Joseph Kittinger
Født		Joseph William Kittinger Jr. 27. juli 1928 [1] [2] Tampa [1] [2]
Død		9. des. 2022 [1] [3] [4] (94 ar) Orlando [1] Lungekreft
Beskjeftigelse		Flyvapenoffiser, jagerflyger, aeronaut
Utdannet ved		Bolles School ( ukjent ? 1946 ) [5] [6] University of Florida ( 1947 ? 1949 ) [7] [2]
Nasjonalitet		USA
Utmerkelser		24 oppføringer Silver Star [8] Legion of Merit [8] Distinguished Flying Cross [8] Bronze Star Medal (sammen med: "V" device) [8] Purple Heart [8] Meritorious Service Medal [8] Air Medal [8] Air Force Commendation Medal [9] Navy Presidential Unit Citation [8] Air Force Outstanding Unit Award [8] Prisoner of War Medal [8] Army of Occupation Medal [8] National Defense Service Medal [8] Vietnam Service Medal [8] Air Force Longevity Service Award [9] Marksmanship Ribbon [9] Gallantry Cross [8] Vietnam Campaign Medal [8] Harmon Trophy ( 1959 ) [10] Legionær av Legion of Merit [8] Paul Harris Fellow ( 1985 ) [8] International Space Hall of Fame ( 1989 ) [11] [12] National Aviation Hall of Fame ( 1997 ) [13] [8] Michael Collins Trophy ( 2008 ) [14]
Vapenart		United States Air Force [15]
Militær grad		Oberst [15]
Deltok i		Vietnamkrigen [15]
Joseph Kittinger pa Commons

Joseph William Kittinger II (1928?2022) var en amerikansk offiser og pilot i det amerikanske flyvapenet , kjent for a ha satt flere verdensrekorder innen fallskjermhopping og fritt fall, og for sine elleve maneder i fangenskap i Hanoi Hilton under Vietnamkrigen .

Tidlig liv [ rediger | rediger kilde ]

Kittinger ble født den 27. juli 1928 i Tampa  i Florida . Han vokste opp i Florida, og fikk sin utdannelse ved University of Florida . I mars 1949 søkte han seg til det amerikanske flyvapenet. I mars 1950 fikk han graden fenrik , og fra 1950 til 1953 var han stasjonert i Vest-Tyskland som pilot i 86th Fighter-Bomber Wing. ^{[ trenger referanse ]}

I 1954 ble han forflyttet til Holloman Air Force Base i New Mexico . Kittinger fløy observasjonsflyet da oberst John Stapp satte fartsrekord med sin rakettslede i 1955. Stapp var imponert over Kittingers ferdigheter som pilot, og anbefalte ham senere for romfartsarbeid. ^{[ trenger referanse ]}

Kittinger ble testpilot for Prosjekt Man High , et program for a studere kosmisk straling , astronaututvelgelse og trening, fysiologisk observasjon og pakjenning ved store høyder. ^{[ trenger referanse ]}

I 1957 satte han høyderekord med varmluftsballong med 29 500 m. For dette ble han tildelt Distinguished Flying Cross . ^{[ trenger referanse ]}

Prosjekt Excelsior [ rediger | rediger kilde ]

I 1958 flyttet Kittinger, na kaptein , videre til Wright-Patterson Air Force Base i Ohio og Prosjekt Excelsior , et prosjekt med mal a sende mennesker ut i verdensrommet. En del av dette prosjektet var a teste nødutskytninger fra stor høyde. ^{[ trenger referanse ]}

I alt tre testhopp ble utført av Kittinger fra varmluftsballong. Det første, fra 23 297 m, endte nesten i tragedie da en feil ved Kittingers utstyr førte til at han besvimte. Selvutløseren i fallskjermen gjorde at han kom fra det i live. Uten noen til a styre fallskjermen roterte Kittinger ukontrollerbart rundt i en fart beregnet til 120 rpm , og g-krefter opp mot 22 ganger jordens tyngdekraft , ogsa det rekord. ^{[ trenger referanse ]}

Tre uker etter hadde han sitt første vellykkede hopp, denne gang fra 22 769 m.

Det tredje hoppet skjedde 16. august 1960 fra 31 330 m, ny høyderekord for varmluftsballong. Med en liten bremseskjerm falt han i 4 minutter og 36 sekunder, rekord for lengste frie fall, før han utløste fallskjermen ved ca. 5 500 m. Toppfarten var ca. 988 km/t. Under hoppet falt Kittinger gjennom temperaturer sa lave som −80 ℃. En feil i hansken pa Kittingers romdrakt gjorde at handa hans hadde svulmet opp til det dobbelte av normal størrelse. I tillegg til ballongrekorden, satte Kittinger nye rekorder for høyeste fallskjermhopp, lengste hopp med bremseskjerm (totalt 14 minutter) og høyeste fart for et menneske gjennom atmosfæren. ^{[ trenger referanse ]}

President Dwight D. Eisenhower tildelte Kittinger Harmon Trophy for sin innsats. Han fikk ogsa en ekegren pa sitt Distinguished Flying Cross. ^{[ trenger referanse ]}

Videre karriere [ rediger | rediger kilde ]

Tilbake pa Holloman flybase var han med pa Prosjekt Stargazer 13.?14. desember 1962. Med astronomen William C. White tok han en varmluftsballong opp til 20 055 m og tilbrakte 18 timer der for a utføre diverse observasjoner. ^{[ trenger referanse ]}

Senere tjenestegjorde han i tre perioder i Vietnamkrigen, med totalt 483 flyoppdrag. De to første periodene fløy han A-26 Invader , og den tredje perioden F4 Phantom II . ^{[ trenger referanse ]}

11. mai 1972, rett før slutten pa hans tredje periode ble han skutt ned, og han satt elleve maneder i det beryktede ≪ Hanoi Hilton ≫. Kittinger fortsatte sin karriere i flyvapenet og pensjonerte seg som oberst i 1978. ^{[ trenger referanse ]}

Fortsatt interessert i ballonger ble han den første til alene a krysse Atlanterhavet 14.?18. september 1984. Han har ogsa deltatt flere ganger i Gordon Bennett Cup , verdens eldste varmluftsballongløp. ^{[ trenger referanse ]}

I 1997 ble han innlemmet i National Aviation Hall of Fame i Dayton i Ohio. Samme ar ble han hedret av Civil Air Patrol som omdøpte sin TX-352-skvadron i hans navn. ^[16]

En egen utstilling om hans fallskjermhopp ble innviet 6. april 2008 ved Smithsonian Institutions luft- og romfartsmuseum . ^{[ trenger referanse ]}

I 2012 var Kittinger delaktig i Felix Baumgartners prosjekt Red Bull Stratos der Baumgartner hoppet i fallskjerm fra 39 km høyde. Baumgartner slo dermed Kittingers rekord i fallskjermhopp fra største høyde. ^{[ trenger referanse ]}

Referanser [ rediger | rediger kilde ]

Eksterne lenker [ rediger | rediger kilde ]

• US Air Forces offisielle side
• National Aviation Hall of Fames biografi

Litteratur [ rediger | rediger kilde ]

• Joseph Kittinger: The Long, Lonely Leap (1961 selvbiografi)
• Gregory P. Kennedy: Touching Space: the story of Project Manhigh (Schiffer, 2007) ISBN 0764327887
• Ryan Craig: The Pre-Astronauts: Manned Ballooning on the Threshold of Space (Naval Institute, 1995) ISBN 1557507325