Offentlig fridag
er en betegnelse pa dager da arbeidstakere har en betalt fridag. Betegnelsen er hyppig i bruk, men er ikke definert i lovverket, som benytter andre termer.
I Norge er søndag en offentlig fridag. Det samme er de følgende ti dagene.
Unntatt 1. og 17. mai er disse dagene
helligdager
, i likhet med alle
søndager
. Helligdager har sitt grunnlag i den evangelisk-lutherske religionen, og markerer ulike høytidsdager i denne. De reguleres av
lov om helligdager og helligdagsfred
.
[1]
Ifølge denne loven begrenser det adgangen til a arrangere eller holde offentlige tilstelninger eller forestillinger, sportskonkurranser og sportsstevner pa helligdager. Butikker ma ogsa i hovedsak holde stengt pa helligdager. Det er ikke fastsatt tilsvarende forbud mot
tjenesteyting
pa helligdager, men
arbeidsmiljøloven
har begrensninger i adgangen til a arbeide pa søndager.
[2]
Lov om helligdager og helligdagsfred regulerer ogsa
1. paskedag
og
1. pinsedag
. Disse dagene kalles imidlertid ikke vanligvis for offentlige fridager, da de faller pa en søndag, da arbeidstakerne likevel har fri. Loven foreskriver ogsa ro pa julaften, paskeaften og pinseaften etter klokka 16.
Helligdagene kan deles i to, nemlig faste helligdager, som faller pa samme dato og ulik ukedag, og bevegelige helligdager, som faller pa ulik dato og samme ukedag. 1. paskedag er første søndag etter første fullmane etter
21. mars
. Kristi Himmelfartsdag feires 39 dager etter 1. paskedag, mens pinsen feires 49 dager etter 1. paskedag.
Foruten 1. nyttarsdag har vi
17. mai
som er Norges
nasjonaldag
og 1. mai som er
Arbeidernes internasjonale kampdag
. Disse to dagene regnes som høytidsdager og har en ikke-religiøs bakgrunn.
[3]
Diskusjoner rundt offentlige fridager
[
rediger
|
rediger kilde
]
Fra tid til annen blir det foreslatt at en eller flere offentlige fridager strykes. Begrunnelsene kan være ulike:
- Sekulært innstilte borgere papeker det store antallet religiøst begrunnede fridager. Pa dager som 2. pinsedag, Kristi himmelfartsdag og flere er kirkebesøket lavere enn pa alminnelige søndager, og man forstar det slik at et stort flertall av nordmennene benytter dagen til alt annet enn det dagen var ment som.
- Noen prester i
Den norske kirke
er langt pa vei enige i dette, og papeker at den bibelske begrunnelsen for a holde pa 2. paskedag, 2. pinsedag og 2. juledag er heller tynn. I denne sammenheng oversees den historiske begrunnelsen at man trengte en dag ekstra for at alle annekskirker skulle fa prestebesøk for høytiden; altsa at det rett og slett gjaldt at mye av landet var ulendt og vanskelig fremkommelig.
- I lys av at Norge er blitt et
flerkulturelt
samfunn, ønsker noen a utvide antall fridager til ogsa a omfatte viktige festdager i andre religioner. Dette gjelder spesielt den
muslimske
høytiden
eid
.
- 1. mai-feiringen har en sterk tilknytning til partiene pa venstresida i norsk politikk. Borgere med tilknytning til det politiske sentrum og høyre føler ofte ikke at de har noen del i dette. Dette kan gi seg utslag i bratebrann i hagen mens 1. mai-toget gar forbi, eller forslag om a stryke 1. mai som offentlig fridag.
- Nar noen foreslar a stryke fridager, ledsages det gjerne av et forslag om a gi dagene som feriedager i stedet.
En del forskjeller fra andre land
[
rediger
|
rediger kilde
]
Dersom offentlige fridager faller pa en lørdag eller søndag, far arbeidstakerne i Norge en fridag mindre. I land som
USA
,
Canada
og
Storbritannia
gjør man det annerledes. Her far arbeidstakerne fri pafølgende mandag i disse tilfellene.
I Norge har hele landet akkurat de samme fridagene. I land som
Tyskland
og
Spania
blir offentlige fridager fastsatt av regionene, og derfor varierer de.