Tambora sett fra rommet
Tambora
er en
stratovulkan
pa øya
Sumbawa
i
Indonesia
. Vulkanens
diameter
er 60 km med en 6-7 km vid
kaldera
. I
1815
hadde
vulkanen
et utbrudd som er det kraftigste i moderne tid. Omkring 10 000 mennesker døde som direkte følge av utbruddet, i ettertid døde ca. 80 000 pga. hungersnød og sykdommer pa Sumbawa og naboøya Lombok. Det utslettet det lille kongedømmet Tambora. Før utbruddet var
fjellet
omkring 4300 meter høyt, ett av Indonesias høyeste fjell. Høyden er na 2850 meter. Vulkanen var antatt utslokt inntil 1812, da rystelser ble merket første gang. Eksplosjonen i 1815 pavirket et enormt omrade, som omfattet
Molukkene
,
Java
og deler av
Sulawesi
(Celebes),
Sumatra
og
Borneo
. Tungt
askeholdig
regn rammet ogsa øyene
Bali
og
Lombok
.
1816
er blitt kalt ≪
aret uten sommer
≫ pa grunn av nedkjølingen utbruddet forarsaket over hele kloden. Dette førte til avlingssvikt og hungersnød mange steder.
Det kraftigste vulkanutbruddet historisk beskrevet
[
rediger
|
rediger kilde
]
Etter berettelsene varte Tamboras utbrudd fra
10. april
til
15. april
. Den første eksplosjonen ble hørt 5. april 1815, uten at folk forlot husene sine. Fem dager senere klokken 10 om formiddagen kom den største eksplosjonen etterfulgt av en 44 km høy ildsøyle. Søylen la seg etterhvert og skapte en lavastrøm. Strømmens fart er beregnet til 150 km/t. Palasset til
rajaen
av Tambora gikk sannsynligvis med i lavastrømmen da.
Om kvelden 10. april har vitner som befant seg 30 km unna beskrevet hvordan tre ildsøyler over krateret forente seg i stor høyde. Hele fjellet syntes dekket av flytende ild. Snart ble disse vitnene bombardert med 20 cm store steiner fra vulkanen. Skyer av stein og aske som falt ned over byen brøt ned hus og de høyeste trærne.
16. april var eksplosjonene sterke nok til a bli hørt sa langt som til
Sumatra
, 2500 km mot vest. Fjellet var dekket av enorme skyer, og syntes a brenne helt ned til havflaten. I to dager ble himmelen svart og luften kald. Da utbruddet opphørte snudde støvskyene mot vest.
Lombok
, 200 km unna, ble dekket av 60 cm aske.
Eksplosjonen utløste omkring fire ganger energien ved 1883-utslippet fra
Krakatau
, atte ganger utbruddet av
Vesuv
. Mer enn 30 kubikkilometer masse ble slynget ut. Resultatet ble en 1110 m dyp
kaldera
, nesten 7 km i diameter.
Tabell 1. Sammenligning mellom utvalgte vulkanutbrudd.
| Utbrudd
|
Ar
|
Vertikal
askeutbredelse (km)
|
Masse (kg)
|
Sommeravkjøling pa
nordlige breddegrader (°C)
|
Dødsfall
|
| Taupo
|
181
|
51
|
7,7 x 10
13
|
?
|
usannsynlig
|
| Baitoushan
|
969
|
25
|
5,8 x 10
13
|
?
|
?
|
| Kuwae
|
1452
|
?
|
> 8,0 x 10
13
|
-0.5
|
?
|
| Huaynaputina
|
1600
|
46
|
2,1 x 10
13
|
-0.8
|
?1400
|
| Tambora
|
1815
|
43
|
1,4 x 10
14
|
-0.5
|
> 117,000
|
| Krakatau
|
1883
|
25
|
3,0 x 10
13
|
-0.3
|
36,600
|
| Santamaria
|
1902
|
34
|
2,2 x 10
13
|
ingen
|
7,000 - 13,000
|
| Katmai
|
1912
|
32
|
2,5 x 10
13
|
-0.4
|
2
|
| Mt. St. Helens
|
1980
|
19
|
7,0 x 10
11
|
ingen
|
57
|
| Pinatubo
|
1991
|
34
|
1,3 - 1,8 x 10
13
|
-0.5
|
1202
|
| Kilde: Oppenheimer (2003).
[2]
|
Indonesia er det land i verden med flest aktive vulkaner.
All vegetasjon pa flere nærliggende øyer forsvant. Omkring 10 000 mennesker døde umiddelbart som følge av utbruddet, mens ytterligere 82 000 døde lokalt av senere virkninger. Dødstallet av sult og sykdom i resten av verden pa grunn av klimaendringen er vanskeligere a kvantifisere presist. Et kongedømme pa Tamboras fjellside ble begravd under et tre meter dypt askelag.
[3]
Sulfatavleiringer i
Grønlandsisen
. Sulfat fra Tambora peker seg ut. Nedfallet som topper seg i 1810 er fra en annet, ukjent utbrudd.
Utbruddet sendte sa mye aske opp i
stratosfæren
at været ble pavirket over hele jorden slik at det følgende aret i England ble kalt ≪
Aret uten sommer
≫. Gjennomsnittlig ble den globale temperaturen redusert med 0,4 – 0,7 grader celsius. Avkjølingen ble ikke jevnt fordelt. I Nord-Amerika og i Europa ble det registrert betydelig avlingssvikt, og
New England
hadde snøfall i august maned.
Sommeren 1816 er den kaldeste som er registrert i Sentral-Europa, og var arsaken til en hungersnød der mer enn 200 000 sultet ihjel. De sveitsiske alpene ble spesielt berørt. Gjennom sommeren 1816 falt det snø der nesten hver uke.
Som et resultat av et tidligere vulkanutbrudd i 1808
[4]
som ikke enna ikke er stedfestet, inntraff Tamboras nedkjøling i en lengre periode med mange uar, og det er ikke samtidige opptegnelser i Norge som kan pavise at 1816 var et spesielt kaldt ar.
Iskjerner
tatt fra bade Grønland og Antarktis viser nedfall av sulfat fra begge disse utbruddene.
Støvet som ble sendt opp i stratosfæren dekket hele jordkloden og forarsaket flotte, røde solnedganger. Slike ble malt av
William Turner
pa forsommeren.
Sitater fra 1815 som beskriver utbruddet
[
rediger
|
rediger kilde
]
≪Rystelsene etter dens eksplosjoner ble følt over en avstand av 1600 km i alle retninger og lyden ble hørt pa en sa stor avstand som 2700 km. Pa Java ble dagen til natt ved askeskyene som ble kastet ut fra vulkanen over store avstander (500 km). Husene, gatene og markene ble dekket med et flere desimeter tykt askelag. Askemengdene var sa store at hustakene 65 km fra vulkanen ble brutt ned av vekten. Virkningene av utbruddet ble følt helt til vestkysten av Sumatra, der en mengde
pimpstein
ble sett flytende pa havet i en meters tykkelse og i mange kilometers utstrekning.≫
≪Fra selve krateret ble det sett tre ildsøyler som steg til en betraktelig høyde, der det virket som de ble forent pa toppen pa en forvirrende mate. Etter kort tid virket hele fjellsiden nær landsbyen Sang'ir som en eneste stor flytende brann. Gjenskinnet var grufullt, helt til mot kvelden, da det ble delvis skjermet av store mengder støv, aske, steiner og lava som var kastet ut fra krateret. Mellom klokken ni og ti om kvelden begynte asken og steinene a falle over landsbyen Sang'ir, og over hele nabolaget pa fjellet.≫
Tykke skyer av aske ble sendt ut fra vulkanen
Pinatubo
i 1991. dette er et bilde fra
romfergen
. Tambora hadde i 1815 et enda større utbrudd som medførte en global nedkjøling de nærmest pafølgende arene.
≪Varmen utløste en 'forferdelig virvelvind', som blaste ned nesten alle husene i landsbyen, mens tak og lette vegger ble kastet høyt opp i lufta. I havnene var virkningen enda voldsommere. Der hadde de største trærne blitt revet opp med rota og slynget opp. Ikke noe levende kunne motsta et sa voldsomt uvær. Mennesker, hester og buskap ble virvlet opp i lufta som stra og deretter kastet ned pa bakken igjen. Havet steg nesten fire meter over det høyeste tidevannsmerket, og feide med seg hus, trær og alt det kunne na. Virvelvinden varte omkring 20 sekunder.≫
≪Den 'forferdelige indre tordningen fra fjellet' fortsatte neste uten opphør helt til 11. juli, da det ble roligere. Sa ble det gradvis lengre opphold mellom lydene helt til 15. juli da det var slutt. Nesten alle landsbyene pa lang avstand fra fjellet var ødelagt. De klart største ødeleggelsene kom av den voldsomme virvelvinden som fulgte med utbruddet.≫
I 2006 ledet
Haralður Sigurdsson
en ekspedisjon til Tambora for a lete etter ruiner pa samme mate som
Pompeii
ble gravet ut.
[5]
Utgravingene vil fortsette i 2007.
- S. Self, M. R. Rampino, M. S. Newton, J. A. Wolff:
Volcanological Study of the Great Tambora Eruption of 1815.
In:
Geology.
Bd. 12, 1989, S. 659?663.
- H. Sigurdsson, S. Carey:
Plinian and Co-Igmibrite Tephra Fall from the 1815 Eruption of Tambora Volcano
. In:
Bulletin of Volcanology.
Bd. 51, 1989, S. 243?270.
- R. B. Stothers:
The Great Tambora Eruption of 1815 and Its Aftermath.
In:
Science.
Bd. 224, 1984, S. 1191?1198.
- Gillen D'Arcy Wood:
Tambora: The Eruption that Changed the World
,
Princeton University Press
, 2014,
ISBN 9780691150543