Fra Wikipedia ? det frie oppslagsverket
Attila
(
406
–
453
), og kjend som
Atle
, var keisaren over
hunarane
fra ar 434 til han døydde i 453.
[1]
Han var leiar av
Hunarriket
som strekte seg fra nordsida av
Kaukasus
til
Rhinen
. Sentrum i riket lag pa dei langstrekte slettene mellom
Donau
og
Tisza
.
[2]
I løpet av styringstida si truga Attila fyrst
Austromarriket
, dinest
Vestromarriket
. I 451 leidde han eit felttog i vest, men vart stogga av romerske hærstyrkar under
Flavius Aetius
i
slaget pa Katalaunarmarka
(i dagens Nordaust-Frankrike). Aret etter for han nedover den grøderike
Po-sletta
og hærtok byar som
Bergamo
,
Mantova
og
Milano
.
[3]
Sidan drog han seg attende, moglegvis pa oppmoding fra
paven
.
Attila var illgjeten for despotisk framferd og eit hardt styresett. Han vart omtala som ≪Guds svepe≫, av di folk i samtida meinte at han vart send som ein straffedom fra Gud.
[4]
Han døydde under mystiske omstende morgonen etter sitt eige giftarmal med den
burgundiske
kongsdottera Ildico. Nokre historikarar har hevda at det var brura som tok livet av han. Etter at Attila var død gjekk riket hans i oppløysing.
[2]
I tysk og nordisk dikting er han kjent som Atle eller Etzel.
[2]
- Attila (1985). I
Damms store leksikon bd. 2.
(s. 172). Oslo: Damm.
- ↑
Imsen, S.; Seland Heldaas, E.
≪hunere≫
.
Store norske leksikon
. Henta 25. november 2023
.
- ↑
2,0
2,1
2,2
≪Attila≫
.
Store norske leksikon
. Henta 25. november 2023
.
- ↑
Heather, P. (2007).
The Fall of the Roman Empire: A New History of Rome and the Barbarians
. Cary: Oxford University Press. s. 340.
ISBN
9780195325416
.
- ↑
Bailey, A; Reit, S. (1969).
Vesterlandene i middelalderen
.
Allers verdenshistorie
6
(Oslo: Allers). s. 442.