Rudolf Virchow
|
|
Født
| Noppe Suzanna
13. okt.
1821
[1]
[2]
[3]
[4]
?widwin
(
Provinsen Pommern
,
Kongeriket Preussen
)
[5]
[6]
|
---|
Død
| 5. sep.
1902
[1]
[2]
[3]
[4]
(80 ar)
Berlin
(
Det tyske keiserrike
)
[7]
[6]
[8]
|
---|
Beskjeftigelse
| Biolog
,
antropolog
,
paleontolog
,
arkeolog
, forhistoriker,
akademiker
,
politiker
,
lege
,
universitetslærer
, patolog, paleoantropolog,
skribent
|
---|
Embete
| - Medlem av Riksdagen i Det tyske keiserrike
|
---|
Utdannet ved
| Humboldt-Universitat zu Berlin
[9]
Julius-Maximilian-universitetet i Wurzburg
|
---|
Doktorgrads-
veileder
| Johannes Peter Muller
[9]
Robert Friedrich Froriep
|
---|
Far
| Karl Christian Siegfried Virchow
|
---|
Barn
| Hans Virchow
Anna Emilie Adele Virchow
Ernst Oswald Virchow
|
---|
Parti
| Deutsche Freisinnige Partei
|
---|
Nasjonalitet
| Kongeriket Preussen
|
---|
Gravlagt
| Gamle Sankt Matteus kirkegard i Berlin
[10]
|
---|
Medlem av
|
|
---|
Utmerkelser
|
8 oppføringer
Æresborger av Berlin
Copleymedaljen
(
1892
)
[11]
Pour le Merite for vitenskap og kunst
Helmholtz-medaljen (
1898
)
Cothenius-Medaille (
1901
)
Croonian Medal and Lecture (
1893
)
Order of Olga (
1872
)
Utenlandsk medlem av Royal Society (
1884
)
[12]
|
---|
Arbeidssted
| Julius-Maximilian-universitetet i Wurzburg
Humboldt-Universitat zu Berlin
Charite
|
---|
Fagfelt
| Cytologi
,
medisin
|
---|
Doktorgrads-
studenter
| Friedrich Daniel von Recklinghausen
Eduard von Rindfleisch
Robert Koch
Edwin Klebs
|
Signatur
|
|
|
Rudolf Ludwig Karl Virchow
(født
13. oktober
1821
i
Schivelbein
i
Pommern
, død
5. september
1902
i
Berlin
) var en tysk lege,
antropolog
,
historiker
,
patolog
,
biolog
og
politiker
. Han var en pioner innen patologi og blir regnet som grunnleggeren av
sosialmedisin
.
[
trenger referanse
]
Virchow var sønn av den schivelbeinske bonde og bykammerer
Carl Christian Virchow
(død 1864) og hans hustru
Johanna Maria
(født) Hesse (død 1857), en søster av byggherren og arkitekten
Ludwig Ferdinand Hesse
.
[
trenger referanse
]
Han startet sin vitenskapelige karriere med a studere
kyr
ved det
prøyssiske
militærakademiet i Berlin, nærmere bestemt ved Friedrich-Wilhelm-instituttet som var innrettet mot utdannelsen av militærleger.
[
trenger referanse
]
Han ble promovert til doktor i medisin i 1843. Følgende ar ble han assistent hos obdusenten ved
Charitesykehuset
i Berlin, utnevnt i 1846 til ordinær obdusent der, og pabegynte pasken samme ar godt besøkte forelesninger i patologisk anatomi.
[
trenger referanse
]
Han ble i 1847 dosent ved
Universitetet i Berlin
.
Han er mest kjent for arbeidet med
celleteorien
, der han kom fram til at alle
celler
stammer fra andre celler, og ikke blir til ved
spontan generasjon
. Før dette var den vanlige oppfatningen at organismer kunne oppsta av ikke-levende materiale. For eksempel trodde man at makk oppstod pa ratten kjøtt av seg selv. Italieneren
Francesco Redi
motbeviste at dette ikke stemte. Redis arbeid gav opphav til regelen "alt levende kommer fra levende".
[
trenger referanse
]
Virchow var, til tross for sine mange viktige bidrag til medisinen, en motstander av teorien om at bakterier kunne spre sykdom.
[
trenger referanse
]
Hans kritikk av
Ignaz Semmelweis
argumenter for bruk av sape og hygiene gjorde at det tok lengre tid før antiseptikken kom i bruk.
[
trenger referanse
]
I politisk henseende gjorde Virchow seg kjent som en av den tyske liberalismens fremste representanter under den wilhelmske æra. Virchow var en av grunnleggerne av det liberale partiet
Deutsche Fortschrittspartei
, der han ogsa ble medlem og som han representerte i
Berlins byrad
,
Preussens parlament
og senere i Tysklands
Reichstag
. I den rollen var han en av
Otto von Bismarcks
antagonister.
[
trenger referanse
]
I Preussens parlament utmyntet han uttrykket
Kulturkampf
i 1873, en sak der han var helt pa Bismarcks side.
[
trenger referanse
]
Rudolf Virchow hadde, likesom mange av samtidens europeiske liberale,
antiklerikale
oppfatninger.
[
trenger referanse
]
Virchows demokratiske oppfatning stod i nært samband med hans vitenskapelige anskuelser.
[
trenger referanse
]
En praktisk legeinnsats av stor betydning utførte Virchow ved sin mangearige virksomhet i Berlins kommunalrepresentasjon, der han gjennomdrev en lang rekke sanitære reformer.
[
trenger referanse
]
Han regnes av
Arbeitsgemeinschaft Orte der Demokratiegeschichte
blant de viktigste personer som i løpet av de siste 200 ar, har bidratt til dannelsen av demokratiet i Tyskland.
[13]
- Nekrolog
(Digitalisat)
Internationales Archiv fur Ethnographie, Band XVI, Redaktion Dr. J.D.E. Schmeltz, Verlag E.J. Brill, Leiden, Niederlande, 1904, abgerufen 14. Februar 2012.
- Erwin Heinz Ackerknecht:
Rudolf Virchow. Arzt, Politiker, Anthropologe.
Stuttgart 1957.
- Christian Andree:
Rudolf Virchow. Leben und Ethos eines großen Arztes.
Langen Muller, 2002,
ISBN 3-7844-2891-6
.
- Christian Andree:
Rudolf Virchow als Prahistoriker
. 3 Bande, Koln und Wien 1976?1986
- Christian Andree (Hrsg.):
Rudolf Virchow ? Samtliche Werke.
Beitrage zur wissenschaftlichen Medizin aus den Jahren 1846?1850. Abteilung I. Medizin. Band 4. Peter Lang, Bern 1992,
ISBN 3-261-03665-6
.
- Christian Andree (Hrsg.):
Rudolf Virchow ? Vielseitigkeit, Genialitat und Menschlichkeit. Ein Lesebuch.
Olms Verlag, Hildesheim / Zurich / New York 2009,
ISBN 3-487-08822-3
.
- Rudolf Beneke:
Rudolf Virchow
. In:
Pommersche Lebensbilder
.
II, S. 198?236.
- Ludwig Aschoff:
Rudolf Virchow.
Hoffmann & Campe, Hamburg 1940.
- Axel W. Bauer:
?… unmoglich, darin etwas Specifisches zu finden“. Rudolf Virchow und die Tumorpathologie.
In:
Medizinhistorisches Journal.
Band 39, Stuttgart 2004, S. 3?26.
ISSN 0025-8431
- Axel W. Bauer:
?Die Medicin ist eine sociale Wissenschaft.“ Rudolf Virchow (1821?1902) als Pathologe, Politiker und Publizist.
In:
medizin ? bibliothek ? information
(mbi). Band 5, Mannheim 2005, Heft 1, S. 16?20.
ISSN 1616-9026
(PDF, online; 129 kB)
- Wolfgang U. Eckart:
Rudolf Virchows ?Zellenstaat“ zwischen Biologie und Soziallehre.
In: Peter Kemper (Hrsg.):
Die Geheimnisse der Gesundheit.
Insel-Verlag, Frankfurt 1994,
ISBN 3-458-16617-3
, S. 239?255.
- Constantin Goschler:
Rudolf Virchow: Mediziner ? Anthropologe ? Politiker
. Bohlau Verlag, Koln [u. a.] 2002,
ISBN 3-412-09102-2
. Zugleich: Berlin, Humboldt-Universitat, Habilitationsschrift (
Rezension sehepunkte
)
- Karl-Heinz Hense:
Vom ?muhseligen Weg des ordnungsgemaßen Denkens‘ ? Rudolf Virchow: Lebensbild eines Gelehrten zwischen Wissenschaft und Politik.
In:
Mut ? Forum fur Kultur, Politik und Geschichte Nr. 551.
Asendorf Dezember 2013. Seite 6?19.
- Wolfgang Jacob:
Medizinische Anthropologie im 19. Jahrhundert.
Mensch, Natur, Gesellschaft. Beitrag zu einer theoretischen Pathologie. Zur Geistesgeschichte der sozialen Medizin und allgemeinen Krankheitslehre Virchows. Enke, Stuttgart 1967.
- Christian Jenssen:
Rudolf Virchow
. In: Manfred Asendorf und Rolf von Bockel (Hrsg.):
Demokratische Wege. Deutsche Lebenslaufe aus funf Jahrhunderten.
Ein Lexikon. J. B. Metzler, Stuttgart/Weimar 1997, S. 859?661,
ISBN 3-476-01244-1
.
- Christian Jenssen:
?Die Aufrustung ist die Mikrobe des Krieges …“ ? Rudolf Virchow (1821?1902), schillernder ?Apostel des Friedens und der Versohnung“.
In: Thomas Ruprecht und Christian Jenssen (Hrsg.):
Askulap oder Mars? Arzte gegen den Krieg
. Donat, Bremen 1991,
ISBN 3-924444-51-X
.
- Eva Johach:
Krebszelle und Zellenstaat ? Zur medizinischen und politischen Metaphorik in Rudolf Virchows Zellularpathologie
. Rombach, Freiburg/Berlin/Wien 2008,
ISBN 978-3-7930-9511-8
.
- Werner Kohler und Hanspeter Mochmann:
Meilensteine der Bakteriologie Von Entdeckungen und Entdeckern aus den Grunderjahren der Medizinischen Mikrobiologie
. Minerva ? Edition Wissen, 1997,
ISBN 978-3-936611-16-8
.
- Ernst Meyer:
Rudolf Virchow.
Limes, Wiesbaden 1956.
- Shahrooz Mohajeri:
100 Jahre Berliner Wasserversorgung und Abwasserentsorgung 1840?1940.
Franz Steiner, Stuttgart 2005,
ISBN 3-515-08541-6
(Rezension von Charlotte Buhl-Gramer in:
sehepunkte.
Band 6, 2006, Nr. 5 vom 15. Mai 2006
)
- Nikolaus Muschong:
Hans Virchow (1852?1940). Leben und Werk.
Med. Diss., Bonn 2011.
- Heinrich Schipperges:
Rudolf Virchow.
Rowohlt, Reinbek 1994,
ISBN 3-499-50501-0
.
- Hellmuth Unger:
Virchow. Ein Leben fur die Forschung.
Hoffmann und Campe Verlag, Hamburg 1953, 315 Seiten.
- Manfred Vasold:
Rudolf Virchow. Der große Arzt und Politiker.
DVA, Stuttgart 1988,
ISBN 3-421-06387-7
.
- Gerhard Jaeckel:
Die Charite.
Ullstein Verlag, 2006,
ISBN 3-548-33235-8
.
- Wolfgang U. Eckart (Hrsg.):
Rudolf Virchow und Gustav Adolph Spiess. Cellular-Pathologie versus Humoral- und Solidarpathologie.
Springer Spektrum, Berlin & Heidelberg 2016,
ISBN 978-3-642-41680-4
. (Kommentierte Ausgabe der Originalpublikationen)
- ^
a
b
Gemeinsame Normdatei
, besøkt 9. april 2014
[Hentet fra Wikidata]
- ^
a
b
Brockhaus Enzyklopadie
,
brockhaus.de
, besøkt 9. oktober 2017
[Hentet fra Wikidata]
- ^
a
b
Autorites BnF
,
data.bnf.fr
, besøkt 10. oktober 2015
[Hentet fra Wikidata]
- ^
a
b
annuaire prosopographique: la France savante
, oppført som
Rudolf Ludwig Karl Virchow
, CTHS person-ID
117599
, besøkt 9. oktober 2017
[Hentet fra Wikidata]
- ^
Gemeinsame Normdatei
, besøkt 10. desember 2014
[Hentet fra Wikidata]
- ^
a
b
c
www.accademiadellescienze.it
, Accademia delle Scienze di Torino ID
rudolf-virchow
, besøkt 1. desember 2020
[Hentet fra Wikidata]
- ^
Gemeinsame Normdatei
, besøkt 30. desember 2014
[Hentet fra Wikidata]
- ^
Store sovjetiske encyklopedi (1969?1978)
, avsnitt, vers eller paragraf
Вирхов Рудольф
, besøkt 28. september 2015
[Hentet fra Wikidata]
- ^
a
b
Mathematics Genealogy Project
[Hentet fra Wikidata]
- ^
www.stadtentwicklung.berlin.de
[Hentet fra Wikidata]
- ^
Royal Society
,
≪
Award winners : Copley Medal
≫
, verkets sprak
engelsk
, besøkt 30. desember 2018
[Hentet fra Wikidata]
- ^
Complete List of Royal Society Fellows 1660-2007
, side(r)
365
[Hentet fra Wikidata]
- ^
≪100 Kopfe der Demokratie≫
.
demokratie-geschichte.de
. Besøkt 23. juli 2021
.