Muhammed Mossadegh
(
persisk
: ???? ?????; født
19. mai
1882
i
Teheran
, død
4. mars
1967
i
Paris
) var statsminister i
Iran
fra
1951
til
1953
. Han ble fjernet fra makten av
Muhammed Reza Pahlavi
,
sjahen i Iran
, og lojale styrker av monarkiet i et komplisert komplott, støttet av
britiske
og
amerikanske
etterretningsorganisasjoner.
Etter a ha utdannet seg i
Frankrike
fikk Muhammed Mossadegh sin start i iransk politikk i
1914
da han ble utnevnt til
generalguvernør
i den iranske provinsen
Fars
av
Ahmed Shah Qajar
og fikk tittelen Mossadegh os-Saltaneh av
sjahen
. Han ble senere utnevnt til
finansminister
i regjeringen til
Ghavam os-Saltaneh
i
1921
og
utenriksminister
i regjeringen til
Hassan Pirnia Moshir od-Dowleh
i juni
1923
. Senere samme ar ble han valgt til
parlamentet i Iran
, men kort tid etterpa trakk han seg da
Reza Pahlavi
ble valgt til sjah.
I
1941
abdiserte Reza Pahlavi og Mossadegh ble igjen valgt til parlamentet. Denne gangen stilte han som medlem i
Irans Nasjonale Front
(
Jebhe Melli
), en nasjonalistisk organisasjon som han grunnla for a gjøre slutt pa utenlandsk nærvær som hadde etablert seg i Iran etter
andre verdenskrig
, særlig med tanke pa utnyttingen av Irans rike
oljeressurser
.
Etter at forhandlingene for a fa mer penger for oljen ikke førte fram, stemte det iranske parlamentet
15. mars
1951
for a nasjonalisere Irans oljeindustri og ta kontroll over det britiskeide og -bemannede
Anglo-Iranian Oil Company
(AIOC). Statsminister general
Haji-Ali Razmara
, valgt i juni
1950
, hadde motsatt seg nasjonaliseringssaken av tekniske grunner. Han ble drept i et attentat
7. mars
1951
av
Khalil Tahmasebi
, et medlem av den militante fundamentalistgruppen
Fadayan-e Islam
. En stund senere valgte nasjonalforsamlingen (Majlis) Mossadegh som ny statsminister. Den unge sjahen var klar over Mossadeghs stigende popularitet og politiske makt, og matte godta parlamentets valg. Etter at han overtok embetet, fikk Mossadegh igjennom nasjonaliseringen av oljeindustrien. Det medførte ekspropiering av AIOCs eiendeler.
Den britiske regjeringen svarte pa dette med a annonsere at den ikke ville tillate Mossadeghs regjering a eksportere olje produsert i de tidligere britisk-kontrollerte fabrikkene. En flate av britiske skip ble sendt til
Persiagulfen
for a hindre iranske forsøk pa a transportere olje ut av landet. En økonomisk stillstand fulgte, der Mossadeghs regjering nektet enhver britisk deltakelse i Irans oljeindustri, mens Storbritannia nektet eksport av olje fra Iran.
Abadan-krisen
førte landet raskt inn i økonomiske vanskeligheter. Mens Iran tidligere hadde fatt over $100 millioner dollar inntekter i aret for eksport til britene, begynte den samme oljeindustrien etter nasjonaliseringen a akkumulere Irans gjeld med nesten $10 millioner dollar i maneden.
Mossadegh forble populær etter krisen, og i
1952
ble han valgt for en ny periode. Han annonserte at han ville be sjahen om utvidede myndigheter, som full kontroll over militæret og krigsministeriet. Sjahen nektet og Mossadegh annonserte sin avgang.
Ahmed Qavam
ble oppnevnt som ny statsminister. Dagen han ble oppnevnt, annonserte han sine intensjoner om a gjenoppta forhandlingene med britene for a ende oljekrisen. Denne bastante reverseringen av Mossadeghs planer førte til et massivt offentlig raseri. Demonstranter fra alle politiske retninger fylte gatene, inkludert
kommunister
og radikale muslimer ledet av
ayatollah Kashani
. Skremt av uroen, fjernet sjahen raskt Qavam, og gjeninnsatte Mossadegh og gav ham full kontroll over militæret som han tidligere hadde bedt om.
Mossadegh dro fordel av sin popularitet og overbeviste parlamentet om a gi ham økt makt og utnevnte ayatollah Kashani som ordstyrer. Kashanis radikale muslimer, i tillegg til
Tudeh-partiet
, viste seg a være to av Mossadeghs politiske nøkkelallierte, selv om begge forhold ofte var anspent.
Mossadegh innførte raskt flere sosiale reformer. Irans arhundrelange føydale landbrukssektor ble avskaffet, og erstattet med et system med kollektivlandbruk og regjeringseide landomrader.
Mossadegh brukte sin nye makt til a sparke mange i den øverste kommandoen av hæren som hadde vært lojale mot sjahen. De tidligere offiserene var ikke villige til a godta dette og begynte a konspirere mot Mossadegh. De vendte seg til britene og amerikanerne for hjelp.
Regjeringene i Storbritannia og
USA
hadde blitt stadig mer bekymret over Mossadeghs reformer. Offentlig forkastet de hans politikk som skadelig for landet, privat forsøkte begge regjeringer a innføre lukrative oljekontrakter, men Mossadegh nektet. Mossadeghs sosialistiske reformer og økende nære partnerskap med
Tudeh-partiet
skapte ogsa frykt for at Iran kunne knytte band med naboen
Sovjetunionen
.
I oktober
1952
erklærte Mossadegh at Storbritannia var ≪en fiende≫ og kuttet alle diplomatiske relasjoner med landet. I november og desember foreslo britisk etterretningsledere for sine amerikanske motparter at statsministeren burde kastes. Den nye amerikanske administrasjonen under
Dwight David Eisenhower
og den britiske regjeringen under
Winston Churchill
ble enige om a samarbeide med a fjerne Mossadegh.
4. april
1953
godkjente
CIA
-direktør
Allen W. Dulles
at $1 million skulle brukes ≪pa enhver mate som kunne sørge for Mossadeghs fall.≫ Snart startet CIAs kontor i Teheran en propaganda-kampanje mot Mossadegh. Tilslutt, ifølge
The New York Times
, møttes amerikanske og britisk etterretning igjen i begynnelsen av juni, denne gangen i
Beirut
og la siste hand pa strategien. Kort tid etterpa, ifølge hans senere publiserte beretning, ankom sjefen for CIAs avdeling for Det nære østen og Afrika,
Kermit Roosevelt, jr
, barnebarn av
Theodore Roosevelt
, i Teheran for a lede den.
Komplottet, kjent som
Operasjon Ajax
, handlet om a overbevise Irans monark om a bruke sin grunnlovsmessige autoritet til a avskjedige Mossadegh fra hans embete, som han hadde forsøkt noen maneder tidligere. Men sjahen var ikke villig til a samarbeide, og det krevde mye overtalelse og mange møter for a kunne fullføre planen. Imens trappet CIA opp sine operasjoner. Ifølge
dr Donald N. Wilber
, som var involvert i komplottet for a fjerne Mossadegh fra makten tidlig i august, utga iranske CIA-operatører seg ut for a være sosialister og truet muslimske ledere med ≪ra straff dersom de motsatte seg Mossadegh,≫ og gav dermed inntrykk av at Mossadeghs folkelige støtte var i ferd med a bryte sammen, og vekket motstand mot Mossadegh innen det religiøse samfunnet.
Mossadegh ble klar over komplottet og mer og mer pa vakt mot konspiratører innen hans regjering. Han satte opp nasjonal folkeavstemning for a avsette parlamentet. Avstemningen var klart arrangert og Mossadegh fikk en seier pa 99,9% for ja-siden. Anklager om at Mossadegh tok til
diktatoriske
metoder for a beholde makten ble brukt av den amerikansk- og britisk-støttede opposisjonspressen som grunn for a fjerne Mossadegh fra makten. Parlamentet ble suspendert inntil videre og Mossadeghs ≪krisemakt≫ ble utvidet.
I Iran var Mossadeghs popularitet synkende da lovede reformer ikke dukket opp og økonomien fortsatte a lide. Tudeh-partiet gav opp sin allianse med Mossadegh i likhet med de konservative geistlige fraksjonene.
For a forbli ved makten visste Mossadegh at han matte fortsette a konsolidere makten sin. Siden Irans monark etter grunnloven var den eneste personen som hadde mer makt enn ham, sa han pa Irans 33-arige konge som sin største trussel. I
august
1953
forsøkte Mossadegh a overbevise sjahen om a forlate landet. Sjahen nektet og sa formelt opp statsministeren, i henhold til den utenlandske etterretningsplanen. Mossadegh nektet a gi seg, og da det ble klart at han kom til a kjempe, flyktet sjahen til
Bagdad
og videre til
Roma
i Italia. Dette var et sikkerhetstiltak som var forutsett av den britisk/amerikanske planen.
Observatører antok at det bare var snakk om tid før Mossadegh erklærte Iran som en
republikk
og gjorde seg til
president
. Dette ville ha gjort ham til
statsoverhode
og gitt ham suveren autoritet over nasjonen, noe Mossadegh hadde lovet at han aldri ville gjøre.
Igjen brøt massive protester ut over hele landet. Anti- og pro-monarkistiske demonstranter braket voldelig sammen i gatene, noe som førte til nesten 300 døde. De pro-monarkistiske styrkene, finansiert av penger fra CIA og
MI6
, fikk raskt overtaket. Militæret intervenerte da stridsvogn-regimenter som var lojale mot sjahen stormet hovedstaden og bombarderte statsministerens offisielle residens. Mossadegh overgav seg, og ble arrestert
19. august
1953
.
En av lederne av kuppet, general
Fazlollah Zahedi
, ble utropt til statsminister. Sjahen selv kom raskt tilbake til Iran og returnerte til tronen. Forsøket pa a kaste ham og den etterfølgende gjenopprettingen av hans makt, hadde skjedd pa under en uke.
Mossadegh ble stilt for retten anklaget for svik og dømt til tre ar i fengsel. Etter at han ble løslatt forble han under husarrest til han døde i
1967
. Den nye regjeringen under sjahen inngikk en avtale i august
1954
med utenlandske oljeselskap for a ≪gjenopprette strømmen av iransk olje til verdensmarkedet i betydelig kvantitet≫
[1]
.
Rekkevidden i amerikanernes rolle i Mossadeghs fall ble ikke formelt anerkjent i mange ar, selv om Eisenhower-administrasjonen var ganske tydelige i sin opposisjon til politikken til den kastede statsministeren. I sine memoarer skriver Eisenhower aggressivt om Mossadegh og beskriver ham som upraktisk og naiv, men innrømmer ikke noe skjult involvering i kuppet.
Etterhvert ble CIAs rolle velkjent og førte til kontrovers innad i organisasjonen og i kongressens høringer pa 70-tallet. Harde CIA-tilhengere fastholdt at komplottet mot Mossadegh var strategisk nødvendig og lovpriste effektiviteten til agentene som utførte planen. Kritikere sier at planen var paranoid og koloniaktig.
Da
den iranske revolusjon
kom i
1979
ble Mossadeghs fall brukt som et samlende punkt i anti-amerikanske protester. Til denne dag er Mossadeghs ettermæle i Iran blandet. Hans sekulære og vestlige manerer har gjort at lovprisningen av ham fra offisielle styresmakter har pa det sterkeste vært milde i den na fundamentalistiske teokratiske staten. Men likevel er det mange som ser pa ham som et offer for amerikansk aggresjon.
I
mars
2000
erklært utenriksminister
Madeleine Albright
sin beklagelse for at Mossadegh ble kastet: ≪Eisenhower-administrasjonen trodde dens handlinger var rettferdiggjort av strategiske grunner. Men kuppet var uten tvil et tilbakeslag for Irans politiske utvikling og det er na enkelt a se hvorfor mange iranere fortsetter a mislike denne intervensjonen fra Amerika.≫ Samme ar publiserte
New York Times
en detaljert rapport om kuppet basert pa dokumenter fra CIA
[2]
.
Mossadeghs eksentrisiteter, som a ha pa seg badekapen i parlamentet, gjorde ham til en velkjent figur. Hans kontroversielle handlinger fanget oppmerksomheten til verden, og han ble karet til arets mann i
Time Magazine
i
1951
.
Tidlig i
2004
forandret den
egyptiske
regjeringen et gatenavn i
Kairo
fra
Pahlavi
til Mossadegh for a skape nærmere relasjoner med
Iran
.
- Mark Gasiorowski
,
U.S. Foreign Policy and the Shah: Building a Client State in Iran
, Cornell University Press, 1991,
ISBN 0-8014-2412-7
- Mary Ann Heiss
,
Empire and Nationhood: The United States, Great Britain, and Iranian Oil, 1950-1954
, Columbia University Press,1997,
ISBN 0-231-10819-2
- Stephen Kinzer
,
All The Shah's Men: An American Coup and the Roots of Middle East Terror
, John Wiley & Sons, 2003,
ISBN 0-471-26517-9
- Nikki R. Keddie
,
Modern Iran: Roots and Results of Revolution
, Yale University Press, 2003,
ISBN 0-300-09856-1
Arets person i
Time
1951?1975
|
---|
|
|