Oslo sentralstasjon

Oslo sentralstasjon
	≪Oslo S≫, Posthuset er til høyre og Oslo Plaza skimtes i bakgrunnen Foto: John Erling Blad
Land	Norge
Stasjonsnummer	0100.000
Sted	Bjørvika , Jernbanetorget og Vaterland .
Kommune	Oslo
Opprettet	12. februar 1987
Høyde	3,7 moh.
Arkitekt	John Engh
Eier	Bane NOR
Operatør(er)	Flytoget , Go-Ahead Norge , SJ Sverige , SJ Norge , Vy , Vy Gjøvikbanen , Vy Tog , Vy Tag
Apnet	1. juni 1980
	Tjenester
Linje(r)	Drammenbanen ; Gjøvikbanen ; Hovedbanen ; Gardermobanen ; Østfoldbanen ; Follobanen
Plattform(er)	19 spor, 10 plattformer. ; Sporene 1?18 har parvis en midtplattform. Plattformen ved spor 19 har busstopp pa ene siden for avvikshandtering.
Rute(r)	F1 F4 F5 F6 ; FLY1 FLY2 ; RE10 RE11 R12 R13 R14 ; RE20 R21 R22 R23 ; RE30 R31 ; L1 L2
	Forbindelser
T-bane	Samtlige ruter
Trikk
Buss	Bybuss i Oslo + Bussterminalen 5 min unna
Antall reisende	90 000 pr døgn med tog (2017) ; 150 000 totalt (2009)
	Posisjonskart Oslo sentralstasjon Oslo sentralstasjon (Oslo)
	; Oslo sentralstasjon ; 59°54′40″N 10°45′12″Ø
	Oslo sentralstasjon pa Commons

Oslo sentralstasjon ( Oslo S ) ble apnet 1. juni 1980 da Oslotunnelen ble tatt i bruk. Stasjonen eies av Bane NOR Eiendom . Den er Norges mest trafikkerte jernbanestasjon malt i antall reisende, med 90 000 av- og pastigninger pr. døgn. ^[1]

Stasjonen ligger i Oslo sentrum, ved Jernbanetorget i Karl Johans gates østende, som et motstykke til Slottet . Her danner den et samferdselskompleks sammen med Jernbanetorget T-banestasjon , hvor tog, trikk, T-baner og busser møtes, som gjør det til Norges største trafikk-knutepunkt ^[2] hvor 150 000 er innom daglig.

Fjerntog, lokaltogene pa Gjøvikbanen med mer har Oslo S som sin endestasjon. Den er ogsa en av Flytogets stasjoner, og halvparten av avgangene har Oslo S som start- og endestasjon. Samtlige lokaltog i Oslo-omradet betjener Oslo S.

Navnet [ rediger | rediger kilde ]

I Bane NORs terminologi heter stasjonen ≪ Oslo S ≫, mens ≪Oslo sentralstasjon≫ angir betydningen av ≪Oslo S≫. Det lange navnet er ogsa paført bygningen over inngangspartiet mot vest.

Mange ^[3] omtaler stasjonen feilaktig som ≪Sentral bane stasjonen≫. Arsaken til dette kan være det forrige navnet pa stasjonen, ≪ Østbanestasjonen ≫, der ≪bane≫ inngar i navnet. Det navnet har sin historiske arsak i at stasjonen betjente det man den gang kalte ≪Østbanerne≫, altsa Hovedbanen og Kongsvingerbanen og Østfoldbanen . Tilsvarende betjente ≪ Vestbanestasjonen ≫ de sakalte ≪Vestbanerne≫ ( Drammenbanen , Randsfjordbanen og Vestfoldbanen ) ^[4].

Siden det ikke finnes noen Sentralbane, er betydningen av Oslo S derfor heller ikke Oslo Sentralbanestasjon men Oslo Sentralstasjon .

Historikk og utvikling [ rediger | rediger kilde ]

Østbanen [ rediger | rediger kilde ]

Se Østbanestasjonen

Det har vært stasjonsomrade i Bjørvika i over 150 ar. Østbanestasjonen var endestasjonen for Hovedbanen , Norges første jernbanestrekning, ferdigstilt i 1854 .

Den første Østbanestasjonen ble reist etter tegninger av arkitektene Heinrich E. Schirmer og Wilhelm von Hanno . Stasjonsbygningen i rød tegl star fremdeles, innebygget i Sentralstasjonen, men uten tarnet og den første toghallen. Etter at Østfoldbanen ble apnet i 1879 , matte stasjonen utvides. Toghallen ble gjort større, og mot havnen og Jernbanetorget ble det reist to nye fløyer i pusset tegl, tegnet av arkitekt og stadskonduktør Georg Andreas Bull , som tidligere hadde tegnet Vestbanestasjonen . Bygningen har rikt fasadeutstyr i nyrenessanse. Den utvidede Østbanestasjonen sto ferdig i 1882 . Mesteparten er fremdeles i behold, men toghallen brukes na som et butikksenter.

To stasjoner blir en [ rediger | rediger kilde ]

I tillegg til Østbanestasjonen, hadde byen ogsa en Vestbanestasjon som var endestasjon for Drammenbanen , beliggende i Vika . Denne var opprinnelig smalsporet mens Østbanestasjonen var normalsporet. Spørsmalet om byen skulle ha en eller flere hovedstasjoner ble reist allerede ved planleggingen av Drammenbanen (apnet 1872 ). Hovedbanens stasjon i Bjørvika var foreslatt som endestasjon ogsa for Drammenbanen, men siden banen da matte føres gjennom bebygget omrade, ble dette ansett til a være for kostbart, all den stund man tenkte seg at gjennomgangstrafikken ≪visselig kun vil blive af forholdsvis liden Betydning≫. ^[5] Jernbanedirektør C.A.Pihl konkluderte derfor med at stasjonen burde ligge i Pipervika , og slik ble det.

Allerede i 1892 ble det imidlertid nedsatt en komite for a vurdere de etter hvert svært sa kaotiske trafikkforholdene ved begge stasjonene. Spørsmalet om a sla de to stasjonene helt sammen ble imidlertid ikke fremmet, men man foreslo en forbindelsesbane mellom dem ? for godstransport. I 1907 stod den ferdig og fikk navnet Havnebanen ut fra dens beliggenhet. Selve stasjonsproblemet ble imidlertid ikke løst, og i 1896 inviterte man til apen konkurranse om stasjonsarrangementet for byen. Flere av forslagene som kom inn, foreslo en sentralstasjon som skulle avløse bade Østbanestasjonen og Vestbanestasjonen, men noe vedtak om slik sammenslaing ble ikke fattet. I stedet ble det i arene som fulgte, foretatt utvidelser og endringer ved de to eksisterende stasjonene.

I 1938 ble det nedsatt en ny stasjonskomite, som la fram sitt resultatet i 1940. Den foreslo: ^[6]

Dobbeltspor for tog vestfra fram til en ny sentralstasjon pa Oslo Ø sitt omrade
En sentralstasjon for persontrafikken, med nye spor og plattformer i tilslutning til Østbanestasjonen-
Utvidelse av Østbanestasjonen slik at den kunne ta i mot all trafikken fra Vestbanen
Flytting av jernbanetollstedet til en ny bygning
Nedleggelse av Vestbanestasjonen
Baneprosjektet Bestun-Grefsen bortfaller

Sa kom krigen, og planene matte legges pa is. Allerede i juni 1945 ble planleggingsarbeidet gjenopptatt, og i 1946 ble Planleggingskontoret for Oslo Sentralstasjon opprettet. En ny arkitektkonkurranse ble utlyst samme ar, med prinsippene fra 1938 i hovedsak intakt. I 1950 konkluderte planleggingskontoret og foreslo følgende endringer i forhold til planen av 1938:

Jernbanetollstedet beholdes pa nordsiden av stasjonen
Plass for et jernbaneposthus pa nordsiden av stasjonen
Lokomotivstall i fjellet under Valerenga kirke
Ny sentral skiftestasjon pa Alnabru

Etter mye fram og tilbake og endringer av planer, kom saken endelig opp i Stortinget den 10. mai 1962 , og det ble enstemmig vedtatt at det skulle etableres en dobbeltsporet tunnel under byen som forbindelse mellom det vestlige og østlige jernbanenettet.

Oslo S fullføres [ rediger | rediger kilde ]

Stasjonen ble apnet for trafikk i 1980 etter at Oslotunnelen (jernbanetunnelen under byen) var apnet 1. juni 1980 . Et neste byggetrinn sto ferdig i 1987 med sentralhall og publikumsfunksjoner. Arkitekt for anlegget var John Engh , som vant arkitektkonkurransen i 1946 . Sentralstasjonen er oppført i tilknytning til den tidligere Østbanestasjonen, som i konkurranseprosjektet var forutsatt revet, men likevel ble staende.

Pa slutten av 90-tallet kom ogsa Flytogterminalen til. Dermed dannet Hovedhallen, Østbanebygget og Flytogterminalen et sammenhengende kompleks.

Andre hendelser [ rediger | rediger kilde ]

Bombeattentatet pa Oslo S den 2. juli 1982 [ rediger | rediger kilde ]

Se Bombeattentatet pa Oslo S

2. juli 1982 detonerte en hjemmelaget bombe i en oppbevaringsboks pa Oslo S . En ble drept av attentatet og 11 andre ble skadet. ^[7]

9. oktober 1982 tilsto en 18 ar gammel skolegutt at han hadde utført ugjerningen, og oppga som motivet bak bombeaksjonene var utpressing ved a kunne kreve penger for a ikke sprenge flere bomber. ^[8]

Brannen pa Oslo S i 2007 [ rediger | rediger kilde ]

Den 28. november 2007 var det togkaos pa Østlandet, etter en kabelbrann ^[9] pa Oslo S. Hele 80 000 mennesker ble rammet. De fleste av disse var pendlere som skulle inn til Oslo eller elever som gikk pa skole langs toglinjene (for det meste elever ved videregaende skoler). ^[10] Brannen skal ha startet etter en kortslutning og en pafølgende brann i en kabel, noe som førte til røykutvikling pa stasjonen og togledersentralen. Røyken skal ha spredt seg igjennom ventilasjonsanleggene, og hele Oslo S ble evakuert selv om det ikke ble pavist synlig røyk. ^[11]

Brannen ble slukket fort, men pa grunn av problemer med oppretting i kablene tok det tid før togene kunne ga igjen. NSB satte opp busser for a erstatte tapte avganger, men hadde ikke nok til hele 80 000 passasjerer. Som følge av brannen ble ogsa en fibertrase berørt, noe som førte til nettutfall i større deler av østlandsomradet. ^[12] Torsdag, dagen etter brannen, meldte NSB at alt var oppe og gikk igjen. Noen maneder senere i 2008 oppsto det igjen brann ved en jernbanestasjon som skapte problemer for trafikkaviklingen, men denne gangen ved Ski stasjon i Follo .

Oslo S nullpunkt [ rediger | rediger kilde ]

Hovedartikkel: Kilometrering

Pa det norske jernbanenettet er i de fleste tilfellene Oslo S definert som nullpunkt for sakalt kilometrering langs jernbanenettet. Det faktiske nullpunktet ligger 0,27 km (vestover) inne i Oslotunnelen . Unntakene er Østfoldbanens østre linje , som starter ved Ski, Nordlandsbanen og Merakerbanen som har Trondheim S som nullpunkt, og Ofotbanen som har Narvik havn som nullpunkt.

Linjer og ruter [ rediger | rediger kilde ]

Forrige stasjon

Neste stasjon

Endestasjon

nedlagt: Kværner

nedlagt: Bekkelaget

Endestasjon

Forrige stasjon

Internasjonal fjerntrafikk

Neste stasjon

Internasjonal fjerntrafikk

Endestasjon

F1

70 SJ
Oslo S - Karlstad C - Hallsberg - Stockholm C

Lillestrøm

F1

70 Vy
Oslo S - Charlottenberg - Karlstad C - Kristinehamn

bare lørdag og søndag

Fjerntrafikk

Sandvika

F4

Bergen - Oslo S

Endestasjon

Nationaltheatret

F5

Stavanger S - Oslo S

Endestasjon

F6

Oslo S - Trondheim S

Lillestrøm

Forrige stasjon

Regionaltrafikk

Neste stasjon

Regionaltrafikk

Nationaltheatret

FLY1

Drammen - Oslo S - Oslo Lufthavn

Lillestrøm

FLY2

Stabekk - Oslo S - Oslo Lufthavn

Oslo Lufthavn

RE10

Drammen - Oslo S - Lillehammer

Lillestrøm

RE11

Skien - Oslo S - Eidsvoll

RX11

Skien - Oslo S

rushtidsavganger

Endestasjon

RE20

Oslo S - Halden (- Goteborg C )

Ski

RX20

Oslo S - Fredrikstad

rushtidsavganger

RE30

Oslo S - Gjøvik

Grefsen

Forrige stasjon

Lokaltrafikk

Neste stasjon

Lokaltrafikk

Nationaltheatret

R12

Kongsberg - Oslo S - Eidsvoll

Lillestrøm

R13

Drammen - Oslo S - Dal

Endestasjon

R13x

Oslo S - Kløfta - Jessheim

morgenavgang fra Jessheim

Kløfta

Nationaltheatret

R14

Asker - Oslo S - Kongsvinger

Lillestrøm

R21

Stabekk - Oslo S - Ski - Moss

Ski

Endestasjon

R22

Oslo S - Ski - Mysen (- Rakkestad )

R23

Oslo S - Ski

R23x

Oslo S - Ski - Moss

rushtidsavganger

R31

Oslo S - Jaren

Tøyen

Nationaltheatret

L1

Spikkestad - Oslo S - Lillestrøm

Bryn

L2

Stabekk - Skøyen - Oslo S - Ski

Nordstrand

Endestasjon

L2x

Oslo S - Kolbotn - Ski

rushtidsavganger

Hauketo

Forrige stasjon

T-banen i Oslo

Overgangsstasjon Jernbanetorget

Neste stasjon

T-banen i Oslo

Overgangsstasjon Jernbanetorget

Stortinget

Frognerseteren ? Helsfyr (?

Grønland

Østeras ? Ellingsrudasen

Kolsas ? Mortensrud

Vestli ? Ringen ? Bergkrystallen

Sognsvann ? Ringen ? Vestli

Forrige stasjon

Trikken i Oslo

Neste stasjon

Trikken i Oslo

Biskop Gunnerus' gate

Stortorvet

Rikshospitalet ? Tinghuset ? Carl Berners plass ? Grefsen

Storgata

Rikshospitalet ? Tinghuset ? Grefsen

Fred. Olsens gate

Dronningens gate

Majorstuen ? Tinghuset ? Kjelsas

Storgata

Majorstuen ? Aker brygge ? Kjelsas

Bjørvika

Majorstuen ? Briskeby ? Nationaltheatret ? Ljabru

Stortorvet

Se ogsa [ rediger | rediger kilde ]

I nærheten av stasjonen finnes det ogsa overganger til

Jernbanetorget stasjon (t-bane)
Jernbanetorget holdeplass (trikk og lokalbuss)
Oslo bussterminal (region- og langdistanse- buss)
Døden pa Oslo S (bok og film)

Referanser [ rediger | rediger kilde ]

^ banenor.no Arkivert 2. august 2017 hos Wayback Machine . - Avrunder ni ars forbedringsjobb (01.08.2017)
^ Oslo S - Knutepunkt Arkivert 4. oktober 2013 hos Wayback Machine .
^ Søk pa "Oslo Sentralbanestasjon" gav 14500 treff pa Google 28. desember 2012
^ Bjerke & Holom. (2004). Banedata 2004 . Hamar/Oslo: Norsk Jernbanemuseum, Norsk Jernbaneklubb. s. 23
^ Bjørn Holøs (1990). Stasjoner i sentrum . Oslo: Gyldendal Norsk Forlag, s.45
^ Bjørn Holøs (1990). Stasjoner i sentrum . Oslo: Gyldendal Norsk Forlag, s.107
^ NRK Oslos mørke historie , samlesak pa hendelser relatert til terrorisme eller spionasje
^ ABC Nyheter : Norges glemte bombeattentat
^ Bilder fra brannstedet http://www.jernbaneverket.no/no/Nyheter/Nyhetsarkiv/2007/Bilder-fra-brannstedet-pa-Oslo-S/
^ Aftenposten.no ? Brann pa Oslo S lammer togtrafikken (Publisert 28. november 2007, besøkt 29. desember 2008)
^ Adressa.no ? Togstans etter brann pa Oslo S Arkivert 4. oktober 2013 hos Wayback Machine . (Av NTB og Henning Betten. Publisert 28. november 2007, besøkt 29. desember 2008)
^ Digi.no ? Stort nettutfall pa grunn av brann i Oslo Arkivert 14. februar 2008 hos Wayback Machine . (Av Harald Brombach. Publisert 28. november 2007, besøkt 29. desember 2008)

Litteratur [ rediger | rediger kilde ]

Holøs, Bjørn (1990). Stasjoner i sentrum: Hovedstaden i jernbanehistorien . Oslo: Gyldendal Norsk Forlag. ISBN 82-05190-82-8 .

Eksterne lenker [ rediger | rediger kilde ]

Offisielt nettsted
(en) Oslo Sentralstasjon ? kategori av bilder, video eller lyd pa Commons

[1] r.no Arkivert 2. august 2017 hos Wayback Machine . - Avrunder ni ars forbedringsjobb (01.08.2017)

[2] Oslo S - Knutepunkt Arkivert 4. oktober 2013 hos Wayback Machine .

[3] Søk pa "Oslo Sentralbanestasjon" gav 14500 treff pa Google 28. desember 2012

[4] Bjerke & Holom. (2004). Banedata 2004 . Hamar/Oslo: Norsk Jernbanemuseum, Norsk Jernbaneklubb. s. 23

[5] Bjørn Holøs (1990). Stasjoner i sentrum . Oslo: Gyldendal Norsk Forlag, s.45

[6] Bjørn Holøs (1990). Stasjoner i sentrum . Oslo: Gyldendal Norsk Forlag, s.107

[7] NRK Oslos mørke historie , samlesak pa hendelser relatert til terrorisme eller spionasje

[8] ABC Nyheter : Norges glemte bombeattentat

[9] Bilder fra brannstedet http://www.jernbaneverket.no/no/Nyheter/Nyhetsarkiv/2007/Bilder-fra-brannstedet-pa-Oslo-S/

[10] Aftenposten.no ? Brann pa Oslo S lammer togtrafikken (Publisert 28. november 2007, besøkt 29. desember 2008)

[11] Adressa.no ? Togstans etter brann pa Oslo S Arkivert 4. oktober 2013 hos Wayback Machine . (Av NTB og Henning Betten. Publisert 28. november 2007, besøkt 29. desember 2008)

[12] Digi.no ? Stort nettutfall pa grunn av brann i Oslo Arkivert 14. februar 2008 hos Wayback Machine . (Av Harald Brombach. Publisert 28. november 2007, besøkt 29. desember 2008)

[1]

[2]

[3]

[4]

[5]

[6]

[7]

[8]

[9]

[10]

[11]

[12]