Vesteralen

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Denne artikkelen omhandler distriktet Vesteralen. For skip med samme navn, se ≪Vesteralen≫ (skip) .
De forskjellige regionradene i Nordland.

??  Medlemmer av Vesteralen regionrad (i nord)

Vesteralen ( nordsamisk : Viestteralas ) [1] er et øydistrikt lengst nord i Nordland fylke som ligger rett nordøst for Lofoten . Vesteralen omfatter et landareal pa til sammen 2 511 km² og bestar av de fem kommunene Andøy (656 km²), Bø (247 km²), Hadsel (566 km²), Sortland (722 km²) og Øksnes (319 km²).

Geografisk omfatter Vesteralen øyene Andøya , Langøya , Hadseløya , den vestlige delen av Hinnøya , den nordlige delen av Austvagøya og flere andre, mindre øyer.

Vesteralen hadde 30 419 innbyggere (1. januar 2015) [2] , fordelt pa Andøy (4 993), Bø (2 642), Hadsel (8 112), Sortland (10 129), og Øksnes (4 562).

De største tettstedene er Andenes (i Andøy kommune), Sortland (i Sortland kommune), Melbu og Stokmarknes (i Hadsel kommune) og Myre (i Øksnes kommune). Sortland og Stokmarknes har bystatus.

Øyene i Vesteralen er bundet sammen med broforbindelser og har ogsa fergefri forbindelse til fastlandet. Ferga over Hadselfjorden mellom Melbu og Fiskebøl var den naturlige forbindelsen til Lofoten fram til Lofotens fastlandsforbindelse (≪ Lofast ≫) ble apnet i 2007 . Det finnes to flyplasser i Vesteralen; Andøya lufthavn, Andenes og Stokmarknes lufthavn, Skagen . Hurtigruta anløper Risøyhamn (i Andøy kommune), Sortland og Stokmarknes.

Vesteralen er rik pa fortidsminner, og funn viser at man med sikkerhet kan fastsla at det har vært bosetning her helt fra yngre steinalder.

Vesteralen har en av Norges tetteste forekomster av lokalaviser. Andøyposten , Vesteraalens Avis , Bladet Vesteralen , Øksnesavisa , og nettavisene Vesteralsnytt og Vesteralen Online er medier som dekker de fem kommunene.

I Vesteralen/Lofoten er ogsa Trollfjorden som ligger i Hadsel kommunes del av Raftsundet .

Geologi [ rediger | rediger kilde ]

Geologisk kart over Lofoten og Vesteralen.

Vesteralen dekkes om lag 70 % av gammelt arkeisk grunnfjell av inntil 2 500 millioner ars alder, bestaende for det meste av bandgneis og migmatitt . Utover Vesteralen er arkeisk grunnfjell vanlig pa Hinnøya i øst og pa Moskenesøy i sørvestre Lofoten . Mange av formasjonene har fatt senere forkastninger og strekk. [3] Mellom grunnfjellsstrukturene finner vi pa lavslettene pa Langøya ogsa mindre innslag av paleo-proterozoisk glimmergneis som er 1 870?1 770 millioner ar gammel, men kanskje inntil 2 100 millioner ar. Disse strukturene bestar ogsa av grafittskifer og marmor , med innslag av jern , kvarts og mørk brungul feltspat . Det er ogsa egne felt av amfibolitt ved Sortland , samt gabbro , dioritt og anortositt pa Andøya og ytterst pa Langøya , begge inntil 2 500 millioner ar gamle men ofte atskillig yngre.

Vesteralen bestar ellers av om lag 30 % paleo-proterozoisk grunnfjell fra 1 870?1 790 millioner ar før var tid. Dypbergartene mange steder i Lofoten og Vesteralen størknet raskt, i løpet av de 10 millioner arene fram til 1 790 millioner ar siden, og er omtrent like gamle som bergartene i Vest-Troms. Massene stammer fra mantelen, og magmaen strømmet oppover og blandet seg delvis med arkeisk grunnfjell, og størknet allerede ganske dypt nede i jordskorpa. De vanligste bergartene i denne strukturen er mangeritt og charnoctitt , for eksempel nord for Raftsundet . [4]

I havet utenfor Lofoten og Vesteralen er derimot grunnfjellet pa havbunnen dekket av yngre sedimenter . Det samme er Andøya i nord, som helt i nordøst har et smalt belte av sedimentære , unge sandstein , siltstein og leirskifer fra kritt - jura .

Trollfjorden helt sør i Vesteralen.

Kommuner i Vesteralen [ rediger | rediger kilde ]

Vesteralen er inndelt i fem kommuner:

Nummer [5] Kart Vapen Navn Adm.senter Folketall [6] Areal [7] Malform [8] Ordfører Parti
1866
Hadsel kommune
Hadsel kommune
Hadsels kommunevåpen Hadsel Stokmarknes 8 236 566,55 Bokmal Aina Johanne Nilsen Senterpartiet
1867
Bø kommune
Bø kommune
Bø i Nordlands kommunevåpen Bø Straume 2 634 246,67 Nøytral Sture Pedersen Høyre
1868
Øksnes kommune
Øksnes kommune
Øksnes' kommunevåpen Øksnes Myre 4 569 319,50 Nøytral Karianne Brathen AP
1870
Sortland kommune
Sortland kommune
Sortlands kommunevåpen Sortland Sortland 10 618 721,91 Nøytral Tove Mette Bjørkmo AP
1871
Andøy kommune
Andøy kommune
Andøys kommunevåpen Andøy Andenes 4 553 656,12 Nøytral Knut Andreas Nordmo Senterpartiet

Kommuneinndelingshistorikk [ rediger | rediger kilde ]

  • 1838: Vesteralen inndeles i kommunene Bø, Øksnes, Dverberg , Hadsel og Sortland.
  • 1919: Langenes utskilles fra Øksnes. [9]
  • 1923: Andenes og Bjørnskinn utskilles fra Dverberg. [10]
  • 1964: Andenes, Bjørnskinn og Dverberg slas sammen igjen til Andøy kommune, og Langenes gjeninnlemmes i Øksnes kommune.

Administrative inndelinger [ rediger | rediger kilde ]

Befolkningsutvikling [ rediger | rediger kilde ]

Tabellen viser befolkningsutviklingen i Vesteralen i arene 1769-2001 basert pa kommunegrensene fra 2002. [11]

Kommuner 1769 1801 1855 1900 1950 2001
Andøy 786 1 084 1 310 4 030 6 339 5 531
Bø 647 927 1 813 4 506 6 122 3 156
Hadsel 1 264 1 622 2 678 6 780 9 626 8 138
Sortland 744 956 1 567 4 269 6 964 9 409
Øksnes 409 886 1 302 2 875 4 952 4 681
Vesteralen 3 850 5 475 8 670 22 460 34 003 30 915

Tettsteder [ rediger | rediger kilde ]

Tettsteder i Vesteralen, rangert etter innbyggertall 1. januar 2017 (kommune i parentes): [12]

Byer [ rediger | rediger kilde ]

Sortland fikk bystatus av kommunen i 1997, Stokmarknes i 2000.

Politikk [ rediger | rediger kilde ]

Stortingsvalgene 1906-1918 [ rediger | rediger kilde ]

Vesteralen var en valgkrets i Nordlands amt ved stortingsvalgene fra 1906 til 1918. Ved disse stortingsvalgene praktiserte man en valgordning med direkte flertallsvalg i enmannskretser. [13] Vesteralen valgte saledes en representant og en personlig vararepresentant.

Valgkretsen Vesteralen bestod av herredene Hadsel , Bø , Øksnes , Sortland og Dverberg med rundt 24 000 innbyggere og 11 000 stemmeberettigede etter innføringen av kvinnelig stemmerett . [14] [15]

Valgresultat [ rediger | rediger kilde ]

Valgar Venstre Høyre og Frisinnede Venstre Socialistene
1. valgomgang 2. valgomgang 1. valgomgang 2. valgomgang 1. valgomgang 2. valgomgang
Stemmer Andel Stemmer Andel Stemmer Andel Stemmer Andel Stemmer Andel
1906 [16] 957 47,6% 1 263 57,8% 554 27,6% 790 36,2%
444 22,1% 113 5,2%
1909 [17] 801
375 		43,7% 1 254
  		37,4%
  		635 23,6% 1 453( FV og H ) 43,4% 421 15,6% 636 19,0%
81( FV ) 3,0%
1912 [18] 1 707 49,7% 2 205 53,2% 665 19,4% 426 10,3% 1 061 30,9% 1 508 36,4%
1915 [19] 3 194 60,8% 1 990 37,9%
59 1,1%
1918 [20] 3 651 73,3% 1 307 26,2%

Stortingsrepresentanter [ rediger | rediger kilde ]

Periode Representant Parti Vararepresentant Parti
1907?1909 Handelsmann Carl Martin Ellingsen , Hadsel Venstre Gardbruker Andreas Mikal Lorentsen , Dverberg Venstre
1910?1912 Direktør Richard Bernhard With , Hadsel Frisinnede Venstre og Høyre Gardbruker Andreas Mikal Lorentsen , Dverberg Venstre
1913?1915 Handelsmann Carl Martin Ellingsen , Hadsel Venstre Gardbruker og fisker Johan Jæger Caroliussen , Dverberg Venstre
1916?1918 Fisker og gardbruker Johan Jæger Caroliussen , Dverberg Venstre Revisor K. L. Leknæs, Hadsel Venstre
1919?1921 Fisker og gardbruker Johan Jæger Caroliussen , Dverberg Venstre Disponent K. L. Leknes, Hadsel Venstre

Severdigheter [ rediger | rediger kilde ]

Hadseløya med Stokmarknes (sett fra Veten ), sørligste del av Langøya (i forgrunnen), Bø ytterst til høyre

≪Hilsen til Vesteralen≫ [ rediger | rediger kilde ]

≪Hilsen til Vesteralen≫ ble spilt inn av Henry Haagenruds trekkspillkvartett i Oslo i desember 1952. Den ble utgitt pa 78-platen His Master's Voice A.L. 3275.

Referanser [ rediger | rediger kilde ]

  1. ^ ≪Stedsnamn faktaark - for søk pa stedsnavn og tilhørende fakta≫ . stadnamn.kartverket.no . Besøkt 30. januar 2024 .  
  2. ^ Statistisk sentralbyra: Kvartalsvise befolkningsendringer 1. januar 2015
  3. ^ Ivar B. Ramberg et al, Landet blir til ? Norges geologi , Norsk Geologisk Forening 2006 (2007), side 89.
  4. ^ Ivar B. Ramberg et al, Landet blir til ? Norges geologi , Norsk Geologisk Forening 2006 (2007), side 89-90.
  5. ^ Statistisk sentralbyra . ≪Kommunekatalog gjeldende fra 1. januar 2008≫ . Arkivert fra originalen 19. mars 2008 . Besøkt 16. januar 2008 .  
  6. ^ Statistisk sentralbyra (1. januar 2024). ≪Kvartalsvise befolkningsendringer≫ .  
  7. ^ Statens kartverk (1. januar 2014). ≪Arealstatistikk for 2014≫ (PDF) . Arkivert fra originalen (PDF) 9. april 2014 . Besøkt 9. april 2014 .     Kolonne 4: Totalt areal: fastland og øyer: km²
  8. ^ Lovdata . ≪Malvedtak i kommunar og fylkeskommunar≫ . Besøkt 16. januar 2008 .  
  9. ^ Jukvam, Dag (1999). ≪Historisk oversikt over endringer i kommune- og fylkesinndelingen≫ (PDF) . Statistisk sentralbyra.   Side 75.
  10. ^ Waldemar Brøgger (1963): Norge. 2: Geografisk leksikon . Oslo: Cappelen .
  11. ^ SSB: Folke- og boligtellingen 2001. Kommune-, bydels- og fylkeshefter.
  12. ^ Statistisk sentralbyra: Tettsteder. Folkemengde og areal etter kommune. 1. januar 2017.
  13. ^ Haffner, Vilhelm (1949). Stortinget og statsradet 1915?1945 : Med tillegg til Tallak Lindstøl: Stortinget og Statsraadet 1814?1914 . Oslo: Aschehoug. s. 69.  
  14. ^ Olafsen, Arnet; Haffner, Vilhelm (1907). Norges officielle statistik, V. 49. Stortingsvalget 1906 (PDF) . Kristiania: Aschehoug.  
  15. ^ Haffner, Vilhelm; Wessel-Berg, P.A. (1919). Norges offisielle statistikk, VI. 150. Stortingsvalget 1918 (PDF) . Kristiania: Aschehoug.  
  16. ^ ≪Norges offisielle statistik V.049.≫ (PDF) . Statistisk sentralbyra .  
  17. ^ ≪Norges Offisielle Statistikk. V. 128≫ (PDF) . Statistisk sentralbyra .  
  18. ^ ≪Norges Offisielle Statistikk. V. 189≫ (PDF) . Statistisk sentralbyra .  
  19. ^ ≪Norges Offisielle Statistikk VI. 065≫ (PDF) . Statistisk sentralbyra .  
  20. ^ ≪Norges Offisielle Statistikk VI. 150≫ (PDF) . Statistisk sentralbyra .  

Eksterne lenker [ rediger | rediger kilde ]

Hentet fra ≪ https://no.wikipedia.org/w/index.php?title=Vesteralen&oldid=24233125 ≫