Ultrahøy frekvens

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi

Ultrahøy frekvens ( UHF ) er elektromagnetisk straling i omradet mellom 300 MHz og 3 GHz. [1] Øvre del av UHF ligger i mikrobølgeomradet .

Bølgelengde : 0,1 ? 1 meter. [1]

Teknologi [ rediger | rediger kilde ]

UHF band III og IV skal brukes for det nye Digitalt bakkenett (TV). Frekvensomradet for disse er 470?790 MHz.

Nordisk mobiltelefon (NMT) benyttet et band nær 450MHz, og hadde lengre rekkevidde enn dagens mobiltelefoner med GSM -kommunikasjon pa 900 og 1800 MHz .

IEEE 802.11 b og g "wi-fi" (se Tradløst lokalt datanett ) er ogsa innenfor UHF. Frekvensen pa disse er 2,4 GHz.

Mikrobølgeomradet [ rediger | rediger kilde ]

Øvre del av UHF ligger i mikrobølgeomradet. En vanlig mikrobølgeovn ligger som regel rundt 2450 MHz.

Mikrobølgebandene
Betegnelse Frekvensomrade
L-bandet 1 til 2 GHz
S-bandet 2 til 4 GHz
C-bandet 4 til 8 GHz
X-bandet 8 til 12 GHz
K u -bandet 12 til 18 GHz
K-bandet 18 til 26 GHz
K a -bandet 26 til 40 GHz
Q-bandet 30 til 50 GHz
U-bandet 40 til 60 GHz
V-bandet 50 til 75 GHz
E-bandet 60 til 90 GHz
W-bandet 75 til 110 GHz
F-bandet 90 til 140 GHz
D-bandet 110 til 170 GHz

Det er her viktig a legge merke til at det er kun L-bandet og halve S-bandet som ligger innenfor UHF. Resten ligger i SHF eller EHF.

Referanser [ rediger | rediger kilde ]

  1. ^ a b Stokke, Knut N. (1994). Fra sender til mottaker: innføring i radiotransmisjon . Stabekk: Vett & Viten. s. 3,37. ISBN   8241201796 .