Denne artikkelen inneholder en liste over kilder, litteratur eller eksterne lenker , men enkeltopplysninger lar seg ikke verifisere fordi det mangler konkrete kildehenvisninger i form av fotnotebaserte referanser . Du kan hjelpe til med a sjekke opplysningene mot kildemateriale og legge inn referanser. Opplysninger uten kildehenvisning i form av referanser kan bli fjernet. Se Mal:Referanseløs for mer informasjon.

Theodor Herzl
Født		??????????? ????? ??????? 2. mai 1860 [1] [2] [3] [4] Pest ( Keiserdømmet Østerrike , Kongeriket Ungarn ) [5]
Død		3. juli 1904 [1] [2] [3] [6] (44 ar) Reichenau an der Rax [5]
Beskjeftigelse		Journalist , jurist , skribent , politiker , dramatiker
Embete		Styreleder ( World Jewish Congress , 1897–1904)
Utdannet ved		Universitetet i Wien (studieretning: lov og rett)
Ektefelle		Julie Naschauer ( 1868 ? 1904 ) [5]
Mor		Jeanette Herzl
Søsken		Pauline Herzl
Barn		Hans Herzl [5]
Nasjonalitet		Østerrike-Ungarn [5]
Gravlagt		Dobling (? 1949 ) Herzlfjellet ( 1949 ?)
Utmerkelser		Æresborger av Erzsebetvaros ( 2017 )
Signatur
Theodor Herzl pa Commons

Theodor Herzl (født 2. mai 1860 i Pest i Østerrike-Ungarn , død 3. juli 1904 i Edlach an der Rax ) var en østerriksk - jødisk journalist som grunnla den politiske sionismen .

Liv og virke [ rediger | rediger kilde ]

Bakgrunn [ rediger | rediger kilde ]

Herzl ble født i Budapest , men familien flyttet tidlig til Wien . Her ble han utdannet jurist, men han var mer interessert i journalistikk og litteratur. Som ung mann var han aktiv i Burschenschaften , som strebet etter tysk enhet under mottoet Ehre, Freiheit, Vaterland .

Tidlig virke [ rediger | rediger kilde ]

Hans tidlige arbeide hadde liten forbindelse til jødisk liv. Han var korrespondent for Neue Freie Presse i Paris , og skrev mer beskrivende enn politisk. Senere ble han litteraturredaktør for Neue Freie Presse. Herzl skrev ogsa komedier og dramaer for Wiens teaterscener.

Som korrespondent i Paris dekket han rettssaken mot den jødiske offiseren Alfred Dreyfus , og Herzl ble forskrekket over den antisemittismen han sa i Frankrike.

Engasjement for jødene [ rediger | rediger kilde ]

Etter denne erfaringen bestemte Herzl seg for a anvende sine kunnskaper og sin respekterte stilling til a hjelpe det jødiske folket. I 1896 publiserte han boken Der Judenstaat , hvor han hevdet at jødene matte etablere sin egen stat. At den skulle ligge i Palestina var ikke opplagt for Herzl pa dette tidlige tidspunkt. Han nevnte ogsa Argentina som en mulighet pa grunn av landets rike natur og store areal. Ved sionistkongressen i 1903 foreslo han at kongressen skulle anta Storbritannias tilbud om a apne Østafrika for sionistisk immigrasjon, men kongressen bestemte seg for a satse pa Palestina som det mest passende sted for en jødisk stat.

Før utgivelsen av Herzls bok hadde det allerede vært folk som siden 1860 - og 1870-arene som fremholdt at det ikke fantes noe annet alternativ for jødene enn a danne en egen stat. Men det var Herzl som i praksis gjorde det mulig. Grunndideen var a med hjelp av en eller flere stormakter a bygge opp jødestaten. Derfor kan man si at forskjellen mellom Herzls sionisme og tidligere sionistisk influerte ideer var at Herzls ideer, den politiske sionismen, i praksis var mer gjennomtenkt og mer praktisk gjennomførbar.

Tanken om at det jødiske folket skulle flytte til Palestina og danne Israel i smug var utenkelig for Herzl.

Ettersom det pa Herzls tid særlig var jødene i Russland som ble forfulgt og massakrert, var det først og fremst de russiske jødene som støttet Herzls ide. Mange av de europeiske jødene, særlig i Østerrike, Tyskland og Frankrike, som var assimilerte, avviste imidlertid Herzls sionisme. Slik de sa det, ønsket de ikke a forlate Europas teatre, kafeer og universiteter til fordel for en gold ørken. Mange av dem hadde holdt til i Europa i over et artusen, og følte seg først og fremst som tyskere, franskmenn etc.

Mange av de østeuropeiske jødene, særlig de russiske, ble forfulgt i en grad at de sa det som umulig a forbli der. En stor masseutvandring startet, først og fremst til USA, men ogsa til Vest-Europa. Dette uroet de rikere jøder som i høy grad hadde blitt assimilert i de nasjonale bourgeoisier. Mange, deriblant ogsa Herzl, mente at de fattige østeuropeiske jødene sa a si dro antisemittismen med seg. Dit de fattige jødene kom, fikk ogsa antisemittismen et oppsving, og dersom innvandringen til Vest-Europa ble for stor, skulle altsa de selv ta skade, var et resonnement blant enkelte. Pa slikt vis ble ogsa den tenkte jødestaten et tiltak for a se til at de fattige østeuropeiske jødene flyttet til et annet sted enn til Vest-Europa.

Malet var ogsa at det var de fattige jødene som skulle være de aller første som dro til jødestaten og bygde opp det nye landet. Deretter skulle flere og flere mer velstaende følge pa.

Da Herzl døde av hjerteinfarkt i 1904, ble hans bare fulgt av over 6000 sørgende, og etter hans død kom arbeidet med hans ideer om en jødisk stat til a ble mer intensivt fulgt opp. De fortsatte anstrengelsene og forhandlingene ble etterhvert drevet frem av den fremstaende jødisk-britiske professor i kjemi Chaim Weizmann .

Herzls ideer om en jødisk stat la grunnen til at Israel senere ble dannet. Herzl kom imidlertid ikke frem til dette helt pa egen hand; det la i tiden.

Referanser [ rediger | rediger kilde ]

Litteratur [ rediger | rediger kilde ]

• Benny Morris (2014) [2008]. 1948 : Den første arabisk-israelske krigen . Oversatt av Morten Fjell Rasmussen. Dreyers Forlag. ISBN   9788282651110 .  

Eksterne lenker [ rediger | rediger kilde ]

• Om Herzl i Sann er livet, NRK 2004