Konstantin XI Palaiologos
(
gresk
:
Konstantinos Dragasis Paleologos Κωνσταντ?νο? Δραγ?ση? Παλαιολ?γο?
, ogsa kjent under navnet
Konstantin Dragatses
, født
9. februar
1404
i
Konstantinopel
, død
29. mai
1453
samme sted) var den siste
østromerske
keiser
.
Han ble drept i kampene som fulgte etter at
Konstantinopels
murer hadde falt for
sultan
Mehmet II
. Ifølge legenden kjempet han uten sine keiserlige kjennetegn, og ettersom tyrkerne ikke gjenkjente ham, skal han ha blitt begravet i en massegrav sammen med sine falne soldater.
Konstantin var den attende av ti sønner. Faren var keiser
Manuel II Palaiologos
' og moren Helena Draga?. Han vokste opp med dem i Konstantinopel.
Fra 1437 til 1439 var han regent i Konstantinopel for sin fraværende bror, keiser
Johannes VIII Palaiologos
. Før han selv ble keiser var han
despot
i den bysantinske provins
Morea
pa halvøya
Peloponnes
, der han ryddet av veien de siste rester av frankisk fremmedstyre.
Etter brorens død ble han keiser i 1448, og kronet allerede i despotatshovedstaden
Mistra
, for a komme eventuelle innsigelser i forkjøpet. Men uansett var rikets undergang pa dette tidspunkt sa godt som beseglet.
De
osmanske
tyrkere under
sultan
Mehmed II
hadde allerede inntatt nesten hele
Lilleasia
. Bare et lite omrade rundt
Konstantinopel
og en smal landstripe langs den østlige svartehavskysten var det som gjenstod av Det bysantinske rike. Sultanen tilbød keiseren herredømmet over
Morea
, noe han avviste.
I 1452 begynte den osmanske hær med forberedelsene til en beleiring av Konstantinopel. Den begynte den 2. april 1453. Den 29. mai 1453 forberedte keiseren seg pa det avgjørende slag, sammen med sine østromerske soldater og fem hundre soldater fra
republikken Genova
som var kommet som forsterkning pa skip og var blitt begeistret mottatt av bysantinerne.
De bad en siste gang i kirken
Hagia Sophia
, og sa angrep osmanene. Det var en hard kamp med stort mannefall, men osmanene hadde
minører
og en kanon av meget stort
kaliber
(75 cm), som bare kort tid forut vart blitt oppfunnet av en ungarsk kanonstøper. Ifølge enkelte var kanonen ikke av avgjørende betydning, pa grunn av de fa kulene man hadde og problemene med en alt for voldsom rekyl.
En liten sideport (
Kerkaporta
ved
Blachernae
), som ikke var skikkelig sperret og muligens var blitt blokkert ved kanonbeskytningen, vat blitt oversett av forsvarerne, og dermed fikk angriperne innpass. Keiser Konstantin XI ble sett heroisk kjempende ved hovedstadens porter; hans lik ble imidlertid ikke funnet etterpa. En rekke myter og legender vokste frem, som den at erobreren Mehmed II lot hver falne kropp vaske og undersøke, til man til slutt angivelig fant keiseren (han hadde avlagt alle sine identifiserende klær og kjennemerker, unntatt purputskoene, som han glemte). Hva som sa skal ha skjedd med ham er uklart.
Konstantins død og erobringen av Konstantinopel betød at Det bysantinske rike og det siste kristne bolverk mot osmanene var falt. Ved
Svartehavet
i Lilleasia eksisterte nok fortsatt det lille
keiserriket Trapezunt
, som var kristent og bysantinsk preget. Men i 1461 ble ogsa dette erobret av osmanene, og det avsluttet helt det kristne herredømme i Lilleasia.
- John Julius Norwich,
Bysants’ historie
, Pax Forlag A/S, 1997
- Harris, Jonathan,
The End of Byzantium
, New Haven and London: Yale University Press, 2010.
ISBN 978-0-300-11786-8
- Nicol, Donald M.,
The Last Centuries of Byzantium
, Cambridge: Cambridge University Press, 1993, 2nd edition.
ISBN 0-521-43991-4
- The Oxford Dictionary of Byzantium
, Oxford University Press, 1991
- Encyclopedia of Roman Emperors entry