Vladimir Lenin

Rediger lenker
Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
(Omdirigert fra ≪ Lenin ≫)
Vladimir Iljitsj Lenin

(Владимир Ильич Ленин)

(Владимиръ Ильичъ Л?нинъ)
Vladimir Iljitsj Lenin
Født Владимир Ильич Ульянов
22. apr. 1870 [1] [2] [3] [4] Rediger på Wikidata
Uljanovsk (Simbirsk Governorate, Det russiske keiserdømmet ) [5] [6]
Død 21. jan. 1924 [7] [8] [9] [2] Rediger på Wikidata (53 ar)
Bolshiye Gorki ( Sovjetunionen , Den russiske sovjetiske føderative sosialistrepublikk )
Beskjeftigelse Politiker , revolusjonær   Rediger på Wikidata
Utdannet ved juridisk fakultet, Statsuniversitetet i St. Petersburg ( 1890 ?) (akademisk grad: law degree, studieretning: juss ) [10]
Det keiserlige universitetet i Kazan (? 1888 ) (studieretning: juss )
Simbirsk Classical Gymnasium
Ektefelle Nadezjda Krupskaja ( 1898 ? 1924 )
Far Ilja Nikolaevitj Uljanov
Mor Maria Alexandrovna Blank
Søsken Marija Ilinitjna Uljanova
Olga Ilinitjna Uljanova
Aleksandr Ilitj Uljanov
Dmitrij Uljanov
Anna Jelizarova-Uljanova
Parti Det russiske sosialdemokratiske arbeiderparti (? 1917 )
Det russiske sosialdemokratiske arbeiderpartiet (bolsjevikene) ( 1917 ? 1918 )
Sovjetunionens kommunistiske parti ( 1918 ? 1924 )
Nasjonalitet Det russiske keiserdømmet ( 1870 ? 1918 )
Sovjet-Russland ( 1918 ? 1922 ) [11]
Sovjetunionen ( 1922 ? 1924 ) (avslutningsarsak: personens død)
Gravlagt Leninmausoleet (opptrer som: relikvie )
Medlem av All-Union Society of Old Bolsheviks
Utmerkelser Work order of Corasmia ( 1922 )
Potsjotnyj grazjdanin Kazani
Statsminister (formann for folkekomissærenes rad ) i Den russiske sosialistiske føderative sovjetrepublikk
8. november 1917?21. januar 1924
Forgjenger Aleksandr Kerenskij (minister-formann for den provisoriske regjering )
Etterfølger Aleksej Rykov
Sovjetunionens statsminister (formann for folkekomissærenes rad )
30. desember 1922?21. januar 1924
Forgjenger Ingen
Etterfølger Aleksej Rykov
Bolsjevikpartiets leder
17. november 1903?21. januar 1924
Forgjenger Ingen
Etterfølger Josef Stalin (som generalsekretær )
Signatur
Vladimir Lenins signatur
Vladimir Lenin pa Commons

Vladimir Iljitsj Uljanov [a] (1870?1924), kjent under sitt pseudonym Vladimir Lenin , [b] var en russisk ( sovjetisk ) politiker og marxistisk revolusjonær teoretiker . Han regnes som leninismens grunnlegger, og var leder av Russland, og fra 1922 Sovjetunionen, fra oktoberrevolusjonen i 1917 til han døde i 1924.

Han var leder av Bolsjevikpartiet , og var formann for Folkekommissærenes rad i Den russiske sosialistiske føderative sovjetrepublikk fra 1917 til 1924, som sammen med tre andre sovjetrepublikker dannet grunnlaget for en sosialistisk union i 1922, som utviklet seg til en konstitusjon i 1924 som legitimerte den nye staten Sovjetunionen .

Etter a ha brukt en rekke pseudonymer , tok han i 1902 navnet ≪Lenin≫, som er avledet fra navnet pa elven Lena i Sibir , hvor man under tsarregimet henrettet streikende arbeidere. [12]

Biografi [ rediger | rediger kilde ]

Unge ar [ rediger | rediger kilde ]

Vladimir Iljitsj Uljanov omkring 1887

Lenin ble født den 10. april jul. / 22. april   1870 greg. i Simbirsk ved Volga i en familie i den øvre middelklassen . Forfedrene hadde røtter fra flere forskjellige folkeslag , blant annet hadde han svenske , tyske og jødiske aner. [13] Faren var en adlet folkeskoleinspektør . [14] Det er usikkert om han i det hele tatt hadde russiske aner. Han var en dyktig student, flink i idrett og en god sjakkspiller . [ trenger referanse ] Farens død i 1886 og henrettelsen av broren Aleksandr for deltakelse i planleggingen av et komplott for a myrde tsar Aleksander III aret etter, markerte hans inntreden i de voksnes rekker. I 1887 ble Lenin selv arrestert for sin deltakelse i en studentdemonstrasjon . [15] Han greide likevel a fullføre sin utdanning som jurist i St. Petersburg i 1891 , og praktiserte som advokat en kort tid etter endt utdannelse. [16]

I Simbirsk vokste ogsa Aleksandr Kerenskij opp der faren var bestyrer for skolen som blant andre Lenin og hans søsken gikk pa. Lenins far, Ilja Uljanov, var skoleinspektør for Volga-distriktet og en god venn av Kerenskijs far. Kerenskijs regjering ble styrtet under oktoberrevolusjonen. [17]

Revolusjonslederen [ rediger | rediger kilde ]

Lenin pa Sverdlov-plassen (i dag Teaterplassen) i Moskva taler til Den røde arme klare for krig mot ≪det reaksjonære≫ Polen 5. mai 1920. Originalbildet viser Lev Trotskij og Lev Kamenjev staende pa trappa til podiet. Etter ordre fra Stalin ble Trotskij seinere fjernet fra bildet.
Foto: Grigory Petrovich Goldstein (1870?1941)

I stedet for a satse pa en juridisk karriere brukte Lenin tiden sin pa revolusjonær virksomhet, inspirert av Karl Marx og Friedrich Engels ' teorier. Den 7. desember 1895 ble han arrestert og fengslet av myndighetene et helt ar, med pafølgende forvisning til byen Sjusjenskoje i Sibir . [15]

I løpet av sin tid i eksil giftet han seg i 1898 med den sosialistiske aktivisten Nadezjda Krupskaja . I april 1899 publiserte Lenin boken Kapitalismens utvikling i Russland . Da han ble løslatt fra fangenskapet i 1900, startet han sin reise i Russland og andre deler av Europa . I 1900 fikk Lenin tillatelse til a dra til Sveits . Der slo han seg sammen med marxistiske sosialdemokrater i en bevegelse stiftet av russeren Georgi Plekhanov og startet han sitt nye talerør, tidsskriftet Iskra (≪Gnisten≫), som allerede i 1903 ble et offisielt organ for det nye all-russiske sosialdemokratiske arbeiderpartiet . De første arene var dominert av striden mellom Lenins tilhengere, bolsjevikene (≪flertallsmennene≫) og Plekhanovs tilhengere, mensjevikene (≪mindretallsmennene≫), som førte til at bevegelsen ble splittet i 1903. Lenin representerte den harde linjen, med krav om sentralisme og underkastelse under en felles politikk, Plekhanov representerte en noe mykere linje, og ville ogsa at bevegelsen skulle tjene middelklassen.

Lenin var medlem i det russiske sosialdemokratiske arbeiderpartiet . I 1903 ledet han bolsjevikene i den interne maktkampen mot mensjevikene, som brøt med partiet. Lenin reiste hjem i forbindelse med 1905-revolusjonen , men fikk utrettet lite. I 1906 ble han valgt til partileder, men i 1907 matte han flytte til Finland av sikkerhetshensyn, og i 1907 var han tilbake i Sveits. Han fortsatte a reise rundt i Europa og deltok i mange sosialistiske møter og aktiviteter, deriblant Zimmerwaldkonferansen . De neste arene var harde og bitre kampar med økende isolasjon for Lenin. I 1912 fikk bolsjevikene lov til a starte avisen Pravda (≪Sannhet≫) og i februar 1917 falt tsarregimet.

Da tsaren ble styrtet, utnevnte statsdumaen en midlertidig regjering, ledet av Georgij Lvov . Etter at den russiske tsaren Nikolaj II ble styrtet i februarrevolusjonen i 1917, ønsket Lenin, som na bodde i Sveits, snarest a vende hjem til Russland for a ta del i den russiske revolusjonen. Hans interesser sammenfalt med den tyske generalstabens, som antok at en hjemvendt Lenin ville ha en destabiliserende innflytelse pa Russland. Tysk UD bevilget 40 580 997 gullmark til radighet for ≪ propaganda og spesielle formal≫. Beløpene ble overført via Sverige . I februar 1917 eide ikke bolsjevikene en eneste trykkpresse, og Pravda s kasse var bunnskrapt. Men samme sommer hadde bolsjevikpressen et daglig opplag pa 320 000 eksemplarer pluss ca. 350 000 brosjyrer. Medlemstallet steg fra 23 000 til ca. 200 000 pa fire maneder. Bolsjevikene selv ville aldri gi noen forklaring pa hvor de enorme pengesummene kom fra. [18]

Nyheten om at Nikolaj hadde abdisert 15. mars nadde Lenin i Zurich og Lenin ville tilbake til Russland. Han vurderte a leie et fly for a fly inn i Russland, men det lot seg ikke gjøre pa den tiden. Tyskland arrangerte en hemmelig hjemtransport for Lenin i hap om at hans hjemkomst skulle svekke Russland eller fa landet ut av krigen. USA erklærte krig mot Tyskland 6. april. Lenins tog forlot Zurich 9. april og gikk gjennom Tyskland og videre med bat til Sverige. Lenin unngikk a stige av toget pa tysk jord, og forsøkte senere a gi inntrykk av at toget var plombert. I Frankfurt gikk Lenin og flere passasjer av og tilbragte natten i byen. Lenin ble ogsa fotografert pa gaten i Stockholm. [19] Togreisen gikk gjennom det nøytrale Sverige og Finland (som fortsatt var en del av Russland) nord om Bottenviken var 3200 km og tok atte dager. Da Lenin den 16. april 1917 nadde Finland jernbanestasjon i Petrograd holdt han en revolusjonstale for de som hadde kommet for a møte ham. [20] [21] Et musikkorkester sto pa perrongen og spilte Marseillaisen . Et kjent bilde (utført av Mikhail Sokolov ) viser Lenin pa vei ut av vognen med luen løftet høyt foran folkemengden. Stalin titter ut av døren bak ham, Stalin var imidlertid ikke til stede og ble plassert i bildet av propagandahensyn. [19] Hans ankomst radikaliserte bolsjevikenes politikk overfor den provisoriske regjeringen. Etter det mislykkede revolusjonsforsøket i juli, fikk Lenin tillatelse til a fly til Finland fordi man enda ikke ansa ham som en farlig fiende. Han vendte tilbake i oktober, da han ledet et vellykket væpnet kupp (se oktoberrevolusjonen ) mot den midlertidige regjeringen. I pamfletten Staten og revolusjonen redegjorde Lenin for hvordan den nye staten skal se ut, basert pa et slags arbeiderrad (sovjeter).

Lenin reiste i en ≪plombert≫ jernbanevogn i april 1917 under første verdenskrig . Jernbanevognen fraktet Vladimir Lenin sammen med flere emigranter, fra sitt eksil i Sveits under det tyske keiserrike over til Sverige og Finland frem til Petrograd i Russland , som i dag heter St. Petersburg . Vognen var i virkeligheten ikke plombert, men reisen var ulovlig. ≪Den plomberte vogn≫ ble bare benyttet av tyskere om den gjeldende jernbanestrekning.

Statslederen [ rediger | rediger kilde ]

Lenin var kjent for sine engasjerende og energiske taler.
Et av de siste bildene av Lenin, tatt i mai 1923, med søster og lege.

I oktober 1917 grep Lenin makten, og Europas historie tok en ny retning. Lenin dominerte politikken til det nye Sovjetregimet fram til sitt første slag i 1922. Han kunne snart delvis gjenoppta sine plikter, men et nytt slag var helt ødeleggende, og han døde 21. januar 1924 pa godset Gorki ved Moskva .

Lenin viet hele sitt voksne liv til kampen for kommunismen , alt det øvrige i livet var underordnet dette. Han levde et nøysomt liv, uavhengig av om han for tiden hadde god eller darlig rad. Som politisk leder hadde han evner av de helt sjeldne. Bade som strateg, organisator og teoretiker var han overlegen savel sine kamerater som politiske motstandere. Han var dessuten en energisk demagog , skjønt her var Trotskij ham overlegen. Lenin gjorde et grundig arbeid som marxistisk teoretiker. I hans notatbøker, som munnet ut i boka Imperialismen som kapitalismens høyeste stadium , finnes referanser til 148 bøker og 232 artikler. [22]

Etter hans død ble liket preservert og lagt for utstilling i et mausoleum pa Den røde plass i Moskva (se Lenins mausoleum ).

Lenins Russland [ rediger | rediger kilde ]

Russlands kommunistparti kom til makten i oktober 1917, og i november hadde antallet medlemmer vokst fra 24 000 til mer enn 100 000. Til tross for den raske økningen, fikk partiet bare 25% av statsdumaens støtte i november. Resultatet ble at Lenin innførte et ettpartisystem , hvor samtlige politiske partier ? deriblant andre marxistiske og sosialistiske partier ? ble ulovlige. [23] [24] Etter Lenins regime ble Sovjet-Russland og fra 1922 Sovjetunionen styrt etter Karl Marxs og Friedrich Engels ideer om sosialismen og proletariatets diktatur . Det første Lenin gjorde etter a ha gjennomført revolusjonen var a trekke alle russiske tropper hjem fra krigen som herjet i Europa, og offisielt slutte fred med Tyskland .

I de russiske byene ble arbeiderne etablert i arbeiderrad (sovjeter). Disse skulle være med pa a styre samfunnet, og fungere som demokratiske organer. Konseptet fungerte allikevel ikke i praksis, blant annet fordi ledere av disse sovjetene matte godkjennes av Lenin personlig. Under Josef Stalins diktatur ble disse radene avskaffet under grunnlovsendringen i 1936 . [25]

Hungersnøden i 1921 [ rediger | rediger kilde ]

I 1921 ble Russland kastet inn i en hungersnød som skulle koste fem millioner russere livet. [26] Situasjonen hadde forverret seg gjennom første verdenskrig og den russiske borgerkrigen (1918?1920). I borgerkrigen hadde alle parter ( den hvite arme , bolsjevikene , anarkistene og de ulike gruppene av nasjonalister ) konfiskert bøndenes korn . I 1920 beordret Lenin kraftige innskjerpelser av mengden korn bøndene skulle levere til bolsjevikene, basert pa mistanker om at bøndene saboterte krigsinnsatsen ved a holde tilbake korn. Statistiske analyser antyder at kornet neppe ble holdt tilbake, men i stedet ble solgt pa det svarte markedet . [27] Noen offisiell forespørsel om nødhjelp ble aldri sendt, og utenlandsk hjelp kom først pa banen flere maneder senere.

Herbert Hoover hadde tilbudt Lenin hjelp for a takle tørken allerede i 1919, under forutsetning av at de fikk fri tilgang til det russiske tognettet. Lenin nektet, ettersom han sa pa dette som et forsøk pa a involvere seg i russisk politikk. [28] I 1921 endret Lenin denne politikken og slapp til utenlandsk nødhjelp, etter at hungersnøden nadde sitt høydepunkt varen 1921.

Som en følge av hungersnøden, innførte han en ny økonomisk politikk , som gjorde at man tillot privat næringsvirksomhet og handel i en viss skala, og bønder kunne selge varene sine til hvem de ville.

Røde Kors arrangerte den 15. august (1920) en konferanse om hungersnøden i Russland, ledet av Fridtjof Nansen .

Ettermæle [ rediger | rediger kilde ]

Etter sin død har Lenins teori og politikk vært veldig viktig for marxister internasjonalt. Marxismen-leninismen , som er et begrep som brukes pa Lenins videreføring av marxismen i Russland, er den vanligste retningen kommunistpartier internasjonalt bekjenner seg til.

Lenins ettermæle har derimot ogsa blitt preget av ettertidens avsløringer om bruk av terror mot befolkningen. Sommeren 1918 forlangte Lenin at alle ≪upalitelige elementer≫ skulle sperres inne i konsentrasjonsleirer . [ trenger referanse ] Det betød i praksis alle som ikke støttet bolsjevikene, [ omstridt – diskuter ] og som av den eller andre grunner kunne betraktes som ≪ folkets fiender ≫. Dermed risikerte borgerne fengsling og tortur basert pa deres politiske synspunkter. Disse hendelsene er senere omhandlet i en lang rekke dokumentarbøker , herunder Gulag: A History av Anne Applebaum . Nettet av slike konsentrasjonsleirer utgjorde senere grunnlaget for etableringen av Gulag .

Det finnes statuer og andre minnesmerker i flere russiske byer, utenfor Russland finnes et i Italia pa Capri i Augustus' hage .

Bøker [ rediger | rediger kilde ]

Lenin skrev mange bøker, blant annet:

  • ≪ Hva ma gjøres? ≫
  • ≪To slags taktikk≫
  • ≪Imperialismen som kapitalismens høyeste stadium≫
  • ≪Den proletariske revolusjon og renegaten Kautsky ≫
  • ≪Radikalismen≫
  • ≪Et skritt frem og to tilbake≫
  • ≪Staten og revolusjonen≫
  • ≪Oppbygginga av sovjetøkonomien≫
  • ≪Marx' lære≫

Fotnoter [ rediger | rediger kilde ]

Type nummerering
  1. ^ russisk : Владимир Ильич Ульянов
  2. ^ russisk: Владимир Ленин

Referanser [ rediger | rediger kilde ]

  1. ^ Autorites BnF , data.bnf.fr , besøkt 10. oktober 2015 [Hentet fra Wikidata]
  2. ^ a b Munzinger Personen , oppført som Wladimir Iljitsch Lenin , Munzinger IBA 00000001720 , besøkt 9. oktober 2017 [Hentet fra Wikidata]
  3. ^ Archive of Fine Arts , cs.isabart.org , abART person-ID 16229 , besøkt 1. april 2021 [Hentet fra Wikidata]
  4. ^ BeWeb , BeWeB person-ID 1624 , besøkt 13. februar 2021 [Hentet fra Wikidata]
  5. ^ Gemeinsame Normdatei , besøkt 10. desember 2014 [Hentet fra Wikidata]
  6. ^ EB-12 / Lenin, Vladimir Ilich [Hentet fra Wikidata]
  7. ^ Encyclopædia Britannica Online , Encyclopædia Britannica Online-ID biography/Vladimir-Lenin , besøkt 9. oktober 2017 [Hentet fra Wikidata]
  8. ^ Brockhaus Enzyklopadie , oppført som Wladimir Iljitsch Lenin , brockhaus.de , besøkt 9. oktober 2017 [Hentet fra Wikidata]
  9. ^ Historical Encyclopedia of Siberia [Hentet fra Wikidata]
  10. ^ lenin.shm.ru , besøkt 22. april 2024 [Hentet fra Wikidata]
  11. ^ rettsgrunnlag Treaty on the Creation of the Union of Soviet Socialist Republics [Hentet fra Wikidata]
  12. ^ Christopher Hill, Lenin and the Russian Revolution , London: Penguin (1971), side 35.
  13. ^ http://www.nytimes.com/1992/08/05/opinion/l-lenin-and-the-search-for-jewish-roots-747092.html
  14. ^ Gyldendals store konversasjonsleksikon, annen utgave.
  15. ^ a b ≪Vladimir Lenin≫ . Store norske leksikon . Besøkt 21. mai 2013 .  
  16. ^ ≪Arkivert kopi≫ . Arkivert fra originalen 29. april 2009 . Besøkt 3. mai 2009 .  
  17. ^ Salisbury, Harrison E. (1979). Den russiske revolusjon: 1900-1930 . [Oslo]: Cappelen. ISBN   8257402745 .  
  18. ^ Geert Mak: Europa (s. 155-6), forlaget Cappelen Damm, Oslo 2008, ISBN 978-82-02-27348-4
  19. ^ a b Widmer, Ted (20. april 2017). ≪Lenin and the Russian Spark≫ . The New Yorker (engelsk) . Besøkt 27. mai 2018 .  
  20. ^ Missed connection. The Economist , 8. oktober 2016, s. 74.
  21. ^ ≪The Russian Revolution (1917?1918≫ . Sparknotes . Besøkt 21. mai 2013 .  
  22. ^ Service, 2004
  23. ^ http://www.historylearningsite.co.uk/party_systems.htm
  24. ^ http://www.uniyar.ac.ru/index.php?title=Lenin_Vladimir_Ilyich&uselang=en
  25. ^ http://www.departments.bucknell.edu/russian/const/1936toc.html
  26. ^ http://www.cbc.ca/world/story/2008/05/08/f-natural-disasters-history.html
  27. ^ Carr, E.H., 1966, The Bolshevik Revolution 1917-1923, Part 2, p.233, Chase, W.J., 1987, Workers, Society and the Soviet State: Labour and Life in Moscow 1918-1929 pp.26-7, and Nove, A. 1982, An Economic History of the USSR, p.62, cited in Flewers, Paul, War Communism in Retrospect http://www.whatnextjournal.co.uk/Pages/Back/Wnext5/Warcomm.html Arkivert 10. mars 2018 hos Wayback Machine .
  28. ^ ≪Arkivert kopi≫ . Arkivert fra originalen 30. juli 2007 . Besøkt 8. mai 2012 .  

Kilder [ rediger | rediger kilde ]

  • G. D. H. Cole: Den sosialistiske tenkningens historie, bd. IV; Kommunismen og sosialdemokratiet (Nisus Forlag, 2014).
  • Robert Service : Lenin : en biografi , N.W. Damm & Søn AS, 2004, ISBN 82-04-08609-1

Eksterne lenker [ rediger | rediger kilde ]

Search Wikiquote
Wikiquote har en samling sitater relatert til: Vladimir Lenin
Forgjenger:
 ingen  		Sovjetunionens statsminister
( 1923 – 1924 )
Etterfølger:
  Aleksej Rykov  
Forgjenger:
  Aleksandr Kerenskij   		Russlands statsminister
( 1917 – 1924 )
Etterfølger:
  Aleksej Rykov  
Hentet fra ≪ https://no.wikipedia.org/w/index.php?title=Vladimir_Lenin&oldid=24449898 ≫