Honore d'Urfe
(
11. februar
1568
–
1. juni
1625
),
marki
av
Valromey
,
grev
Chateauneuf og
seigneur
i
Virieu-le-Grand
, var ein
fransk
renessanseforfattar
av romanar og smaskrifter. Han er særleg kjend for den veldige
pastorale
romanen
L’Astree
(
Soga om
Astraia
, 1607-1627), som skildrar idealisert
kjærleik
i ein kompleks forteljarstruktur som peiker framover mot den
barokke
romanen.
L’Astree
blei særs populær i samtida og inspirerte seinare forfattarar, mellom anna
Rousseau
.
Honore d'Urfe blei fødd i
Marseille
i ein adelsfamilie med røter i
Forez
. Gjennom mora, Renee de Savoie-Tende, hadde han band til
huset Savoia
. Urfe blei utdanna av
jesuittane
og ved College de
Tournon
ved
Rhone
.
Seinare, som partisan av
den katolske ligaen
, blei Honore d'Urfe teken til fange i
1595
, sett fri før han igjen blei fengsla. I løpet av fangenskapen las han verk av
Pierre de Ronsard
,
Francesco Petrarca
og framfor alt
hyrderomanen
Diana
av
Jorge de Montemayor
og
Aminta
av
Torquato Tasso
. Etter at ligaen blei overvunnen i
1594
drog d'Urfe til
Savoia
der
hertugen
var ein slektning. Her skreiv han det moralfilosofiske verket
Epitres morales
(1598).
I 1600 gifta Urfe seg med Diane de Chateaumorand, som hadde vore gift med bror hans ? dette ekteskapet var blitt annullert etter 22 ar i 1598 og broren blei ordinert som prest. Det nye giftarmalet skulle mellom anna halda den store formuen til Diane i familien d'Urfe. Heller ikkje dette ekteskapet blei særleg vellukka; d'Urfe var for det meste av tida vekke fra kona si ved hoffet i Savoia der han hadde tittelen
kammerherre
.
Rundt 1606-07 grunnla han det første akademiske selskapet i Savoia, l'Academie florimontane, med venene
Antoine Favre
,
Francois de Sales
og
Claude Favre de Vaugelas
.
Etter a ha skrive det pastorale diktet
La Sireine
rundt 1604 byrja Urfe gjeva ut den eventyrlege romanen
L'Astree
i 1607. Det fjerde bandet av den ufullendte romanen kom ut i 1627, to ar etter at Urfe døydde. Han skreiv ogsa eit skodespel,
La Sylvanire ou la Morte-vive
, som kom ut i 1625.
Honore d'Urfe døydde etter eit fall fra hesten ved
Villafranca
i
Spania
under eit felttog der han leidde troppar fra Savoia mot spanjolane.
Romanen
L’Astree
(fullt namn
Deux visages de L’Astree
/
Dei to ansikta til Astraia
) handlar om to elskande, Celadon og Astree (
Astraia
), som far kjærleiken sin utsett av mange prøvingar. Undervegs fører mange digresjonar til forteljingar om par med liknande vanskar. Handlinga er lagt til det aude landskapet
Forez
vest for
Lyon
pa
folkevandringstida
, da
frankarane
erobra det
romerske
Gallia
.
Verket er stort anlagt; det bestar av fem band med tolv bøker i alt pa rundt 5 500 sider. Det spesielle med verket er den komplekse komposisjonen og den labyrintiske handlingsgangen. Romanen har heile 85 innskotne biforteljingar, rundt 200 hundre dikt og songar fra ulike sjangrar og omtrent like mange brev.
[1]
Bade tematikken og menneskeskildringa i
L’Astree
fekk mykje a seia for utviklinga av
fransk litteratur
pa 1600-talet, og for den franske
klassisismen
. Romanen blei ein modell for galante og raffinerte omgangsformer knytt til dei sakalla presiøse miljøa. Hovudpersonane blei sa kjende at namnet ≪Celadon≫ blei opphav til fargenamnet
seladon
, ein grønfarge som minna folk om den grøne kappen til romanhelten.
I 1908 blei det reist ei byste av Honore d'Urfe reist ved
Virieu-le-Grand
i
Ain
, der størsteparten av livsverket hans blei skrive.
- La Triomphante Entree de Magdeleine de La Rochefoucaud a Tournon
, 1583
PDF
- Epitres morales
, 1603
PDF
- La Sireine
, 1604
PDF
- L'Astree
, 1607
Nettekst, del 1-3
- La Savoysiade
, 1609
- Paraphrases sur les cantiques de Salomon
, 1618
- La Sylvanire ou la Morte-vive
, 1625
PDF
- Two Faces of L'Astree
- ein kritisk, akademisk utgave av den første og siste utgava av romanen
L’Astree
, introduksjonen er pa engelsk, resten av teksten pa fransk.
- ↑
Haarberg, J., Selboe, T., og Aarset, H. E.:
Verdenslitteraturhistorie. Den vestlige tradisjonen
. Universitetsforlaget, Oslo 2007. Side 216