Vagen er en vik av Byfjorden i Stavanger sentrum . Det er denne delen av Byfjorden som har gitt navn og utspring til byen Stavanger . Det historiske og dagens sentrum ligger langs Vagen.

En regner Vagen pa Skagen -siden til Skansen pa Holmen og pa Straen -siden til Sandvika . Nedre Strandgate 3 i den inderste delen av Vagen ble tidligere omtalt som Kriken .

Navnet Stavanger kommer fra det norrøne navnet Stafangr , som er sammensatt av stafr , som betyr stav, og angr , som betyr fjord . Ifølge historikeren Knut Helle ma det dreie seg om det rette fjordløpet inn til Vagen, med stafr som skal vise til Valbergets bratte skrent øst for Vagen. Bybebyggelsen i startet øst for vagen og opp mot Torget og Domkirken .

Na ligger det nyoppussede tusenarstedet torget innerst i Vagen. Langs begge sider av Vagen ligger det flere puber, barer, restauranter, hoteller, butikker og museer. Fisketorget og ≪Sjøfartsmonumentet≫ av Arnold Haukeland ligger innerst. Vagen er ogsa viktig i for flere av festivalene som arrangeres i Stavanger, blant annet sandvolleyballturneringen , Gladmatfestivalen og Stavanger2008 -arrangementer.

Ved sjeldne anledninger har Vagen frøset til. Det skjedde to ganger i løpet av 1900-tallet.

Museer langs Vagen [ rediger | rediger kilde ]

Stavanger Sjøfartsmuseum ligge ved Rosenkildetorget innerst i Vagen. Norsk Hermetikkmuseum holder til i en tidligere hermetikkfabrikk i Øvre Strandgate 88 i bydelen Gamle Stavanger pa vestsiden av vagen. Det norske utvandrersenteret ligger i Vagen i Stavanger, fordi det var her i fra at sluppen ≪Restauration≫ seilte med de første emigrantene 4. juli 1825 til Amerika. Ellers av severdigheter langs Vagen kan nevnes Gamle Tollbod i Nedre Strandgate, Tollboden (Stavanger) , Victoria Hotel og ikke minst symbolet pa Vagen, Valbergtarnet .

Torvbrygga [ rediger | rediger kilde ]

Brygga innerst i Vagen har trolig fra middelalderen hørt til Kongsgard , og er i de kildene vi har fra 1600-tallet omtalt som ≪Gardsbryggen≫. Senere blir den omtalt som ≪Torvbryggen≫. Det har vært diskutert om Bispebryggen som omtales i 1297 var det samme som Gardsbryggen eller Bispebryggen i Østervag . Mest trolig var Bispebryggen i 1297 pa Torget.

Omkring 1850 var Torvbryggen en trebrygge som var ca. 8 alen bred og omkrets 20 alen. I 1867 var den nye steinbryggen ferdig. Torvbryggen ble bygget i T-form. Det var trapper pa begge sider av ≪T-en≫, men ikke pa ≪tverrstreken øverst≫. Torvbryggen var forsynt med to flaggstenger, to gasslykter og et lite rekkverk. Senere ble det tre flaggstenger ? for byens flagg, unionsflagget og det norske flagget .

Kaiene rundt Vagen ble bygget ut pa begynnelsen av 1900-tallet. Dagens kaifront innerst i Vagen er flyttet 25 meter ut etter 1800-tallet. Undersøkelsen i 2004 viste et steindekke fire-fem meter utenfor kaifronten i selve Vagsbunnen. Dette er sannsynligvis en fylling som ble lagt i forbindelse med kaiutvidelsen i begynnelsen av 1900-tallet. Innerst i Vagen var det tidligere svært grunt, spesielt i den vestre delen. Større skip kunne ikke ga inn verken her eller til sjøhusene der sjødybden varierer mellom en og to meter. En tenker seg derfor en viss omlasting i Vagen eller at større skip gikk til Holmen eller Østervag.

Ut fra Michael Leegaards kartlegging i 1898 som grunnlag for utvidelsen av kaiene rundt Vagen, kan en danne seg et bilde av gamle seilingsforhold og sjøhusbebyggelsen.

Landhevingen har sannsynligvis vært fra 0,2 til 0,6 meter fra 1200-tallet og fram til i dag.

• 
  Fiskehandel pa Torvbrygga tidlig pa 1950-tallet
• 
  Vagen i Stavanger sett fra torget .

  Foto: 2005
• 
  Utsikt fra innerst i Vagen. Skulpturen er del av Antony Gormleys prosjekt ≪Iron: Man≫.

  Foto: 2005
• 
  Skagenkaien ved Vagen i Stavanger (foto: Geir J. M. Hval, 2022)
• 
  Skagenkaien ved Vagen i Stavanger (foto: Geir J. M. Hval, 2022)

Litteratur [ rediger | rediger kilde ]

• Rygh, Sigurd: "Grundeleie-forhold i indre deler av Stavanger 1600?1850". Stavanger, 1974.
• Rygh, Sigurd: "Kleven og Torget". Stavanger, 1991.
• Kvitrud, Arne: Hvor la Olavsklosteret i Stavanger, Ætt og heim, Lokalhistorisk arbok for Rogaland, 2006.