한국   대만   중국   일본 
Sistemi diellor - Wikipedia Jump to content

Sistemi diellor

Nga Wikipedia, enciklopedia e lire
Pamje e sistemit diellor. (Nga e djathta ne te majte:) Dielli , Merkuri , Venera , Toka dhe Hena , Marsi , Jupiteri , Saburni , Urani dhe Neptuni .
Skeda:Planetet2007.jpg
Planetet e radhitur sipas afersise (largesise) se tyre nga Dielli.
Sistemi diellor

Sistemi diellor eshte sistem i organizuar planetesh, te cilet rrotullohen rreth Diellit . Sistemi diellor eshte nje sistem planetar i perbere nga trupa qiellore te ndryshem qe mbahen ne orbita nga forca e gravitetit te yllit tone, Diellit . Sistemi diellor eshte i perbere nga tete planete (dhe 166 henat e tyre), nga tre planete xhuxhe ( Ceresi , Plutoni , Erisi dhe kater henat e tyre), brezi i asteroideve dhe miliarda trupa te vegjel . Ketu bejne pjese trupat e Rripit te Kuiperit , disa dhjetera mijera asteroide , nje numer i pacaktuar por me siguri shume te madh kometash , meteoritesh , dhe pluhuri nderyjor .

Planetet e sistemit diellor sipas largesise nga dielli jane: Merkuri , Aferdita , Toka , Marsi , Jupiteri , Saturni , Urani , Neptuni . Prej ketyre tete planeteve gjashte prej tyre kane satelite natyrore te emertuar zakonisht "hena" sipas emrit te Henes se Tokes, dhe secili prej planeteve te jashtem eshte i rrethuar nga rrathe planetare prej pluhuri dhe grimcash te tjera. Te gjithe planetet, pervec Tokes, jane emeruar sipas perendive dhe perendeshave te mitologjise greko - romake

Zbulimi dhe eksplorimi [ Redakto | Redakto nepermjet kodit ]

Per nje kohe te gjate ne histori, njerezimi nuk e ka njohur ose kuptuar konceptin e Sistemit diellor. Shumica e njerezve deri ne mesjeten e vone? Rilindje besonin se Toka ishte e palevizshme ne qender te Gjithesise dhe kategorikisht e ndryshme nga objektet hyjnore apo etere qe leviznin permes qiellit. Edhe pse filozofi grek Aristarku i Samos kishte spekuluar ne nje riorganizim heliocentrik te kozmosit , Nikola Koperniku ishte i pari qe zhvilloi nje sistem heliocentrik matematikor parashikues. [1] [2] Ne shekullin e 17-te, Galileo Galilei , Johannes Kepler dhe Isak Njutoni zhvilluan nje kuptim te fizikes qe cuan ne pranimin gradual te idese se Toka leviz rreth Diellit dhe se planetet qeverisen nga te njejtat ligje fizike qe qeverisin Token. Shpikja e teleskopit solli zbulimin e planeteve dhe henave te tjera. Permiresimet te teleskopeve dhe perdorimi i anijeve pa pilot kane mundesuar hetimin e fenomeneve gjeologjike , te tilla si malet , krateret , fenomenet meteorologjike sezonale, si rete , stuhite e pluhurit dhe kapelet e akullit ne planetet e tjere.

Ndertimi i sistemit diellor [ Redakto | Redakto nepermjet kodit ]

Dielli eshte ylli ne qender te sistemit diellor qe prodhon drite e nxehtesi (elmente te domosdoshme per jeten ne toke). Toka dhe trupat e tjere qiellore te sistemit diellor (duke perfshire planetet, asteroidet, meteoritet, kometat dhe pluhurin kozmik) rrotullohen rreth diellit (revolucioni) dhe boshtit te vet (rrotacioni). Dielli perben 99% te mases se sistemit diellor. Energjia diellore mbeshtet pothuaj te gjithe jeten ne toke nepermjet fotosintezes qe nga shfaqja e organizmit te pare. Njerezit e perdorin energjine diellore per ndricim, ngrohtesi, rritjen e te korrave dhe per shnderrimin e fuqise diellore ne energji elektrike. Nxehtesia e krijuar nga Dielli percakton klimen (moti) dhe nderrimin e stineve ne toke, pra dielli eshte element i cili mundeson jeten dhe zhvillimin e saj normal ne toke.

Shenja astronomike e diellit eshte ?.

Rreth 71% e mases se Diellit eshte hidrogjen , 27% eshte helium, dhe pjesa tjeter 2% perbehet nga sasi te vogla elementesh te renda. Mosha e Diellit eshte rreth 4.6 miliarde vjet dhe ai eshte pothuajse ne gjysmen e ciklit te tij te zhvillimit gjate te cilit ndodh procesi kimik i shnderrimit te hidrogjenit ne helium. Gati 5 milione ton lende diellore kthehet ne energji cdo sekonde brenda berthames se diellit, duke prodhuar neutrino dhe rrezatim diellor. Pas rreth 5 miliard vjetesh Dielli do te shnderrohet ne fillim ne nje gjigand te kuq dhe pastaj ne nje xhuxh te bardhe, duke krijuar nje mjegullnaje planetare.

Planetet dhe Toka [ Redakto | Redakto nepermjet kodit ]

Planetet ne Sistemin Diellor ndahen ne dy kategori: planete te ngurte ( Merkuri , Venera , Toka dhe Marsi ) te cilet jane shkembore dhe planetet e gazte ( Jupiteri , Saturni , Urani dhe Neptuni ) te cilet kane permasa me gjigande dhe kane perberje te gazte.(psh helium, hidrogjen etj)

Planetet tokesore ndodhen me afer Diellit dhe jane relativisht te vogla. Ato mbeshtillen nga nje qender e ngurte "trualli" qe u jep kuptim emertimit te tyre. Jane mjaft te dendura dhe permbajne shume pak hidrogjen dhe helium.

Satelitet natyrore [ Redakto | Redakto nepermjet kodit ]

Satelitet natyrore jane trupa qe rrotullohen rreth planeteve. Deri ne vitin 1970 njiheshin vetem 32 satelite, sot numri i tyre eshte mbi 60. Hena eshte sateliti natyror i Tokes. Ajo nuk ka atmosfere dhe nuk ka aktivitet gjeologjik. Ne diskun e henes dallohen dy tipa siperfaqesh: zonat e ndricuara "kontinentet" qe jane zona me kratere te madhesive e thellesive te ndryshme dhe zonat e errta, "detet" qe jane zona te sheshta. Faqja e fshehur e henes eshte eksploruar me sonda hapesinore.

Dy satelitet e vetem te Marsit quhen Fobosi dhe Deimosi . Jane shume te vegjel kane forma te parregullta, gjenden shume afer Marsit, nuk kane atmosfere dhe asnje aktivitet gjeologjik, kane ngjyre shume te erret.

Jupiteri ka 17 satelite, nder me te medhenjte jane kater, Io , Europa , Ganimedi dhe Kalisto , zbuluar nga Galileu. Io eshte shume aktiv nga pikepamja gjeologjike, tete vullkane jane ende ne aktivitet. Europa perkundrazi, eshte nje satelit shume i lemuar. Ganimedi eshte me i madhi nga satelitet e Jupiterit dhe ka nje reliev mjaft te pasur, kurse Kalisto ka nje siperfaqe te mbushur me kratere.

Saturni ka 18 satelite, nder te cilet shquhen tre: Hiperioni , Zhapeti , Titani , Mimas , Rea , Enceladus dhe Dione . Ajli eshte bot. Hiperioni i vogel me forme shume te crregullt turbullohet ne levizjen e tij nga satelitet e tjere dhe kryen levizje krejt kaotike. Eshte i vetmi satelit i sistemit diellor qe mund t'ia ktheje te gjitha pamjet planetit te tij. Zhapeti shquhet per dy faqet e tij krejt te ndryshme, njera sterre e zeze, kurse tjetra e bardhe si debora. Ngjyra e zeze e njeres faqe vjen nga goditjet qe ka marre nga coperat e sateliteve te tjere te Saturnit. Titani eshte shume i njohur per nga cilesite e tij te peraferta me token: atmosfere te perbere nga azoti, trysni atmosferike gati sa te Tokes, e cila permban dhe molekula organike komplekse, gati per te dhene forma jete, vetem se temperatura eshte shume e ulet -200 grade C!

Urani ka 15 satelite, nder te cilet dallohet Titania , Oberon , Ariel , Umbriel dhe Miranda .

Nder 8 satelitet e Neptunit dallohet Tritoni , Proteus dhe Nereid .

Modeli Heliocentrik

Eshte model astronomik , ku Toka dhe planetet e tjere rrotulloheshin rreth diellit. Historikisht modeli heliocentric ka qene ne kundershtim me modelin gjeocentrik, i cili e mendonte Token si qender te sistemit tone ku rrotulloheshin 7 planete: Merkuri , Venera , Marsi , Jupiteri , Saturni , Urani dhe Neptuni bashke me Diellin dhe Henen .

Largesia e Tokes nga Dielli llogaritet te jete rreth 150.000.000km per shkak se gjate veres Toka eshte me larg nga Dielli ne nje largesi prej 151.000.000km.Kjo pozit kur toka gjendet me larg nga Dielli quhet PERIHEL.Gjate dimrit Toka gjendet rreth 149.000.000km larg nga Dielli, kjo pozit e tokes quhet AFEL.Ne Toke dallojme dy Ekuinokse: pranveror edhe vjeshtor.Dallojme edhe dy Solistice, ate veror dhe dimeror.Rrezet e Diellit ne Toke arrijne per 8 minuta e 18 sekonda duke marre parasysh shpejtesine e drites e cila perkufizohet si 300.000km/h. Largesia e Tokes nga Dielli ben qe Toka te jete i vetmi planet ne sistemin tone diellor ne te cilin zhvillohet jeta

Shih edhe [ Redakto | Redakto nepermjet kodit ]

Referime [ Redakto | Redakto nepermjet kodit ]

  1. ^ WC Rufus (1923). "The astronomical system of Copernicus" . Popular Astronomy (ne anglisht). Vell. 31. fq. 510. Bibcode : 1923PA.....31..510R .
  2. ^ Weinert, Friedel (2009). Copernicus, Darwin, & Freud: revolutions in the history and philosophy of science (ne anglisht). Wiley-Blackwell . fq.  21 . ISBN   978-1-4051-8183-9 .

Lidhje te jashtme [ Redakto | Redakto nepermjet kodit ]

Nje kategori ne Wikimedia Commons permban dokumente multimediale per Sistemi diellor .