Olav Nygard
, (født
10. juli
1884
, død
11. februar
1924
) er en
norsk
lyriker
som skrev pa
nynorsk
. Han gav ut fire diktsamlinger, før han døde knapt 40 ar gammel.
Olav Nygard var en av mellomkrigstidens aller fremste norske lyrikere. I løpet av sin levetid oppnadde han begrenset kunstnerisk anerkjennelse og han slet med en darlig økonomi. Til tross, hans poesi satt store spor etter seg, og hans beste dikt hører til det fineste den norske litteraturen kan tilby.
Olav Nygard ble født pa fjellgarden Krossen i
Modalen
,
Hordaland
som barn av bonde Simon Larsson Nygard (
1842
?
1930
) og Brita Andersdotter Florvag (
1844
?
1894
). Nygard var den nest yngst av ti søsken. Hans skolegang var folkeskole, først og fremst omgangsskole.
1903
?
1904
gikk han pa
Nordhordlands Amtskole
, og i
1904
?
1905
gikk han pa
Møre Folkehøgskule
i
Ørsta
, hvor styreren,
Andreas Austlid
, tok seg av han.
1905
?
1906
gikk han i snekkerlære og avtjente miliærtjeneste.
1907
?
1908
hadde han et nytt opphold ved folkehøgskolen i Ørsta, der han møtte
Anton Aure
og
Anders Underdal
.
1909
?
1910
bodde han i
Oslo
, en periode hos
Hulda
og
Arne Garborg
pa
Labraten
i
Asker
.
Olav Nygard livnærte seg som snekker, verftsarbeider, bryggeriarbeider og bonde. Flere ganger skiftet han bosted for a forsørge seg og familien, og eide og drev smabruk i
Eksingedalen
(
1915
?
1916
), pa
Lindas
(
1916
?
1918
), pa
Horvei
(
1918
?
1922
) og pa
Ulsrud
(
1922
?
1924
).
Den 31. desember 1912 ble han gift med Rakel Mathilde Tvedt (
1889
?
1979
), datter av bonde Sjur Hanssen Tvedt og Bertha Karin Monsdotter. Hun skulle komme til a overleve sin ektemann med 55 ar da Nygard døde den 11. februar 1924 pa
Ulsrud
i
Østre Aker
etter lengre tids sykeleie av
tuberkulose
.
[2]
Nygard har fatt
Olav Nygards veg
pa
Ulsrud
i
Oslo
(like ved hans siste bosted i Beverlia) oppkalt etter seg. Gavlveggen i Ulsrud Borettslag i veien er dekorert med Nygard-sitatet ≪No kvil deg fot. No hev du vinne fram.≫ fra diktsamlingen
Ved vebande
.
Nygard ble tidlig opptatt av engelsk dikting,
William Shakespeare
,
Percy Bysshe Shelley
,
John Keats
, men ogsa av
Henrik Wergeland
. I tiden etter 1910 levde han av dagsarbeid og av a skrive for landsmalsavisene. 1910?1911 turnerte han med Hulda Garborg og
Det Norske Spellaget
.
Nygard tilhører idag den sentrale norske lyrikkanon. Han ga ut fire diktsamlinger:
Flodmaal
(
1913
),
Runemaal
(
1914
),
Kvæde
(
1915
) og
Ved vebande
(
1923
). Han oversatte ogsa et utvalg dikt av
Robert Burns
(
1923
). Debutboken kom ut pa
Olaf Norlis Forlag
, mens de to neste bøkene ble utgitt av
Gula Tidend
i
Bergen
.
Flodmaal
fikk enkelte gode anmeldelser da den kom ut, mens
Runemaal
og
Kvæde
ikke ble lagt merke til av mange. Først med sin siste bok fikk han oppmerksomhet ut over en mindre krets. I et takkebrev til Nygard karakteriserer Arne Garborg boken slik: ≪Det er eit herlegt lite arbeid; høyrer til det beste og er, trur eg, det finaste, me hev av lyrikk pa norsk≫.
I sine dikt beskjeftiger Nygard seg med de største temaer, og han star klart innenfor en romantisk diktertradisjon. Han blir ikke uten grunn kalt en dødens dikter: Hans bøker, særlig
Ved vebande
(≪ved det hellige≫) og et etterlatt manuskript, inneholder tradisjonelle døds- og vanitasdikt, men ogsa svært originale bearbeidelser av disse temaene.
I kontrast til den apne dødstematikken star et sterkt fokus pa
fruktbarhet
,
skapelse
og de livgivende impulser. Disse to sidene inngar ofte i en poetisk fruktbar dynamikk, for eksempel i hans kanskje mest kjente dikt, ≪No reiser kvelden seg≫ fra 1923:
- No reiser kvelden seg i vesterbrun,
- han trør pa lette føter gjenom tun
- og skuggeveven fjell-imillom hengjer.
- Det gjeng ei kviskring gjenom kjørr og lyng,
- og talatrasten skifter ljod og syng
- med avdagsskjelven under sine strengjer.
- Men dagen tek sin gangar fast i taum
- tek ferdakapa pa med fullrend saum
- og bort fra blane etter blane skundar.
- Det gular gjenom svale dal og lid,
- der skuggen ventar natta, brura si
- og ør i sine elskhugsdraumar blundar.
Olav Nygards forfatterskap faller i to deler. De tre første bøkene inneholder en rekke
folkeviseinspirerte
og ofte
naturmystiske
dikt, svært mange av dem innenfor en romantisk og idealistisk verdensanskuelse. Dikterens ansvar er et sentralt motiv i det tidlige forfatterskapet, og dette blir tematisert bade sosialt og eksistensielt. Et typisk eksempel pa dette er diktet ≪Eg vart vald til svarberg≫, fra
Runemaal
.
Den siste diktsamlingen kommer ut etter en attearig pause i forfatterskapet. I denne boken kommer det inn bade tvil og avklaring i forhold til idealismen, og Nygard beveger seg henimot en posisjon hinsides romantikken.
Synet pa dikterrollen gjennomgar store endringer, den blir gjenstand for en omfattende og poetisk avansert utspørring av forholdet mellom dikter og dikt. Denne posisjonen har vært karakterisert som ≪metaromantikk≫. I siste del av forfatterskapet nar Nygard ogsa sitt mesterskap i turneringen av de klassiske versformene. Samtlige av Nygards dikt er skrevet i tradisjonelle strofeformer, og særlig sentral i forfatterskapet er
ottava rima
-strofen, som totalt dominerer de siste delene av hans lyriske produksjon.
Nygards dikt har ofte blitt oppfattet som spraklig vanskelige. Dette beror bade pa at han i store deler av forfatterskapet benyttet seg av gamle, ‘ukurante’ ord, og pa den utstrakte bruken av sammensatte ord og voldsomme sprakbilder. Denne tendensen til vanskeliggjøring har blitt betraktet som hans største svakhet som lyriker, men ogsa som et mulig modernistisk trekk ved forfatterskapet.
- Flodmaal
(1913)
- Runemaal
(1914)
- Kvæde
(1915)
- Ved vebande
(1923)
- Dikt
(gjendikting av Robert Burns) (1923)
- Dikt i samling
(1984, ny utgave 2004)
- ^
a
b
Autorites BnF
, BNF-ID
15123590b
[Hentet fra Wikidata]
- ^
Nygards siste bosted var en hytte tilhørende husmannsplassen Beverlia pa Ulsrud i Oslo (se f.eks. Ekanger m.fl :
– Bøler er stedet
,
ISBN 82-995666-0-6
). Noen kilder sier at hytta la pa
Bryn
(Greiff, Trygve :
Olav Nygard. Dikter og mystiker
, Oslo 1959), men dette er unøyaktig
- Olav Nygard - liv og dikting
(tidsskriftet
Nordica Bergensia
, nr 15 (1997). 205 s. (Heile heftet er vigd lyrikaren Olav Nygard og inneheld desse foredraga: I Stegane: "Olav Nygard og den litterære tradisjonen", s. 9-22. G Akselberg: ≪Sprak og sprakbruk hja Olav Nygard≫, s. 23-45. A Aarseth: "Den vanskeleggjorde forma. Linjer og verkemiddel i Olav Nygards lyrikk", s. 47-62. A K Fonneland: ≪Mørke og lys. Ny lyrikk i møte med Olav Nygard≫, s. 63-82. M Tveisme: ≪Ikkje berre himmelsyner. Nærværet i Olav Nygard si dikting≫, s. 83-94. J Gjerdaker: ≪Olav Nygard og livssoga hans≫, s. 95-113. Resten av heftet er opptrykk av sentrale artiklar av og om Olav Nygard).
ISBN 82-90500-41-6
-
Les i fulltekst
[
død lenke
]
- Vassenden, Eirik.
Skapelsens problem. Lesninger i Olav Nygards lyrikk
. 353 s. Dr.avh., Universitetet i Bergen, 2003
- Aarnes, Asbjørn.
Poesien hos Olav Nygard, et dikteralbum
. 343 s. (Pax, 2004)