Torsk
Nomenklatur
Gadus morhua Linnaeus , 1758
Populærnavn
torsk [1] (gjedd, loddetorsk, skrei, kysttorsk, taretorsk)
Klassifikasjon
Rike		Dyr
Rekke		Ryggstrengdyr
Klasse		Beinfisker
Orden		Torskefisker
Familie		torskefamilien
Miljøvern
IUCNs rødliste : [3]
ver 2.3 VU — Sarbar
Norsk rødliste :
LC — Livskraftig Artsdatabanken (2021) [2]
Økologi
Habitat:		hav
Utbredelse:

Torsk ( Gadus morhua ), eller mer nøyaktig atlanterhavstorsk , er en fiskeart i torskefamilien . I norsk sammenheng er denne arten den kommersielt viktigste matfisken i denne familien og brukes veldig mye i norsk tradisjonsmat.

I Sør-Norge er bestanden av kysttorsk truet i den grad at det er innført forbud mot fiske av torsk i Oslofjorden og andre vernetiltak.

Navn og kategorisering [ rediger | rediger kilde ]

Ordet ≪torsk≫ kommer av det gammelnorske ≪turskr≫, som er en sammentrekning av ≪turrfiskr≫ ? tørrfisk . ^[4]

Norske bestander av arten skilles i kysttorsk og havtorsk eller skrei . Skreien kommer til norskekysten for a gyte, mens kysttorsken er stedbunden. Den vandrende bestanden kalles vandrende oseanisk torsk , norsk-arktisk torsk eller nordøstarktisk torsk . Under oppvekst i Barentshavet kalles torsken loddetorsk etter hovedføden lodde , mens skrei er kjønnsmoden vandrende torsk. Stedbunden torsk kalles kysttorsk .

Lokalt omtales smatorsk med mange navn, for eksempel gjedd og kroppung . Bruken av fiskenavnet ≪torsk≫ eller ≪tosk≫ som skjellsord kan komme av at fisken har vært sett pa som lett a fange. ^[5]

Beskrivelse [ rediger | rediger kilde ]

Mangler referanser : Dette avsnittet trenger flere eller bedre referanser for verifikasjon . Hjelp gjerne til med a forbedre dette avsnittet , ved a legge til palitelige kilder ( en ). Materiale uten kilder kan bli fjernet.

Torsken kan bli opptil 150-200 cm lang og veie opp mot 60 kg. Den kjennetegnes gjennom ≪hakeskjegget≫, som egentlig er en finne. Torsken har dessuten tre ryggfinner og to gattfinner. Farger varierer med habitatet . I havomrader med mye alger far gjerne skinnet et rød- eller grønnskjær, mens fisk som lever nær bunnen eller over sandbunn gjerne blir blekgra i fargen.

I vill tilstand vil det ta fra to til ti ar til torsken er kjønnsmoden. Den gyter vanligvis i mars/april, og eggene er pelagiske (flytende i vannmassen). Klekking skjer fra to til fire uker etter befruktning, avhengig av temperaturen. Torsken gyter i sakalte 'batch', det vil si at den slipper ut porsjoner med rogn i løpet av hele gytesesongen. Den kan gyte mellom 10 og 20 slike batcher. Atlanterhavstorsken kan bli mer enn 20 ar gammel.

Utbredelse, habitat og bestand [ rediger | rediger kilde ]

Mangler referanser : Dette avsnittet trenger flere eller bedre referanser for verifikasjon . Hjelp gjerne til med a forbedre dette avsnittet , ved a legge til palitelige kilder ( en ). Materiale uten kilder kan bli fjernet.

Atlanterhavstorsken finnes i Atlanterhavet langs øst- og nordkysten av Nord-Amerika , langs kysten av Grønland og i Nordishavet , sør til Biscayabukten . Utbredelsesomradet inkluderer ogsa havomradene rundt Island , Barentshavet , langs kysten av Norge og Skagerrak .

Atlanterhavstorsken skilles i to hovedtyper. ^[6] Kysttorsken som lever forholdsvis stasjonært i kyststrøk og nært bunnen, og den vandrende oseaniske torsken ( skrei ) som i større grad lever pelagisk og dypere pa apent hav. Dybder pa 500-600 meter er ganske normalt og typisk, selv om den ogsa finnes pa grunnere dyp. Atlanterhavstorsken kan noen steder ogsa finnes i brakkvann . Den trives i vann som holder 0-20 grader Celcius (som fullvoksen helst i temperaturer under 10 grader C). Den norske torskebestanden er antatt a utgjøre 25-50 prosent av totalbestanden.

Bestandene av kysttorsk er i varierende grad truet, og noen steder er det forbudt a fiske torsk. For eksempel er det ulovlig a fiske torsk i Oslofjorden, og far man torsk pa kroken skal den skansomt slippes ut igjen. Det finnes andre vernetiltak ogsa. ^[7]

Fiske [ rediger | rediger kilde ]

Torskefiske har pagatt langs kysten av Norge siden steinalderen . ^{[ trenger referanse ]} Det er kjent at sjøfarende brakte med seg tørket torsk pa lange ekspedisjoner. ^{[ trenger referanse ]} Allerede i vikingtida eksporterte nordmenn tørket torsk til Sør-Europa, først og fremst Spania og Italia . ^{[ trenger referanse ]} Eksporten har pagatt ubrutt gjennom mer enn 1000 ar og har fortsatt stor betydning. ^{[ trenger referanse ]} Tørrfisken produseres i første rekke i Lofoten hvor fisket etter gytemoden skrei pagar i begynnelsen av hvert ar.

Siden 1970-tallet ble torskefisket regulert i Norge. ^{[ trenger referanse ]} Det har imidlertid eksistert en egen Lofotlov lenge før disse reguleringene ble innført. ^{[ trenger referanse ]} Lofotloven regulerer fortsatt aktiviteten pa innersiden av Lofoten. ^{[ trenger referanse ]} Hensikten er a unnga brukskollisjoner ved a definere egne omrader for staende redskaper ( garn og line ). ^{[ trenger referanse ]}

Moderne regulering er begrunnet utfra risikoen for overfiske og ufornuftig beskatning. ^{[ trenger referanse ]} Reguleringene omfatter bade fangsmengder (uttak) og fiskeaktiviteter (innsats). Torskebestanden i Barentshavet forvaltes av Norge og Russland i Den norsk-russiske fiskerikommisjonen . Norsk kvote fordeles pa tralerflaten og konvensjonelle redskaper etter nøkkelen 30/70. Artsdatabanken vurderer bestanden av kysttorsk nord for Stad som truet og har ført den inn pa Norsk rødliste for arter med status EN ? Sterkt truet . ^[8]

Fiskeforedling [ rediger | rediger kilde ]

Mangler referanser : Dette avsnittet trenger flere eller bedre referanser for verifikasjon . Hjelp gjerne til med a forbedre dette avsnittet , ved a legge til palitelige kilder ( en ). Materiale uten kilder kan bli fjernet.

Torsk har i uminnelige tider blitt foredlet og gjort holdbar som tørrfisk . Tørr varvind gjør arbeidet uten bruk av konserveringsmidler. I nærmere tusen ar har tørrfisk blitt eksportert fra Norge til marked i Europa. Før ar 1700 ble klippfisk introdusert som en alternativ metode for a gjøre fisken holdbar. Bade tørrfisk og klippfisk er stadig viktige eksportartikler fra Norge til verdensmarkedet.

Oppdrett [ rediger | rediger kilde ]

Mangler referanser : Dette avsnittet trenger flere eller bedre referanser for verifikasjon . Hjelp gjerne til med a forbedre dette avsnittet , ved a legge til palitelige kilder ( en ). Materiale uten kilder kan bli fjernet.

Torsk har de siste arene vært mye forsket pa nar det gjelder oppdrett . Her klarer man a fa fram store mengder fisk (hvis man er heldig), likevel kan dødeligheten være hele 90 % opp til et gram. Pa yngelstadiet blir larvene først foret med rotatorier og eventuelt artemia , før den blir tilvent en vanlig tørrfordiett . Etter rundt tre maneder i et klekkeri veier fisken ca. ett gram, og er klar for pavekstfasen.

Se ogsa [ rediger | rediger kilde ]

• Skrei
• Torskekrigen
• Rotatorier
• Artemia
• Fiskeoppdrett

Referanser [ rediger | rediger kilde ]

Andre kilder [ rediger | rediger kilde ]

• Wilmot, C. and K. Wehrly. 2005. Gadus morhua (On-line), Animal Diversity Web. Accessed August 06, 2007

Litteratur [ rediger | rediger kilde ]

• Pethon, Per (2005). Aschehougs store fiskebok (5 utg.). Oslo. ISBN   82-03-23247-7 .  
• Torsvik, Mortensen, Nedreaas (red.) Fiskeribiologi ISBN 82-529-1720-8
• Karlsen & van der Meeren (2013). Oppdrettsanlegg og interaksjoner med marin fisk. Fisken og Havet 6-2013 .

Eksterne lenker [ rediger | rediger kilde ]

• (en) torsk ? oversikt og omtale av artene i WORMS-databasen
• (en) torsk i Encyclopedia of Life
• (en) torsk i Global Biodiversity Information Facility
• (no) torsk hos Artsdatabanken
• (sv) torsk hos Dyntaxa
• (en) torsk hos FishBase
• (en) torsk hos ITIS
• (en) torsk hos NCBI
• (en) Kategori:Gadus morhua ? bilder, video eller lyd pa Wikimedia Commons
• (en) Gadus morhua ? galleri av bilder, video eller lyd pa Wikimedia Commons
• Gadus morhua ? detaljert informasjon pa Wikispecies
• (en) Gadus morhua Linnaeus, 1758 Atlantic cod - FishBase
• (no) i oppdrett - Havbruksrapport 2002
• Pa jakt etter framtidstorsken - Interaktiv multimedia fra forskning.no 16.8.06