Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Laura Sofie Coucheron Gundersen
(født
Svendsen
27. mai
1833
i
Bergen
, død
25. desember
1898
i
Kristiania
) var en norsk
skuespiller
.
[3]
Laura Gundersens foreldre, Jacob Buchmann Svendsen (1792?1840) og Beate Marie Coucheron (1799?1837), døde begge tidlig, og hun ble oppfostret hos fremmede.
I 1849, 17 ar gammel, kom hun til Christiania som korsanger i en gjestende italiensk teatertrupp. Hun ble som første norske ansatt ved det danske etablissementet
Christiania Theater
, og i 1850 debuterte hun som Regisse i den romantiske tragedien
Svend Dyrings hus
med tekst av
Henrik Hertz
og musikk av
Henrik Rung
.
[3]
Hun var ved Christiania Theater størstedelen av karrieren, bare avbrutt av et engasjement ved det
Bjørnstjerne Bjørnson
-ledede
Møllergatens Teater
i 1870 til 1872.
En periode var Gundersen forlovet med politikeren
Ole Richter
, men hun giftet seg i 1864 med skuespilleren
Sigvard Gundersen
fra Kristiansand.
[3]
Ekteparet er gravlagt sammen pa
Var Frelsers gravlund
i Oslo.
Ved Christiania Theater spilte Gundersen en rekke store roller i klassiske
tragedier
og romantiske dramaer, og ble regnet som landets største scenekunstner. Hun skapte flere minneverdige roller i dramaer av
Shakespeare
,
Ibsen
,
Goethe
og
Bjørnson
. Blant annet urfremførte hun Bjørnsons melodrama
Bergljot
til musikk av
Edvard Grieg
pa Christiania Theater 1885.
Gundersens danskinspirerte,
romantiske
spillestil gikk etter hvert ut pa dato, og hun fikk færre roller da teateret orienterte seg mot en mer
realistisk
, ≪norsk≫ stil. Hun forsøkte a finne fram til en norsk, kvinnelig spillemate, et arbeid som
Johanne Dybwad
gjenopptok pa 1900-tallet.
Det finnes en
Laura Gundersens gate
bade i Oslo og i Bergen.
I 1875 feiret Laura Gundersen sitt 25-arsjubileum som skuespiller. I den anledning ble hun tildelt den svensk-norske kongelige medaljen ≪
Litteris et Artibus
≫. En portrettbyste av Laura Gundersen ble i 1880 avduket i foajeen pa
Kristiania Teater
.
[4]