisholm Forlag
- Sæter, E. & Sæter, S. (2007):
XU: I hemmeleg teneste 1940-45
, 3. utg.
Oslo
:
Det Norske Samlaget
.
- Ryeng, N., Føre, O.C. og Ravn, O. (
2009
):
Hemmelig krig i nord. Historien om XU i Nord-Norge
, 1. utg.
Oslo
: Orion Forlag.
- Kværk, Gunnar Fredrik
(2006):
Kværk om XU
, 2. utg., Ekeskogens Forlag.
ISBN 82-994797-3-8
- Fodstad, Bjørg:
Brystkaramellene- Fra XU til Grini
Ekeskogen forlag.
ISBN 82-994797-1-1
- Bergh, Sverre og Sæter, Svein (2006):
Spion i Hitlers rike
Damm forlag. ISBN 10: 820412361-2,
ISBN 978-82-04-12361-9
.
- Borse, Sønnøv Sem (2000):
Det blir ikke selskap for Emily, en spenningsroman fra Oslo under annen verdenskrig om hvordan det var a leve med XU
.
ISBN 82-7599-018-1
- Berit Lesniak: ≪Den ukjente spion fra Sulitjelma≫,
Avisa Nordland
,
23. mai 2020
|
---|
Bakgrunn
| |
---|
Krigføring
| |
---|
Fanger og
flyktninger
| |
---|
Okkupasjonsmyndigheter
| |
---|
Motstand
| |
---|
I eksil
| |
---|
Frigjøring
og etterspill
| |
---|
Personer
| pa norsk side
| |
---|
pa nazistisk side
| |
---|
|
---|
Annet
| |
---|
|