Karađorđe Petrovi?

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Karađorđe Petrovi?
Født 3. nov. 1768 Rediger på Wikidata
Vi?evac ( Det osmanske rike , Sanjak of Smederevo)
Død 14. juli 1817 [1] Rediger på Wikidata (48 ar)
Radovanjski Lug ( Det osmanske rike , Sanjak of Smederevo)
Beskjeftigelse Militær leder, handelsmann , motstandskjemper , revolusjonær   Rediger på Wikidata
Embete
  • Member of Filiki Eteria  Rediger på Wikidata
Ektefelle Jelena Petrovi? ( 1785 ? 1817 ) [2]
Far Petar ?ivkovi?
Mor Marica ?ivkovi?
Barn Aleksandar av Serbia
Alexei Karagheorghevic
Nasjonalitet Det osmanske rike
Gravlagt Oplenac
Medlem av Filiki Eteria
Utmerkelser 1. klasse av Sankta Annas orden
Signatur
Karađorđe Petrovićs signatur
Vapenskjold
Karađorđe Petrovićs våpenskjold

Karađorđe Petrovi? ( serbisk : Кара?ор?е Петрови? ) (født đorđe Petrovi? ; 3. november 1768 , død 13. juli 1817 ) var grunnleggeren av Karađorđevi?-familien . Han er kjent for sin ledelse av Serbia under det første serbiske opprøret , da han refererte til seg selv som ≪høyeste kommandør i Serbia≫. [3]

Tidlig historie [ rediger | rediger kilde ]

Han ble født 15. november 1752 i landsbyen Vi?njevac , da Serbia var en del av Det osmanske riket . Serbere brukte da, som andre folkeslag pa Balkan, patronymikon og ikke etternavn. Hans fødenavn var derfor đorđe Petrovi?, siden hans foreldre var Petar og Marica ?ivkovi?. Slekten skal ha opprinnelig ha kommet fra Montenegro . Etter en forholdsvis anonym oppvekst giftet han seg med Jelena Jovanovi? fra landsbyen Maslo?evo i 1786. Sammen fikk de syv barn: Sava, Sara, Poleksija, Stamenka, Sima (døde under fødselen), Aleksa og Aleksandar . Senere flyttet Karađorđe til Srem i Vojvodina og deltok i den russisk-tyrkiske krigen av 1787 – 1792 som medlem av det østerrikske frikorpset Mihaljevi? under kommando av Radi? Petrovi?. I løpet av krigen fikk han medalje og ble forfremmet til underoffiser.

Opprøret mot Det osmanske riket [ rediger | rediger kilde ]

Da han kom tilbake til Serbia etter krigen, slo han seg sammen med motstandsbevegelsen mot det osmanske herredømmet. Medlemmene ble kalt hajduker og ble sett pa som lokale varianter av Robin Hood . [ trenger referanse ] Han var først med i hajduk-gruppen til Lazar Dobri? og Stanoje Glava?, før han senere ble leder av sin egen gruppe.

Den osmanske undertrykkelsen nadde et høydepunkt i begynnelsen av 1800-tallet og kulminerte i januar 1804 da janitsjarene samlet og henrettet alle ledere, prester, opprørsmenn og rike handelsmenn. Karađorđe var blant mennene som skulle henrettes, men unnslapp fordi han var blitt advart pa forhand og drepte mennene som kom for a hente ham. [ trenger referanse ] Etter dette samlet serbere seg i Ora?ac 14. februar 1804, og der ble Karađorđe valgt til leder for opprøret, senere kjent som det første serbiske opprøret . Karađorđe og hans menn klarte fort a egge serberne til a gjøre opprør, i utgangspunktet fordi det ville frigjøre dem fra janitsjarenes voldsbruk.

I 1805 utviklet opprøret seg til en kamp for a gjøre slutt pa Det osmanske herredømmet. Karađorđe og hans tropper vant flere viktige slag, bl.a. slaget ved Ivankovac i 1805 og slaget ved Mi?ar , Deligrad og Beograd i 1806. Etter seieren i Beograd inngikk partene en fredsavtale, og Karađorđe opprettet en regjering i Beograd. I 1807 brøt imidlertid Karađorđe avtalen ved a gi støtte til Russlands krig mot Det osmanske riket.

Truet av invasjon fra Napoleons franske hær var Russland nødt til a avslutte krigen mot osmanene og sluttet derfor fred i 1812 . Dermed stod Serbia alene tilbake mot Det osmanske riket, som i 1813 satte igang et stort angrep pa Serbia. Karađorđe og flere ledere matte flykte til Østerrike 21. september 1813. Deretter flyktet de til Bessarabia og traff der flere medlemmer av Filiki Eteria , en hemmelig gresk forening som planla frigjøring av alle kristne fra osmanene. Godt hjulpet av denne foreningen kom Karađorđe tilbake til Serbia med et falskt pass den 28. juni 1817.

Død [ rediger | rediger kilde ]

Da de osmanske styresmaktene ble oppmerksomme pa Karađorđes nærvær i Serbia, beordret de sin leder i Serbia, Milo? Obrenovi? I , til a drepe ham. Han ble drept med øks av sin gudsønn Vujica Vuli?evi? mens han sov. Hans hode ble sendt til sultan Mahmud II som bevis pa at jobben var gjort. Obrenovi? ble veldig upopulære i Serbia pa grunn av dette drapet, men forsvarte handlingen med at Serbia ikke hadde rad til en ny krig mot Det osmanske riket og ikke ville tale konsekvensene. [ trenger referanse ]

Vuli?evi? bygget senere en kirke av tre (kjent som manastir Pokajnica ) pa grunn av sin store skyldfølelse. [ trenger referanse ] Kirken er na et kloster og blir ofte besøkt av turister. I 1930 ble det ogsa kirken Zahvalnica Crkva (Takknemlighetens kirke) oppført i Radovanjski Lug, pa stedet hvor han ble drept.

Navnet [ rediger | rediger kilde ]

Det er flere teorier om hvordan đorđe Petrovi? fikk tilnavnet Karađorđe. Det kommer av det tyrkiske ordet kara som betyr svart. Det er en generell oppfatning at dette skyldtes hans mørke har og øyne, men det er ogsa grunn til a tro at det kommer av et osmansk system. [ trenger referanse ] Adelige var ≪hvite≫ ( ak ), og vanlige folk var ≪svarte≫ ( kara ). [ trenger referanse ]

Referanser [ rediger | rediger kilde ]

  1. ^ Gemeinsame Normdatei , besøkt 27. april 2014 [Hentet fra Wikidata]
  2. ^ The Peerage person ID p11493.htm#i114926 , besøkt 7. august 2020 [Hentet fra Wikidata]
  3. ^ http://www.balkaninstitut.com/pdf/izdanja/balcanica/Balcanica_XXXVI_2005.pdf Side 115.