Tobakksskadeloven
|
|
Type
| Lov
|
---|
Virkeomrade
| Norge
|
---|
Vedtatt
| 9. mars
1973
|
---|
I kraft
| 1. juli 1975
|
---|
Formal
| Begrense de helseskader som bruk av tobakksvarer medfører gjennom a redusere forbruket.
|
---|
Nettside
| lovdata.no
|
Lov om vern mot tobakksskader (tobakksskadeloven)
[a]
sanksjonert
9. mars 1973,
[1]
i kraft 1. juli 1975, er en norsk lov med som har til formal a begrense de
helseskader
som bruk av
tobakksvarer
medfører gjennom a redusere forbruket og pa sikt bidra til a oppna et tobakksfritt
samfunn
(§ 1).
Ved lovens ikrafttredelse i 1975 omfattet den forbud mot tobakksreklame (§ 2), forbud mot salg av
tobakk
og imitasjoner til personer under 16 ar (§ 5, hevet til 18 ar 1. januar 1996
[2]
) og pabud om merking av tobakksvarer med advarsel om helsefare (§ 3).
En senere viktig endring av loven tradte i kraft 1. juli 1988. Frem til da hadde loven bare regulert produktet (tobakk), fra na regulerte loven ogsa bruken av produktet (røyking). Den nye § 6 ga fra da rett til vern mot passiv røyking med forbud mot røyking i lokaler og transportmidler hvor allmennheten har adgang, samt i møterom og arbeidslokaler hvor to eller flere personer er samlet.
[3]
Denne bestemmelsen er populært blitt kalt
røykeloven
.
[4]
Røykeloven (§ 6) bygget pa en utredning skrevet av jusprofessor
Asbjørn Kjønstad
,
[5]
som er blitt kalt røykelovens far.
≪Røykeloven≫ er gjennom arene flyttet til andre paragrafer i tobakksskadeloven, siden 1. juli 2014 star røykeforbudet i lokaler og transportmidler i lovens § 25.
Etter tobakkskadeloven § 25 annet ledd er det likevel tillatt med røyking i beboelsesrom i institusjoner, i oppholdsrom pa innretninger til bruk i petroleumsvirksomheten til havs.
1. juli 2014 var det ikke lenger lovlig med røykerom i arbeidslokaler og offentlige lokaler.
[6]
Serverings- og overnattingssteder
[
rediger
|
rediger kilde
]
Serverings- og overnattingssteder var opprinnelig ikke omfattet av lovens forbud, men med hjemmel i § 6 ble det gitt en forskrift som omfattet restauranter, hoteller serveringssteder.
[7]
1. juli 1993 (fem ar etter røykelovens ikrafttredelse) ble det i henhold til forskriften satt krav om røykfrie arealer pa restauranter, hoteller og andre overnattings- og serveringssteder. Kravene innebar at minst en tredjedel av bordene, sitteplassene og rommene skulle være røykfrie, og alle fellesarealer skulle være røykfrie. Fra 1. januar 1998 kunne tobakksrøyking kun tillates ved inntil halvparten av bordene og sitteplassene i lokalet. 1. juni 2004 ble serveringssteder helt røykfrie.
[8]
Etter tobakkskadeloven § 25 annet ledd er det likevel tillatt med røyking i inntil halvparten av overnattingsrommene pa
hoteller
og andre overnattingssteder.
1. juli 2014 ble det innført et røykeforbud ved utendørs inngangspartier til helseinstitusjoner og offentlige virksomheter.
[9]
Andre forbud som er blitt innført etter vedtagelsen av ≪røykeloven≫ i 1988 er blant annet at salg av tobakksvarer fra selvbetjent automat er forbudt (§ 19)
[10]
og et forbud mot a eksportere
snus
til andre
EØS
-land som har utarbeidet forbud mot omsetning av snus (§ 41,
[11]
dvs hele
EØS
med unntak av
Sverige
).
[12]
1. juli 2009 ble det innført et utstillingsforbud i butikker i form av et forbud mot synlig oppstilling av tobakksvarer og røykeutstyr (inkludert imitasjoner av slike varer).
[13]
[14]
1. juli 2013 ble reklameforbudet utvidet til ogsa a omfatte tobakksimitasjoner og tobakkssurrogater.
[15]
Samtidig ble det vedtatt et tobakksforbud i
barnehager
(§ 26), og en bestemmelse om vern av
barn
mot passiv røyking (§ 28). § 28 er den eneste bestemmelsen i loven hvor overtredelse ikke kan
straffes
(§ 44).
Type nummerering
- ^
Loven ble vedtatt i 1973 som
lov om restriktive tiltak ved omsetning av tobakksvarer m.v.
. I 1988 ble lovens tittel endret til
lov om vern mot tobakkskader
, ved lov 23. mai 2003 nr. 34 til
lov om vern mot tobakksskader
(med to
s
-er) og ved lov 3. april 2009 nr. 18 ble lovens tittel endret slik at korttittelen
tobakksskadeloven
ble tilføyd.