Torsk
(
Gadus morhua
), eller mer nøyaktig
atlanterhavstorsk
, er en
fiskeart
i
torskefamilien
. I norsk sammenheng er denne arten den kommersielt viktigste matfisken i denne familien og brukes veldig mye i norsk tradisjonsmat.
I Sør-Norge er bestanden av kysttorsk truet i den grad at det er innført forbud mot fiske av torsk i Oslofjorden og andre vernetiltak.
Ordet ≪torsk≫ kommer av det
gammelnorske
≪turskr≫, som er en sammentrekning av ≪turrfiskr≫ ?
tørrfisk
.
[4]
Norske bestander av arten skilles i
kysttorsk
og havtorsk eller
skrei
. Skreien kommer til norskekysten for a gyte, mens kysttorsken er stedbunden. Den vandrende bestanden kalles
vandrende oseanisk torsk
,
norsk-arktisk torsk
eller
nordøstarktisk torsk
. Under oppvekst i
Barentshavet
kalles torsken
loddetorsk
etter hovedføden
lodde
, mens
skrei
er kjønnsmoden vandrende torsk. Stedbunden torsk kalles
kysttorsk
.
Lokalt omtales smatorsk med mange navn, for eksempel
gjedd
og
kroppung
.
Bruken av fiskenavnet ≪torsk≫ eller ≪tosk≫ som skjellsord kan komme av at fisken har vært sett pa som lett a fange.
[5]
Torsken kan bli opptil 150-200 cm lang og veie opp mot 60 kg. Den kjennetegnes gjennom ≪hakeskjegget≫, som egentlig er en finne. Torsken har dessuten tre ryggfinner og to gattfinner. Farger varierer med
habitatet
. I havomrader med mye alger far gjerne skinnet et rød- eller grønnskjær, mens fisk som lever nær bunnen eller over sandbunn gjerne blir blekgra i fargen.
I vill tilstand vil det ta fra to til ti ar til torsken er kjønnsmoden. Den gyter vanligvis i mars/april, og eggene er pelagiske (flytende i vannmassen). Klekking skjer fra to til fire uker etter befruktning, avhengig av temperaturen. Torsken gyter i sakalte 'batch', det vil si at den slipper ut porsjoner med rogn i løpet av hele gytesesongen. Den kan gyte mellom 10 og 20 slike batcher. Atlanterhavstorsken kan bli mer enn 20 ar gammel.
Atlanterhavstorsken finnes i
Atlanterhavet
langs øst- og nordkysten av
Nord-Amerika
, langs kysten av
Grønland
og i
Nordishavet
, sør til
Biscayabukten
. Utbredelsesomradet inkluderer ogsa havomradene rundt
Island
,
Barentshavet
, langs kysten av
Norge
og
Skagerrak
.
Atlanterhavstorsken skilles i to hovedtyper.
[6]
Kysttorsken som lever forholdsvis stasjonært i kyststrøk og nært bunnen, og den vandrende oseaniske torsken (
skrei
) som i større grad lever pelagisk og dypere pa apent hav. Dybder pa 500-600 meter er ganske normalt og typisk, selv om den ogsa finnes pa grunnere dyp. Atlanterhavstorsken kan noen steder ogsa finnes i
brakkvann
. Den trives i vann som holder 0-20 grader
Celcius
(som fullvoksen helst i temperaturer under 10 grader C). Den norske torskebestanden er antatt a utgjøre 25-50 prosent av totalbestanden.
Bestandene av kysttorsk er i varierende grad truet, og noen steder er det forbudt a fiske torsk. For eksempel er det ulovlig a fiske torsk i Oslofjorden, og far man torsk pa kroken skal den skansomt slippes ut igjen. Det finnes andre vernetiltak ogsa.
[7]
Torskefiske har pagatt langs kysten av Norge siden
steinalderen
.
[
trenger referanse
]
Det er kjent at sjøfarende brakte med seg tørket torsk pa lange ekspedisjoner.
[
trenger referanse
]
Allerede i
vikingtida
eksporterte nordmenn tørket torsk til Sør-Europa, først og fremst
Spania
og
Italia
.
[
trenger referanse
]
Eksporten har pagatt ubrutt gjennom mer enn 1000 ar og har fortsatt stor betydning.
[
trenger referanse
]
Tørrfisken
produseres i første rekke i
Lofoten
hvor fisket etter gytemoden skrei pagar i begynnelsen av hvert ar.
Siden
1970-tallet
ble torskefisket regulert i Norge.
[
trenger referanse
]
Det har imidlertid eksistert en egen
Lofotlov
lenge før disse reguleringene ble innført.
[
trenger referanse
]
Lofotloven
regulerer fortsatt aktiviteten pa innersiden av Lofoten.
[
trenger referanse
]
Hensikten er a unnga brukskollisjoner ved a definere egne omrader for staende redskaper (
garn
og
line
).
[
trenger referanse
]
Moderne regulering er begrunnet utfra risikoen for overfiske og ufornuftig beskatning.
[
trenger referanse
]
Reguleringene omfatter bade fangsmengder (uttak) og fiskeaktiviteter (innsats). Torskebestanden i Barentshavet forvaltes av
Norge
og
Russland
i
Den norsk-russiske fiskerikommisjonen
. Norsk kvote fordeles pa
tralerflaten
og konvensjonelle redskaper etter nøkkelen 30/70. Artsdatabanken vurderer bestanden av kysttorsk nord for Stad som truet og har ført den inn pa
Norsk rødliste for arter
med status EN ?
Sterkt truet
.
[8]
Torsk har i uminnelige tider blitt foredlet og gjort holdbar som
tørrfisk
. Tørr varvind gjør arbeidet uten bruk av konserveringsmidler. I nærmere tusen ar har tørrfisk blitt eksportert fra Norge til marked i Europa. Før ar 1700 ble
klippfisk
introdusert som en alternativ metode for a gjøre fisken holdbar. Bade tørrfisk og klippfisk er stadig viktige eksportartikler fra Norge til verdensmarkedet.
Torsk har de siste arene vært mye forsket pa nar det gjelder
oppdrett
. Her klarer man a fa fram store mengder fisk (hvis man er heldig), likevel kan dødeligheten være hele 90 % opp til et gram. Pa yngelstadiet blir larvene først foret med
rotatorier
og eventuelt
artemia
, før den blir tilvent en vanlig
tørrfordiett
. Etter rundt tre maneder i et klekkeri veier fisken ca. ett gram, og er klar for pavekstfasen.