Nairobi

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Nairobi
utsikt over Nairobi

Flagg

Våpen

Land Kenyas flagg  Kenya
Grunnlagt 1899
Tidssone EAT
Retningsnummer 020
Areal 696 km²
Befolkning 3 138 295 (2009)
Bef.tetthet 4 509,04 innb. / km²
Sprak Masai , engelsk , swahili   Rediger på Wikidata
Høyde o.h. 1 661 meter
Politikk
Borgermester (interim) George Aladwa
Posisjonskart
Nairobi ligger i Kenya
Nairobi
Nairobi
Nairobi (Kenya)
Kart
Nairobi
1°17′11″S 36°49′02″Ø

Nairobi er hovedstaden i Kenya , og ligger i den sørlige delen av det sentrale høylandet, ca. 1800 meter over havet. Siden den gjennomsnittlige lufttemperaturen synker med om lag 0,7 grader for hver hundre meter en stiger, er klimaet i Nairobi behagelig temperert, enda byen ligger litt sør for ekvator . Fra juni til august ligger temperaturen pa cirka 16 grader, i februar og mars er temperaturen pa cirka 19 grader. Nettene kan være kjølige.

Nairobi er bare rundt hundre ar gammel (grunnlagt i 1899 som et jernbanedepot pa strekningen mellom Mombasa og Uganda), og hadde i 2009 om lag 3,1 millioner innbyggere. Byen har vokst i en enorm fart, og har ikke særlig mange historiske bygninger. Omgivelsene til Nairobi er noe for seg selv. Noen timers biltur nord for byen reiser de forrevne toppene av Afrikas nest høyeste fjell , den 5199 meter høye vulkanen Mount Kenya , seg som en mektig ruin.

Navnet Nairobi kommer av masaienes ≪kjølig vann≫. Pa slutten av 1800-tallet besto stedet bare av noen sumper nede i en senking. Den første europeeren der var sersjant Ellis fra ≪The Royal Enginers≫ i Storbritannia . I mai 1896 hadde han bygd en handelsplass for karavanene, som vandret mellom kysten og innlandet.

Historie [ rediger | rediger kilde ]

Befolkningsutvikling
  Ar   Innbyggere
1906 11 500
1911 14 000
1921 24 300
1926 29 900
1929 32 900
1931 47 800
1939 61 300
1944 108 900
1948 119 000
1955 186 000

  Ar   Innbyggere
1957 221 700
1960 251 000
1962 266 800
1965 380 000
1969 509 300
1979 827 775
1989 1 324 570
1995 1 810 000
1999 2 143 254
2009 3 133 518

I 1899 var jernbanen fra havnebyen Mombasa til Ugandas hovedstad Kampala bygd sa langt som til Nairobi, som na ble arbeidsleir og depot for anleggsarbeidere. Nairobi la halvveis mellom havet og Victoriasjøen , og det vokste snart frem et nytt senter for handel og administrasjon, og det kom bade kjøpmenn og statsfunksjonærer med sine familier.

Sa sent som i 1902 besto hovedveien av svart bomullsjord, som ble til mudder i regntiden , og de farligste trafikantene var løvene som streifet omkring. Nattestid sto soldater pa vakt rundt den vesle byen, og fra husene kom det svake lysskjær fra oljelampene .

Utviklingen gikk raskt. Etter en pest matte den gamle brakkebyen brennes, og i 1907 gjorde britene Nairobi til hovedstad i Kenya. Allerede i 1905 hadde man begynt a flytte statsadministrasjonen fra Mombasa til Nairobi. Siden det har utviklingen eksplodert, og Nairobi har blitt hovedsenteret for hele Øst-Afrika , og er den største byen mellom Kairo og Sør-Afrika . Na er store deler av Nairobi preget av brede avenyer og høyhus, og det er mulig a finne alt man venter av en moderne metropol: industri , universiteter , ambassader , internasjonalt konferansesenter, FN -kontorer, museer, teatre, kinoer og nattklubber.

Geografi [ rediger | rediger kilde ]

Nairobi dekker et areal pa 696 km² og ligger mellom byene Kampala og Mombasa . Ettersom Nairobi ligger i nærheten av den østlige kanten av Riftdalen er mindre jordskjelv og rystelser ikke uvanlig. Ngongfjellet , som ligger vest for byen, er det mest fremtredende geografiske trekket ved Nairobiomradet. Mount Kenya ligger nord for Nairobi og Kilimanjaro er mot sørøst. Begge fjellene er synlige fra Nairobi pa en klar dag.

Nairobielva og dens sideelver gar pa kryss og tvers gjennom Nairobiprovinsen . Nobels fredsprisvinner Wangari Maathai har kjempet voldsomt for a redde urskugen Karura Forest nord i Nairobi som var truet av boligbygging og utbygging annen infrastruktur i et raskt voksende byomrade. [1]

Nairobis vestlige forsteder strekker seg hele veien fra Kenyatta National Hospital i sør til FNs hovedkvarter i forstaden Gigiri i nord, en distanse pa ca. 20 km. Byens sentrum er City Square, som ligger i Central Business District. Parlamentsbygningen , katedralen, radhuset og tinghuset og omgir denne plassen.

Klima [ rediger | rediger kilde ]

Med en høyde over havet pa 1795 m har Nairobi et moderat klima. Under Koppens klimaklassifisering har Nairobi et subtropisk høylandsklima . Høyden gir noen kjølige kvelder, spesielt i juni/juli nar temperaturen kan falle til 10 °C. Den mest solrike og varme delen av aret er fra desember til mars, nar temperaturen gjennomsnittlig ligger rundt midten av tjuetallet i løpet av dagen. Gjennomsnittlig maksimumstemperatur for denne perioden er 24 °C. [2]

Det er to regntider, men nedbøren kan være moderat. Den delen av aret som ser mest skyer er like etter den første regntiden, frem til september, nar forholdene vanligvis er overskyet med yr. Siden Nairobi ligger nær ekvator er forskjellene mellom arstidene minimale. Arstidene er omtalt som den vate sesongen og den tørre arstiden .

Klimadata for Nairobi
Maned Jan Feb Mar Apr Mai Jun Jul Aug Sep Okt Nov Des Ar
Normal maks. temp. °C 25 26 26 24 23 22 21 22 24 25 23 23 23,7
Normal min. temp. °C 14 14 15 16 15 13 12 12 12 14 15 15 13,9
Nedbør (mm) 42 39 67 149 111 28 12 12 25 43 119 76

Samfunn og kultur [ rediger | rediger kilde ]

Nairobi er en internasjonal og mangekulturell storby. Byen har mange immigranter fra tidligere britiske kolonier, inkludert India , Somalia og Sudan . Religiøst sett kan byen karakteriseres som pluralistisk, med et stort antall kirker , moskeer , templer og gurdwaraer .

Distrikter [ rediger | rediger kilde ]

Nairobi er delt i følgende valgkretser; Makadara, Kamukunji, Starehe, Langata, Dagoretti, Westlands, Kasarani og Embakasi. De viktigste administrative bydelene i Nairobi er Central, Dagoretti, Embakasi, Kasarani, Kibera, Makadara, Pumwani og Westlands. De fleste forstedene for velstaende ligger vest og nord i Nairobi. Disse inkluderer Karen , Langata, Lavington, Gigiri, Muthaiga, Runda and Highridge. Engelske stedsnavn fra kolonitiden er fortsatt i bruk mange steder i byen. De fleste lavinntekts-boomrader ligger i den østlige delen av Nairobi. Disse inkluderer Kariokor, Dandora, Kariobangi, Embakasi og Huruma. Mange somaliske innvandrere har bosatt seg i Eastleigh med kallenavnet ≪Lille Mogadishu≫.

Turisme [ rediger | rediger kilde ]

Nairobi er ikke et turistmal i seg selv, men det finnes flere turistattraksjoner i eller umiddelbar nærhet av byen. Den mest kjente er Nairobi nasjonalpark . Dette er den eneste nasjonalparken som grenser til en hovedstad eller by av denne størrelsen. I parken finnes blant annet løver og sjiraffer . Nairobi har ogsa et stort antall fuglearter.

Innen bygrensene finnes flere museer, blant annet Nairobi Railway Museum og Kenyas nasjonalmuseum . Her finnes blant annet et fullstendig skjelett av en Homo erectus -gutt.

Det finnes en rekke hoteller, deriblant Panari Hotel, Hilton Nairobi, Grand Regency og Norfolk Hotel, det eldste virksomme hotellet i byen.

I Nairobi finnes ogsa den største isbanen i Afrika, Panari Sky Centre. Isbanen dekker 15 000 m² og kan romme 200 personer.

Transport [ rediger | rediger kilde ]

Flyplasser [ rediger | rediger kilde ]

Jomo Kenyatta internasjonale lufthavn er Nairobis hoved flyplass . Dette er den største flyplassen i Øst- og Sentral-Afrika , og handterer mer enn 4,9 millioner passasjerer i aret ( 2008 ). [3] Flyplassen er et viktig transittpunkt for reiser til mindre steder i hele Øst-Afrika, og betjener bade nasjonale, internasjonale og interkontinentale flygninger. Flyplassen ligger 20 km øst for Nairobis sentrale forretningsstrøk.

Wilson Airport er en mindre, men likevel travel flyplass. I det alt vesentlige handterer den innlandsruter med mindre fly. Eastleigh Airport var Nairobis opprinnelige flyplass. Den er na militærbase, og benyttes til opplæring av flygere .

Matatu [ rediger | rediger kilde ]

Matatuer er den vanligste formen for offentlig transport i Nairobi. Matatu betyr direkte oversatt "tre cent for en tur", og refererer til prisen for en reise den gang matatuen ble tatt i bruk som transportmiddel i Kenya. Kjøretøyene har vanligvis 14-20 sitteplasser, antall passasjerer kan ofte være noe høyere. Dekorasjonen kan være fargerik og detaljert, bade innvendig og utvendig. Bilene er ofte utstyrt med lydanlegg og skjermer for a tiltrekke flest mulig kunder.

Det er ikke uvanlig a se kollisjonsskadde matatuer, og i 2004 ble det vedtatt en lov som sier at alle matatuer skal ha setebelter, være malt med en gul stripe og ikke kjøre fortere enn 80 km/t. [4] I desember 2010 startet regjeringen et arbeid med a fase ut matatuer som et middel for offentlig transport. Følgelig ble det etter januar 2011 ikke delt ut nye konsesjoner , men dagens matatuer vil fa lov til a tilby sine tjenester ut sin levetid.

Busser [ rediger | rediger kilde ]

Busser er stadig mer vanlig i bybildet. I motsetning til matatuer eies disse av et mindre antall busselskap som Kenya Bus Service (KBS), Citi Hoppa, Double M og Smartbus Kenya . Sistnevnte satser pa økt produktivitet ved innføring av mer teknologisk avanserte løsninger. Et større antall selskap betjener trafikk mellom Nairobi og andre byer.

Drosjer [ rediger | rediger kilde ]

Nairobi har ogsa et stort antall drosjer av varierende type og kvalitet, inkludert de velkjente London-drosjene. Mange drosjer er utstyrt med taksameter , men prisen baseres gjerne pa forhandlinger. Drosjer benyttes ogsa pa faste ruter. Prisen er fast, og avgang er gjerne nar bilen er tilstrekkelig full.

Vennskapsbyer [ rediger | rediger kilde ]

Referanser [ rediger | rediger kilde ]

  1. ^ The East African (2. november 1998). ≪Karura: Are We Missing the Trees for the Forest?≫ . nationmedia.com. Arkivert fra originalen 27. september 2007 . Besøkt 14. juni 2007 .  
  2. ^ United Nations. ≪Travel and Visa Information≫ . unhabitat.org. Arkivert fra originalen 27. september 2007 . Besøkt 20. juni 2007 .  
  3. ^ Kenya Airports Authority
  4. ^ ≪Efforts to improve road safety in Kenya≫ (PDF) . Arkivert fra originalen (PDF) 13. august 2012 . Besøkt 4. desember 2011 .  

Eksterne lenker [ rediger | rediger kilde ]