Apen kanal

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi

En apen kanal er en TV-kanal der alle kan delta med eget innhold og fa det kringkastet til alle fjernsynsapparater under eget redaktøransvar. En apen kanal er hverken en fjernsynsprodusent eller kringkaster, men en infrastruktur for allmennhetens adgang til fjernsynsmediet . Denne infrastrukturen skal være til fri benyttelse for alle, og ingen skal eie selve sendeflaten.

Redaktøransvaret ligger hos deltakeren. Den enkeltes redaktøransvar er i Tyskland lovfestet. Med et digitalt kamera og en pc kan i dag nesten alle lage TV-innslag, og via en apen kanal vil det bli mulig a fa publisert programmene. En apen kanal skal ikke være noen konkurrent til kommersiell TV. De skal ikke finansieres gjennom inntekter fra egne sendinger. Det viktige er at apne kanaler gir økte ytringsmuligheter til mennesker og grupper som sjelden eller aldri nar fram i media.

Historikk [ rediger | rediger kilde ]

Apen kanal som TV-konsept oppsto i Tyskland pa 1980-tallet. Senere har lignende ikke-kommersielle apne kanaler blitt apnet i land som England, Irland, Tyskland, Nederland, Sverige, Danmark, USA og Canada [1] [2] Oppna Kanalen i Goteborg ble etablert i 1993, fikk konsesjon den 1. januar 1995 og det første programmet ble sendt den 23. mars 1995. Virksomhetens fremste formal er a tilrettelegge for fri TV-publisering og dermed bidra til økt demokrati og ytringsfrihet.

Finansiering [ rediger | rediger kilde ]

Maten de apne kanalene finansieres pa varierer fra land til land. I Tyskland, hvor en apen kanal er lovfestet, blir Offener Kanal Berlin støttet med omkring to prosent av lisensavgiften. I Danmark, hvor liknende bevilgninger gis over statsbudsjettet, brukes 1 prosent av lisensavgiften til a drive en apen kanal. I USA gar fem prosent av kabelselskapenes overskudd til apen kanal. [ trenger referanse ] Som president Bill Clinton sa i 1997 er slike palegg det minste samfunnet kan kreve av distributørene, "som har fatt gratis adgang til offentlige bølgelengder som er verd milliarder av dollar. [3] Til sammenligning kan det sies at de norske driftsutgiftene til en apen kanal vil kun utgjøre en promille av den norske kringkastingsavgiften. [ trenger referanse ]

Apen kanal i Norge [ rediger | rediger kilde ]

Arbeidet med a etablere en apen kanal i Norge ble startet i 2001 da Ola Tellesbø begynte sitt arbeide med a opprette en ikke-kommersiell apen kanal der frivillige organisasjoner kan sende egne programmer i det nye digitale bakkenettet for fjernsyn i Norge. [ trenger referanse ] Foreningen Apen kanal ble stiftet 2002 og prøvesendinger over internett samt flere vellykkede testsendinger fra bade Bergen og Trondheim ble gjennomført. Det ble hentet og samlet erfaring fra ulike land hvor andre apne kanaler har fungert.

Varen 2002 gikk Stortinget inn for a legge til rette for en apen kanal i Norge. Det het seg at "Regjeringen vil rydde plass for en landsdekkende apen TV-kanal i det nye digitale bakkenettet. Kanalen skal være ikke-kommersiell, og alle grupper og organisasjoner skal fa lage programmer." [4] I Stortingsmeldingen sto det blant annet at de reklamefinansierte kringkasterne er avhengige av store seertall, noe som fører til at "smale programmer, minoritetstilbud, eksperimentelle forsøk og analytisk dybde blir marginalisert." Det skulle derfor legges til rette for "et mangfold av uavhengige nyhets- og aktualitetsmedier av høy kvalitet" og "ytringsmuligheter for smale og brede grupper i samfunnet." [5]

Konsesjonsutlysning og konsesjonstildelning [ rediger | rediger kilde ]

Den 4. januar 2008 kunngjorde Medietilsynet konsesjon for digital fjernsynskringkasting for en ikke-kommersiell ≪apen kanal≫. [6] Det var to søkere til konsesjonen ? Kringkasterforeningen (tidligere Foreningen Apen kanal) og Foreningen Frikanalen. Ved Medietilsynets vedtak 14. mars 2008 ble konsesjonen tildelt Frikanalen. [7] Kringkasterforeningen paklaget avslaget. Den 8. mai 2008 opprettholdt Kultur- og kirkedepartementet Medietilsynets vedtak. [8] Kringkasterforeningen gikk deretter til søksmal mot staten for a kjent vedtaket ugyldig, men fikk ikke medhold i Oslo tingrett eller Borgarting lagmannsrett . [9]

Frikanalen [ rediger | rediger kilde ]

Foreningen Frikanalen star bak utsendelsen av kanalen Frikanalen. Kanalen sendes pa RiksTV kanal 50 hver dag fra kl. 12.00 til 17.30, og pa Altibox kl. 12.00-24.00, samt via nett-TV. [10] I tillegg har alle kabeleier plikt til a formidle Frikanalen. [11]

Medietilsynet har laget en oppstilling som stiller krav til oversiktlighet, tilgjengelig sendetid, redaktøransvar, en uavhengig profil og finansiering, mens TV-distributøren RiksTV , som selger tilgang til bakkenettet, skal gjøre Norges apen kanal tilgjengelig i det nye digitale bakkenettet.

Kanalen har i alle sine sendear hatt svært fa seere. [12]

Referanser [ rediger | rediger kilde ]

  1. ^ ≪Medier i Norden: 2002≫ . Arkivert fra originalen 29. september 2007 . Besøkt 22. juli 2007 .  
  2. ^ Andre apne kanaler Arkivert 21. juli 2007 hos Wayback Machine .
  3. ^ " Gateavisa om Apen kanal og reell ytringsfrihet
  4. ^ Apen TV-kanal
  5. ^ ≪Regjeringens politikk pa kultur- og kirkeomradet≫ . Arkivert fra originalen 28. september 2007 . Besøkt 30. juli 2007 .  
  6. ^ Medietilsynet: Utlysing av konsesjon for "Open kanal" [ død lenke ]
  7. ^ Medietilsynet: Foreningen Frikanalen tildelt konsesjon [ død lenke ]
  8. ^ Medietilsynet: Konsesjonstildelingen for Apen kanal avgjort Arkivert 15. mars 2012 hos Wayback Machine .
  9. ^ Dom 21.09.2010 i Borgarting lagmannsrett, saksnr.: 09-105151ASD-BORG/03, PDF-fil
  10. ^ frikanalen.no: Se pa Frikanalen.tv Arkivert 19. september 2013 hos Wayback Machine .
  11. ^ Forskrift om kringkasting og audiovisuelle bestillingstjenester (1997-02-28 nr. 153) § 4-2
  12. ^ Fjernsynskanal uten seere far millionstøtte Arkivert 22. august 2012 hos Wayback Machine . (NTB-melding 13.05.2012)

Eksterne lenker [ rediger | rediger kilde ]

Hentet fra ≪ https://no.wikipedia.org/w/index.php?title=Apen_kanal&oldid=23217582 ≫