Nicolae Ceau?escu

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
(Omdirigert fra ≪ Nicolae Ceau?escu ≫)
Nicolae Ceau?escu
Født 26. jan. 1918 [1] [2] [3] [4] Rediger på Wikidata
Scornice?ti ( Kongedømmet Romania , Olt County) [5]
Død 25. des. 1989 [1] [2] [3] [4] Rediger på Wikidata (71 ar)
Targoviste
Beskjeftigelse Politiker , militært personell, skomaker , Romanias president  Rediger på Wikidata
Embete
  • Romanias president (1974–1989)
  • President of the State Council (1967–1989)
  • medlem av Romanias deputertkammer  Rediger på Wikidata
Utdannet ved Universite Nice-Sophia-Antipolis
M.V. Frunzes millitærakademi [6]
Academia de Studii Economice din Bucure?ti [6]
Ektefelle Elena Ceau?escu
Søsken Ion Ceau?escu
Barn Zoia Ceau?escu
Nicu Ceau?escu
Valentin Ceau?escu
Parti Det rumenske kommunistpartiet ( 1937 ?) [7]
Nasjonalitet Kongedømmet Romania (? 1947 )
Socialist Republic of Romania
Gravlagt Cimitirul Ghencea ( Bucure?ti , Romania )
Utmerkelser
48 oppføringer
Ordenen helt av det sosialistiske arbeid
Karl Marx-ordenen
Den olympiske orden i gull ( 1985 ) [8]
Offiser av Æreslegionen
Storkors av St. Olavs Orden (? 1989 ) [9]
Storkors av Sydkorsordenen
Storkorskjede av Den sivile fortjenstorden ( 1979 ) [10] [11]
Helt av Den sosialistiske republikk Romania ( 1971 ) [12]
Den sosialistiske seiers orden
Ordinul Steaua Republicii Socialiste Romania clasa I
Oktoberrevolusjonsordenen
Medaljen til minne om 100-arsdagen for Vladimir Iljitsj Lenin
Jubileumsmedaljen i anledning av 20-aret for seieren i den store fedrelandskrigen 1941?1945
Jubileumsmedaljen i anledning av 30-aret for seieren i den store fedrelandskrigen 1941?1945
Medaljen for styrking av det væpnede brorskap
Storkors i særklasse av Forbundsrepublikken Tysklands fortjenstorden ( 1971 )
Jugoslavias store stjernes orden
Stara Planina-ordenen
Serafimerordenen
Ridder av Elefantordenen
Storkorsridder av Order of the Bath
Storkors med kjede av Republikken Italias fortjenstorden
Storkjede av Santiago av sverdets orden [13]
Sikatuna-ordenen
Jubileumsmedaljen for 2500-aret for grunnleggelsen av det iranske sjahdømmet
Jose Marti-ordenen ( 1973 )
Frigjøreren San Martins orden ( 1974 )
Leninordenen ( 1971 )
Hero of Socialist Labour ( 1964 ) [12]
Ærestegn i gull av Ærestegnet for fortjenester ( 1969 ) [14]
Jubileumsmedaljen i anledning av 40-aret for seieren i Den store fedrelandskrigen 1941?1945
Kongerikets kroneorden
Æresdoktor ved det Libanesiske Universitet
Honorary Doctorate of University of Buenos Aires
Storkors med kjede av Finlands hvite roses orden ( 1969 ) [15]
Den rumenske folkerepublikks stjerneorden
Ordenen Bulgarias tretten arhundrer
Jugoslavias store stjernes orden
Ærestegnet for fortjenester
Den sivile fortjenstorden
Forbundsrepublikken Tysklands fortjenstorden
Elefantordenen
Order of the Bath
St. Olavs Orden
Santiago av sverdets orden
Sydkorsordenen
Solordenen
Den olympiske orden
Nettsted www .ceausescu .org   Rediger på Wikidata
Signatur
Nicolae Ceaușescus signatur
Nicolae Ceau?escu pa Commons

Nicolae Ceau?escu (født 26. januar [16] [17] 1918 i Scornice?ti , død 25. desember 1989 i Targovi?te ) var en rumensk kommunistisk politiker og Romanias statssjef fra 1967 til 1989.

Liv og virke [ rediger | rediger kilde ]

Bakgrunn [ rediger | rediger kilde ]

Ceau?escu var tredje barn i en fattig bonde­familie som til slutt hadde ti barn. Han gikk firearig grunn­skole i Scornice?ti, og flyttet da han var ti ar gammel til Bucure?ti til sin søster og hennes mann. [18] Der ble han skomakerlærling .

Politiker [ rediger | rediger kilde ]

Ceau?escu ble medlem av det Det rumenske kommunistpartiets ungdoms­organisasjon i 1933 og av selve kommunist­partiet i 1936. [18] I 1936 ble han arrestert for første gang og dømt til to ars fengsel og en bot pa 2000 leuer for oppbevaring av kommunistisk propaganda, et halvt ar for fornærming av retten (han hadde sagt i retten at saken hans han ble behandlet av en fascistisk rett) og til husarrest i ett ar etter løslatelsen. [19]

Da Nazi-Tyskland invaderte Polen, ble Romania alliert med tyskerne som en del av aksemaktene . [20] Mange av de omkring 800 kommunistene i Romania ble da fengslet og satt i en internerings­leir. Ceau?escu klarte a holde seg gjemt en stund, men i 1940 ble han tatt og satt i fengsel igjen: de tre første arene satt han i Jilava-fengslet og fra 1943 av i Targu Jiu -leiren, der han ble kjent med andre ledende kommunister, sa som Gheorghe Gheorghiu-Dej og Chivu Stoica . [21] Den 23. august 1944 allierte Romania seg med Sovjetunionen , og de rumenske kommunistene ble løslatt fra leiren. [22]

Ceau?escu var fra august 1944 til juni 1945 første­sekretær for Det rumenske kommunist­partiets ungdomsforbund.

I 1946 skal han ha skutt en bankdirektør som nektet a gi penger til kommunist­partiets valgkampanje. [23]

Etter den kommunistiske maktovertakelsen i 1947 ble han medlem av Gheorghiu-Dejs regjering, først som visejordbruksminister og senere som viseforsvarsminister . [24]

I 1952 ble han valgt inn i kommunistpartiets sentralkomite og i 1954 i politbyraet som varamedlem. [25]

Generalsekretær, president [ rediger | rediger kilde ]

I 1965 ble han partiets generalsekretær og i 1974 ble han Romanias president , etter a ha vært president av det sakalte ≪statsradet≫ (rumensk: ≪consiliul de stat≫). Ceau?escu drev en utenrikspolitikk som var relativt uavhengig av Sovjetunionen. [26] Blant annet fordømte han og avslo a delta i invasjonen av Tsjekkoslovakia i 1968 . [27] [28] Dette økte hans popularitet i vesten. Innenrikspolitisk var imidlertid Ceau?escu en brutal diktator. [29]

Ceau?escus styre var preget av en enorm personkult han lyktes i a skape omkring seg selv. Rumenske historikere har i ettertid pekt pa at selv om den nasjonalistiske fascisten Corneliu Zelea Codreanu ble fordømt etter den kommunistiske maktovertakelsen etter andre verdenskrig , bar den siste perioden med Ceau?escu preg av den samme personkultusen. [30] [31]

Mens Ceau?escu levde i luksus sammen med sin familie, levde store deler av folket i stor fattigdom. [32] Ceau?escu var ogsa en hensynsløs diktator som systematisk forfulgte annerledestenkende og minoriteter gjennom sitt fryktede sikkerhetspoliti, Securitate . [33] Fa vaget imidlertid a protestere pa grunn av redsel for regimets represalier. [34]

I likhet med mange andre land i Øst-Europa gjorde befolkningen opprør pa slutten av 1980-arene , men i Romania ble dette betydelig blodigere enn i de andre landene. Drapen som fikk begeret til a renne over var Ceau?escus ordre om a skyte ubevæpnede demonstranter i Timi?oara . Den 22. desember 1989 flyktet Ceau?escu sammen med konen og noen fa medarbeidere med helikopter fra taket pa kommunistpartiets sentralkomitebygningen i Bucure?ti, men ble tatt til fange og stilt for en militærdomstol. [35] Etter en summarisk rettergang ble ekteparet Ceau?escu dømt til døden og henrettet ved skyting den 25. desember 1989 i Targovi?te. [36]

Ceau?escu ble i 1980 tildelt storkors av St. Olavs Orden i forbindelse med statsbesøk i Norge. Ordenen ble trukket tilbake i 1989. [37]

Familien [ rediger | rediger kilde ]

I 1946 giftet han seg med Elena Ceau?escu , og de fikk tre barn: Valentin (født 1947), Zoia (1949?2006) og Nicu (1951?1996).

Niculina (1914 -1990) var søsteren som han bodde hos i Bucure?ti da han flyttet dit som tiaring. Hun var hjemmeværende og fikk aldri noen politisk stilling senere. [17]

Maria (gift Agachi; 1920- 2007) arbeidet i Bucure?ti ved Electromagnetica-fabrikken, der hun var seksjonssjef. [17]

Hans bror Ion Ceau?escu var, blant annet, visestatsrad i Jordbuksdepartementet og leder for Romanias Akademi for jordbruksvitenskap. [17] Hans bror Ilie Ceau?escu ble stedfortredende forsvarsminister. Han var den eneste av alle søskene som gikk syv ar pa skolen. [17] Alle andre hadde gatt kun fire ar. [17] Hans bror Marin Ceau?escu (1916- 28. desember 1989) ledet fra 1974 til 1989 Romanias Handelskammer i Wien . Han begikk selvmord i Wien. [17] Hans bror Nicolae Andru?? Ceau?escu ledet det hemmelige politiets offisersskole i B?neasa. [17]

Florea Ceau?escu arbeidet først i Steagul Ro?u (kommunistpartiets avis i Bucure?ti) før han gikk over til kommunistpartiets hovedorgan Scanteia . [17]

Costel Ceau?escu (1930- ukjent dødsar) døde ung. [17]

Referanser [ rediger | rediger kilde ]

  1. ^ a b Gemeinsame Normdatei , besøkt 9. april 2014 [Hentet fra Wikidata]
  2. ^ a b Autorites BnF , data.bnf.fr , besøkt 10. oktober 2015 [Hentet fra Wikidata]
  3. ^ a b Munzinger Personen , oppført som Nicolae Ceausescu , Munzinger IBA 00000010942 , besøkt 9. oktober 2017 [Hentet fra Wikidata]
  4. ^ a b Archive of Fine Arts , cs.isabart.org , abART person-ID 78771 , besøkt 1. april 2021 [Hentet fra Wikidata]
  5. ^ Store sovjetiske encyklopedi (1969?1978) , avsnitt, vers eller paragraf Чаушеску Николае , besøkt 28. september 2015 [Hentet fra Wikidata]
  6. ^ a b www.capital.ro [Hentet fra Wikidata]
  7. ^ www.washingtonpost.com [Hentet fra Wikidata]
  8. ^ Olympedia utøver-ID 1200064 [Hentet fra Wikidata]
  9. ^ ≪ Ceausescu er fratatt St. Olav ≫ , publisert i Aftenposten , utgitt 23. desember 1989 [Hentet fra Wikidata]
  10. ^ ≪ Real Decreto 1282/1979, de 21 de mayo, por el que se concede el Collar de la Orden del Merito Civil al excelentisimo senor Nicolae Ceaucescu, Presidente de la Republica Socialista de Rumania ≫ , hefte 132 , side(r) 12245 , publisert i Boletin Oficial del Estado , utgitt 2. juni 1979 [Hentet fra Wikidata]
  11. ^ BOE ID BOE-A-1979-13668 [Hentet fra Wikidata]
  12. ^ a b Store sovjetiske encyklopedi (1969?1978) [Hentet fra Wikidata]
  13. ^ www.ordens.presidencia.pt [Hentet fra Wikidata]
  14. ^ Anfragebeantwortung 10542/AB XXIV. GP , side(r) 277 [Hentet fra Wikidata]
  15. ^ Suomen Valkoisen Ruusun ja Suomen Leijonan ritarikunnat , side(r) 498 [Hentet fra Wikidata]
  16. ^ I fødselsattesten, utstedt 26. januar 1918, star det at han er født den 23. januar 1918, men Ceau?escu pleide a feire sin fødselsdag 26. januar
  17. ^ a b c d e f g h i j Andreiana, Sorin (25. januar 2018). ≪Secretele din biografia lui Nicolae Ceau?escu. Un secol de la na?terea "Geniului din Carpa?i " ≫ . Evenimentul Zilei (rumensk) . Besøkt 9. mai 2020 .  
  18. ^ a b Hitchins, Keith (2014). A Concise History of Romania (engelsk) . Cambridge University Press. s. 274. ISBN   9780521872386 .  
  19. ^ ≪Din temnita la carma tarii≫ . Besøkt 1. august 2016 .  
  20. ^ ≪Romania a luptat de partea Germaniei naziste pentru a recupera Basarabia ?i Bucovina≫ . www.digi24.ro . Besøkt 1. august 2016 .  
  21. ^ Administrator. ≪Via?a lui Nicolae Ceau?escu≫ (rumensk) . Besøkt 1. august 2016 .  
  22. ^ SULT?NOIU, Marian. ≪Dosarele X ale fostului dictator Nicolae Ceau?escu. DOCUMENTE INEDITE care descriu cum il urm?rea SIGURAN?A pe tan?rul “ucenic cizmar”, fiu al unui “be?iv”≫ . Besøkt 1. august 2016 .  
  23. ^ Mungiu, Alina (1. januar 2010). A Tale of Two Villages: Coerced Modernization in the East European Countryside (engelsk) . Central European University Press. s. 30. ISBN   978-963-9776-78-4 .  
  24. ^ ≪10 lucruri de ?tiut despre... Nicolae Ceau?escu≫ . 22. juli 2010. Arkivert fra originalen 7. august 2016 . Besøkt 1. august 2016 .  
  25. ^ Szajkowski, Bogdan (25. november 1981). Marxist Governments: A World Survey: Mozambique-Yugoslavia (engelsk) . Springer. ISBN   9781349043323 .  
  26. ^ ≪Independenta fata de Uniunea Sovietica≫ . Besøkt 1. august 2016 .  
  27. ^ Bright, Martin (9. januar 2000). ≪Revealed: Britain on brink of war with Soviet Union in 1968≫ . the Guardian . Besøkt 1. august 2016 .  
  28. ^ Stolarik, M. Mark (1. januar 2010). The Prague Spring and the Warsaw Pact Invasion of Czechoslovakia, 1968: Forty Years Later (engelsk) . Bolchazy-Carducci Publishers. ISBN   9780865167513 .  
  29. ^ Company, The Asahi Shimbun. ≪[Part1]Romania uses legacy of brutal dictator in anti-aging campaign（?裁者の遺産で老化にあらがう） -- English Version -- 朝日新聞GLOBE≫ (japansk) . Arkivert fra originalen 6. august 2016 . Besøkt 1. august 2016 .  
  30. ^ Adrian Cioroianu: Pe umerii lui Marx. O introducere in istoria comunismului romanesc , Editura Curtea Veche, Bucharest, 2005, side 435 ISBN 9736691756
  31. ^ Vladimir Tism?neanu: Stalinism pentru eternitate , Polirom, Ia?i, 2005 side 255 ISBN 973-681-899-3
  32. ^ ≪Luxul lui Ceau?escu, criticat de vizitatori: 'Noi mancam oase ?i ei tr?iau in lux ' ≫ . Besøkt 1. august 2016 .  
  33. ^ Karasz, Palko (6. juni 2016). ≪At Ceausescu’s Villa, Focus Is on Decor, Not Dictatorship≫ . The New York Times . ISSN   0362-4331 . Besøkt 1. august 2016 .  
  34. ^ ≪Istoria comunismului romanesc: Negru la Securitate ?i alb la partid≫ . istoriacomunismului.blogspot.jp . Besøkt 1. august 2016 .  
  35. ^ ≪Afacerea≫ . Besøkt 1. august 2016 .  
  36. ^ ≪Comandoul care l-a impu?cat pe Ceau?escu≫ . 21. desember 2011. Arkivert fra originalen 7. august 2016 . Besøkt 1. august 2016 .  
  37. ^ ≪Ceausescu er fratatt St. Olav≫, Aftenposten , 23. desember 1989, s. 8.

Eksterne lenker [ rediger | rediger kilde ]

Forgjenger:
  Gheorghe Gheorghiu-Dej   		Romanias president
( 1968 – 1989 )
Etterfølger:
  Ion Iliescu  
Hentet fra ≪ https://no.wikipedia.org/w/index.php?title=Nicolae_Ceau?escu&oldid=22783000 ≫