Watergate-skandalen
, eller kun
Watergate
, var en betydelig
politisk skandale
i
USA
som involverte administrasjonen til president
Richard Nixon
fra
1972
til
1974
og førte til at Nixon gikk av som president for a unnga
riksrett
.
Skandalen hadde sin rot i Nixon-administrasjonens pagaende forsøk pa a dekke til og skjule sin deltagelse i et innbrudd i hovedkvarteret til
Det demokratiske partis nasjonale komite
i
Watergate-bygningen
i
Washington D.C.
Hensikten med innbruddet var pa ulovlig vis a installere et overvakningssystem i hovedkvarteret, blant annet mikrofoner og avlytting av telefoner. De ble tatt pa fersk gjerning, og alle fem arrestert. Etter arrestasjonen av de fem klarte pressen og
Justisdepartementet
a knytte pengesummer funnet pa dem til Komiteen for presidentens gjenvalg.
[1]
[2]
Ytterligere etterforskning, sammen med avsløringer under pafølgende rettssaker med de som brøt seg inn, førte til at
Representantenes hus
ga Husets juridiske komite økt autoritet og økonomisk tilskudd for a undersøke ≪særskilte saker innenfor dens jurisdiksjon≫,
[3]
[4]
og
USAs senat
for opprettet Senatets Watergate-komite. Den resulterende Watergate-høringene i Senatet ble kringkastet riksdekkende av PBS og vekket stor folkelig oppsikt og interesse.
[5]
Vitner ga forklaringer og vitnemal om Nixon selv hadde godkjent planene om dekke over administrasjonens medvirkning til innbruddet, og at det var en stemme-aktivert lydopptak pa teip i
Det ovale kontor
.
[6]
[7]
Igjennom hele etterforskningen motsatte administrasjonen seg granskningen, noe som førte til en konstitusjonell krise.
[8]
Flere betydelige avsløringer og sjokkerende handling fra presidenten mot etterforskingen senere i 1973 fikk Representantenes hus til a pabegynne en prosess for riksrett mot Nixon.
[9]
USAs høyesterett
avsa kjennelse at Nixon matte frigi opptakene fra Det ovale kontor til etterforskerne. Nixons opptak fra
Det hvite hus
avslørte at han hadde konspirert for a dekke over som skjedde etter innbruddet og senere forsøkte a før føderale myndighetspersoner til a avlede etterforskingen.
[10]
[11]
Husets juridiske komite godkjente tre lover for riksrett mot Nixon:
obstruksjon av rettsvesenet
, maktmisbruk, og forakt av Kongressen. Da Nixons medvirkning i skalkeskjulet og tildekkingen ble gjort offentlig eroderte hans politiske støtte. Nixon trakk seg som president den 9. august 1974. Det er forstatt slik at hvis han ikke hadde trukket seg ville han ha blitt stilt for riksrett av Huset og fjernet fra presidentskapet ved dom i Senatet.
[12]
[13]
Nixon er den eneste presidenten som har gatt av som president. Den 8. september 1974 ble han benadet av sin etterfølger,
Gerald Ford
.
Det var 69 personer som ble anklaget og 48 personer ? mange dem av pa toppen av Nixons administrasjon ? som ble dømt.
[14]
Metonymet
Watergate
kom til a omslutte en rekke av fordekte, hemmelige og ofte ulovlige aktiviteter utført av medlemmer av Nixons administrasjon, inkludert avlytting av kontorene til politiske motstandere og personer som Nixon eller hans folk var mistenksom overfor; beordre etterforsking av aktivistgrupper og politiske figurer; og benytte
FBI
,
CIA
og
IRS
som politiske vapen.
[15]
Bruken av
suffikset
-gate
etter et identifiserende begrep har siden blitt synonymt med en offentlig skandale, i særdeleshet en politisk skandale.
[16]
[17]
[18]
[19]
Det var to reportere som viste spesiell interesse,
Bob Woodward
og
Carl Bernstein
fra avisen
The Washington Post
. I løpet av perioden 1972?1974 jobbet de med a oppklare Watergate-saken mens
USA
og resten av verden fulgte med. De hadde et stort nettverk av kilder pa lag, og de fikk ogsa hjelp av den mystiske kilden
Deep Throat
, som ikke avslørte identiteten sin før
31. mai
2005
, da tidligere FBI-agent
W. Mark Felt
stod frem. Dette ble etterpa bekreftet av Bob Woodward. Til slutt pekte alle bevis mot
Det hvite hus
, mot Richard Nixon og hans stab.
[20]
Det ble kjent at Nixon hadde tatt opp alle samtaler om Watergate-saken pa band og ble presset av høyesterett til a overlevere disse bandene til etterforskning. Nixon overleverte en del av bandene, men noen nektet han a gi fra seg. Det hele endte i at Richard Nixon erklærte
8. august
at han kom til a ga av, som han gjorde neste dag. Ved a gjøre dette slapp han a bli stilt for
riksrett
og kunne kjempe for a beholde bandene som privatperson. Visepresident
Gerald Ford
tok over som president og han benadet Nixon og sørget derfor for at han slapp all tiltale. Richard Nixon var den 37. presidenten i USA, men den første som noensinne har gatt av som president midt i en termin.
Ved at selve presidenten hadde blitt nærmest sparket ut av
Det hvite hus
, ble det bevist at selv ikke han star over loven. Mange mener dette har fungert positivt med tanke pa at det etterpa har vært vanskeligere a drive med korrupsjon og bruke ulovlige hjelpemidler som president. Pa den andre siden skapte Watergate tanker og ideer om at det amerikanske presidentskapet var fullt av korrupsjon og kriminelle.
Richard Nixon kommer mest sannsynlig til a bli husket mest for Watergate-skandalen. I sin avskjedstale sa han følgende: ≪Only if you have been in the deepest valley, can you ever know how magnificent it is to be on the highest mountain≫.
[21]
[22]
Woodward og Bernstein fortalte sin historie i boken
Alle presidentens menn
fra
1974
. Denne ble filmet og lansert to ar senere med
samme tittel
og hadde
Robert Redford
(Woodward) og
Dustin Hoffman
(Bernstein) i hovedrollene.
[23]
Fords benadning av Nixon spilte en betydelig rolle i hans nederlag i
presidentvalget mot Jimmy Carter
i 1976.
[24]
I 1977 aksepterte Nixon a bli intervjuet av den britiske journalisten
David Frost
i hapet om at det vil bedre hans ettermæle. Basert pa et tidligere intervju i 1968,
[25]
mente han at Frost ville være en enkel intervjuer a forholde seg til, men ble forbløffet av Frosts skarpe spørsmal. Intervjuet avslørte hele skandalen for det amerikanske folket og Nixon matte formelt unnskylde seg, men hans ettermæle forble tilflekket.
[26]
En dokumentarisk spillefilm,
Frost/Nixon
fra 2008, er en skildring av dette dramatiske møtet.
I kjølvannet av Watergate har frasen ≪follow the money≫, pa norsk ≪følg pengesporet≫, blitt en kjent del av bade amerikansk som pa andre sprak fraser. Det er antatt at det ble fremmet av
Mark Felt
, spesialagent i FBI, til
Woodward
og
Bernstein
. Denne frasen ble dog aldri benyttet i boken
Alle presidentens menn
fra 1974 og ble ikke assosiert med den før i filmen av samme som ble utgitt i 1976.
[27]
I filmen
Mark Felt: The Man Who Brought Down the White House
fra 2017 er om Felts rolle i Watergate-skandalen og hans identitet som kilden
≪Deep Throat≫
.
- ^
Perry, James M. :
≪Watergate Case Study≫
,
Class Syllabus for ’Critical Issues in Journalism’
, Columbia School of Journalism, Columbia University.
Arkivert
fra originalen den 15. juli 2019.
- ^
Dickinson, William B.; Cross, Mercer; Polsky, Barry (1973):
Watergate: chronology of a crisis
, bind 1. Washington D.C.: Congressional Quarterly Inc. s.
8
,
133, 140, 180, 188
.
ISBN 0-87187-059-2
. OCLC [20974031 20974031.
- ^
Rybicki, Elizabeth; Greene, Michael (10. oktober 2019):
≪The Impeachment Process in the House of Representatives≫
,
CRS Report for Congress
. Washington, D.C.: Congressional Research Service, Library of Congress. s. 5?7. R45769.
Arkivert
fra originalen den 22. januar 2020.
- ^
≪H.Res.74 ? 93rd Congress, 1st Session≫
,
Congress.gov
. 28. february 1973.
Arkivert
fra originalen den 30. desember 2019.
- ^
≪’Gavel-to-Gavel’: The Watergate Scandal and Public Television≫
,
American Archive of Public Broadcasting
.
- ^
≪A burglary turns into a constitutional crisis≫
,
CNN
. 16. juni 2004.
- ^
≪Senate Hearings: Overview≫
,
Fordlibrarymuseum.gov
. Arkivert fra
originalen
den 2. juli 2017.
- ^
≪A burglary turns into a constitutional crisis≫
,
CNN
. 16. juni 2004.
- ^
Manheim, Karl; Solum, Lawrence B. (varen 1999):
"Nixon Articles of Impeachment"
,
Impeachment Seminar
. Arkivert fra [the original originalen] den 3. mars 2017.
- ^
≪The Smoking Gun Tape≫
(Transcript of the recording of a meeting between President Nixon and H. R. Haldeman).
Watergate.info
23. juni 1972.
Arkivert
fra originalen den 1. mai 2012.
- ^
White, Theodore Harold (1975):
Breach of Faith: The Fall of Richard Nixon
, New York: Atheneum Publishers. s.
7
.
ISBN 0-689-10658-0
. OCLC
1370091
.
- ^
White (1975):
Breach of Faith
, s. 29. Sitat: ≪And the most punishing blow of all was to come in late afternoon when the President received, in his Oval Office, the Congressional leaders of his party?Barry Goldwater, Hugh Scott and John Rhodes. The accounts of all three coincide. Goldwater averred that there were not more than fifteen votes left in his support in the Senate.≫
- ^
Dash, Samuel (1976):
Chief Counsel: Inside the Ervin Committee ? The Untold Story of Watergate
, New York: Random House. s.
259?260
,
ISBN 0-394-40853-5
. OCLC [2388043 2388043]. Sitat: ≪Soon Alexander Haig and James St. Clair learned of the existence of this tape and they were convinced that it would guarantee Nixon's impeachment in the House of Representatives and conviction in the Senate.≫
- ^
Marsh, Bill (30. oktober 2005):
≪Ideas & Trends ? When Criminal Charges Reach the White House≫
,
The New York Times
- ^
Ervin, Sam, U.S. Senator, et al. (1974):
Final Report of the Watergate Committee
[
død lenke
]
, New York, Dell Books,
- ^
Trahair, R.C.S (1994):
From Aristotelian to Reaganomics: A Dictionary of Eponyms With Biographies in the Social Sciences
. Santa Barbara, CA: Greenwood Publishing Group,
ISBN 0-313-27961-6
- ^
Smith, Ronald D. & Richter, William Lee (1993):
Fascinating People and Astounding Events From American History
. Santa Barbara, CA: ABC-CLIO,
ISBN 0-87436-693-3
- ^
Lull, James & Hinerman, Stephen (1997):
Media Scandals: Morality and Desire in the Popular Culture Marketplace
. New York: Columbia University Press, .
ISBN 0-231-11165-7
- ^
Hamilton, Dagmar S. (1992): ≪The Nixon Impeachment and the Abuse of Presidential Power≫, i:
Watergate and Afterward: The Legacy of Richard M. Nixon
. Leon Friedman &William F. Levantrosser, red., Santa Barbara, CA: Greenwood Publishing Group,
ISBN 0-313-27781-8
- ^
≪Watergate-skandalen: To journalister feller Richard Nixon≫
.
Historie no
. 16. juli 2015
. Besøkt 1. januar 2019
.
- ^
Sandberg, Hallvard (9. august 2014).
≪40 ar siden Richard Nixon gikk av≫
.
NRK
. Besøkt 1. januar 2019
.
- ^
≪AllPolitics - President Richard Nixon's Final Remarks At The White House≫
.
edition.cnn.com
. Besøkt 1. januar 2019
.
- ^
≪Alle presidentens menn - 1976≫
.
Filmweb.no
(norsk)
. Besøkt 1. januar 2019
.
- ^
Shane, Scott (29. desember 2006): ≪For Ford, Pardon Decision Was Always Clear-Cut≫,
The New York Times
. s. A1.
- ^
≪The Nation: David Can Be a Goliath≫
,
Time
. 9. mai 1977.
Arkivert
fra originalen den 14. januar 2021
- ^
Stelter, Brian (1. september 2013):
≪David Frost, Interviewer Who Got Nixon to Apologize for Watergate, Dies at 74≫
,
The New York Times
- ^
≪Follow The Money: On The Trail Of Watergate Lore≫,
NPR
, 16. juni 2012
(en)
Watergate scandal
? kategori av bilder, video eller lyd pa
Commons