Sozialdemokratische Partei Deutschlands
(
SPD
) er et
tysk
sosialdemokratisk
parti, stiftet i 1875 og med historiske røtter tilbake til 1863. Det har vært representert i landets nasjonalforsamling, den tidligere
Riksdagen
, na
Forbundsdagen
, helt siden 1919. Ungdomsorganisasjonen heter
Jusos
.
Fra starten til andre verdenskrig
[
rediger
|
rediger kilde
]
Partiet oppsto ved en sammenslaing av
Allgemeiner Deutscher Arbeiterverein
(ADAV), grunnlagt 1863
[2]
, og
Sozialdemokratische Arbeiterpartei
(SDAP), grunnlagt 1869.
[3]
Partiene ble slatt sammen i 1875 under navnet
Sozialistische Arbeiterpartei Deutschlands
(SAP)
.
[4]
I forbindelse med opphevelsen av sosialistlovene i 1890 endret partiet navn til
Sozialdemokratische Partei Deutschlands
(SPD). Partiet regner selv 1863 som sitt grunnleggelsesar.
Under
første verdenskrig
ble SPD splittet. Partiledelsen hadde sluttet seg til ≪fedrelandsforsvaret≫ under krigen, og krigsmotstanderne dannet i 1917
Unabhangige Sozialdemokratische Partei Deutschlands
(USPD), der bade
Eduard Bernstein
,
Karl Kautsky
og
Rosa Luxemburg
var med.
I november 1918 dannet SPD og USPD en foreløpig regjering, kalt
Rat det Volksbeauftragten
. Etter
juleopprøret i 1918
tradte USPD ut av regjeringen.
[5]
Ved
valget i Tyskland 1920
var USPDs oppslutning nesten like stor som SPD. Like etter ble USPD delt, da flertallet pa landsmøtet gikk inn for sammenslaing med
kommunistene
. Ved
valget i 1924
falt USPD ut av Riksdagen, og opplevde siden en stadig sviktende oppslutning.
[6]
I 1931 ble SPD delt igjen, og i
Sozialistische Arbeiterpartei Deutschlands
(SAPD) ble stiftet.
[7]
Blant de som gikk over var den unge
Willy Brandt
.
[8]
Varen 1933, etter
riksdagsbrannen
og arrestasjonen av de kommunistiske riksdagsrepresentantene, var SPDs riksdagsfraksjon den eneste som stemte mot a gi
Hitler
diktatoriske fullmakter. Alle de borgerlige stemte for. SPD-gruppeleder
Otto Wels
' tale i denne debatten er blitt sett pa som et lysende eksempel pa politisk ryggrad. Kort tid etterpa ble ogsa sosialdemokratene arrestert, og partiet ble forbudt. Det samme gjaldt fagforeningenes. De borgerlige partiene oppløste seg selv.
[
trenger referanse
]
Under
nazismen
ble bade mange sosialdemokrater og medlemmer av utbryterpartiet SAP sperret inne i
konsentrasjonsleirer
. Titusenvis ble drept ved henrettelser og etter mishandling, titusenvis døde av sult og sykdom. Et visst motstandsarbeid ble drevet under svært vanskelige forhold, men for det meste matte man nøye seg med a prøve a opprettholde selve
miljøene
, med formelt upolitiske sangforeninger og lignende.
[
trenger referanse
]
Nedleggelse øst, størst av ikke-borgerlige i vest
[
rediger
|
rediger kilde
]
SPD tok opp igjen virksomheten etter
den andre verdenskrigen
, under ledelse av den tidligere konsentrasjonsleirfangen
Kurt Schumacher
.
[9]
Partiet hadde mistet sine kjerneomrader i øst. Dette var omrader som na ble annektert av Polen eller Sovjetunionen, eller de ble en del av den sovjetiske okkupasjonssonen (
Sachsen
,
Thuringen
).
I den sovjetiske okkupasjonssonen ble SPD tvangssammenslatt med KPD til
Sozialistische Einheitspartei Deutschlands
(SED). Sosialdemokraten
Otto Grotewohl
ga etter for press og ga et symbolsk handtrykk til kommunisten
Wilhelm Pieck
, som tegn pa sammenslaingen av de to partiene. SED ble det statsbærende partiet i
DDR
fra 1949.
[10]
I 1949 ble
Forbundsrepublikken Tyskland
etablert innenfor grensene til de vestalliertes (Storbritannia, USA og Frankrike) okkupasjonssoner. Partiet klarte a bli det overlegent største ikke-borgerlige partiet i Vest-Tyskland. Det kommunistiske KPD klarte i vest aldri a reise seg igjen med noen kraft, og ble uansett forbudt i 1956. Dessuten gikk de fleste tidligere venstresosialistene, blant andre
Willy Brandt
, tilbake til SPD igjen.
1959 ble et avgjørende ar for SPD. Fram til dette aret ble partiet dominert av veteranen Kurt Schumacher, som førte en tradisjonell sosialistisk opposisjonspolitikk. Med
Godesberg-programmet
slo imidlertid SPD inn pa en mer sentrumsorientert politisk linje, og definerte seg ikke lenger som et arbeiderparti eller sosialistparti, men som et pragmatisk folkeparti. Vedtaket var uttrykk for en forlengst fullført reformering av partiet, som hadde pagatt siden før første verdenskrig. Partiet slo fast at det stod for
sosial markedsøkonomi
,
rettsstat
og ≪menneskers frie utfoldelse≫.
[11]
Under ledelse av Willy Brandt, partiets formann mellom 1962 og 1987, vant SPD terreng. I 1966 ble det dannet en
storkoalisjon
mellom SPD og
CDU
/
CSU
som ga
regjeringen Kiesinger
. Koalisjonen varte fram til 1969, da Brandt ble
forbundskansler
i en koalisjonsregjering med
FDP
.
I 1974 overtok
Helmut Schmidt
etter at Brandt matte trekke seg i kjølvannet av den sakalte
Guillaume-skandalen
.
[12]
Schmidts regjering ble sittende fram til 1982, da FPD bestemte seg for a skifte alliansepartner og alliere seg med CDU/CSU.
Partiet ble etter dette sittende i opposisjon helt fram til 1998, da SPD igjen kunne danne regjering, na i allianse med
Bundnis 90/Die Grunen
.
Gerhard Schroder
ble Tysklands nye forbundskansler.
Partiet ble etter
Tysklands gjenforening
utfordret fra venstre av
Partei des Demokratischen Sozialismus
(PDS), arvtageren til det østtyske
SED
. I 2005 ble dette partiet omdannet til
Die Linkspartei
ved a innga et forbund med
WASG
, en utbrytergruppe fra SPD. Dette partiet ble i 2007 etterfulgt av
Die Linke
.
SPD og alliansepartneren
Bundnis 90/Die Grunen
mistet flertallet ved
forbundsdagsvalget i 2005
. Det ble da pa nytt dannet en storkoalisjon mellom pa den ene side SPD og, pa den annen side, samarbeidspartiene CDU/CSU, under ledelse av
Angela Merkel
fra CDU (
Merkel I
). Denne regjeringen satt til 2009, da unionen gikk i regjeringssamarbeid med FDP. Ved
valget i 2013
forsvant FDP ut av Forbundsdagen, og det ble for tredje gang i
Forbundsdagens historie
dannet en storkoalisjon mellom CDU/CSU og SPD (
Merkel III
).
Uravstemning om deltakelse i regjeringen Merkel III
[
rediger
|
rediger kilde
]
SPD avholdt i 2013 uravstemning om sin deltakelse i regjeringen
Merkel III
. Medlemmene ga sin tilslutning til samarbeidet med 75,96 % mot 24,04 nei-stemmer. Valgdeltakelsen var pa 78 % av partiets 474 820 medlemmer.
[13]
Uravstemning om deltakelse i regjeringen Merkel IV
[
rediger
|
rediger kilde
]
I februar-mars 2018 avholdt SPD uravstemning blant sine medlemmer om partiet skulle ga inn i koalisjon med CDU/CSU i Angela Merkels fjerde regjering. Partiets medlemmer stemte med to tredjedeler for a fortsette regjeringssamarbeidet. Valgdeltakelsen var 78,4 %.
[14]
[15]
Stemmeberettigede
[16]
|
Avgitte stemmer
|
Deltakelse
|
Ja-stemmer
|
Nei-stemmer
|
463.723
|
378.437 (hvorav 14.943 ugyldige)
|
78,39 %
|
239.604
|
66,02 %
|
123.329
|
33,98 %
|
Lars Klingbeil og Saskia Esken ble valgt som ledere av SPD i 2021.
Liste over prøyssiske statsministre fra SPD
[
rediger
|
rediger kilde
]
- ^
"Herbe Verluste: SPD und CDU sterben die Parteimitglieder weg"
; besøksdato: 1. mars 2023; publisert i: Merkur; forfatternavn: Andreas Schmid; utgivelsesdato: 1. februar 2023.
- ^
Museum, Stiftung Deutsches Historisches.
≪Gerade auf LeMO gesehen: LeMO Kapitel: Kaiserreich≫
.
www.dhm.de
(tysk)
. Besøkt 14. august 2017
.
- ^
Museum, Stiftung Deutsches Historisches.
≪Gerade auf LeMO gesehen: LeMO Kapitel: Kaiserreich≫
.
www.dhm.de
(tysk)
. Besøkt 14. august 2017
.
- ^
Museum, Stiftung Deutsches Historisches.
≪Gerade auf LeMO gesehen: LeMO Kapitel: Kaiserreich≫
.
www.dhm.de
(tysk)
. Besøkt 14. august 2017
.
- ^
Museum, Stiftung Deutsches Historisches.
≪Gerade auf LeMO gesehen: LeMO Kapitel: Weimarer Republik≫
.
www.dhm.de
(tysk)
. Besøkt 17. august 2017
.
- ^
Museum, Stiftung Deutsches Historisches.
≪Gerade auf LeMO gesehen: LeMO Kapitel: Weimarer Republik≫
.
www.dhm.de
(tysk)
. Besøkt 17. august 2017
.
- ^
Bibliothek, Friedrich-Ebert-Stiftung,.
≪Sozialistische Arbeiter-Zeitung : SAZ ; Zentralorgan der Sozialistischen Arbeiterpartei Deutschlands. - Breslau : Sichel Zeitungsverl Monatsubersicht Oktober 1931≫
.
library.fes.de
(tysk)
. Besøkt 17. august 2017
.
- ^
Bolesch, Hermann Otto (1971).
Willy Brandt
. [Stavanger]: Nomi. s. 32.
ISBN
8250100212
.
- ^
Deutschland, Stiftung Haus der Geschichte der Bundesrepublik.
≪Gerade auf LeMO gesehen: LeMO Kurt Schumacher≫
.
www.hdg.de
(tysk)
. Besøkt 20. august 2017
.
- ^
Deutschland, Stiftung Haus der Geschichte der Bundesrepublik.
≪Gerade auf LeMO gesehen: LeMO Kapitel: Zwangsvereinigung zur SED≫
.
www.hdg.de
(tysk)
. Besøkt 21. august 2017
.
- ^
(moog), Bernd Rexing (12. november 2009).
≪13. November 2009 - Vor 50 Jahren: SPD-Parteitag in Bad Godesberg beginnt≫
(tysk)
. Besøkt 21. august 2017
.
- ^
Deutschland, Stiftung Haus der Geschichte der Bundesrepublik.
≪Gerade auf LeMO gesehen: LeMO Kapitel: Kanzlerwechsel 1974≫
.
www.hdg.de
(tysk)
. Besøkt 21. august 2017
.
- ^
≪Mitgliederentscheid: Sozialdemokraten stimmen fur Große Koalition≫
.
Spiegel Online
. 14. desember 2013
. Besøkt 4. mars 2018
.
- ^
≪Ergebnis Stimmenauszahlung: SPD-Mitglieder stimmen fur Große Koalition≫
.
FAZ.NET
(tysk)
. 4. mars 2018.
ISSN
0174-4909
. Besøkt 4. mars 2018
.
- ^
≪Wir haben gemeinsam entschieden!≫
.
Sozialdemokratische Partei Deutschlands (SPD)
(tysk)
. Besøkt 4. mars 2018
.
- ^
≪Ergebnis der Stimmenauszahlung: SPD-Mitglieder stimmen fur große Koalition≫
.
FAZ.NET
(tysk)
. 4. mars 2018.
ISSN
0174-4909
. Besøkt 4. mars 2018
.
- ^
Schuller, Konrad; Wehner, Markus; Berlin.
≪Parteitag in Berlin: Esken und Walter-Borjans zu SPD-Vorsitzenden gewahlt≫
(tysk)
.
ISSN
0174-4909
. Besøkt 6. desember 2019
.
- ^
Online, FOCUS.
≪Legt SPD-Vorsitz nieder: Manuela Schwesig an Brustkrebs erkrankt≫
.
FOCUS Online
(tysk)
. Besøkt 26. september 2019
.