- Solidaritet
er ogsa navnet pa et
polsk fagforbund
.
Solidaritet
(av
latin
solidum
, hele summen, helheten; fransk
solidarite
: samhørighet, sammenhold) er et begrep som beskriver en følelse av samhørighet og samhold mellom individer eller grupper. Ordet benyttes ofte i fagpolitiske sammenhenger, og ogsa til a uttrykke støtte til folk i
den tredje verden
. Solidaritet innebærer en grunntanke om a handle ut fra mer enn
egeninteresse
, ? a foreta valg utfra deres konsekvenser for andre eller for a dekke andres behov. Ved a gi avkall pa (kortsiktig) egeninteresse skal handlingene skape
kollektive
verdier for flere. Mange vil hevde at solidaritet ligger til grunn for bade
velferdsstaten
og for privat
forsikring
som alternativ til denne.
Solidaritetstanken ligger generelt til grunn for
arbeiderbevegelsen
, og uttales ofte som motivasjon og verdimessig rettesnor for partier og bevegelser pa ≪venstresiden≫. Solidaritetstanken star for eksempel sentralt i de norske og svenske sosialdemokratenes slagord
alle skal med
, en tematikk som slike partier ofte setter som motsats til partier
for de rike
(egeninteressen). Solidaritet kan være mer eller mindre nytteorientert ? den kan i varierende grad bygge pa en rasjonell erkjennelse av at solidaritet er
nyttig
(i motsetning til at solidaritet er
riktig
). Dette speiler motsetningen mellom
sinnelagsetikk
og
pliktetikk
.
Solidaritetsbegrepet star sentralt innenfor
etikk
,
teologi
og
psykologi
. Studier av solidaritetens effekter, eller fraværet av egeninteresse i menneskelige valg, opptar ogsa forskningen innenfor
samfunnsøkonomien
og
sosiologien
. Studiet av hvilke betingelser og situasjoner som fremmer eller hemmer solidariske valgalternativer, drar ofte nytte av
spillteori
.
Samfunnsforskeren
Emile Durkheim
skiller mellom mekanisk og organisk solidaritet:
- Mekanisk solidaritet opptrer innenfor grupper som er ytre definert av kjennetrekk som bare svakt springer ut av individet i valgsituasjonen (f.eks
vi nordmenn
,
vi i arbeiderklassen
)
- Organisk solidaritet opptrer med en større basis i individuelle gruppevalg, eksempelvis ved at en gruppe opptrer innbyrdes solidarisk med brodd mot andre grupper (for eksempel
vi sykepleiere
versus
legene
, eller
vi i salgskorpset
versus
de i markedsavdelingen
)
Sosiologen
Alfred Vierkandt
(1969) definerer solidatitet som ≪sinnelaget til et fellesskap med sterkt indre samhold≫ (die Gesinnung einer Gemeinschaft mit starker innerer Verbundenheit), og videre ≪samholdsfølelsen som kan og bør sla ut i praktisk handling≫ (das Zusammengehorigkeitsgefuhl, das praktisch werden kann und soll).
I
Romerretten
betød solidaritet (obligatio in solidum) en spesiell type forpliktelse, hvor hvert enkelt individ borger for helheten
(solidum)
i en forpliktelse. I moderne rett betegner
solidaransvar
det tilsvarende forhold hvor enkelt deltaker i en sammenslutning star ansvarlig for hele gruppens forpliktelser, ikke bare ≪sin del≫.
Kirken
har i arhundrer hatt en sterk tradisjon som pakaller og fremmer solidaritet eller
nestekjærlighet
(≪gjør mot din neste som du vil din neste skal gjøre mot deg≫), anskueliggjort i
bergprekenen
og historien og
Den barmhjertige samaritan
. Den kristne moral og etikk krever en solidaritet som er knyttet til selve de personlige, gode handlingene.
I middelalderen slo ogsa organisk solidaritet rot gjennom
laugsvesen
? yrkesgrupper som gjensidig og sammen kjempet for sine gruppeinteresser. Denne forløperen for fagorganiseringen ga medlemmene trening i a tenke langsiktig pa helheten framfor a bryte ut av fellesskapet som ≪gratispassasjer≫. Det innebar at laugets medlemmer erkjente fordelene ved a handle kollektivt og vise selvdisiplin i arbeidet for
hele
gruppens
fellesinteresser
.
Kristne idealer levere videre i institusjonalisert form gjennom den familiære forsørgelsesplikten mellom ektefeller, foreldre og barn, og i det strafferettslige forbudet mot a etterlate noen i hjelpeløs tilstand. I disse sammenhengene er det egennyttige, egosentriske valgalternativet forbudt. Etter middelalderen ble underholdsplikten utvidet til en moralsk (og ofte rettslig) forpliktelse til a organisere
fattigvesen
, og etter hvert
velferdsytelser
. Utvidelsen fra et rettslig til ogsa et sosialt solidaritetsansvar oppstod i
Frankrike
pa
1700-tallet
.
[1]
Framveksten av sosiale tiltak og goder for arbeidere pa
1800-tallet
ble først initiert av
liberale
politikere og reformatorer i England (
William Henry Beveridge
), Tyskland (
Otto von Bismarck
) og Norden.
Ved arhundreskiftet til 1900-tallet vokste
internasjonal solidaritet
seg sterk i arbeiderbevegelsen, utfra forestillingen om at arbeiderklassen pa tvers av land hadde sterkere interessefellesskap enn de ulike klassene innen hvert enkelt land. Dette ga seg utslag bade i grenseoverskridende revolusjonært samarbeid, og i en internasjonal kampanje blant arbeiderklassen om a ikke la seg mobilisere mot hverandre i de nasjonale hærene under
første verdenskrig
. Da
fascismen
seiret i europeiske land pa
1930-tallet
, dreide arbeiderklassens solidaritetengasjement i retning av solidaritet gjennom krig, eksempelvis for brigadene i
den spanske borgerkrig
. Klassekampen i mellomkrigstiden ble ikke mindre bitter ved at ulike undertrykkende regimet trykket til seg solidaritetsbegrepet ? fascistene knyttet til rasesolidaritet, og kommunistene gjennom vikarierende klassesolidaritet.
Velferdsstaten innebærer en institusjonalisering av en rekke grader av solidaritet pa samfunnsniva, eksempelvis gjennom
arbeidsløshetstrygd
og
folketrygd
(underholdsplikten), eller
offentlig helsevesen
(forsikringstanken). En utbredt kritikk av velferdsstaten er at slike ordninger flytter det solidariske ansvar bort fra enkeltindividet, og over til en upersonlig stat som i økende grad ivaretar individets solidaritetspikt. Mot en slik institusjonalisert solidaritet star alternativet hvor frivillige organisasjoner eller parørende selv tar pa seg mer av velferdsbyrden, utfra et personlig (ektefølt) ønske om a handle solidarisk.
I de siste tiarene har solidaritetsbegrepet blitt utvidet, blant annet gjennom
miljøbevegelsens
fokus pa solidaritet med kommende generasjoner. I denne betydningen er miljøengasjementet ikke bare motivert av naværende generasjoners egennytte av naturen, men ogsa av kommende generasjoners rett til a nytte en intakt eller bærekraftig natur.
Store norske leksikon:
http://snl.no/solidaritet