Celia Sanchez
Født		Celia Sanchez Manduley 9. mai 1920 [1] [2] Media Luna
Død		11. jan. 1980 [1] [2] (59 ar) Havanna
Beskjeftigelse		Militært personell, politiker
Utdannet ved		Universitetet i Havanna
Parti		26. juli-bevegelsen Cubas kommunistparti
Nasjonalitet		Cuba
Celia Sanchez pa Commons

Celia Sanchez Manduley (født 9. mai 1920 i Manzanillo, død 11. januar 1980 i Havanna). Sanchez var en av grunnleggerne av 26. juli-bevegelsen , en svært nær venn av Fidel Castro og regnes som en av de fremste heltene i den cubanske revolusjonen, 1956 ? 1959 .

Ved sin død i 1980 , var hun medlem av sentralkomiteen i PCC (Cubas kommunistparti / Partido Comunista de Cuba ) og sekretær for statsradet og ministerradet.

Før og under revolusjonen [ rediger | rediger kilde ]

Mens Castro og de overlevende fra det mislykkede angrepet pa militærleiren Moncada (juli 1953) satt fengslet pa Isla de la Juventud (september 1953 ? mai 1955), sørget Celia for matforsyninger og kommunikasjon med fastlandet, og mens Castro dannet sin geriljagruppe i Mexico (mai 1955 ? desember 1956), var det Celia som ivaretok informasjonsflyten mellom Castro og lederne i 26. juli-bevegelsen som befant seg pa Cuba. Etter Granmas ankomst til Cuba, var det ogsa hun som først bistod Castro og de 11 andre utsultede overlevende med mat, utstyr og vapen. Under kamphandlingene mot Fulgencio Batistas tropper i Sierra Maestra viste hun seg a være en fremragende organisator som stadig forsynte Castros revolusjonære gruppe med nye rekrutter og nesten alt de trengte av forsyninger. I mange tilfeller organiserte hun motstandsarbeidet sa kloss opp til Batistas politi og militærenheter at det nærmest var et under at hun ikke ble tatt (Alvarez 1996).

Det er derfor ikke vanskelig a forsta at geriljasoldatene beundret henne og ga henne tilnavnet La Paloma (duen), dels for hennes milde vesen, dels fordi hennes forsyningslinjer var de mest palitelige og dels fordi hun alltid fikk overbrakt informasjon som geriljaen var avhengig av. Journalisten Andrew St. George (1963) beskrev henne som ≪Den absolutt modigste kvinnen jeg noensinne har møtt≫.

Etter revolusjonen [ rediger | rediger kilde ]

Etter revolusjonen ble hun sekretær for statsradet og ministerradet. Celia Sanchez var ogsa en svært nær og viktig person for Fidel Castro . Gjennom 23 ar og fram til hennes død, samarbeidet de svært tett, bade i statsapparatet og i hennes lille leilighet pa 11. gate i Havanna der Castro ogsa ofte tilbrakte natten. Selv om de hadde hver sin leilighet i bygget, sies det a ha oppstatt et ekte, men diskret kjærlighetsforhold mellom dem. Fidel Castro har alltid vært ekstremt taus om savel familie som privatliv, og har aldri verken benektet eller avkreftet dette. Han skal ogsa ved flere anledninger ha uttalt at uten Celias innsats i Sierra Maestra og i tiden etter, ville revolusjonen neppe lyktes pa Cuba . Utsagnet kan i det minste tas som et uttrykk for stor hengivenhet og at han satte stor pris pa hennes innsats.

Datteren til Haydee Santamaria , Celia Hart Santamaria (2005), omtaler Celia Sanchez som en svært viktig motgift mot at stalinistisk tankegods skulle spre seg fra Sovjetunionen og til Cuba pa 60- og 70-tallet. Cubanske ledere som la seg flat for kritikk fra Sovjetunionen, konfronterte Celia Sanchez med a vise til at det cubanske folk var viktigere enn sovjetiske synspunkter pa hva som var rett eller gal politikk pa Cuba. I forlengelsen av dette er det nærliggende a tro at Fidel Castros forkjærlighet for ≪ direkte demokrati ≫ (forstatt pa Cuba som samtale mellom statens ledere og folket pa ulike møter), kan ha oppstatt under sterk pavirkning av nettopp Celia Sanchez.

Kvinners innsats [ rediger | rediger kilde ]

Celia Sanchez omtales pa Cuba som ≪revolusjonens sekretær≫ og som et glimrende eksempel pa kvinners innsats og betydning under revolusjonen. Samme heder tildels ofte til ≪Las Mariana Grajales≫; en revolusjonær, militær kvinnetropp som ofte kjempet side om side med mennene. Troppen var oppkalt etter Mariana Grajales Cuello ( 1815 ? 1893 ) som deltok aktivt i frigjøringskrigen mot Spania, og som ofte omtales som ≪Cubas mor≫. En av hennes sønner ble den legendariske cubanske generalen Antonio Maceo .

Andre kvinner som ogsa gjorde en stor innsats var Raul og Fidels Castros yngre halvsøster Lidia Castro samt Melba Hernandez og Haydee Santamaria som blant annet stod sentralt i distribusjonen av Castros brev mens han satt i fangenskap under Batista-regimet fra 1953 til 1955. De to sistnevnte deltok ogsa i saniteten i Castros mislykkede angrep i 1953 pa militærleiren Moncada i Santiago de Cuba [1] . En annen sentral kvinne var Vilma Espin som var sjafør og assistent til Frank Pais , 26. juli-bevegelsens leder i Santiago de Cuba og provinsen Oriente. Espin giftet seg med Raul Castro etter revolusjonen.

Andre som ofte nevnes er Violeta Casel som var den første kvinnelige programlederen av ≪Radio Rebelde≫ i Sierra Maestra, samt Lidia Doce og Clodomira Acosta som ble revolusjonens første kvinnelige martyrer etter a ha blitt torurert til døde av Batistas tropper.

I Manzanillo er Celia Sanchez hedret med et eget monument, og hun regnes som den fremste kvinnelige revolusjonshelten pa Cuba.

Referanser [ rediger | rediger kilde ]

Litteratur [ rediger | rediger kilde ]

• Richard Haney (2005): Celia Sanchez: The Legend of Cuba's Revolutionary Heart , Algora Publishing, ISBN 0-87586-395-7
• Foss, Clive (2004) ≪Fidel Castro≫, N.W.Damm&Sønn, ISBN 82-496-0531-4
• St. George, Andrew (nov. 1963) ≪Climax. The Magazine for Men on the Go≫
• Hart Santamaria, Celia (2005) ≪A butterfly against Stalin≫ pa www.walterlippmann.com
• Alvarez Tabio, Pedro (1996) ≪Celia Sanchez: A Maker Of Cuban History≫ pa www.themilitant.com

Eksterne lenker [ rediger | rediger kilde ]

• Kvinnene pa det før-revolusjonære Cuba pa www.historyofcuba.com (engelsk)
• ≪En gudeskapt kvinne≫ pa www.lademajagua.co.cu (spansk)