Denne artikkelen mangler
kildehenvisninger
, og opplysningene i den kan dermed være vanskelige a
verifisere
. Kildeløst materiale kan bli
fjernet
. Helt uten kilder.
(
14. november 2022
)
En
tekst
er vanligvis en skrevet eller trykt samling
ord
som danner en mening, ofte er det ord i en
fortelling
. Tekst betegner da bade innholdet og selve skriftet, altsa det skrevne.
Den delen av sprakvitenskapen som har tekster som sitt studiefelt, kalles
tekstlingvistikk
. Tekstlingvistikken studerer bade
verbalspraklige tekster
, som bade kan være muntlige og skrevne, og tekster som er realisert gjennom andre tegnsystem (eller kombinasjon av flere tegnsystem), som
film
,
tegneserier
og
reklame
.
Tekster har visse felles kjennetegn, uavhengig av tegnsystem og sjanger. En tekst ma være
koherent
, dvs. oppleves som sammenhengende av sprakbrukerne i en bestemt situasjon. Den ma ha et emne, dvs. at den ma ≪handle om noe≫. Tekster tolkes av sprakbrukerne ut fra visse historisk og kulturelt bestemte
tekstnormer
, dvs. (uutalte) forventninger til og vaner for kommunikasjon. Normene danner basis for de ulike
tekstsjangrene
. Tekstnormer og dermed sjangerkrav kan endre seg over tid. Nar det mediet som tekstene formidles gjennom endrer seg, eller nar omstendighetene omkring kommunikasjonen (
konteksten
) endrer seg, vil ogsa tekstnormene forandres. Et godt eksempel er hvordan normene for sjangeren TV-debatt har endra seg fra fjernsynets barndom til i dag.
Tekst har ellers en rekke beslektede betydninger. Tekst kan for eksempel bety ordene i en
sang
eller vise (tekst til
opera
eller operette kalles ofte
libretto
). Begrepet kan dessuten brukes om et bibelsitat eller utdrag fra
Bibelen
, en tekst som for eksempel danner utgangspunkt for en
preken
.
Begrepet brukes i
litteraturvitenskapen
særlig om et
litterært verk
eller en skriftlig framstilling i sin opprinnelige sprakform (en originaltekst til forskjell fra oversettelser).
Undertekst
betegner der ofte den egentlige meningen bak eller under et utsagn.
I bøker utgjør teksten vanligvis det viktigste innholdet, den sammenhengende framstillinga, i motsetning til noter, kommentarer og
illustrasjoner
.
Billedtekster
er forklaringer til bildene.
I
typografien
betyr
tekst
tradisjonelt en spesiell, stor
skriftgrad
, nemlig bokstaver med en skriftstørrelse pa 20 punkter.
Brødtekst
er der den løpende hovedteksten, altsa den vanligste teksttypen som setteren og typografen tjente til sitt daglige brød av.
A lese noen teksten
betyr a irettesette noen pa en streng mate. Uttrykket kommer opprinnelig fra
tysk
der
biskopen
kunne holde en straffetale til sine
prester
sammen med en opplest Bibel-tekst.
Tekst kan i overført betydning ogsa bety sak eller emne, særlig i uttrykk som ≪a holde seg til teksten≫.
Ordet
tekst
stammer fra det
gammelnorske
textr
eller
texti
som igjen kommer fra det
latinske
textus
som egentlig betyr ≪sammenføyning≪ eller ≪vev≫ (jamfør ordet
tekstil
).
Pa engelsk kan ≪tekst≫ oversettes med
text
for ord i en fortelling,
lyrics
eller
words
for ord til en sang,
caption
eller
text
om en bildetekst og
subtitles
for undertekst eller
teksting
til en
film
. Ordet
copy
refererer til tekst som skal settes og trykkes i en avis eller annet trykt medium og til tekst som skal brukes i annonser eller annen reklame (bodycopy=brødtekst).
De eldste nedskrevne tekstene er like gamle som
skrivekunsten
, selv om de første bokstavene og skrifttegnene antakelig først og fremst ble brukt til bokføring og oversikter av forskjellig slag.
Muntlig
overleverte tekster, for eksempel faste sangtekster og historiefortellinger, er mye eldre.
- Sprak
,
ord
,
stil (sprak)
,
oversettelse
- Litteratur
,
bok
,
poesi
,
prosa
,
lyrikk
,
essay
,
undertekst
,
forfatter
,
epos
,
poetikk
- Skriftsystem
,
bokstav
,
typografi
,
tegn
,
ordbilde
,
skrivekunst
,
rettskriving
- Avis
,
kaseri
,
artikler
,
petit
,
kronikk
- Informasjon
,
kommunikasjon
- Sang
,
libretto
- Short Message Service
(SMS)
- Tekstbehandling
,
Hypertekst
,
ren tekst
,
maskinkode
,
dokument
,
RSS
,
HTML
- Bibelen
,
Koranen
,
trosbekjennelse
- Forfatter